1.1 Minstefradrag

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet en økning av såvel den nedre som den øvre grense for minstefradraget. Økningen er dels en følge av den alminnelige lønnsjustering, dels en overregulering for å sikre en god fordelingsprofil i det samlede skatteopplegget, jf. at tilsvarende prosentvise overregulering foreslås for toppskattegrensene. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.700 kroner og ikke høyere enn 31.300 kroner.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Gerd Høsteng, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997), bl.a. fraksjonsmerknaden på s. 113, hvor det framgår at disse medlemmer vil gi skattelettelse for de som har de laveste inntektene (inntil om lag kr 130.000) ved å øke minstefradraget fra 20 % til 25 %. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, ønsker et skattesystem som gir lettelser på lave og midlere inntekter, og foreslår derfor både å øke satsen og grensene for minstefradraget. Satsen økes til 24 %, og øvre grense heves til kr 35.300. Disse medlemmers forslag til nytt minstefradrag blir som følger:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd, bokstav g nr. 1 skal lyde:

       Når utgifter ved overtakelse og bestyrelse av embete eller annen tjenestestilling, så vel som byrder, der påhviler sådan stilling, såsom betalingsgebyr, utgifter til stedfortreder, flytnings-, kontor- og reiseutgifter eller i tilfelle underskudd på den til sådanne utgifters bestridelse tilståtte godtgjørelse, jf. dog nr. 4.

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som tilsvarer 24 % av lønnen. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig og privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregning av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.700 og ikke høyere enn kr 35.300. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 3-18 A tredje ledd. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke-fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »

1.2 Foreldrefradrag

Sammendrag

       De øvre grenser i standardbeløpet for foreldrefradrag foreslås økt. Etter forslaget økes grensene både for ektefeller og enslige forsørgere. Departementet foreslår at standardbeløpene økes til høyst 4.000 kroner for ett barn, og høyst 5.100 kroner for to eller flere barn. Videre foreslår departementet at de øvre grenser for fradrag for legitimerte utgifter økes. Det foreslås at det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter med høyst 20.000 kroner for ett barn, og høyst 23.900 kroner for to eller flere barn. Det foreslås ingen endring av satsene.

       Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til økning i standardbeløpet for foreldrefradrag og de øvre grenser for fradrag for legitimerte utgifter, jf. skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er lagt opp til en fordobling av småbarnstillegget og en prisjustering av barnetrygden.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de i sitt budsjettopplegg for 1997 foreslår å innføre en ordning med kontantstøtte og samtidig gjennomføre en omlegging av foreldrefradraget gjennom å fjerne det udokumenterte standardfradraget og å heve satsene for legitimerte utgifter til pass og stell av barn innenfor samme proveny. Dette ville innebære en økning av maksimalsatsene med 13.000 kroner både for ett og flere barn. Disse medlemmer vil vise til at ved innføring av kontantstøtte vil de som i dag ikke kan dokumentere sine utgifter motta en betydelig større kontantoverføring enn tidligere, samtidig som foreldrebetalingen i barnehagene for barn fra 1-2 år vil øke. Disse medlemmer synes derfor det i lys av en kontantstøttereform er naturlig å legge om ordningen med foreldrefradrag og vil foreslå at § 44 sjette og syvende ledd skal lyde:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 sjette og sjuende ledd skal lyde:

       (6) Foreldrefradrag i inntekt kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 % av denne inntekt for barn under 12 år, høyst 33.000 kroner. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekt, høyst 36.900 kroner. I inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn kan den annen ektefelle kreve fradrag i sin arbeidsinntekt. Det samme gjelder når den ene ektefellen har negativ personinntekt etter 4. kapittel. Utgifter som det kreves fradrag for må dokumenteres. For barn som på grunn av handicap eller har særskilt behov for omsorg og pleie kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum også om barnet er over 12 år.

       (7) Foreldrefradrag kan også kreves i enslige forsørgers inntekt, når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 33.000. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 36.900. Utgifter til pass og stell og barn må legitimeres. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år. »

       Disse medlemmer vil ikke foreslå en slik omlegging hvis deres forslag til kontantstøtte ikke skulle få flertall. Disse medlemmer vil alternativt foreslå å øke maksimalbeløpet med 5.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at fradragsmulighetene til dokumenterbare utgifter til pass og stell av barn i dag ligger for lavt. Disse medlemmer viser til at en helt ordinær månedlig utgift for pass av barn ligger omkring kr 3.000 pr. måned - eller høyere. Disse medlemmer ser det som viktig at denne typen ansettelsesforhold kan komme inn i ordinære rammer, og mener at en økning av fratrekksmulighetene både kan bidra til dette og å gi et viktig økonomisk bidrag til mange småbarnsforeldre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at øvre grense i foreldrefradragets legitimerte utgifter til pass og stell av barn økes med kr 5.000. Satsene blir derved:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 sjette ledd niende punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.

§ 44 sjuende ledd fjerde punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener foreldrefradraget for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn er latterlig lavt når en vet hvor dyrt det er å ha barn i barnehage. For å bøte på dette vil dette medlem senere i budsjettbehandlinga fremme forslag om statlig fullfinansiering av barnehagedrifta. Dette medlem vil subsidiert støtte forslag fra Sosialistisk Venstreparti.

1.3 Klassefradrag

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet en økning i klassefradraget for personlige skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes fra 23.300 kroner til 24.100 kroner i klasse 1, og fra 46.600 kroner til 48.200 kroner i klasse 2.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 75 første ledd.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning i klassefradraget, jf. endring i skatteloven § 75 første ledd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive skatteopplegg som er beskrevet i de ulike fraksjonsmerknader i B.innst.S.nr.1 (1996-1997). Ett element av skatteopplegget er en økning i klassefradraget til alle inntektsgrupper. Disse medlemmer vil foreslå at klassefradraget økes med 2.000 kroner i skatteklasse 1 og 4.000 kroner i skatteklasse 2 slik at klassefradraget blir 26.100 kroner i klasse 1 og 52.200 kroner i klasse 2.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 26.100 kroner i klasse 1 og 52.200 kroner i klasse 2. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til særmerknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) der Kristelig Folkeparti foreslår å øke klassefradraget med 1.500 kroner i skatteklasse 1 og 3.000 kroner i skatteklasse 2.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 75 første ledd skal lyde:

       Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Klassefradraget er 25.600 kroner i klasse 1 og 51.200 kroner i klasse 2. »

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt budsjettalternativ presentert i egen fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Som en del av den foreslåtte miljøskattereform med overgang fra skatt på arbeidskraft til skatt på miljøskadelige utslipp og ressursforbruk foreslår dette medlem i nevnte innstilling en økning av klassefradraget med kr 2.500 i skatteklasse 1 og kr 5.000 i skatteklasse 2. Det konstateres at det ikke er flertall i Stortinget for en slik omlegging, og forslagene om økning av klassefradragene vil på denne bakgrunn ikke bli fremmet i forbindelse med behandlingen av denne innstilling.

1.4 Skatteloven § 78 nr. 1

Sammendrag

       For inntektsåret 1997 foreslår departementet at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skattelovens § 78 nr. 1 økes. Økningen er en lønnsjustering. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 67.000 kroner for enslige, og 104.400 kroner for ektepar.

       Det vises til forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 første punktum.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå to endringer av § 78 nr. 1 i skattelova. For det første gjelder dette en endring slik at særfradraget også fører til reell skattereduksjon for de som ligger i inntektsområdet nærmest de skattefrie inntektsgrensene som i 1997 vil være 67.000 kroner for enslige og 104.400 kroner for ektepar. For det andre gjelder det en lovendring som trengs for å redusere problemet med svært høy marginalskatt for inntekter som utgjør noen få titusener utover den skattefrie inntekta. Dette medlem viser til at bakgrunnen for disse to lovendringsforslaga er nærmere omtalt i en merknad fra Rød Valgallianse i pkt. 1.4 i Innst.O.nr.8 (1994-1995).

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 67.000 for enslige og kr 104.400 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.

§ 78 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

       For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 40 % av skattyters inntekt over beløpsgrensene. »