1. Temaer som er vurdert, men hvor departementet ikke foreslår lovendring

1.1 Nytt ordførervalg i perioden

1.1.1 Sammendrag

       Departementet viser til at kommunelovens regel er at ordføreren skal velges for 4 år, mens det tidligere var 2-års valgperiode for ordfører. Under stortingsbehandlingen av kommuneloven ba kommunal- og miljøvernkomiteen departementet utrede nærmere regler for å velge ny ordfører i perioden. Departementet har innhentet et notat fra 1. amanuensis Helge O. Larsen ved Universitetet i Tromsø, som støtte for sin vurdering av eventuell lovendring. Notatet følger som vedlegg til proposisjonen.

       Departementet peker på at siktemålet med å innføre 4-års valgperiode i den nye kommuneloven, var å sikre kontinuitet og stabilitet i dette vervet. Departementet mener at fritt ordførervalg i perioden vil kunne gi motsatt effekt. En slik ordning vil dessuten innebære et element av parlamentarisme i formannskapsmodellen. Departementet peker på at denne formen for blandingsmodell vil kunne gi uklare politiske ansvarslinjer. Adgang til å velge ny ordfører i perioden kan også bidra til å svekke ordførerens mulighet for koordinering og helhetlig styring. Departementets vurdering, som er i samsvar med Larsens konklusjon, er at det ikke foreslås adgang til nyvalg av ordfører i perioden.

1.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rune E Kristiansen, Leif Lund og Unni Risholt, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, har ingen merknader og slutter seg til departementets vurdering.

1.2 Møte- og talerett for administrasjonssjefen i kontrollutvalget

1.2.1 Sammendrag

       Departementet viser til at administrasjonssjefen har møte- og talerett i alle folkevalgte organer unntatt kontrollutvalget. Departementet har overveid å oppheve unntaket, evt. begrense det ved å åpne for møterett for administrasjonssjefen når kontrollutvalget behandler kontrollsaker som gjelder forholdet til de ansatte i administrasjonen, eller gi administrasjonssjefen rett til å uttale seg før kontrollutvalget behandler en sak. Et alternativ kunne være å gi kommunene/fylkeskommunene frihet til selv å avgjøre spørsmålet. Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke bør fremmes lovforslag om dette nå.

1.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader og slutter seg til departementets vurdering.

1.3 Forholdet mellom kjønnsrepresentasjon og gjennomgående representasjon

1.3.1 Sammendrag

       Departementet viser til at kommuneloven har regler om kjønnsrepresentasjon ved valg til folkevalgte organer. Reglene innebærer at hvert kjønn som hovedregel skal være representert med minst 40 %. Ved forholdstallsvalg gjelder det den enkelte liste, ved flertallsvalg selve utvalget. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer, er regelen at begge kjønn skal være representert. For utvalg som bare skal bestå av medlemmer fra kommunestyret/fylkestinget (gjennomgående representasjon) og arbeidsutvalg for folkevalgte organer, gjelder reglene bare så langt det er mulig. Unntaket gjelder både der hver gjennomgående representasjon er bestemt i lov og der hvor kommunestyret/fylkestinget selv har vedtatt det. Etter likestillingsloven er det bare den lovbestemte gjennomgående representasjon som går foran reglene om kjønnsrepresentasjon, og departementet har vurdert hvorvidt kommuneloven bør endres tilsvarende. Departementet har kommet til at dette ville være en innskrenkning i kommunenes organisasjonsfrihet som ikke bør gjennomføres nå. Departementet vil imidlertid ta en samlet gjennomgang av reglene om kjønnsrepresentasjon i lys av hvordan de er blitt anvendt ved valg av utvalg m.v. etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995.

1.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen er kjent med at departementet arbeider med en evaluering av hvordan kommunelovens regler ble anvendt ved valg av utvalg m.v. etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995. Det tas sikte på å legge frem eventuelle lovendringsforslag på et senere tidspunkt, slik at eventuelle endringer kan vedtas før neste lokalvalg i 1999.

       Komiteen forutsetter at eventuelle lovendringsforslag fremmes snarest mulig, slik at eventuelle suppleringsvalg som må foretas i nåværende valgperiode kan forholde seg til dette.