12.1 Fritak for arbeidsgiveravgift for lærlinger under lov om fagopplæring
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.1 (1996-1997) under pkt. E. 2 Arbeidsgiveravgift. Flertallet foreslår at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift for lærlinger under lov om fagopplæring.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 16-3 første ledd nytt tiende punktum skal lyde:
Arbeidsgiveravgift betales ikke av lønn og annen godtgjørelse til lærlinger på kontrakt under lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1997. »
12.2 Fradrag for reiseutgifter
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til sin merknad under pkt. 7.1.8 på side 46 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) og fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 første ledd bokstav g nr. 4 skal lyde:
Det innrømmes fradrag før nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med et beløp som overstiger kr 6.000. Reiseutgiftene beregnes etter en kronesats pr. kilometer som fastsettes av Stortinget i de årlige skatte- og avgiftsvedtak. »
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, viser til merknader under pkt. 7.1.8 i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor dette flertallet fremmet forslag om å be Regjeringen om å vurdere forenklinger og/eller sjablonregler for fradrag for reiseutgifter. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 31. oktober 1996.
12.3 Skatt på aksjeutbytte og gevinst av aksjesalg
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til egen fraksjonsmerknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) om skattesystemet, og behovet for en likere beskatning av kapital og arbeid.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. § 3-6 blir ny § 3-3.
§ 5-5 oppheves. § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa fremmer forslag til endring i trygde- og skattelovgivningen som sikrer at aksjeutbytte blir skattlagt fullt ut for alle skattytere uten godtgjørelse, at gevinster av aksjesalg skattlegges fullt ut uten regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital (RISK), at renteinntekter for privatpersoner inngår i beregningsgrunnlaget for personinntekt og at aksjeutbytte, aksjegevinster og renteinntekter inngår i grunnlaget for trygdeavgift med mellomsats. »
12.4 Boligskatt
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener at det ikke er grunn til å ha en egen inntektsbeskatning av fordelen av det å eie egen bolig. Disse medlemmer vil derfor foreslå å få fjernet denne skatten fra 1997 og tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøre følgende endringer:
§ 42 niende ledd oppheves.
§ 42 bokstav b oppheves. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at komiteen har St.meld. nr. 45 (1995-1996) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning til behandling. Det skal avgis innstilling 14. februar 1997. Flertallet avventer på denne bakgrunn endelig behandling av de ulike beskatningsformer for boliger og eiendommer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti vil gå inn for å fjerne inntektsbeskatningen av fordelen av å bo i egen bolig. Kristelig Folkeparti vil fremme forslag om dette når St.meld. nr. 45 (1995-1996) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning kommer til behandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til at likhetshensyn tilsier at det også bør gjennomføres tilsvarende lettelser i boligskatten for leietakere.
12.5 Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradrag for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at opprettholdelsen av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmer fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 fjerde ledd nr. 1 og nr. 2 oppheves. »
12.6 Særfradrag for alder - skatteloven § 77 nr. 1
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at særfradrag for alder er ett av flere fradrag hvis realverdi har falt på grunn av manglende inflasjonsjustering. Disse medlemmer er imot en slik automatisk skatteskjerpelse og vil foreslå at særfradraget for alder inflasjonsjusteres med prisutviklingen fra skattereformens innføring i 1992 til 1997. Totalt innebærer dette forslag om å forhøye særfradraget for alder til kr 18.720.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måneden skatteyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.560 pr. påbegynt måned. »
12.7 Aksjesparing med skattefradrag (AMS)
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse tar til orde for flere stimuleringstiltak for å styrke nasjonalt eierskap i norske bedrifter. I en situasjon med voksende privat etterspørsel mener disse medlemmer også at det vil være naturlig å kunne innføre noen sparestimulerende tiltak som positivt vil spore sparemidler over i aktiv næringsutvikling. Som et ledd i en slik strategi ønsker disse medlemmer å utvide dagens AMS-ordning slik at større beløp kan tilføres norsk aksjemarked og norsk næringsliv. Disse medlemmer foreslår at AMS-rammer økes med kr 8.000 i skatteklasse 1 og kr 16.000 i skatteklasse 2 til henholdsvis kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2.
Derfor tar disse medlemmer opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 13.000 i klasse 1 og kr 26.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd.»
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at disse medlemmer i B.innst.S.nr.I (1996-1997) fremmet forslag om en SMS-ordning etter de samme regler som gjeldende AMS-ordning, jf. forslag 22 i nevnte innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) vedrørende skatteforslag. Disse medlemmer viser for øvrig til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med Innst.O.nr.80 (1990-1991) Skattereformen. Disse medlemmer opprettholder dette synspunktet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1993 vedtok å gjeninnføre AMS-ordningen og at Stortinget samtidig vedtok å heve den øverste toppskattesatsen fra 13,0 % til 13,7 %, jf. B.innst.S.nr.II (1992-1993).
12.8 Fradrag for pensjonssparing
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor de understreket behovet for å få mer like pensjonsmuligheter mellom dem som har tjenestepensjon og de som ikke har tjenestepensjonsordninger, men at slike tiltak ikke ble vedtatt i forbindelse med Velferdsmeldingen. Disse medlemmer vil understreke at for personer som i perioder ikke har lønnet arbeide, selvstendig næringsdrivende og den store delen av ansatte i privat sektor som ikke har tjenestepensjonsordninger er egenpensjonsordningen med skattefradrag deres mulighet til gjennom skattestimulans å opparbeide seg pensjonsytelser ut over folketrygdens pensjonsordninger. Disse medlemmer viser til at det årlige maksimaltaket er et effektivt hinder for å gi dem som faller utenfor maksimalordningene mulighet til å opparbeide seg tilleggsytelser i pensjonsalderen som tilsvarer de skattestimulerende tjenestepensjonsordningene både i privat og offentlig sektor. Disse medlemmer mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og vil derfor ta opp forslag om å oppheve taket.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:
Premier og tilskudd som nevnt i første ledd bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskap innen selvangivelsesfristens utløp. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sin merknad i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der disse medlemmer gikk inn for å redusere skattefordelene fra pensjonssparing, fordi det strider mot hensynet om symmetri og størst mulig likhet i den skattemessige behandlingen. Disse medlemmer viser til at Folketrygden utgjør ryggraden i den norske pensjonssparingen. Særskilte skattefradrag for de som i tillegg har egen pensjonssparing reduserer skatteinntektene direkte, og svekker dermed det økonomiske grunnlaget i Folketrygden indirekte.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 andre ledd nr. 1 skal lyde:
Premie og tilskudd som nevnt i første ledd, bokstav k, nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradrag kreves, og kan ikke overstige kr 20.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefondet. »
12.9 Boligsparing for ungdom (BSU)
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at boligprisene har steget sterkt de senere årene slik at inngangsbilletten for ungdom i boligmarkedet har økt. Samtidig er økningen i de maksimale sparegrensene i BSU-ordningen ikke justert siden i forbindelse med skattereformen i 1992. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den årlige maksimalsparegrensen for ungdom til kr 15.000 og maksimalbeløpet til kr 90.000 med 20 % skattefradrag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6, syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til disponering over avkastning på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen og skattyter disponerer midlene på en annen måte enn bestemt av departementet, gjøre et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt. »
12.10 Forsørgerfradraget
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at disse medlemmer i budsjettopplegget for 1997 prioriterer å styrke barnefamilienes økonomi i motsetning til Regjeringens budsjettopplegg som betyr en faktisk innstramning overfor barnefamiliene. Disse medlemmer vil videre vise til at forsørgerfradraget ikke har vært inflasjonsjustert på en rekke år. Disse medlemmer mener at nivået på forsørgerfradraget som et minimum må opp på nivået det var fastsatt til i forbindelse med skattereformen av 1992. Dette innebærer at disse medlemmer foreslår at forsørgerfradraget økes til kr 2.009 for barn under 16 år og maks kr 2.804 pr. barn i alderen 6-8 år, alternativt kr 1.900 og kr 0, avhengig av ungdommens inntekt.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« I lov av 10. desember 1976 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Forsørgerfradraget skal være kr 2.009 for hvert barn til og med det år barnet fyller 15 år.
§ 3 første punktum skal lyde:
Fra og med det år barnet fyller 16 til og med det år barnet fyller 18 år skal forsørgerfradraget være kr 2.804. »
12.11 Fisker- og sjømannsfradrag
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer tar til orde for å inflasjonsjustere en rekke fradrag i skatteloven siden skattereformen i 1992. Ett av disse fradragene er fisker- og sjømannsfradraget. Disse medlemmer vil derfor foreslå at fisker- og sjømannsfradraget økes med kr 7.500 til kr 77.500 og vil foreslå følgende:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 syttende ledd første punktum skal lyde:
Sjømenn kan kreve et særskilt fradrag med inntil 30 % - begrenset til kr 77.500 av skattepliktig inntekt om bord. »
12.12 Finnmarksfradraget
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til behovet for å inflasjonsjustere fradragssatser slik at det ikke innføres en skatteskjerpelse. Disse medlemmer vil vise til at Finnmarksfradraget har stått nominelt uendret siden 1992 og mener det er tid for å øke dette, og vil foreslå at fradraget økes til kr 16.560 i klasse 1 og til kr 33.100 i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 17. desember 1982 nr. 78 om særskilt inntektsfradrag i Finnmark og Nord-Troms (inntektsfradragslov) gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med kr 16.560 i klasse 1 og kr 33.100 i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt. »
12.13 Generell inflasjonsjustering av fradragssatser
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil foreslå å inflasjonsjustere en rekke beløpsgrenser i skatteloven som har stått uendret siden 1992. Dette er foreslått for å motvirke skatteskjerpelse som følge av mangel på inflasjonsjustering.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 26 bokstav k, annet avsnitt, siste punktum skal lyde:
Den økonomiske virksomhet leder likevel ikke til skatteplikt etter dette ledd, dersom virksomheten ved omsetning i inntektsåret ikke overstiger kr 77.000.
§ 42 tredje ledd bokstav b skal lyde:
Dagpenger som utbetales til private syke- og ulykkesforsikring med inntil kr 22 pr. dag.
§ 42 tredje ledd, bokstav h, siste punktum skal lyde:
Når sluttvederlaget etter 1. punktum utbetales i forbindelse med at arbeidstakeren mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelder skattefrihet for inntil kr 1.050 pr. måned.
§ 37 første ledd, bokstav a, siste punktum skal lyde:
Av den samlede verdi av skatteyters innbo og annet løsøre som ikke gir inntekt, herunder dog ikke motorkjøretøyer, campingvogner og lystfartøyer, medregnes bare den del som ligger over kr 110.000.
§ 37 tredje ledd bokstav c skal lyde:
Kontanter, sjekker, bankremisser og andre likvide midler blir for personlige skattepliktige bare å medregne i formuen med de beløp som overstiger kr 3.500.
§ 43 første ledd bokstav c skal lyde:
Andre tilfeldige gevinster ved spill, konkurranse eller lotteriordninger ansees som skattepliktig inntekt, når verdien overstiger kr 11.000. »
12.14 Overprisavskrivning av FoU-kostnader
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer understreker behovet for å øke norsk næringslivs egen forsknings- og utviklingsaktivitet. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved å innføre en ordning med overprisavskrivning av FoU-kostnader og vil vise til at en rekke land har gjennomført slike ordninger og over noen år løftet nivået på næringslivets egen forskningsinnsats opp på et varig høyere nivå. Disse medlemmer viser til at næringslivets egen FoU-innsats i Norge ligger langt under tilsvarende innsats i andre land. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en adgang til å overprisavskrive FoU-kostnader med 140 %. Det er reist innvendinger til muligheten til å finne frem til avgrensninger mellom FoU-utgifter og andre utgifter. Disse medlemmer viser til at andre land har klart å etablere slike avgrensninger og vil peke på at de kostnader som bør komme inn under fradraget er: - kjøp av FoU-arbeid fra forskningsstiftelser o.l., utgifter til egne ansatte som driver FoU-arbeid i 70 % av arbeidstiden og driftsomkostninger og utstyrsinnkjøp som er knyttet til disse ansattes arbeid. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale av avgrensningene i Revidert Nasjonalbudsjett for 1997.
Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 første ledd nytt punkt n skal lyde:
Utgifter til Forsknings- og Utviklingsarbeid (FOU) kan etter nærmere regler fradras med 140 % av utgiftene. Kongen gir nærmere regler. »
12.15 Beskatning av kostgodtgjørelse på tjenestereise
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Skattedirektoratet har iverksatt nye regler for beskatning av kostgodtgjørelse på tjenestereise fra 1996. Disse reglene innebærer at deler av diettgodtgjørelsen vil bli skattepliktig hvis skatteyter på tjenestereise ikke nytter hotell til overnatting. Konsekvensene av slike skatteregler kan etter disse medlemmers mening innebære økte utgifter ved tjenestereiser både for private og offentlige arbeidsgivere. Disse medlemmer vil vise til at slike regler vil medføre større administrative utgifter til kontroll hos den enkelte arbeidsgiver. Disse medlemmer mener at millimeterrettferdigheten i skattesystemet må veies mot behovet for enkle og kostnadssparende regler for både arbeidsgivere og ligningsvesen. Beskatningsreglene for kostgodtgjørelse med økte krav til legitimering av utgifter innebærer et skattesystem som går i motsatt retning.
Disse medlemmer viser til at finansministeren i svar, datert 18. november 1996, på brev fra Høyres stortingsgruppe skriver at Finansdepartementet vil gå igjennom skattereglene for kostgodtgjørelse og nattillegg på nytt i samråd med Administrasjonsdepartementet og Skattedirektoratet. Disse medlemmer anser dette som positivt og mener det bør legges opp til et system hvor statens satser for diett og nattillegg kan ansees som sjabloner for hva som er medgått på en reise.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at hensynet til enkle og lett praktikable skatteregler tilsier bruk av skattefrie sjablonsatser for kostgodtgjørelse. Det betinger at satsene for kostgodtgjørelse fastsettes slik at de normalt dekker utgifter til kosthold, men heller ikke mer.
12.16 Lønnsfradraget
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at de endringer som stortingsflertallet vedtok i delingsmodellen har hatt begrenset virkning. For å motvirke den ulikebehandling enkelte delingsregler forårsaker av ulike typer delingspliktige selskaper i forhold til selskap som ikke faller inn under delingsmodellen. Blant de selskap som falt utenom forbedringen i delingsmodellen er mindre selskap som har få ansatte, men flere aktive eiere. Typisk er små familiebedrifter eller medarbeidereide bedrifter. Disse medlemmer mener lønnsfradraget bør fastsettes slik at også aktive eieres lønn iberegnes i lønnsfradraget. Slik delingsmodellen i dag er utformet virker den hindrende for at medarbeidere i små selskaper tas inn som deleiere fordi man da vil tape lønnsfradrag. Disse medlemmer mener det er naturlig at den del av de aktive eieres arbeidsinnsats som det utbetales lønn for inngår i lønnsfradraget, og vil foreslå at skattelovens § 60 endres.
Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 60 femte ledd skal lyde:
Dersom skatteyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skatteyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til. »
12.17 Personinntektstaket
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at disse medlemmer ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) foreslo å innføre treleddet personinntektstak, basert på lønnskostnader som objektivt kriterium for inndeling. Disse medlemmer mener at formålet med delingsmodellen skal være å finne en fordeling mellom kapitalavkastning og avkastning på arbeidsinnsats på den inntekt en aktiv eier i et aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende har. Disse medlemmer vil vise til at delingsmodellen består av en rekke sjabloner som hver for seg innebærer anslag, ikke en eksakt fastsettelse, av ulike elementer som skaper en bedrifts overskudd og hvor restbeløpet ansees å være skapt av den aktive eiers egen arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil påpeke at det finnes en rekke feilkilder i delingsmodellen som stortingsflertallet ikke har ønsket å rette opp, deriblant muligheten for å fastsette et kapitalavkastningsgrunnlag basert på human capital og goodwill. Disse medlemmer vil videre påpeke at i en rekke kunnskaps- og kompetansebaserte bedrifter vil avkastningen på de ansattes arbeidsinnsats kunne være over 20 %. Basert på at delingsmodellen kan gi slike feilkilder, er det viktig at taket for personinntekt fastsettes på et rimelig nivå. Det er ikke tilfelle med det nivå på personinntektstaket som flertallet vedtok i 1995. Personinntektstaket ligger på et nivå som ligger langt over det nivået som trengs for at personinntektstaket skal være et faktisk korrektiv på feilelementer i delingsmodellen for vanlige små- og mellomstore bedrifter, og betyr dermed en uheldig diskriminering mellom aktivt og passivt eierskap. Disse medlemmer vil vise til at de foreslo et annet utformet personinntektstak i forbindelse med evalueringen av skattereformen. Disse medlemmer foreslo et treleddet tak hvor personinntektstaket økte med økende totale lønnskostnader i bedriften. Videre at i bedrifter med flere aktive eiere skal taket for de andre aktive eiere være 75 % av den største aktive eiers tak og når begge ektefeller er aktive eiere i en bedrift innføres det felles tak på 125 % Disse medlemmer mener dette må suppleres med et objektivt kriterium for å forhindre at enkeltansatte kan omorganisere seg til selskap og på den måten få redusert sin skatt. Disse medlemmer mener at et slikt kriterium kan være en korrigert næringsinntekt/(lønn til ansatte som ikke er aktive eiere pluss beregnet kapitalinntekt). Dersom dette forholdstallet blir høyere enn tre skal virksomheten plasseres under høyeste tak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å endre § 61 i skatteloven på følgende måte:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 61 skal lyde:
| 1. |
Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skatteyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skatteyterens samlede personinntekt fra foretak der det fattes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skatteyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskaper, jf. § 55, første ledd nr. 4 skal slik personinntekt ikke begrenses. |
| 2. |
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 5 mill. kroner årlig. Hvis bedriften har lønnskostnader mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner begrenses personinntekt som nevnt i nr. 1 til 20 ganger grunnbeløpet. For bedrifter med lønnskostnader over 50 mill. kroner begrenses personinntekten til 30 ganger Folketrygdens grunnbeløp. |
| 3. |
I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier. |
| 4. |
I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1. |
| 5. |
Personinntekt skal begrenses til 30 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for selskap med spesiell høy lønnsevne. Kongen gir nærmere forskrifter om kriterier. »
|
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at denne 3 takenes innretting følger av lønnskostnader og at for en normal gjennomsnittsbedrift lønnsnivå for en ansatt vil det høyeste innslagspunktet først inntre for bedrifter med over 160 ansatte. Disse medlemmer vil vise til at undersøkelser bekrefter at lederlønnsnivå i bedriftene klart samvarierer med antallet ansatte. Disse medlemmer vil vise til at det største problemet med dagens delingsmodell er at stortingsflertallet har valgt å innføre ett generelt tak som ligger på over det dobbelte av lønnsnivået for daglige ledere i små og mellomstore bedrifter i Norge. Slik sett fungerer personinntektstaket kun som et korrektiv for store bedrifter som har aktive eiere. Disse medlemmer konstaterer at undersøkelser viser at svært få eiere faktisk har fått positiv beregnet inntekt som gjør at stortingsflertallet personinntektstak bli benyttet. Disse medlemmer konstaterer at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i årets budsjett har foreslått økninger i toppskatten som vil bidra til å skjerpe beskatningen for delingspliktige selskaper ytterligere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) sidene 88-90. Her går det fram at det generelle taket for beregnet personinntekt som ble foreslått av flertallet og vedtatt av Stortinget i forbindelse med evalueringen av skattereformen våren 1995 er på 23 G (ca 900.000 kroner), mens forslaget fra Høyre og representanten Bråthen gikk ut på et øvre tak på 30 G (ca 1.200.000 kroner). Flertallet viser således til at Høyres og representantens Bråthens forslag i realiteten ville rammet skattyterne hardere enn det forslaget til personinntektstak som ble vedtatt av Stortinget.