Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd lyder:
|
« Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslaget til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag. |
|
Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. »
|
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til at regjeringen Jagland i statsråd 10. oktober 1997 fremmet Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 - Lovendringer. Komiteen viser videre til at Regjeringen Bondevik i statsråd 6. november 1997 fremmet Ot.meld. nr. 2 (1997-1998) Om tilbaketrekking av deler av Ot.prp.nr.1 (1997-1998) Skatteopplegget 1998 - Lovendringer. Komiteen viser til at Regjeringen Bondevik samme dag i ny Ot.prp.nr.23 (1997-1998) Endret skatteopplegg for 1998 - Lovendringer fremmet enkelte nye lovforslag som ledd i Regjeringens reviderte skatte- og avgiftsopplegg for 1998.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til lovendringer vedrørende skatteopplegget 1998. For en gjennomgang av de forslag mv. som er trukket tilbake og som ikke er omtalt nedenfor vises til Ot.meld. nr. 2 (1997-1998) og Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteen viser til at det er ulike syn i komiteen når det gjelder skatteopplegget for 1998. Komiteen viser i denne forbindelse til komiteens og de enkelte fraksjoners forslag og merknader nedenfor.
Sammendrag
Det vises til regjeringen Jaglands forslag i Nasjonalbudsjettet 1998 om å flytte selve beløpsgrensene for klassefradraget, minstefradraget og foreldrefradraget samt beløpsgrensen i skattebegrensningsregelen for skattytere med liten skatteevne fra skatteloven. Beløpsgrensene foreslås flyttet til Stortingets skattevedtak. Forslaget nødvendiggjør endringer i skatteloven, som tas opp her. Utkast til revidert skattevedtak er fremmet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Skatteloven bestemmer hovedsakelig beregningsgrunnlagene for skatt, mens skattevedtaket konsentrerer seg om skattesatsstruktur og fribeløp i denne satsstrukturen. Enkeltvise unntak fra dette, især at satsene for den kommunale formuesskatten bestemmes i skatteloven § 72, rokker ikke ved denne hovedinndelingen. Også en del beregningsgrunnlag fastlegges ved bruk av satser, og slike grunnlagssatser finnes det også noen av i skattevedtaket kap. 7 (den maksimale kapitalavkastningsrate i delingsmodellen og normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold).
Det er ingen skarp grense mellom skattesatser og beregningsgrunnlag. Eksempelvis kan klassefradraget, som i dag er lovbestemt, ses både som fradrag (altså et ledd i beregningsgrunnlaget) og som fribeløp i satsstrukturen (0-sats på den første delen av den skattepliktige inntekten). Den nåværende plasseringen av klassefradraget i skatteloven henger dels sammen med at den formelle utformingen er et fradrag, og dels med at fradraget historisk gjaldt kommunalbeskatningen. Ingen av disse forholdene gir en god begrunnelse for dagens plassering i loven. Klassefradraget gjelder skatt på alminnelig inntekt, også fellesskatten til staten, og Stortingets skattevedtak regulerer også sider ved den kommunale beskatningen. Blant annet av denne grunn brukes heller ikke benevnelsen « statsskattevedtaket » lenger om dette vedtaket.
En ønsker nå å gå lenger i å overføre satspregede beløp og regler om beregningsgrunnlag til skattevedtaket. Dette gjelder satspregede beløp og regler som Stortinget tidligere har fastsatt som lovgiver. Det store antallet beløp og satser som fastsettes i forskrifter og takseringsregler, berøres ikke av en omlegging. Det er etablert en orienteringsrutine for slike forskriftsbeløp m.v. i skatteopplegget til Stortinget, jf. Ot.prp.nr.1 (1996-1997).
En hovedlinje bør være at skatteloven skal inneholde alle regler og satser om beregningsgrunnlag som er ment å skulle vare over tid. Det er fortsatt naturlig å nytte lovgivningsprosessen for endringer av betydning for flere inntektsår fremover. Bare beløp og satser i beregningsgrunnlagene som i praksis justeres årlig, bør i tilfelle tas inn i skattevedtaket istedenfor i skatteloven. Videre bør det tas visse praktiske hensyn, ved at en omlegging må kunne konsentrere seg om de viktigste og mest allmenne beløpene og satsene.
Også skattevedtakets formelle tidsavgrensning etter Grunnloven § 75 a (ett års gyldighet) taler for at mer varige elementer i beregningsgrunnlagene for skatt beholdes i skatteloven.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås nå lovendringer fra 1998 om at selve beløpsgrensene for klassefradraget, minstefradraget og foreldrefradraget, samt beløpsgrensene i skattebegrensningsregelen for skattytere med liten skatteevne overføres fra skatteloven til Stortingets skattevedtak.
Også andre beløpsgrenser og satser i skatteloven kan tenkes flyttet til skattevedtaket, herunder satsene og fribeløpene i den kommunale formuesbeskatningen. Slike endringer krever nøyere vurdering og foreslås derfor ikke i skatteopplegget for 1998.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, § 44 sjette ledd, § 75 første ledd og § 78 nr. 1 første punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Det er i de gjeldende lovregler foreslått en henvisning til Stortingets skattevedtak. Når det gjelder endringer i Stortingets skattevedtak vises det til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, § 44 sjette ledd, § 75 første ledd og § 78 nr. 1 første punktum.
3.1 Innledning og oversikt over gjeldende rett
Sammendrag
Skatteloven § 44 sjette og syvende ledd har bestemmelser om at foreldre etter nærmere betingelser kan kreve fradrag for utgifter til pass og stell av barn. Dette fradraget kalles foreldrefradrag.
Ektefeller som har hjemmeværende barn under 12 år har rett til foreldrefradrag dersom begge ektefeller har inntekt av arbeid, eller dersom den ene har inntekt av arbeid og den andre er ufør, under utdanning eller på annen lignende måte er forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn. Det samme gjelder når den ene av ektefellene har negativ personinntekt beregnet etter skatteloven kapittel fire. Regelen anses å gjelde også for samboere med felles barn. Foreldrefradrag kan også kreves av enslig forsørger når forsørgeren er yrkesaktiv og har omsorg for barn under 12 år.
For inntektsåret 1997 er fradraget for ett barn 43 % av inntekten, dog høyst 4.000 kroner. For to eller flere barn er fradraget 53 % av inntekten, høyst 5.100 kroner. Når utgiftene legitimeres, forhøyes beløpsgrensene til 20.000 kroner for ett barn og til 23.900 kroner for to eller flere barn. Har begge ektefeller inntekt, skal fradraget beregnes av og gis i den laveste inntekten. Har bare den ene ektefellen inntekt, og den andre er ufør, under utdanning e.l., gis fradraget i førstnevntes inntekt.
3.2 Departementets vurderinger og forslag
3.2.1 Foreldrefradrag for ulegitimerte utgifter
Sammendrag
Dersom utgiftene til pass av barn ikke legitimeres, gis det fradrag begrenset oppad til 4.000 kroner for ett barn og 5.100 kroner for to eller flere barn. Når utgifter til stell og pass av barn ikke kan dokumenteres, er det imidlertid nærliggende å anta at utgiftene er små (eller ingen), og det er liten grunn til å opprettholde fradragsadgangen i disse tilfellene. Departementet foreslår derfor at fradraget for udokumenterte utgifter oppheves.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve fradraget for ulegitimerte utgifter til pass og stell av barn, jf. skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å innføre kontantstøtte for småbarnsfamilier. Disse medlemmer mener fradraget for ulegitimerte utgifter til pass og stell av barn må ses i sammenheng med dette forslaget, og støtter forslaget om fjerning dersom kontantstøtte innføres.
3.2.2 Vilkåret om arbeidsinntekt
Sammendrag
I Dok.nr.8:85 (1996-1997) ble det fremmet forslag om å gjøre retten til foreldrefradrag uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt. På bakgrunn av dette forslaget ba et flertall i finanskomiteen i Innst.S.nr.289 (1996-1997) departementet vurdere dette forslaget i Nasjonalbudsjettet for 1998.
Foreldrefradraget skal kompensere for at foreldres livssituasjon med yrkesaktivitet, utdanningsaktivitet m.v. nødvendiggjør bruk av en del av familieinntekten til pass og stell av barn. Når hjemmeværende foreldre kan passe barna, er det ingen slik sammenheng mellom inntektsopptjeningen og utgifter til barnepass.
Departementet ser likevel at det kan være rimelig at det gis et inntektsfradrag i form av foreldrefradrag for utgifter til pass og stell av barn også i tilfeller hvor den ene av foreldrene er hjemmeværende og kunne ha passet barnet, men det likevel er påløpt dokumenterte utgifter til barnepass. Særlig i tilfeller hvor den ene av foreldrene er hjemme for en kortere periode ville det være urimelig å ikke gi fradrag for slike utgifter. Departementet foreslår derfor at foreldrefradrag gis uavhengig av om begge foreldrene har arbeidsinntekt. Hovedvilkåret for å oppnå foreldrefradrag blir etter dette at faktiske utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år kan dokumenteres. Foreldrefradrag vil etter dette gis til ektepar/samboere/enslig forsørger hvor begge eller den ene av foreldrene er hjemmeværende, arbeidsledig, under utdanning e.l., forutsatt at faktiske utgifter til pass og stell av barn kan dokumenteres. En slik utvidelse av regelens anvendelsesområde vil innebære en betydelig forenkling av bestemmelsen. Det antas for øvrig å være få tilfeller der for eksempel begge foreldrene er hjemmeværende, og disse samtidig har utgifter til pass og stell av barn.
Retten til foreldrefradrag blir etter dette den samme for ektepar/samboere og enslig forsørger. Av denne grunn foreslås en felles regel for samtlige foreldre, og særregelen for enslig forsørger i syvende ledd kan da oppheves.
Det foreslås å opprettholde retten til foreldrefradrag også når barnet er over 12 år, dersom det på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gjøre retten til foreldrefradrag uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 44 sjette og syvende ledd.
3.2.3 Fastsettelsen av foreldrefradraget og hvilken inntekt fradraget skal gis i
Sammendrag
Maksimumsgrensen for foreldrefradraget fastsettes i dag som en viss prosentandel (43 % for ett barn, og 53 % for to eller flere barn) av arbeidsinntekten, herunder lønnsinntekt og inntekt av aktiv deltakelse i næringsvirksomhet. Foreldrefradraget beregnes av og gis i den laveste inntekten. Disse reglene er begrunnet i at foreldrefradraget er knyttet opp til inntjeningen av arbeidsinntekt og at fradraget derfor bør begrenses i de tilfellene hvor den ene av foreldrene er så lite yrkesaktiv (har så liten arbeidsinntekt) at behovet for betalt barnepass på grunn av yrkesaktivitet ikke anses å være tilstede.
Det er foreslått at foreldrefradraget ikke lenger skal være knyttet opp mot inntjeningen av arbeidsinntekt. Det er derfor ikke lenger behov for en prosentmessig begrensning av foreldrefradraget i de tilfellene hvor den ene ektefellen er lite yrkesaktiv. Begrensningen av fradraget har i dag også liten praktisk betydning, fordi fradraget er begrenset oppad til maksimumsbeløp (for inntektsåret 1997 20.000 kroner for ett barn, og 23.900 kroner for to eller flere barn). Prosentsatsene er så høye at det i praksis er maksimumsbeløpet i kroner som begrenser fradraget. Departementet foreslår derfor at den prosentmessige (43 eller 53 %) begrensningen av fradraget oppheves. Foreldrefradraget vil etter dette kun være begrenset av utgiftenes størrelse og bestemte maksimumsbeløp. Dette vil innebære en forenkling av regelverket.
Etter departementets vurdering er det heller ikke nødvendig å beholde regelen om at fradraget gis i den laveste inntekten. Det foreslås derfor at fradraget først gis i den høyeste inntekten. Dersom ikke hele fradraget kan nyttiggjøres i den høyeste inntekten, kan det resterende beløp overføres til fradrag i den laveste inntekten. Dersom fradraget først gis i den høyeste inntekten, unngås i de fleste tilfeller en oppsplitting av fradraget. Dette er ønskelig ut fra forenklingshensyn. Ved enighet om en annen fordeling, for eksempel ved at hele fradraget føres i selvangivelsen til den av ektefellene som har lavest inntekt, kan denne fordeling legges til grunn.
Når fradragsretten ikke lenger er knyttet til yrkesaktivitet, er det ikke grunn til at fradraget kun skal gis i inntekt som skriver seg fra foreldrenes arbeidsinnsats. Foreldrefradrag bør derfor gis i all alminnelig inntekt, det vil si inntekt vunnet ved arbeid, virksomhet og kapital. Også dette vil innebære en forenkling av regelverket. Det vil ikke være adgang til å fremføre ubenyttet fradrag til senere inntektsår, jf. forslag i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) til endring av syvende ledd.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til forenklinger ved at foreldrefradraget kun skal være begrenset av utgiftenes størrelse og bestemte maksimumsbeløp, at foreldrefradraget først gis i den høyeste inntekten og at foreldrefradrag gis i all alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 44 sjette ledd. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om at det ikke skal være adgang til å framføre ubenyttet fradrag til senere inntektsår, jf. skatteloven § 44 syvende ledd.
3.2.4 Samboere med felles barn
Sammendrag
Samboere med felles barn omfattes ikke av ordlyden i dagens regel om foreldrefradrag. I praksis blir imidlertid regelen gitt tilsvarende anvendelse på samboere. Denne praksisen foreslås lovfestet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å lovfeste gjeldende praksis med å gi fradragsregelen tilsvarende anvendelse på samboere, jf. skatteloven § 44 sjette ledd.
3.2.5 Ikrafttreden
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 44 sjette og syvende ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ikrafttredelsestidspunkt.
Sammendrag
Departementet foreslår at særfradraget for alder reduseres fra 17.640 kroner til 12.000 kroner. Forslaget følger opp målsettingen uttalt i Velferdsmeldingen om at skatten for pensjonister med midlere og høyere inntekter i større grad bør tilnærmes skatten for lønnstakere med tilsvarende inntekt. For å skjerme uføre mot virkningen av redusert særfradrag, foreslås det å videreføre gjeldende nominelle nivå på særfradraget for uføre. Etter departementets oppfatning bør særfradraget for uføre vurderes nærmere, for eksempel i Nasjonalbudsjettet 1999. Det vises til omtale i Nasjonalbudsjettet 1998.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 77 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. skatteloven § 77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget om redusert særfradrag for alder. Dette forslaget vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for et stort antall pensjonister med midlere og høyere pensjonsutbetalinger. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet i valgkampen lovet at ingen pensjonister skulle få økt skatt, og konstaterer at også Arbeiderpartiet ikke har forholdt seg til dette etter valget. Disse medlemmer foreslår at særfradraget holdes uendret på dagens nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har lagt opp til skatteskjerpelser for pensjonister med for lave pensjonsinntekter. Dette medlem kan derfor ikke støtte forslaget om å senke særfradraget for alder fra 17 640 kroner til 12.000 kroner.
Dette medlem mener hovedårsaken til at skattesystemet ikke fungerer tilstrekkelig omfordelende, er den ulike beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter i tillegg til lave satser på beskatning av høye formuer. Virkningen av denne skjevheten i skattesystemet fører til ekstra store utslag for mange pensjonister fordi kapital og formue i større grad er samlet i denne gruppen enn blant yngre mennesker i en etableringsfase.
Dette medlem viser til at det også i framtiden vil være store forskjeller mellom ulike grupper pensjonister, først og fremst mellom dem som eier kapital og formue og som har tilleggsinntekter utover folketrygden, og dem som ikke har slike inntektskilder. Utgiftsnivået knyttet til sykdom og omsorgsbehov er også ulikt. Dette medlem mener skattesystemet må forsøke å kompensere for disse forskjellene.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg i dette budsjettet der det foreslås høyere skatt for de høyeste kapitalinntektene og formuene. Dette medlem mener en slik skatteomlegging har en langt bedre fordelingsprofil enn en omlegging som øker skatten for relativt lave pensjonsinntekter - slik reduksjonen i særfradraget fra 17 640 kroner til 12.000 kroner vil medføre.
Dette medlem vil peke på at en av skattesystemets viktigste oppgaver er å utjevne forskjeller etter skatt. Dette gjøres best gjennom en mer rettferdig kapital- og formuesbeskatning. I tillegg ønsker dette medlem høyere minstefradrag i skattesystemet - i tråd med forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å utvide satsen til 25 % og taket til 35.000 kroner - og lavere skatt på sykdom gjennom reduserte egenandeler.
5.1 Beregning av formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister
Sammendrag - regjeringen Jagland
Departementet foreslår at satsen for å beregne formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister reduseres fra 5 % til 3 % og at formuestillegget beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen. Dette innebærer at beløpsgrensen økes fra 120.000 kroner til 200.000 kroner. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1998.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Sammendrag - regjeringen Bondevik
Regjeringen Bondevik er enig i denne materielle løsningen. Dette innebærer at satsen reduseres fra 5 % til 3 % og beløpsgrensen økes fra 120.000 kroner til 200.000 kroner. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) Om endring i St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998.
Fordi forslaget i kapittel 6 om endringer i fribeløpet i formuesskatten til kommunene er trukket tilbake, se Ot.meld. nr. 2 (1997-1998), er det imidlertid nødvendig med visse lovtekniske justeringer i skatteloven § 78 nr. 1 i forhold til det forslag som ble fremsatt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 2 ble det videre lagt fram forslag om å flytte en rekke beløpsgrenser i skatteloven til Stortingets skattevedtak, deriblant beløpsgrensen i skattereduksjonsregelen for skattytere med liten skatteevne, jf. skatteloven § 78 nr. 1 første punktum. Fordi forslaget nevnt i avsnittet ovenfor ble trukket, er det av lovtekniske grunner nødvendig også å gjenta dette lovforslaget i denne proposisjonen.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet og Venstre, syner til St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) der det går fram at det er semje mellom regjeringa Bondevik og regjeringa Jagland om den materielle løysinga for endringa i skattelova på dette punktet. Fleirtalet tek til etterretning dei lovtekniske justeringane i skattelova § 78 nr. 1 som vert fremma i Ot.prp.nr.23 (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til regjeringen Jaglands forslag om beregninger av formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister. Disse medlemmer slutter seg til forslagene om at formuestillegget reduseres til 3 % og at det skal beregnes ut fra forslaget til beløpsgrense i klasse 2 i formuesskatten til kommunen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 78 nr. 1 skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP).
Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 % av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 % av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp tilsvarende beløpsgrensen for klasse 2 fastsatt i § 79. »
5.2 Tilpasning til avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor
Sammendrag
Ved mellomoppgjøret pr. 1. mai 1997 i LO/NHO-området (tariffområdet mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon), ble det enighet blant annet om å utvide ordningen med avtalefestet pensjon til å gjelde for 63-åringer fra 1. oktober 1997 og for 62-åringer fra 1. mars 1998. Resultatet medførte behov for endringer i lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og enkelte andre lover. Forslag til lovendringer ble lagt fram i Ot.prp.nr.79 (1996-1997) og vedtatt ved lov av 13. juni 1997 nr. 60.
Ved lovendringen av 13. juni 1997 nr. 60 ble skatteloven § 78 nr. 1 gitt et tillegg, slik at bestemmelsens tredje punktum nå lyder:
|
« Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av vedkommende departement. » |
Ved mellomoppgjøret i det statlige tariffområdet og i Kommunenes Sentralforbunds tariffområde pr. 1. mai 1997 ble det enighet om tilsvarende utvidelse av ordningen med avtalefestet pensjon som den det var blitt enighet om i privat sektor. Resultatet medførte behov for endringer i lov av 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. og enkelte andre lover. Forslag til lovendringer ble lagt fram i Ot.prp.nr.83 (1996-1997) og vedtatt ved lov av 19. juni 1997 nr. 86. Det ble i denne forbindelse ikke foretatt noen endring av skattebegrensningsregelen i skatteloven § 78 nr. 1.
Vedtektene til ordninger med avtalefestet pensjon i privat sektor blir lagt fram for godkjennelse av Sosial- og helsedepartementet. Vedtektene til ordninger med avtalefestet pensjon i offentlig sektor blir ikke lagt fram for tilsvarende godkjennelse av departementet. Skattytere som er omfattet av de sistnevnte ordninger omfattes dermed ikke av skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1, slik denne bestemmelsen nå lyder. Etter departementets oppfatning er det uheldig at skattytere i ordninger med avtalefestet pensjon i offentlig sektor ikke skattemessig likebehandles med skattytere i ordninger med avtalefestet pensjon i privat sektor. Departementet foreslår derfor en endring i skatteloven § 78 nr. 1, slik at alle skattytere som mottar avtalefestet pensjon, og som for øvrig oppfyller lovens vilkår, vil bli omfattet av skattebegrensningsregelen.
Forslaget fremmes i samråd med Planleggings- og samordningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 78 nr. 1 slik at alle skattytere som mottar avtalefestet pensjon, og som for øvrig oppfyller lovens vilkår, vil bli omfattet av skattebegrensningsregelen.
6.1 Endring av aksjerabattene ved formuesligningen
Sammendrag - regjeringen Bondevik
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 6 avsnitt 6.2 foreslo den forrige regjeringen å fjerne aksjerabattene ved formuesligningen. Det ble foreslått at børsnoterte aksjer, SMB-noterte aksjer og grunnfondsbevis skulle verdsettes til 100 % av kursverdien. Verdien av andeler i aksjefond skulle verdsettes til 100 % av andelsverdien. Ikke børsnoterte aksjer i norsk selskap ble foreslått verdsatt til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap ble foreslått verdsatt til 100 % av antatt omsetningsverdi.
I Ot.meld. nr. 2 (1997-1998) trekker regjeringen Bondevik tilbake forslaget om endringer i aksjerabattene.
Regjeringen Bondevik er enig i at børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis bør kunne verdsettes til 100 % av kursverdien, og at andeler i verdipapirfond verdsettes til 100 % av andelsverdien. Regjeringen Bondevik fremmer derfor tilsvarende forslag om dette som i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Regjeringen Bondevik foreslår at ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 70 % av aksjenes forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi.
SMB-noterte aksjer verdsettes i dag til 30 % av kursverdien, og ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap verdsettes til 30 % av antatt omsetningsverdi.
En økning til 100 % verdsettelse synes også her å være for streng. Departementet foreslår samme rabatt som for vanlige norske, ikke børsnoterte aksjer, dvs. at SMB-noterte aksjer verdsettes til 70 % av kursverdien, og at ikke børsnoterte aksjer i utenlandsk selskap verdsettes til 70 % av antatt omsetningsverdi.
Det vises til forslag til endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og 2. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ikke børsnoterte aksjer etter selskapsskatteloven § 2-2 verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond verdsettes til 75 % av kursverdien.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland som ledd i omleggingen i formuesskattereglene foreslo at aksjerabattene fjernes. Ikke børsnoterte aksjer skal etter forslaget verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskap verdsettes til 100 % av antatt salgsverdi. Børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond skal etter forslaget verdsettes til 100 % av kursverdien.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om endring av aksjerabattene ved formuesligningen og fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. »
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til at regjeringa Bondevik i sitt budsjettframlegg har reversert ein del av skatteskjerpinga særleg for små- og mellomstore bedrifter som låg i endringa av verdifastsettinga på ikkje børsnoterte aksjar i regjeringa Jagland sitt budsjettframlegg.
Desse medlemene syner til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har hatt møter med Framstegspartiet og Høgre om statsbudsjettet, og vil i forståing med desse partia om subsidiær støtte til et justert sentrumsopplegg, gjere framlegg om endring i høve til regjeringa Bondeviks lovendringsforslag. Desse medlemene gjer framlegg om ein vidare reduksjon i verdifastsetjingssatsen for ikkje børsnoterte selskap frå 70 % til 65 %.
Desse medlemene gjer framlegg om fylgjande vedtak:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i nr. 1.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om å redusere aksjerabattene i formuesskatteligningen. Formuesskatten er en ekstra skatt som styrer penger vekk fra investeringer og over til forbruk, og er derfor en skatt som oppmuntrer til å redusere investeringsnivået i privat sektor - stikk i strid med en ønsket utvikling for nasjonaløkonomien.
Disse medlemmer fremholder at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne, og således representerer en tung bør spesielt for små og mellomstore familieeide bedrifter i dårlige år.
Disse medlemmer understreker at gjeldende verdsettelse av aksjer for formuesskatteformål er et nødvendig bidrag til å oppmuntre til nødvendig kapitaltilgang til norske bedrifter fra norske småsparere.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke slutte seg til forslaget om å øke verdsettelsen av aksjer for formuesskatteformål. Formuesskatten representerer et hinder i bestrebelsene for å utvikle et bredt, privat og nasjonalt eierskap. Den bidrar til at det blir vanskeligere å oppnå bedre kapitaltilgang og effektiv ressursbruk. Dette skyldes at formuesskatten representerer en ekstra skatt på kapitalavkastning, og derved svekker motivasjonen for sparing og investering i Norge. I lys av dette er det et alvorlig skritt i gal retning å øke skattleggingen av aksjer.
Tendensen i Europa er at flere og flere land avvikler formuesskatten. Fra 1997 har Danmark og Tyskland opphevet den, slik at av de 15 EU-landene er det kun seks land som nå har formuesskatt. Blant disse er Sverige. Sveriges skatteminister har nylig uttalt at formuesskatt på sikt bør avvikles der. Av de seks EU-landene som fortsatt har formuesskatt er det kun Luxembourg som ikke opererer med formelle lempninger i skattlegging av unoterte aksjer. Det foreligger lang praksis for å gi rabatt på unoterte aksjer. I 1982 ble det således introdusert en rabatt på 25 %, som ble økt til 50 % i 1983, kombinert med at verdsettelsen skulle baseres på selskapets likvidasjonsverdi. Dette verdsettelsesprinsipp gjaldt frem til 1992. Selve likvidasjonsverdien ble beregnet etter gunstige regler, hvoretter blant annet latente skatteforpliktelser både hos selskap og aksjonær ble tatt hensyn til.
En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier som ble vedtatt våren 1991, vakte sterke reaksjoner hos et samlet næringsliv. En verdsettelse basert på 100 % av selskapets skattemessige verdier medførte at verdien økte med minst 250 %. I flere tilfeller økte verdien med 400 % og mer. På sikt ville dessuten også selskapets skattemessige verdier over tid bli høyere enn tidligere, slik at dette i seg selv ville innebære en ytterligere skjerpelse. Dette fordi reformen medførte reduserte avskrivningssatser på de fleste driftsmidler. Reaksjonene foranlediget at dagens rabatt på 70 % ble vedtatt samme høst. Rabatten må ses som en videreføring av tidligere ordning, dog slik at aksjeverdien ble øket i forhold til tidligere.
Forslaget om fjerning av rabatten på ikke børsnoterte aksjer kombinert med en skattesats på 1,1 % medfører at formuesskatten på slike aksjer øker med 144 %, dvs. at skatten vil utgjøre nesten 2,5 ganger dagens skatt.
Disse medlemmer vil minne om at formuesskatten må betales uavhengig av betalingsevne: også i år der bedriften går underskudd må eierne betale formuesskatten fullt ut. For mindre bedrifter som har bygget opp en viss egenkapital, vil den foreslåtte økte formuesskatten utgjøre relativt store beløp for eierne. For å betale formuesskatten vil eierne måtte ta ut større utbytte, og dette tapper bedriftene for egenkapital. Mindre bedrifter kan normalt ikke basere seg på aksjemarkedet for å hente inn ny egenkapital, men finansiere veksten gjennom tilbakeholdt overskudd.
Eierne har ikke mulighet til å finansiere formuesskatt ved å selge ut deler av aksjekapitalen fordi det som regel ikke eksisterer noe marked for mindre poster i familieeide bedrifter. Det kan heller ikke være en ønskelig utvikling at entreprenører i mindre bedrifter må selge seg ut. Det er nettopp gjennom satsing i egen virksomhet mye av de private entreprenørenes styrke ligger. Dagens verdsettelsesregler reflekterer nettopp at ikke børsnoterte aksjer er lite likvide.
Forholdet er videre at verdien på næringsformue varierer med eierform. Unoterte aksjer er som nevnt ofte lite omsettelige. Den pris som oppnås ved salg av aksjene er derfor gjennomsnittlig betydelig lavere enn den selskapets verdier skulle tilsi. En rabatt på unoterte aksjer reflekterer derfor de faktiske forhold.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer med tilfredshet at Arbeiderpartiet nå støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag - som er fremmet gjentatte ganger i Stortinget - om å fjerne rabatten for aksjer ved verdsetting av formue. Dette medlem vil imidlertid peke på at dette bare er en av mange nødvendige omlegginger som må til for å få et mer rettferdig skattesystem der prinsippet om skatt etter evne gjelder. Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen om en mer rettferdig kapitalbeskatning, og til felles merknad og forslag sammen med Arbeiderpartiet foran.
6.2 Endringer i arveavgiftsloven
Sammendrag
Etter arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum skal verdien av ikke børsnoterte aksjer fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2, det vil si til 30 % av aksjenes skattemessige formuesverdi. Aksjer i utenlandske selskaper som ikke er børsnoterte, skal verdsettes til 30 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret. Departementet har lagt til grunn at aksjer i utgangspunktet skal verdsettes til selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar i året for rådighetservervet.
Det tilsiktes ikke noen endring i arveavgiftsreglene som følge av forannevnte endringsforslag i selskapsskattelovens regler om formuesbeskatning av aksjer. Det er da nødvendig å endre arveavgiftsloven § 11A første ledd første punktum, slik at det der fremgår at overførte aksjer fortsatt kan verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Det foreslås videre at verdsettelsen av utenlandske aksjer fortsatt skal være 30 % av selskapets formuesverdi. Arveavgiftsloven § 11A blir da en selvstendig rabattbestemmelse.
Reglene om verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer ved beregning av arveavgift vil inngå i en generell revisjon av arveavgiftsreglene som departementet vil starte på et senere tidspunkt.
Det vises til forslag til endring i arveavgiftsloven § 11A første ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning for arv og gaveoverføringer 1. januar 1998 eller senere.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at overførte aksjer fortsatt kan verdsettes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi, jf. arveavgiftsloven § 11A første ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil vise til Innst.S.nr.290 (1996-1997) hvor komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet forslag om å redusere satsen for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifte i ikke børsnoterte aksjeselskap og at Regjeringen skulle utrede tilsvarende ordninger for andre selskapsformer. Flertallet vil videre vise til at Senterpartiet i denne innstillingen ga uttrykk for behovet for å lette arveavgiften ved generasjonsskifte slik at man hindret at generasjonsskifte medførte tapping av egenkapitalen i bedriften.
Flertallet vil vise til at nærmere 40 % av alle familieeide bedrifter i Norge planlegger generasjonsskifte i løpet av de kommende 10 årene. Arveavgiftsreglene er for disse selskapene svært viktig for selskapene i denne prosessen. Flertallet vil understreke at dette medfører at arveavgiftsreglene vil ha betydning for beslutninger som vil bli fattet i løpet av nær fremtid i bedrifter som representerer flere hundre tusen arbeidsplasser i Norge og som er grunnstammen i sysselsettingen i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at partier som representerer et flertall i Stortinget før valget i høst har gitt uttrykk for at de enten vil fjerne arveavgiften eller lempe reglene for verdsettelse i forbindelse med generasjonsskifte i ikke børsnoterte selskap. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at verdsettelsen i ikke børsnoterte selskaper i forbindelse med generasjonsskifte ikke innlemmes i den varslede store gjennomgang av arveavgiftsreglene. Disse medlemmer vil foreslå at denne delen av arveavgiftsreglene behandles raskere og gjøres ferdig slik at Regjeringen kan presentere et opplegg for redusert arveavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »
6.3 Endringer i verdsettelsen av skip m.v.
Sammendrag
Formuesverdsettelsen av skip er regulert i Skattedirektoratets takseringsregler fastsatt av Skattedirektoratet i medhold av ligningsloven § 7-1 og delegeringsvedtak av 22. januar 1982. Verdsettelsesreglene for skip gjelder også for borefartøyer, boligrigger og fiskefartøyer.
Etter takseringsreglene skal nybygde skip i leveringsåret verdsettes til 55 % av kostpris. Fra år 2 til og med år 15 skjer verdsettelsen etter en skala med utgangspunkt i 15 % reduksjon av foregående års formuesverdi. Dette omregnes til årlige prosentandeler av opprinnelig kostpris. Eksempelvis får et 1 år gammelt skip en skattemessig verdi i formuesskatten på 47 % av kostpris, et 2 år gammelt skip får 40 % som verdi, et 3 år gammelt skip får 34 % osv. Årlig reduksjon er således atskillig mindre enn 15 % av opprinnelig kostpris. Skip som er eldre enn 15 år verdsettes til 6 % av kostpris. Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold m.v. godtgjøres at salgsverdien for et skip vil være lavere enn den beregnede formuesverdi, kan salgsverdien legges til grunn.
For brukte skip skal kostprisen som ny legges til grunn selv om skipet skifter eier. Eierskifte for skipet, og dermed kjøpesummen for brukte skip, påvirker i hovedsak ikke verdsettelsen.
Som et ledd i omleggingen av formuesskattereglene foreslår departementet at nybygde skip verdsettes til 85 % av kostpris i leveringsåret. Deretter reduseres foregående års verdi med 15 %. Omregnet til prosentandel av kostpris får da et 1 år gammelt skip en verdi på 72 %, et 2 år gammelt skip en verdi på 61 %, et 3 år gammelt skip får 52 % osv.
Det foreslås videre at et skips formuesverdi ikke kan settes lavere enn 10 % av kostpris.
Forslagene vil også omfatte skip etter eierskifte.
Endringene i formuesverdsettelsen for skip får også virkning for borefartøyer, boligrigger, fiskefartøyer og taubåter.
Dersom det på grunn av spesielle markedsforhold, skader m.v. godtgjøres at salgsverdien for et skip er lavere enn den beregnede formuesverdi, kan fortsatt salgsverdien legges til grunn.
Departementet foreslår at reglene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998.
Ved verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer er det aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret som er avgjørende. For at endringene skal få virkning fra og med inntektsåret 1998 for aksjonærer i ikke børsnoterte selskaper, må de foreslåtte verdsettelsesreglene for skip få virkning for verdsettelsen av skip i ikke børsnoterte selskaper fra og med inntektsåret 1997. Dette vil ikke få betydning for selskapenes skatteplikt ettersom aksjeselskaper ikke er formuesskattepliktige.
Forslagene forutsetter ikke lovendring, da sjablonreglene for formuesverdsettelse av skip er fastsatt i Skattedirektoratets takseringsregler. Departementet vil be Skattedirektoratet om å tilpasse takseringsreglene til dette opplegget.
Departementet viser for øvrig til omtale i kap. 5.3.7 i Nasjonalbudsjettet 1998.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til at formuesverdsettelsen av skip endres slik at nybygde skip verdsettes til 85 % av kostpris i leveringsåret og at et skips formuesverdi ikke kan settes lavere enn 10 % av kostpris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte går imot forslaget til endret verdsetting av skip. Argumentet om at det er urimelig at rederne skal få en særskilt rabatt i formuesskatten ved verdsettelsen av skip, og at dette medvirker til skattemessig motiverte investeringer i skip, er etter disse medlemmers syn ikke gyldig i praksis. Dersom en sammenligner med verdsettingen av aktiva i andre næringer, finner en at det også der er betydelig lavere formuesskatteverdsetting enn de faktiske markedsverdier skulle tilsi. Eiendom har for eksempel betydelig lavere ligningsverdi enn markedsverdi. Opparbeidete immaterielle rettigheter beskattes ikke i ikke børsnoterte selskaper. « Goodwill » inngår ikke i formuesskattegrunnlaget. Bedrifter der disse elementene inngår i markedsverdien vil følgelig få en svært lav verdsetting i formuesskatten i forhold til markedsverdien, ofte i betydelig omfang. Det er dermed ikke slik at alle andre aktiva i dag verdsettes høyere enn skip.
Disse medlemmer viser videre til at dagens regler også har som begrunnelse de sterke verdisvingningene som skip er utsatt for.
Disse medlemmer mener at formuesskatten må avvikles. En avvikling av formuesskatten vil også eliminere problemene knyttet til ulik verdsetting av ulike formuesobjekter. Disse medlemmer vil arbeide for en slik avvikling.
6.4 Endringer i satsen ved formuesskatt til kommunene
Sammendrag
Departementet legger fram forslag om at høyeste sats ved beregningen av formuesskatt til kommunene blir satt ned fra 1 % til 0,7 %.
Som en forenkling legges det også fram forslag om at høyeste sats skal gjelde når kommuner ikke har vedtatt en lavere sats. Dermed slipper kommunene å måtte gjøre nytt skattevedtak for hvert enkelt inntektsår.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at høyeste sats ved beregningen av formuesskatt til kommunen settes ned til 0,7 %, jf. skattelovens § 72 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Jagland foreslo at det innføres ulike fribeløp i formuesskatten til kommunene avhengig av skatteklasse, og at fribeløpene økes fra 120.000 kroner til 140.000 kroner i klasse 1 og til 200.000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag til endring av aksjerabattene ved formuesligningen og fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000 i klasse 1 og kr 200.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer forslag om at fribeløpet ved formuesskatten til kommunene økes til kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2, og at formuesskatten av kommunene kan settes til 0.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1.000.
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen. »
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til regjeringa Bondevik sitt budsjettopplegg, og tek til etterretning at Regjeringa vil kome attende til endringa av botnfrådraget i formuesskatten når Innst.S.nr.143 (1997-1998) skal fylgjast opp. Desse medlemene syner også til det politiske grunnlaget for regjeringa Bondevik, der ein tar sikte på å auke fribeløpet for formuesskatten i 1999-budsjettet. Desse medlemene vil vidareføre dagens botnfrådrag i 1998.
Sammendrag
Regjeringen foreslår i Nasjonalbudsjettet 1998 å heve ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %.
Departementet vil sørge for at det blir gitt regler om å øke ligningstakstene for slike eiendommer i takseringsregler med hjemmel i ligningsloven § 7-1.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til en heving av ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 10 %
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har hatt møter med Framstegspartiet og Høgre om statsbudsjettet, og vil i forståing med desse partia om subsidiær støtte til et justert sentrumsopplegg, gjere framlegg om endring i høve regjeringa Bondeviks lovendringsforslag. Regjeringa har gjort framlegg om ein auke på 10 % i likningsverdien. Desse medlemene vil auke likningsverdien for bustader, fritidshus og forretningseigendomar med 5 % i høve til gjeldande reglar.
Desse medlemene vil fremje fylgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa sørge for at det blir gitt reglar om å auke likningstakstane for bustader, fritidshus og forretningseigedomar m.v. med 5 % med heimel i likningslova § 7-1. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte avviser forslaget fra regjeringene Jagland og Bondevik om å øke ligningsverdien for prosentlignede boliger, fritids- og forretningseiendommer m.v. med 10 %. Disse medlemmer understreker at tall fra Huseiernes Landsforbund viser at ligningstakstene på bolighus i dag varierer mellom 3 % og 110 % av boligens salgsverdi. Disse urimelige skjevhetene vil øke ytterligere ved en generell økning på 10 %. De skjønnsmessig fastsatte boligtakstene kan like ofte ramme vanlige borettslagsleiligheter som luksusboliger. Disse medlemmer viser til kritikken som er rettet mot dagens ligningstakster, blant annet fra Arbeiderpartiet, og er forundret over at det likevel fremmes forslag som ytterligere forsterker skjevhetene.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om heving av ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag fremmet i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) om reduksjon av satsene slik at provenyet fra boligskatten reduseres med 25 % i 1998.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
8.1 Ikrafttredelsestidspunktet
Sammendrag
Endringsloven av 19. juni 1997 er gitt ikrafttredelse med virkning « fra og med likningsåret 1997 ».
Den vanlige språklige oppfatningen er at ligningsåret er året etter inntektsåret. I henhold til dette vil ligningsåret 1997 gjelde inntektsåret 1996. Dersom endringene skulle gis virkning fra og med inntektsåret 1996 ville dette skape store praktiske problemer for ligningsmyndighetene, i og med at denne ligningen allerede er kommet langt. Det er lagt til grunn at Stortinget har ment at virkningstidspunktet skal være fra og med inntektsåret 1997, og at fortolkningen skal baseres på dette. Departementet foreslår at ordlyden for ikrafttredelsestidspunktet endres i tråd med dette. Endringen innebærer ingen realitetsendring.
Departementet viser til forslag til endring i lov av 19. juni 1997 nr. 77 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at endringsloven av 19. juni 1997 til skatteloven gis ikrafttredelse med virkning fra og med inntektsåret 1997.
8.2 Identifikasjon
Sammendrag
Ved endring av skatteloven § 59 nr. 1 om identifikasjon mellom nærstående ble registrert partner etter partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40 inkludert i kretsen av nærstående.
Etter partnerskapsloven § 3 annet ledd skal bestemmelser i norsk lov som omhandler ekteskap og ektefeller gjelde tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. Departementet anser det derfor som unødvendig at registrert partner er med i oppregningen av nærstående. Lovteknisk sett er det uheldig at lovgivningen enkelte steder nevner både ektefeller og registrerte partnere, og andre steder nøyer seg med å nevne ektefeller, når bestemmelsene uansett vil gjelde både for ektefeller og registrerte partnere.
Departementet foreslår derfor at registrert partner etter partnerskapsloven tas ut av oppregningen av skattyters nærstående i skatteloven § 59 nr. 1 annet punktum. Endringen innebærer ingen realitetsendring.
Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 59 nr. 1 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 59 nr. 1.
8.3 Takreglene
Sammendrag
Ved endringen av takreglene i skatteloven § 61 nr. 2 ble det lave personinntektstaket senket fra 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 16 G. Det høye personinntektstaket for liberale yrker i skatteloven § 61 nr. 3 ble ikke endret, slik at dette taket fremdeles er på 75 G. Heller ikke topptaket for skattytere som faller inn under det generelle lave taket på 16 G ble endret. Dette topptaket innebærer at det generelle lave taket ikke gjelder for den del av personinntekten som ligger mellom 75 G og 127 G, jf. skatteloven § 61 nr. 2 annet punktum.
Etter lovendringen av 19. juni 1997 er det oppstått en ulikhet mellom skattytere som faller inn under det lave og det høye taket. Dersom to skattytere som faller inn under henholdsvis det lave og det høye taket for eksempel har en personinntekt før begrensningen på 130 G, vil skattyteren som faller inn under det lave taket få begrenset personinntekten til 16 G + (127 G - 75 G) = 68 G, mens skattyteren som faller inn under det høye taket vil få begrenset personinntekten til 75 G. På bakgrunn av uttalelsene fra flertallet i finanskomiteen i Innst.O.nr.72 (1994-1995) s. 88, antar departementet at denne forskjellen ikke er tilsiktet.
Skjevheten mellom skattytere som faller inn under henholdsvis det lave og høye taket, kan rettes opp ved å senke det høye taket for utøvere av liberale yrker fra 75 G til 68 G, eller ved å heve topptaket fra 127 G til 134 G for skattytere som faller inn under det generelle lave taket. I begge tilfelle vil bruttobeskatningen av skattytere med svært høye personinntekter bli den samme uavhengig av om de faller inn under høyt eller lavt tak.
Departementet antar at løsningen med å senke det høye taket fra 75 G til 68 G ikke er aktuell. Departementet foreslår derfor endring av skatteloven § 61 nr. 2 annet punktum, ved at topptaket for skattytere som faller inn under det generelle lave taket heves fra 127 G til 134 G. Det skal da beregnes bruttoskatt av personinntekt mellom 75 G og 134 G for denne gruppe.
Endringene bør etter departementets vurdering tre i kraft fra og med inntektsåret 1997. Endringene har ikke provenyvirkning av betydning.
Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 61 nr. 2 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 61 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at de ved behandlingen av evalueringen av skattereformen foreslo en annen utforming av regelverket knyttet til taket for beregnet personinntekt. Disse medlemmer mener delingsgrensene i dag undervurderer kompetansebaserte næringer, spesielt verdsettelsen av ulike former for kapital knyttet til goodwill, menneskelig kapital o.l. Delingsmodellen fremstår i dag som en modell som er tilpasset et gammelt industrisamfunns kapitalbegrep, og ikke det moderne informasjons- og kompetansesamfunnet.
Disse medlemmer mener behandlingen av de såkalte liberale yrker er et eksempel på dette. Disse medlemmer foreslo derfor at det ble innført et objektivt kriterium fremfor en egen liste over yrkesgrupper.
Disse medlemmer er fortsatt prinsipielt imot det egne taket for liberale yrker og det ekstra høye taket for andre. Derfor mener disse medlemmer at den inkonsekvensen som er fremkommet etter lovvedtakene i juni bør løses ved at det høye taket senkes fra 75 G til 68 G.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget om innskjerpelser i delingsmodellen som gjør at flere vil betale mer skatt i 1997 enn i 1996. Disse medlemmer avviser derfor endringsforslagene som foreligger både fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik.
8.4 Andre forslag vedrørende delingsmodellen
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde, går imot framlegget frå Arbeidarpartiet om endring av delingsmodellen vedr. taket på berekna personinntekt, identifikasjonsreglar og at aktiv eigars løn skal vere del av grunnlaget for lønsfrådraget. Endringsframlegga vil føre med seg auka skattebelastning for næringslivet med omlag 250 mill. kroner på årsbasis. Dette er ei skatteskjerping som særleg vil ramme små og mellomstore bedrifter med aktive eigarar. Fleirtalet syner til at det i vår var fleirtal for dei endringane i delingsmodellen som Arbeiderpartiet med sitt framlegg vil reversere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det på bakgrunn av Dok.nr.8:75 (1996-1997)og Innst.O.nr.107 (1996-1997) ved lov av 19. juni 1997 nr. 77 ble vedtatt endringer i reglene om fastsetting av personinntekt - delingsmodellen. Lovendringene innebar en senkning av taket for beregnet personinntekt i skatteloven § 61 nr. 2 fra 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til 16 G, at aktiv eiers lønn skal inngå i grunnlaget for lønnsfradrag etter skatteloven § 60 femte ledd, samt en innskrenkning av identifikasjonsregelen i skatteloven § 59 nr. 1. Lovendringen er gitt virkning fra og med 1997.
Disse medlemmer foreslår at disse endringene reverseres med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Disse medlemmer viser til at skatteloven § 61 har regler om begrensning av personinntekt, knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G). Personinntektstaket for andre næringer enn liberale yrker var før endringen 23 G (977.500 kroner, forutsatt et grunnbeløp på 42 500 kroner). Etter lovendringen er dette taket redusert til 16 G (680.000 kroner).
Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for en begrensning av beregnet personinntekt er en antakelse om at de sjablonpregede delingsreglene i enkelte tilfeller kan medføre at beregnet personinntekt blir høyere enn det som kan forventes å være maksimal avkastning på den aktives arbeidsinnsats. Takreglene kan dermed oppfattes som en sikkerhetsventil, som skal forhindre urimelige utfall for enkelte skattytere. På den annen side er det viktig at takene ikke begrenser den beregnede personinntekten mer enn det formålet med regelen tilsier. Etter disse medlemmers vurdering er dette tilfellet dersom det lave taket på 16 G opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at et for lavt personinntektstak innebærer en sterk forskjellsbehandling av næringsdrivende og lønnstakere, da næringsdrivende får lavere skatt på inntekter fra arbeid enn tilsvarende lønnstakere. Selvangivelsesregisteret for 1995 viser at over 13.000 lønnstakere har lønn over 16 G, mens om lag 3.000 personer har lønnsinntekt over 23 G. Det store antall lønnstakere som har lønnsinntekt over taket på 16 G vil åpne for skattetilpasninger ved at personer går fra lønnsarbeid til næringsvirksomhet. Lønnstakere med vesentlig høyere inntekter enn 16 G-taket vil på sikt kunne skifte til næringsvirksomhet og dermed få en betydelig reduksjon i den samlede skatten. Det langsiktige provenytap kan derfor bli betydelig.
Disse medlemmer viser videre til at dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt etter skatteloven § 60 femte ledd reduseres med et lønnsfradrag. Bakgrunnen for lønnsfradraget er at det i selskap med mange ansatte antas at samdriftsfordeler kan gi en høyere total avkastning sammenlignet med den samlede avkastningen hvis de ansatte jobbet hver for seg. Lønnsfradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader. Etter lovendringen inkluderes lønn til aktive eiere i grunnlaget for beregning av lønnsfradrag.
Disse medlemmer viser til at formålet med lønnsfradraget er å sikre at avkastningen av immateriell kapital blir beskattet som kapitalinntekt. Avkastningen på denne er knyttet til de ansattes arbeidsinnsats. Hvis lønn til aktive eiere inkluderes i grunnlaget for lønnsfradrag, vil grunnlaget ikke samsvare med begrunnelsen, fordi også delingsselskaper uten ansatte (det vil si uten andre ansatte enn den aktive eieren) vil få lønnsfradrag. Tall for 1994 viser at drøyt 20 % av delingsselskapene ikke har ansatte.
Disse medlemmer viser til at personlig næringsdrivende og deltakere i ansvarlige selskaper ikke mottar lønn, men i stedet foretar uttak fra virksomheten. Ansettelsesforhold og lønn for eiere er således bare aktuelt i aksjeselskaper og kommandittselskaper. Hvis lønn til aktive aksjonærer m.v. skal inngå i lønnsfradraget, men ikke uttak for personlig næringsdrivende og deltakere i ansvarlige selskaper, vil dette innebære skattemessig forskjellsbehandling av ulike eierformer. Dette vil igjen kunne føre til skattemessige tilpasninger.
Disse medlemmer viser til skatteloven § 59 nr. 1 som etter Stortingets lovendring lyder:
|
« Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters ektefelle, samboer, registrert partner etter partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40 og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. » |
Lovendringen innebærer at kretsen av personer den aktive identifiseres med er innsnevret til å gjelde skattyters ektefelle, samboer, registrert partner og mindreårige barn. Før lovendringen var, i tillegg til de personer som omfattes av dagens regel, skattyters foreldre, ektefelles foreldre, samboers foreldre og skattyters barn (uavhengig av alder) omfattet av identifikasjonsregelen.
Disse medlemmer viser til at behovet for identifikasjonsregler oppstår når aksjer eller andeler ikke eies av den som utøver aktiviteten i selskapet, men av personer den aktive har et så nært økonomisk forhold til at det foreligger et interessefellesskap mellom den aktive og passiv aksjonær eller deltaker. Et slikt interessefellesskap innebærer at den aktive har den samme reelle innflytelse over de økonomiske og forvaltningsmessige disposisjoner i selskapet som om han selv hadde vært den formelle eier av aksjene eller andelene. Interessefellesskap mellom nærstående kan også lede til forsøk på illojale tilpasninger (omgåelser), ved at en aktiv aksjonær eller deltaker avhender aksjene/andelene til en nærstående i den hensikt å unngå at det fastsettes personinntekt, mens han i realiteten beholder sine økonomiske og forvaltningsmessige interesser i selskapet.
Disse medlemmer mener det er viktig at regelen om objektiv identifikasjon bare skal gjelde i tilfeller hvor det er et nært interessefellesskap mellom den aktive og aksjonæren/deltakeren. En ville ellers kunne ramme forhold hvor den aktive ikke har reell innflytelse i selskapet, og hvor det derfor ikke foreligger noe vesentlig interessefellesskap. På den annen side må det tas hensyn til at identifikasjonsregelen for å være hensiktsmessig og effektiv må ramme de tilfeller der det faktisk er et slikt interessefellesskap mellom den aktive og passiv aksjonær/deltaker. Dette er av stor betydning for å kunne gjennomføre en skattemessig likebehandling av inntekt av arbeid, og for å forebygge klare omgåelser av delingsmodellen.
Etter disse medlemmers vurdering er kretsen av personer som etter lovendringen omfattes av identifikasjonsregelen for snever til at de aktuelle tilfeller av interessefellesskap fanges opp.
Disse medlemmer viser til at konsekvensene av en for snever identifikasjonsregel vil være mange og vidtrekkende. Etter lovendringen vil det være langt enklere å unngå deling av virksomhetsinntekten. Dette vil være i strid med kravet om et nøytralt skattesystem, og oppfordre til omdannelser av virksomheten. Således kan det ventes at en rekke enmannsforetak i fremtiden vil gjøres om til aksjeselskap eller deltakerlignet selskap, i den hensikt å unngå deling av næringsinntekten. Videre vil en slik omgåelsesadgang medvirke til at skattytere som i dag er ordinære lønnstakere vil velge å tilby sine tjenester gjennom egne selskap som ikke kommer inn under delingsreglene fordi den aktives barn eller foreldre eier et tilstrekkelig antall andeler i selskapet. Disse medlemmer viser til at en slik vid adgang til å tilpasse seg slik at deling av inntekten unngås, vil kunne få betydelige provenykonsekvenser.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands andre forslag vedrørende delingsmodellen og fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer, eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
§ 60 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum.
§ 61 nr. 2 skal lyde:
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en uttaksmodell er den eneste varige løsningen av delingsproblemene som oppstår når eierne deltar aktivt i virksomheten. Bakgrunnen for problemene med delingsmodellen er å finne i den ulike beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter. Dette medlem går inn for et skattesystem med likere beskatning av kapital- og arbeidsinntekter. Et slikt system gir grunnlag for en uttaksmodell og mulighet for å fjerne den unødvendig kompliserte delingsmodellen. Dette medlem viser til at det har vært gjort store politiske anstrengelser fra stortingsflertallets side de siste årene for å komme fram til lettelser i delingsmodellen. Det eneste det har medført etter dette medlems vurdering, er større urettferdigheter i skattesystemet. Dette medlem vil subsidiært støtte de regelendringene det er lagt opp til fra regjeringen Jaglands side.
Sammendrag
I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond m.v. § 1-2 , jf. 3-2 og 4-4 , var det tidligere inntatt bestemmelser om bruk av betegnelsene aksjefond og obligasjonsfond.
Da aksjefondslovens tittel ved lov av 20. desember 1993 nr. 140 ble endret til lov om verdipapirfond ble disse bestemmelsene opphevet, og betegnelsen verdipapirfond ble innført i stedet for aksjefond og obligasjonsfond.
Markedet for verdipapirfond er i sterk vekst, og forvaltningsselskapene etablerer stadig nye typer fond. Om et verdipapirfond skal klassifiseres som et aksjefond eller et obligasjonsfond har viktige skattemessige konsekvenser. En viktig forskjell i beskatningen av aksjefond og obligasjonsfond er at obligasjonsfond etter selskapsskatteloven § 1-10 kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne. Beskatningen av utdelt overskudd foretas dermed utelukkende på andelshavernes hender. I den utstrekning en andelshaver er fritatt for skatteplikt vil det utdelte beløp være helt unntatt fra beskatning. Det er særlig likhet med rentebetalinger som tilsier en slik løsning. En slik ordning fremstår som et unntak fra hovedregelen om godtgjørelsessystemet, som legger den reelle skatteplikten på fondsleddet.
Det har videre konsekvenser for formuesbeskatningen på andelshavernes hender om et verdipapirfond er å anse som aksjefond eller obligasjonsfond. Etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 siste punktum skal formuesverdien av « andeler i verdipapirfond ansettes til 75 % av andelsverdien ... forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, ... ». Ettersom et obligasjonsfond ikke kan plassere midlene i aksjer, gjelder ikke denne regelen for andeler i obligasjonsfond. Omsetningsverdien må derfor legges til grunn som formuesverdi for andeler i obligasjonsfond, jf. skatteloven § 36.
De nå opphevede definisjonene av begrepene aksjefond og obligasjonsfond i lov om verdipapirfond legges fortsatt til grunn for tolkningen av de samme begrepene i selskapsskatteloven § 1-2 andre punktum, § 1-10, § 3-4 nr. 1 tredje punktum og § 3-5 siste punktum. Det er ikke tilfredsstillende at begreper med så viktige forskjeller i skattevirkningene, jf. ovenfor, ikke har en formell, presis definisjon i lovverket. Etter departementets vurdering vil det nå være hensiktsmessig å definere disse begrepene direkte i selskapsskatteloven, ettersom uttrykkene ikke lenger brukes i verdipapirfondloven. En definisjon av begrepene i selskapsskatteloven vil etter departementets syn gi både skattytere, forvaltningsselskaper og ligningsmyndigheter bedre veiledning.
På denne bakgrunn foreslås at de sentrale begrepene aksjefond og obligasjonsfond defineres i selskapsskatteloven. De foreslåtte definisjonene innebærer ingen realitetsendring i forhold til de opphevede definisjonene i lov om verdipapirfond og som fortsatt legges til grunn i ligningspraksis. Foreløpig er det hensiktsmessig å videreføre det prinsipp at reglene for aksjefond gjelder alle verdipapirfond som eier aksjer, også om aksjeandeler er ubetydelige. Et verdipapirfond må altså ikke eie aksjer i det hele tatt for å bli klassifisert som obligasjonsfond istedenfor som aksjefond. Alle blandede verdipapirfond (med både aksjer og obligasjoner) behandles således fortsatt som aksjefond.
Departementet foreslår at lovendringen blir gjennomført med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til ny § 1-1 nr. 3 i selskapsskatteloven i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å definere begrepene aksjefond og obligasjonsfond i selskapsskatteloven, jf. § 1-1 nr. 3.
Sammendrag
Fra 1. januar 1997 ble det innført et system med omfordeling av melkekvoter innen landbruket.
Innføring av omsettelige kvoter har reist enkelte skattespørsmål, herunder spørsmål om beskatning ved realisasjon av melkekvote alene og ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruk. Finansdepartementet har uttalt seg om disse spørsmålene i brev av 24. oktober og 3. desember 1996. Av disse brevene framgår det blant annet at gevinst ved realisasjon av melkekvote må anses som skattepliktig kapitalinntekt (ikke personinntekt), uavhengig av om kvoten selges separat eller sammen med bruket.
Etter departementets syn bør ikke gevinst på melkekvote som realiseres sammen med bruket være skattepliktig når gevinsten på gårdsbruket ikke er skattepliktig. Departementet fremmer derfor forslag om ett nytt annet punktum i skatteloven § 43 annet ledd bokstav c, slik at gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med bruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinst på den faste eiendommen ville ha vært skattefri. Dette innebærer at når gevinst ved realisasjon av gårdsbruket er fritatt for beskatning fordi realisasjonen finner sted eller avtales mer enn 10 år etter ervervet, vil gevinst ved realisasjon av tilhørende melkekvote også være skattefri. Dersom bare en del av gevinsten ved realisasjon av gårdsbruk er fritatt fordi bruket har vært eid i mellom 5 og 10 år, jf. skatteloven § 43 annet ledd bokstav c nåværende annet og tredje punktum, vil en tilsvarende del av gevinsten ved realisasjon av melkekvoten være skattefri. Har bruket vært eid i under 5 år, blir all gevinst skattepliktig. Eiertiden for selve melkekvoten vil i seg selv ikke ha betydning.
Ved at gevinsten gjøres skattefri, vil det på den annen side ikke være fradragsrett for tap når melkekvote realiseres sammen med bruket, jf. skatteloven § 45 første ledd.
For den situasjon at melkekvote realiseres separat, det vil si ikke sammen med gårdsbruket, foreslås ingen endringer. Slik gevinst vil derfor være skattepliktig etter alminnelige regler, jf. skatteloven § 42 første ledd og § 43 annet ledd. Heller ikke her blir eiertiden for selve melkekvoten av betydning.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 43 annet ledd bokstav c annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringen vil ha ubetydelige provenyvirkninger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med bruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinst på den faste eiendommen ville ha vært skattefri, jf. skatteloven § 43 annet ledd bokstav c annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Finansdepartementet med henvisning til innføringen av med omsettelige melkekvoter tar opp spørsmålet om beskatning ved realisasjon av melkekvote alene og ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruk. Departementet foreslår en endring i skattelovens § 43 som innebærer at eventuell gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med gårdsbruket skal være skattefri i samme utstrekning som gevinsten på den faste eiendommen ville ha vært skattefri.
Disse medlemmer viser til at det nye systemet med omsettelige kvoter har endret melkekvotenes karakter fra å være en administrativt tildelt produksjonskvote til å være en omsettelig rettighet til å produsere melk. Melkekvoter kan dermed i likhet med andre innsatsfaktorer selges og kjøpes av melkeprodusentene. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ingen prinsipiell forskjell mellom produsentenes eiendomsrett til materielle innsatsfaktorer og produksjonsrettighetene knyttet til melkekvotene. Disse medlemmer foreslår derfor at melkekvoter som realiseres separat fra gårdsbruket skal gevinsten skattlegges etter de samme regler som gjelder ved realisasjon av gårdsbruk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 43 annet ledd bokstav c nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ved realisering av melkekvoter skal gevinsten beskattes etter de samme regler som gjelder for beskatning av gevinst ved realisering av gårdsbruk. Dette gjelder uavhengig av om melkekvotene realiseres sammen med gårdsbruket eller realiseres separat. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det de senere årene er gjennomført en lang rekke tiltak som har bidratt til en strukturrasjonalisering innenfor landbruket. Dette medlem mener at skattefritak ved salg av melkekvote sammen med bruket vil være ytterligere et bidrag til å forsere strukturendringene i norsk landbruk. Dette medlem vil derfor gå imot forslag.
Sammendrag - regjeringen Bondevik
Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted som overstiger 6.000 kroner i løpet av inntektsåret. Dette beløpet har stått nominelt uendret siden 1990. Det foreslås at dette beløpet økes til 7.000 kroner. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 første ledd g nr. 4. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at en etter gjeldende regler får fradrag for nødvendige reiser mellom hjem og arbeidssted for utgifter som overstiger 6.000 kroner. Disse medlemmer avviser regjeringen Bondeviks forslag om å heve minstebeløpet til 7.000 kroner, noe som vil gi en generell skatteøkning for svært mange. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag om en nominell videreføring på dagens nivå.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at regjeringa Bondevik har gjort framlegg om å auka minstegrensa for frådrag for arbeidsreiser frå 6.000 til 7.000 kroner. Denne grensa har ikkje vore justert sidan 1990. Om grensa hadde vorte prisjustert kvart einaste år i perioden, slik som ei rekkje andre grenser vert i statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 (1997-1998)), ville frådragsgrensa i 1998 vore 7 160 kroner. Hadde grensa vorte justert i line med lønsauken i perioden, ville grensa vore 7.990 kroner. Desse medlemene meiner difor at denne grensa bør kunne justerast opp med 1.000 kroner denne gongen, og vil støtta framlegget frå regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sitt primærforslag der fradraget er beholdt på dagens nivå på 6.000 kroner. Disse medlemmer viser til sine samtaler med sentrumspartiene og påfølgende justeringer fra disse i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer støtte regjeringen Bondeviks forslag om å øke minstegrensen for fradrag fra 6.000 kroner til 7.000 kroner.
12.1 Fastsettelse av kriterier for grensen mellom yrkesreise og reise mellom hjem og arbeidssted
Sammendrag
Ved reise mellom hjem og arbeidssted har skattyter etter gjeldende regler krav på fradrag for nødvendige utgifter i den utstrekning utgiftene overstiger 6.000 kroner. Betaler arbeidsgiver godtgjørelse for slike utgifter, anses godtgjørelsen i sin helhet som skatte- og arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Ved yrkesreiser er utgiftene fradragsberettiget, men går inn under minstefradraget i de tilfeller skattyteren dekker dem selv. Godtgjørelse fra arbeidsgiver er svært vanlig når det gjelder yrkesreiser, og behandles etter den såkalte nettometoden. Dette innebærer skatteplikt bare for eventuelt overskudd, det vil si det som overstiger fradragsberettigede utgifter. Arbeidsgiveravgift påløper ikke. Klassifisering av om en reise er reise hjem - arbeidssted eller yrkesreise har betydning for et stort antall skattytere hvert år, både når det gjelder skattyters krav på fradrag og for behandling av arbeidsgivers dekning av reisekostnader. Med godtgjørelse er det skattemessig langt gunstigere både for skattyter og arbeidsgiver å få en reise klassifisert som yrkesreise enn som reise hjem - arbeidssted.
Det finnes ikke i dag egne lov- eller forskriftsregler for hva som er reise hjem - arbeidssted og hva som er yrkesreise. I stedet må en fortolke de generelle bestemmelsene av betydning for slike reiser, og som åpner for at også en del reiser med utgangs- eller endepunkt i hjemmet skal anses som yrkesreise. I vurderingen ser ligningsmyndighetene hen til en rekke momenter som har utviklet seg gjennom praksis og retningslinjer. Fordi spørsmålet angår et stort antall skattytere ser departementet behov for å fastsette mer klargjørende kriterier for grensen mellom reise hjem - arbeidssted og yrkesreise i forskrifts form.
En kodifisering av grensen i forskrifts form vil ha flere fordeler. Den vil gjøre regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig både for ligningsetaten og skattyterne. Det vil bli enklere for ligningsmyndighetene å begrunne sin avgjørelse overfor skattyterne. Videre kan en kodifisering i forskrifts form sikre en mer ensartet behandling av skattyterne.
Det finnes i dag ikke hjemmel for å fastsette en slik forskrift. Departementet foreslår derfor at skatteloven § 44 første ledd bokstav g endres ved at det tilføyes en hjemmel for departementet til å fastsette regler som regulerer grensen mellom reise hjem - arbeidssted og yrkesreise. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 bokstav g i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en forskriftshjemmel i skatteloven § 44 første ledd bokstav g, slik at departementet kan fastsette regler som regulerer grensen mellom reise hjem-arbeidssted og yrkesreise.
12.2 Omtale av planlagt innhold i ny forskrift
Sammendrag
Det planlagte innholdet i forskriften for fastsettelse av grensen mellom reise hjem - arbeidssted og yrkesreise vil stort sett innebære en videreføring av de reglene som legges til grunn i dag. På to punkter innebærer forslaget likevel endringer i forhold til dagens regler.
Dette gjelder for det første reiser som ikke er reise til fast, regelmessig arbeidssted, men til regelmessig oppmøtested for oppdrag o.l. Etter gjeldende rett anses slike reiser som reise mellom hjem og arbeidssted dersom de gjelder ett arbeidssted i løpet av en arbeidsdag og man møter opp mer enn en dag på samme arbeidssted. Etter forslaget skal reiser til uregelmessig arbeidssted anses som reise mellom hjem og arbeidssted når den ansatte hovedsakelig arbeider der hele sin arbeidsdag i mer enn en toukersperiode. Annen reising uten slik konsentrasjon om et bestemt arbeidssted skal regnes som yrkesreise. Det vil si at håndverkere m.v. med stadig nye oppdragssteder vil få sin daglige reise bedømt som yrkesreise selv om hvert oppdrag varer i inntil to uker.
Videre er det behov for endring når det gjelder reiser i forbindelse med bierverv. I dag klassifiseres biervervsreiser som yrkesreiser når de skjer på vanlig arbeidsdag i hovedyrke, men som reiser hjem - arbeidssted når de skjer på fridager i hovedyrke. Departementet anser dette skillet som uhensiktsmessig, og vil arbeide videre med en bedre grensedragning mellom de to kategorier.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til omtalen i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) av planlagt innhold i ny forskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at uregelmessig skifte av arbeidssted skal anses som yrkesreise og ikke skattlegges hvis arbeidsgiver dekker reise. Disse medlemmer vil understreke at selv om man innfører en hovedregel på 14 dager for at slik reise skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, bør det være mulig å vurdere reisen som yrkesreise også utover 14 dager - hvis reisen medfører store ekstrakostnader/lang reisetid i forhold til ordinært arbeidssted.
Sammendrag
Stortinget vedtok 31. oktober 1996 på bakgrunn av forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) følgende:
|
« Stortinget ber Regjeringen om å vurdere forenklinger og/eller sjablonregler for fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted, og legge dette fram for Stortinget på en egnet måte. » |
Departementet arbeider med en forenkling av reglene om fradrag for utgifter til daglige reiser mellom hjem og arbeidssted. Det gis i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) en redegjørelse for de vurderinger departementet så langt har foretatt vedrørende gjeldende rett og behovet for endringer.
Departementet ser det ikke som realistisk å utforme sjabloner for fastsetting av det faktiske og nødvendige kostnadsnivå som ulike skattytergrupper har. I høyden kunne det ha vært fastsatt fradragssjabloner i visse sentrale strøk hvor det kollektive transportnettet er godt utbygget og inndelt i sjablonpregede billettprissoner. Men slike fradragssjabloner etter billettprissoner vil ikke bidra til å forenkle regelverket for gruppen langpendlere som bor utenfor disse godt utbygde by- og forstadssoner. Dersom en fastholder at faktisk kostnadsnivå skal være styrende for fradragsbehandlingen i det enkelte tilfelle, er det neppe grunnlag for vesentlige forenklinger eller sjabloner i reglene om arbeidsreisefradrag, bortsett fra eventuelle vesentlige forhøyelser av bunnbeløpet som sterkt vil redusere antall skattytere med rett til slikt fradrag.
I samarbeid med Skattedirektoratet har departementet i stedet sett nærmere på en fradragsmodell basert på reiseavstand istedenfor på reisekostnader (reiseavstandsmodellen). Modellen kan tenkes bygget på registrering av reiseavstanden en gang for alle (så lenge bopelen og arbeidsforholdet består) og automatisk fradragsberegning etter satser pr. km eller kilometerintervaller. Ved fastsetting av kilometersatsene forutsettes en tilnærming til et alminnelig kostnadsnivå over ulike avstander. Det ikke fradragsberettigede bunnbeløp kan tas hensyn til enten ved at bare avstander over et visst minimum gir fradrag, eller ved at bunnbeløpet fratrekkes det bruttofradrag som fremkommer på basis av den registrerte avstand og kilometersatsene.
Fradragsnivået pr. km i en slik felles reiseavstandsmodell reiser særlige spørsmål. Nivået måtte settes klart lavere enn dagens nivå for bilfradrag (1,95 kroner pr. km). En tilpasning til antatte variable kostnader for bilbruk synes passende, fordi det både gir et romslig fradrag for de aller fleste som nytter offentlig transportmiddel, og fordi de egentlig variable bilkostnader ved nødvendig bilbruk da også blir dekket.
Ligningsmessig vil en slik felles reiseavstandsmodell for alle grupper kunne gi følgende effekter:
| - |
en grov tilpasning til faktiske reisekostnader uten behov for rapportering og saksbehandling av faktisk kostnadsnivå, |
| - |
lavere fradrag enn nå for grupper med særlig høye fradrag i forhold til avstanden, det vil si en skatteskjerping for bilbrukere over lengre avstander |
| - |
høyere fradrag enn nå for grupper med særlig lave reisekostnader i forhold til avstanden, det vil si en skattelettelse for grupper med tilgang til billige, eventuelt subsidierte offentlige transportmidler, og for grupper som innretter seg med flere yrkesaktive i samme bil (ektefeller, naboer, kolleger osv.) og dermed har lave transportkostnader pr. person |
| - |
legalisering av standard fradrag etter reiseavstand for grupper som har vært fristet til å kreve høyere fradrag enn faktisk kostnadsnivå tidligere |
| - |
ingen inndeling i lavere fradragsnivå for billettfradrag og høyere fradragsnivå for bilfradrag |
| - |
miljøgevinst ved mindre incentiver til bruk av bil og større incentiver til å velge billige transportløsninger. |
Departementet ser mange interessante trekk ved en slik felles reiseavstandsmodell. Den reiser noen praktiske spørsmål om beregning av reiseavstand og håndtering av reisemønstre som avviker fra de vanlige ca 230 reiser tur-retur på årsbasis. Det bør arbeides videre med dette som ledd i en endelig vurdering av om modellen bør anbefales eller ikke.
Springende punkter ved vurderingen av en slik reiseavstandsmodell vil ellers i stor grad være skatteskjerpelsene for visse grupper med særlig høye fradrag i dag, og skattelempningene for visse andre grupper med særlig lave distansekostnader. Begge deler utgjør innvendinger mot en felles reiseavstandsmodell med samme kilometersatser for alle grupper. På den annen side er en felles reiseavstandsmodell en enkel løsning hvor en bevisst velger å legge mindre vekt på de individuelle reisekostnader og større vekt på reiseavstand som fradragsgrunnlag. Stor vekt på innvendingene innebærer i realiteten at en ikke aksepterer reiseavstand fremfor reisekostnader som kriterium for fradrag.
Det kunne tenkes en mellomløsning med to fradragsskalaer etter reiseavstand, en standardskala som gjaldt generelt, og en høyere skala (bilskala) som kunne anvendes ved dokumentert høyt kostnadsnivå pr. km, i praksis ved strengt nødvendig bilbruk til og fra arbeidet. Imidlertid ville da svært mye av forenklingseffektene gå tapt. En måtte regne med et vedvarende press for å komme inn under den høyere skalaen. Departementet er generelt skeptisk til et system med to fradragsskalaer etter reiseavstand.
Departementet ser behov for å arbeide videre med standardisering av fradrag for arbeidsreisefradrag, og legger ikke fram konkrete forslag nå. Det er særlig behov for en nærmere vurdering av de skisserte innvendinger mot en felles reiseavstandsmodell, for å se om de bør være avgjørende eller ikke. En vil komme tilbake til Stortinget med en endelig vurdering senere.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det av hensyn til forenkling av ligningen både for skattebetaler og ligningsvesenet, vil være verdifullt hvis man kommer frem til forenklinger basert på avstand. Disse medlemmer mener likevel det kan være særlige forhold som gjør at kostnadene blir større enn det som dekkes av den skisserte reiseavstandsmodellen, og mener derfor at departementet bør arbeide videre med modellen med en tofradragsskala. Disse medlemmer viser til at det er et uttrykt mål å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet. Skatteregler bør ikke hindre slik mobilitet.
Finansdepartementet legger i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) fram forslag til lempninger i regelverket for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner. Det er i proposisjonen redegjort for tidligere utredninger og forslag, departementets høringsutkast av 25. juli 1997 og høringsinstansenes merknader. Forslagene medfører endringer i skatteloven, folketrygdloven og merverdiavgiftsloven.
14.1 Skatteregler for frivillige organisasjoner
Sammendrag
Selskaper og innretninger som ikke har erverv til formål, herunder frivillige organisasjoner, er som utgangspunkt fritatt for formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k. Tilsvarende unntas kirker, kirkesamfunn, menigheter og milde stiftelser fra ileggelse av formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 26 første ledd bokstav i.
Skattefritaket omfatter som utgangspunkt all inntekt organisasjonen har, med unntak for næringsvirksomhet og utleie av fast eiendom.
Frivillige organisasjoner vil ofte drive en form for økonomisk virksomhet ved siden av hovedaktiviteten i foreningen, som bidrag til finansiering av driften. Organisasjoner som oppfyller vilkåret om ikke å ha erverv til formål, kan drive slik økonomisk virksomhet uten å miste sin status som skattefri institusjon, så lenge den økonomiske virksomheten ikke fremtrer som hovedformål for organisasjonen. Inntekt fra slik virksomhet vil imidlertid som utgangspunkt være skattepliktig etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt. Den vil skattlegges etter reglene for virksomhet utøvet av ordinært skattepliktige foretak, det vil si med en skatt på for tiden 28 % på netto skattepliktig inntekt.
Etter § 26 første ledd bokstav k er imidlertid overskudd på økonomisk virksomhet fritatt fra skatteplikt så lenge omsetningen ikke overstiger 70.000 kroner. Beløpsgrensen ble med virkning f.o.m. inntektsåret 1992 vedtatt ved en lovendring av 10. januar 1992, jf. Ot.prp. nr. 24 (1991-1992) og Innst.O.nr.32 (1991-1992). Lovendringen var en oppfølging av Korvald-utvalgets forslag til lempninger i skatte- og avgiftslovgivningen i NOU 1988:17 , og en gjennomgang av de frivillige organisasjoners arbeidsvilkår i Revidert nasjonalbudsjett for 1991. Dersom omsetningen i inntektsåret overstiger 70.000 kroner, blir hele overskuddet skattepliktig, uten noe fribeløp. Overskuddet vil gjerne være en lavere størrelse enn omsetningen på grunn av fradragsretten for tilhørende utgifter.
Departementet foreslo i høringsutkastet at denne grensen ble hevet til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.
Forslaget om å øke beløpsgrensen fra 70.000 kroner til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner tar sikte på å komme små, lokale lag til gode. Den foreslåtte beløpsgrense vil gjelde for hver enhet som oppfyller kravene til å være ett skattesubjekt.
Flere av høringsinstansene har gitt uttrykk for at den foreslåtte beløpsgrense er for lav.
Departementet vil bemerke at frivillige organisasjoner etter gjeldende rett er gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av beløpsgrensen vil forsterke denne konkurransevridningen. Departementet anser det derfor verken som mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensen ytterligere. En viser også til at frivillige organisasjoner er gitt en rekke lettelser i forhold til andre bestemmelser, så som merverdiavgiften og lønnsbeskatningsreglene. En viser videre til at departementets forslag om lempninger i arbeidsgiveravgiften vil innebære en betydelig styrking av lokale organisasjoners økonomi. Etter departementets oppfatning er det ikke tilstrekkelig å se på beløpsgrensen i skatteloven § 26 k isolert, bestemmelsen må ses i sammenheng med det øvrige regelverk for frivillige organisasjoner. Det er departementets vurdering at de veldedige og allmennnyttige institusjoner og organisasjoner samlet sett får betydelige lettelser i skatte- og avgiftsvilkårene. På denne bakgrunn vil ikke departementet foreslå en ytterligere heving av beløpsgrensen i skatteloven § 26 k utover den foreslåtte grense på 140.000 kroner.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 26 k annet avsnitt siste punktum i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Departementet har i sitt forslag til lempninger i skatte- og avgiftsreglene for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner ikke foreslått å gjøre noen endringer i gjeldende skatteregler for utleieinntekter. Det er totalt foreslått betydelige lempninger i skatte- og avgiftsreglene for disse organisasjonene. En antar således at organisasjonenes økonomi vil kunne bli vesentlig styrket som følge av de fremsatte forslag. En finner på denne bakgrunn ikke å ville fremme forslag om skattefritak for utleieinntekter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å heve beløpsgrensen i skatteloven § 26 bokstav k til 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.
14.2 Plikt til å svare merverdiavgift
Sammendrag
En virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven når:
| - |
den driver næringsvirksomhet, |
| - |
den har omsetning av varer og/eller avgiftspliktige tjenester, |
| - |
omsetning og avgiftspliktig uttak overstiger minstegrensen for registreringsplikt. |
Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av begrepet «næring». I praksis har man stort sett lagt de samme synsmåter til grunn ved avgjørelsen av om en virksomhet er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven som de som vil være avgjørende for om det foreligger næringsvirksomhet etter skatteloven. Spørsmålet om en allmennyttig organisasjon driver næringsvirksomhet må vurderes konkret, ut fra de samme kriterier som gjelder for andre virksomheter. Momenter i vurderingen vil være omfanget og varigheten av virksomheten, om den drives med betydelige driftsmidler og om den er egnet til å gi overskudd. Dette er nærmere omtalt i kap. 14.4.3.
Etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd skal en næringsdrivende registreres i avgiftsmanntallet når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget 30.000 kroner i en periode på 12 måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner gjelder en særskilt registreringsgrense på 70.000 kroner.
I utgangspunktet gjelder merverdiavgiftslovens regler tilsvarende for frivillige organisasjoner som for andre registrerte næringsdrivende. Det er imidlertid innført visse lettelser i merverdiavgiften for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), kap. 14.4.2 og 14.4.4.
Finansdepartementet foreslo i høringsnotatet at grensen for registrering i avgiftsmanntallet heves til kr 140.000 for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. En slik heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil særlig komme de små, frivillige organisasjonene med en begrenset omsetning til gode.
Det er i høringsrunden fremmet forslag om ytterligere heving av beløpsgrensen for registrering i avgiftsmanntallet. Som vist til i høringsnotatet gjelder grensen for registrering i avgiftsmanntallet der organisasjonene driver ordinær avgiftspliktig virksomhet (eventuelt med gratis arbeidskraft), som i stor utstrekning konkurrerer med ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende. En heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet vil forsterke denne konkurransevridningen.
Tilbøyeligheten til å ta flere oppdrag (til fortrengsel for det alminnelige næringsliv) vil øke på grunn av den økte lønnsomhet som nevnt når fribeløpet stiger. Av denne grunn er det viktig at registreringsgrensen ikke settes for høyt for organisasjonene.
En heving av registreringsgrensen som foreslått vil først og fremst komme de små, frivillige organisasjonene med begrenset omsetning til gode. Etter departementets vurdering er det ikke ønskelig å heve registreringsgrensen så mye at større og mer profesjonelle organisasjoner faller under grensen. Det vises i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra NHO om faren for forsterket konkurransevridning. Denne påpekningen er etter departementets mening svært relevant.
Finansdepartementet finner på denne bakgrunn sterkt å måtte fraråde en ytterligere heving av grensen for registrering i avgiftsmanntallet ut over forslaget i høringsnotatet.
KORG (Kulturvernets Fellesorganisasjon) har i sin høringsuttalelse vist til at en heving av registreringsgrensen for merverdiavgift vil kunne slå uheldig ut for enkelte organisasjoner, særlig organisasjoner som omsetter avgiftsfrie varer som eksempelvis bøker og tidsskrifter. Det foreslås derfor at den enkelte organisasjon frivillig kan registrere seg i avgiftsmanntallet.
En heving av registreringsgrensen for merverdiavgift til 140.000 kroner vil innebære at organisasjoner som i dag er registrert, men som har omsetning under 140.000 kroner, vil måtte slettes fra avgiftsmanntallet. Dette innebærer at organisasjonene ikke lenger skal beregne utgående avgift av sin omsetning, men også at de ikke lenger vil ha adgang til å fradragsføre inngående avgift på anskaffelser til virksomheten. Sletting av organisasjoner i avgiftsmanntallet innebærer videre at disse organisasjonene vil slippe de forpliktelser som de er pålagt etter merverdiavgiftsloven, herunder forpliktelser vedrørende registrering og oppgaveinnsendelse.
For organisasjoner som omsetter varer som er spesielt fritatt for avgiftsplikt (det vil si at det ikke skal beregnes utgående avgift ved salg av varene, samtidig som det foreligger rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til virksomheten), vil det kunne være en fordel å være registrert for merverdiavgift. Virksomheter som i hovedsak har omsetning som er spesielt fritatt fra avgiftsplikt, vil ofte ha krav på tilbakebetaling av avgift. Dette skyldes at inngående avgift overstiger utgående avgift i omsetningsoppgavene.
Departementet ser at for enkelte organisasjoner vil en heving av registreringsgrensen kunne falle uheldig ut. Dette gjelder organisasjoner som nevnt, men vil også kunne gjelde andre organisasjoner som har større inngående avgift enn utgående, og således får tilbakebetalt avgift fra staten. Departementet vil imidlertid sterkt understreke merverdiavgiftens generelle karakter. Ytterligere særordninger utover en særskilt registreringsgrense for frivillige organisasjoner for å bøte på mer eller mindre spesielle utslag vil departementet advare mot. Departementet finner på denne bakgrunn ikke å kunne gå inn for at det etableres særordninger for registrering i avgiftsmanntallet for organisasjoner som i hovedsak omsetter varer som er fritatt fra avgiftsplikt, eller hvor en heving av registreringsgrensen av andre grunner vil falle uheldig ut. Særordninger av denne type er dessuten vanskelige å håndheve. Avgrensings- og kontrollproblemer vil således kunne komplisere manntallsføringen vesentlig.
Flere høringsinstanser foreslår at frivillige organisasjoner som ikke er registrert i avgiftsmanntallet bør gis fritak for/refusjon av merverdiavgift betalt ved kjøp av instrumenter mv. Det er foreslått at en slik ordning administreres av fylkesskattekontorene.
Det fremgår i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.4.2 - 14.4.4 at det allerede er innført visse lempninger og forenklinger i avgiftsreglene i forhold til frivillige organisasjoner. Ordningene gjelder i forhold til organisasjonenes næringsvirksomhet og har som mål å skape bedre vilkår for inntektsskapningen i organisasjonene.
Lempninger i avgiftsplikten i form av refusjon av betalt merverdiavgift til ikke registrerte organisasjoner ville være av en annen karakter. En slik ordning ville innebære en støtte til veldedige- og allmennyttige organisasjoners virksomhet som sådan. Støtte av denne art, som framstår som en direkte støtte til disse organisasjonene i forhold til alle andre forbrukere eller næringsdrivende som ikke omfattes av merverdiavgiftsreglene, bør etter Finansdepartementets oppfatning gis direkte, ikke indirekte i form av fritak for/refusjon av betalt merverdiavgift. Skatte- og avgiftslempninger bør bare være et begrenset supplement til direkte støtte til organisasjonene.
Det er foreslått at ordningen eventuelt bør administreres av fylkesskattekontorene som håndterer merverdiavgiften for øvrig. Departementet viser til at fylkesskattekontorenes oppgave er å forestå avgiftsforvaltningen og avgiftskontrollen samt føringen av avgiftsmanntallet. Administrering av en støtteordning overfor ikke registrerte organisasjoner vil ikke falle inn under fylkesskattekontorenes ansvarsområde.
Finansdepartementet vil derfor sterkt fraråde at det etableres en fritaks/refusjonsordning for merverdiavgift til ikke registrerte organisasjoner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å heve registreringsgrensen for merverdiavgift for veldedige og allmennyttige organisasjoner, jf. merverdiavgiftsloven § 28 første ledd annet punktum. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens vurderinger av en fritaks/refusjonsordning for merverdiavgift for ikke registrerte organisasjoner.
14.3 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver og plikt til å svare arbeidsgiveravgift
14.3.1 Frivillige organisasjoner som arbeidsgiver
Sammendrag
Arbeidsgiveransvaret fører med seg arbeid i form av registrering, skjemautfylling, avsetting til skattetrekkonto m.v. Dette gjelder uavhengig av om oppdraget er stort eller lite. Gjeldende rett er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.5.2.1 - 14.5.2.4. For private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeid i hjemmet og som har samlede lønnsutgifter som ikke overstiger 30.000 kroner i året, er det utarbeidet en forenklet oppgjørsblankett med betalingsgiro som fungerer som lønns- og trekkslipp, trekkbetalingsslipp og lønns- og trekkoppgave. Trekket betales samtidig med lønnen. På denne måten blir arbeidsgiveren ferdig med pliktene sine på selve lønningsdagen, og kan fritas for avsetting til skattetrekkonto, terminoppgave for trekk, noteringer gjennom året og lønns- og trekkoppgave med følgeskriv.
Departementet fremmer forslag om lignende rutiner for de frivillige organisasjonene, for på denne måten å legge forholdene til rette slik at det skapes bedre vilkår for inntektsskaping og lønnet arbeid i frivillige organisasjoner.
Melding om registrering som arbeidsgiver og melding om inntak av arbeidstaker/opphør av arbeidsforhold
I den forenklede ordningen for private arbeidsgivere er arbeidsgiveren fritatt for plikten til å melde seg som arbeidsgiver i arbeidsgiverregisteret. Arbeidsgiverens fødselsnummer fungerer som « arbeidsgivernummer », og registreringen av dette nummeret foregår ved at arbeidsgiveren oppgir sitt fødselsnummer på den forenklede oppgjørsblanketten som er utarbeidet for skatteoppgjøret. Via skattemyndighetene får trygdemyndighetene registrert « arbeidsgivernummeret ».
I tillegg må ordinære arbeidsgivere på visse vilkår sende melding om inntak av arbeidstaker og opphør av arbeidsforhold. Også her er private arbeidsgivere som faller inn under den forenklede ordningen fritatt for meldeplikten.
For ordinære arbeidsgivere, herunder frivillige organisasjoner, er det organisasjonsnummeret i Enhetsregisteret som brukes som arbeidsgivernummer. Departementet antar at organisasjonsnummeret fortsatt bør benyttes som arbeidsgivernummer også for frivillige organisasjoner som kommer inn under eventuell forenklet ordning, ettersom de frivillige organisasjonene ikke har fødselsnummer. Det foreslås derfor ikke å frita de frivillige organisasjonene fra meldeplikten til arbeidgiverregisteret. Det antas at det ikke vil være mer byrdefullt for disse organisasjonene å få tildelt organisasjonsnummeret direkte fra Enhetsregisteret eller fra trygdekontoret enn fra skattemyndighetene. Slik tildeling av organisasjonsnummer er dessuten et engangstilfelle. For å skille eventuelle organisasjoner som skal inn i en forenklet ordning fra andre arbeidsgivere, må trygdemyndighetene utarbeide et eget system i arbeidsgiverregisteret.
Et fritak for de frivillige organisasjonene for meldeplikt til arbeidstakerregisteret tilsvarende det som gjelder for private arbeidsgivere i den forenklede ordningen, antas å bety en forenkling for disse. Forholdet til skattemyndighetene og trygdemyndighetene blir som for private arbeidsgivere.
Ettersom organisasjonen fremdeles må sende melding om registrering i arbeidsgiverregisteret, antar departementet at mulighetene for å kontrollere arbeidsinntekten fra ansatte i organisasjonene ikke blir svekket som følge av forslaget.
Gjennomføring av forskuddstrekk, avsetting av skattetrekkmidler på særskilt konto og innbetaling av forskuddstrekk
Departementet foreslår at det utarbeides en lignende forenklet lønnsblankett med betalingsgiro som tilpasses frivillige organisasjoner. Blanketten er altså ment å skulle fungere både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave. Trekkbeløpet betales samtidig med lønnsutbetalingen, og det blir således ikke lenger behov for å avsette trekkbeløpet på egen konto.
Det at både lønnsutbetaling, innbetaling av skattetrekk og lønnsinnberetning kan ordnes samtidig, vil være en forenkling for de organisasjonene som har få lønnsutbetalinger per termin/år. Det å slippe å ha skattetrekkonto og å passe på å betale inn trukne beløp ved forfall, er også en forenkling for de organisasjonene som kommer inn under ordningen.
Det antas at de frivillige organisasjonene på samme måte som private arbeidsgivere vil kunne velge mellom tre ulike oppgjørsordninger. Den ene er ordningen med forenklet oppgjørsblankett som er foreslått her. Den andre ordningen er oppgjør med utsatt innbetaling av trekk og eventuell avgift som er beskrevet ovenfor og som gjelder for arbeidsgivere som har lønnsutbetalinger som ikke gjelder næringsvirksomhet eller utleie av hus. Denne ordningen vil være aktuell for organisasjoner som på grunn av mange enkeltutbetalinger finner det tungvint å benytte den forenklede oppgjørsordningen. Den siste ordningen er den ordningen som gjelder for vanlige arbeidsgivere, og som vil være aktuell dersom samlede lønnsutbetalinger i året fra en organisasjon ventes å bli over 30.000 kroner.
Departementet er enig med Skattedirektoratet i at det fremdeles bør være adgang til å pålegge frivillige organisasjoner som arbeidsgivere å foreta påleggstrekk etter skattebetalingsloven § 33. Dersom organisasjonen velger ordningen med forenklet oppgjørsblankett, vil et pålegg om samtidig å foreta påleggstrekk medføre at organisasjonen må forholde seg til to sett av regelverk for blant annet innberetning, oppbevaring og betaling av henholdsvis forskuddstrekk og påleggstrekk. Departementet antar imidlertid at dette bare vil gjelde et mindre antall organisasjoner, og at det merarbeid dette medfører for den enkelte organisasjon vil være håndterbart.
Innsending av lønns- og trekkoppgave
Den forenklede lønnsblanketten vil her erstatte den årlige lønns- og trekkoppgaven. Dette betyr en forenkling for de frivillige organisasjonene som kommer inn under ordningen og som har utbetalinger som er innberetningspliktige. Departementet foreslår ingen hevning av grensen for plikten til lønnsinnberetning.
Departementet er for øvrig enig i de synspunkter som høringsinstansene har kommet med når det gjelder at arbeidstakeren ikke vil motta lønns- og trekkoppgave i nær tid før utfylling av selvangivelsen. Etter departementets oppfatning bør likevel ikke disse innvendingene stå i veien for systemet med forenklet lønnsblankett. Departementet viser i denne sammenheng til at tilsvarende problem allerede eksisterer for lønnstakere som er engasjert av privat arbeidsgiver til arbeid i hjemmet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg med forenklede rutiner for melding av arbeidsforhold, lønns- og trekkforhold m.v. for frivillige organisasjoner.
14.3.2 Plikt til å svare arbeidsgiveravgift
Sammendrag
Gjeldende rett vedrørende plikt til å svare arbeidsgiveravgift er omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 14.5.3.1.
Departementet viste i høringsutkastet til ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem m.v., og foreslår at frivillige organisasjoner på samme måte fritas for plikten til å svare arbeidsgiveravgift av begrensede lønnsbeløp.
For private husholdninger er dette grensebeløpet 30.000 kroner i samlede lønnsutbetalinger for alle ansatte i året. Departementet finner det rimelig at grensebeløpet blir det samme for frivillige organisasjoner, men slik at grensebeløpet skal gjelde for hver enkelt ansatt. Dette ivaretar et behov for lønnet deltidssysselsetting i slike organisasjoner, uten å endre reglene for helårssysselsetting mv. Etter departementets oppfatning bør grensebeløpet per ansatt ikke fungere som et bunnfradrag, slik enkelte av høringsinstansene har foreslått. Dersom grensebeløpet på 30.000 kroner i året overstiges for en ansatt, må organisasjonen beregne full avgift, det vil si også etterberegne avgift av tidligere utbetalt lønn for denne ansatte dette året.
Departementet foreslår at fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde for samlede lønnsutgifter opp til 300.000 kroner per organisasjon. Dette innebærer at en frivillig organisasjon for eksempel kan betale 20 personer 15.000 kroner hver i lønn uten å betale arbeidsgiveravgift. Departementet har vurdert om fritaket fra arbeidsgiveravgift i stedet bør begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon, for eksempel slik at fritaket bare skal gjelde for inntil 10 personer pr. organisasjon. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en begrensning i form av samlede lønnsutgifter gi en mer fleksibel ordning for organisasjonene, i og med at de da vil kunne betale et mindre lønnsbeløp avgiftsfritt til et relativt stort antall personer. Dette vil være vanskeligere dersom ordningen begrenses til et bestemt antall personer per organisasjon. Høringsinstansene har også stilt seg positive til en begrensning i form av totale lønnsutgifter pr. organisasjon.
Dersom de totale lønnsutbetalinger overstiger 300.000 kroner, vil den samlede lønnsutbetaling bli arbeidsgiveravgiftspliktig. Etter departementets oppfatning vil en slik regel være mest i tråd med de hensyn som ligger bak endringsforslaget, nemlig å tilgodese mindre og lokale organisasjoner.
To av høringsinstansene har tatt til orde for at grensebeløpene bør knyttes opp mot folketrygdens grunnbeløp for å sikre at man fanger opp de årlige lønnsjusteringer. Etter departementets oppfatning vil dette være en mindre god løsning enn å sette faste kronebeløp, slik det ble foreslått i høringsutkastet. Det vises i denne sammenheng til at grensebeløpet i ordningen med private arbeidsgivere som engasjerer lønnstakere til arbeide i hjemmet, er et fast kronebeløp. Folketrygdens grunnbeløp justeres årlig, og det kan være vanskelig for den enkelte organisasjon å beregne grensebeløpene for det enkelte år, særlig ettersom justeringen normalt foretas med virkning fra 1. mai. Dette hensynet forsterkes ved at lempingen særlig skal komme små og lokale organisasjoner til gode. Etter departementets oppfatning vil det være en fordel for disse organisasjonene å ha et fast grensebeløp å forholde seg til. Departementet legger avgjørende vekt på dette hensynet, og fremmer derfor ikke forslag om å knytte grensebeløpene opp mot folketrygdens grunnbeløp.
Ligningsutvalget har i sin høringsuttalelse foreslått en forhåndsgodkjenning av organisasjoner som skal omfattes av ordningen. Departementet er enig i at dette kan øke forutberegneligheten for den enkelte organisasjon, og vil vurdere å innføre en slik godkjennelsesordning under det videre arbeidet med utformingen av reglene.
Endringsforslaget vil særlig komme små, frivillige organisasjoner til gode. Større og mer profesjonelt drevne organisasjoner med helårsansatt personell vil normalt ha lønnsutbetalinger til hver ansatt som klart overstiger denne grensen. Enkelte høringsinstanser har ment at lønnsutgifter knyttet til helårsansatte ikke skal inngå i grensebeløpet på 300.000 kroner. Departementet er ikke enig i dette, og viser til at en slik regel vil gjøre ordningen mindre målrettet mot små og lokale organisasjoner med lavt lønnsbudsjett.
Ved at avgiftsfritaket avgrenses mot lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet, unngår en også konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende. Det oppstår her spørsmål om lønnsutgifter knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet skal inngå i grensebeløpet på 300.000 kroner. Departementet foreslår at slike utgifter holdes utenfor ved beregningen av om organisasjonens lønnsutgifter er under 300.000 kroner. Ettersom organisasjonen vil ha regnskapsplikt for eventuell næringsvirksomhet, legger departementet til grunn at det ikke vil by på problemer å skille ut lønnskostnadene knyttet til næringsvirksomheten.
Endringene som foreslås over, innebærer at den nåværende ordningen med utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift til den 15. januar det påfølgende år når samlede lønnsutbetalinger er under 30.000 kroner, bare vil ha praktisk betydning for frivillige organisasjoner som ikke defineres som veldedige og allmennnyttige organisasjoner, jf. kap. 14.2. Dette vil for eksempel gjelde nærings- og yrkesorganisasjoner, fagforeninger og politiske partier.
Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at frivillige organisasjoner, definert som veldedige og allmennyttige, får fritak for arbeidsgiveravgift for lønnsutgifter opp til 300.000 kroner pr. år pr. organisasjon, når lønn pr. ansatt ikke overstiger 30.000 kroner pr. år, jf. folketrygdloven § 23-2.
14.3.3 Nærmere om avgrensningen av området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift
Sammendrag
Departementet foreslår at grensebeløpene på 300.000 kroner i totale lønnsutgifter og 30.000 kroner pr. ansatt skal gjelde både for lempningene i de formelle arbeidsgiverrutinene og for fritaket for arbeidsgiveravgift.
Ved den nærmere avgrensningen av området for hva slags arbeid den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift skal gjelde, må det legges vesentlig vekt på å få en avgrensning som er enkel å administrere, men som ikke fører med seg særlig fare for misbruk. Også her kan man ta utgangspunkt i de avgrensningene som er satt for private arbeidsoppdrag i hjemmet.
Man må først og fremst ha en avgrensning i forhold til sysselsetting av næringsdrivende oppdragstaker. I og for seg er det selvsagt at tjenesteyting osv. i utøverens næring faller utenfor lempningene, for eksempel en næringsdrivende snekker som utfører snekkerarbeid for en frivillig organisasjon. Næringsvirksomhet er noe annet enn lønnet sysselsetting, og medfører ikke arbeidsgiveransvar for oppdragsgiveren. Blant annet blir det ikke spørsmål om arbeidsgiveravgift, men om merverdiavgift som den næringsdrivende må innkalkulere i betalingen fra den frivillige organisasjonen. Hvis oppdragstakeren derimot er snekker og lønnsmottaker i et større snekkerfirma, vil han kunne være lønnsmottaker og utføre snekkerarbeid hos en frivillig organisasjon som faller inn under lempningsreglene. Høringsinstansene har gitt sin tilslutning til departementets vurderinger på dette punkt.
Dersom en næringsdrivende tar seg lønnet arbeid som faller utenom næringen, foreslår departementet at dette skal omfattes av de foreslåtte regler om lempning og forenkling. Det er ikke noe i veien for at en næringsdrivende opptrer som lønnsmottaker på et annet felt enn sitt daglige virke som næringsdrivende. Et eksempel er en næringsdrivende regnskapsfører som jobber som snekker for en frivillig organisasjon. I slike tilfeller blir det verken merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift på utbetalingene, og trygdeavgift blir beregnet etter mellomsats i stedet for høy sats. I tillegg får den næringsdrivende rett til sykepenger, arbeidsledighetstrygd osv. De samme avgrensningene gjelder i forhold til lempningsreglene for private oppdrag i hjemmet. Også på dette punkt har høringsinstansene sagt seg enige i departementets forslag.
En avgrensning som nevnt forutsetter at ligningsmyndighetene må kontrollere og vurdere om arbeidsoppdraget faller utenfor oppdragstakerens næring. Forenklingsblanketten må ha opplysninger om utført arbeid, og ligningskontoret må sammenholde dette med næringsoppgaven fra vedkommende næringsdrivende. Det vises for øvrig til Skattedirektoratets høringsuttalelse på dette punkt.
Departementet foreslår at næringsdrivende bør kunne anses som lønnsmottakere i forhold til de foreslåtte forenklingene ved arbeidsoppdrag for frivillige organisasjoner, under forutsetning av at oppdraget ikke hører inn under næringen. Departementet legger til grunn at den forenklede lønnsblanketten utformes slik at det kan gis tilstrekkelige opplysninger til å kontrollere dette.
I noen tilfeller blir omfanget av arbeidsoppdragene i frivillige organisasjoner så stort at en kan si at utøveren driver næring på dette området. Dette vil særlig gjelde i forhold til den utøveren som allerede driver næring på andre områder, men også i forhold til ikke næringsdrivende som har oppdrag i flere frivillige organisasjoner, selv om det siste er mindre praktisk. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Frivillige organisasjoner er skattepliktige for økonomisk virksomhet som drives ved siden av aktiviteten knyttet til det ikke ervervsmessige formålet. Overskudd av slik næringsvirksomhet vil likevel være skattefri dersom omsetningen i inntektsåret ikke overstiger 140.000 kroner. Dette reiser spørsmålet om en frivillig organisasjon som også driver skattepliktig næringsvirksomhet over denne grensen skal kunne benytte seg av lempningsreglene for så vidt gjelder lønnsutbetalinger som er knyttet til næringsvirksomheten. For skattefri næringsvirksomhet under denne grensen forutsettes at det ikke skilles mellom lønn i og utenfor næringen, og at lempningene må gjelde begge typer lønn.
På den ene side er det ikke tvil om at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til den vanlige organisasjonsvirksomheten må omfattes av lempningene, selv om organisasjonen driver skattepliktig næringsvirksomhet i tillegg. På den annen side anser departementet det som prinsipielt riktig at arbeidsoppdrag/lønnsutgifter som er relatert til næringsvirksomheten ikke omfattes av lempningene, i den grad organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene. Et fritak for arbeidsgiveravgift for slike lønnsutbetalinger vil medføre en konkurransevridning i forhold til ordinære næringsdrivende som tilbyr samme type varer eller tjenester.
Høringsinstansene har støttet en avgrensning av lempningsreglene i forhold til skattepliktig næringsvirksomhet, det vil si når organisasjonen får fradrag for lønnsutgiftene.
Frivillige organisasjoner som driver skattepliktig næringsvirksomhet har regnskapsplikt for virksomheten. Det vil derfor være mulig å skille ut lønnsutbetalinger som er relatert til næringsvirksomheten. Slike lønnsutbetalinger er fradragsberettiget ved beregning av skattepliktig inntekt fra denne næringen, og må også av denne grunn skilles ut.
Departementet foreslår at arbeidsoppdrag/lønnsutbetalinger i skattepliktig næringsvirksomhet ikke blir omfattet av de foreslåtte lempningene.
Fylkesskattesjefenes forening har i sin høringsuttalelse reist spørsmål ved hva som skal skje dersom omsetningen er budsjettert lavere enn 140.000 kroner, og organisasjonen derfor har benyttet seg av lempningene, men hvor omsetningen allikevel overstiger grensebeløpet. Departementet foreslår at organisasjonen da må etterberegne arbeidsgiveravgift på de lønnsutgifter som knytter seg til næringsvirksomheten. Slik plikt til etterberegning av arbeidsgiveravgift må oppstå så snart det blir klart at omsetningen allikevel overstiger 140.000 kroner. Avgiften vil da forfalle til betaling etter de alminnelige regler.
Fylkesskattesjefenes forening tar også opp den motsatte situasjon, hvor omsetningen er budsjettert høyere enn 140.000 kroner, og organisasjonen derfor ikke har benyttet seg av den forenklede lønnsblanketten, men hvor det viser seg at omsetningen blir lavere enn 140.000 kroner. For disse tilfellene foreslår departementet at organisasjonen får rett til å få refundert innbetalt arbeidsgiveravgift, såfremt de øvrige vilkår er tilstede, det vil si at totale lønnsutgifter er under 300.000 kroner, og at lønnsutbetalingen til den enkelte ansatte ikke overstiger 30.000 kroner. Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet vurdere om det er praktisk gjennomførbart at organisasjonen i disse tilfellene også får rett til å gå over til å benytte de øvrige lempningene i arbeidsgiveransvaret i løpet av året.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens syn på avgrensningen av området for den forenklede lønnsblanketten og fritaket for arbeidsgiveravgift.
14.4 Beskatning av lønn fra frivillige organisasjoner
Sammendrag
Etter skatteloven er alle ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 42 første ledd. Det er gjort visse unntak for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser. Dessuten er arbeidsvederlag til en arbeidstaker under grensen for lønnsinnberetning skattefritt for mottaker, jf. forskrift av 2. september 1977 nr. 2 om skattefritak for visse naturalytelser m.v. § 7. I henhold til forskrift om lønnsoppgaveplikten er denne grensen for tiden på 1.000 kroner for ytelser som utbetales av ordinære arbeidsgivere. Når det gjelder ytelser fra en frivillig organisasjon er grensen på 2.000 kroner i inntektsåret. Dersom grensebeløpet overskrides, er hele beløpet skattepliktig. Det er her ingen egen grense for ytelser mottatt for private oppdrag i hjemmet.
Etter departementets oppfatning vil en økning av grensen for skattefrie lønnsutbetalinger fra en frivillig organisasjon kunne føre til økt interesse for å utføre lønnet småarbeid for organisasjonen. Departementet er enig i at en økning av denne beløpsgrensen i enkelte tilfeller kan medføre at den ansatte nøyer seg med et mindre beløp enn han ville gjort dersom beløpet er skattepliktig.
Departementet fastholder imidlertid at fritak for skatteplikt som utgangspunkt er en fordel for den ansatte, og ikke for organisasjonen. For at denne fordelen skal komme organisasjonen til gode, forutsetter det at den ansatte gir avkall på deler av den lønn han ellers ville krevet som følge av skattefritaket. Departementet vurderer derfor den positive virkningen av en økning av beløpsgrensen for den enkelte organisasjon som svært usikker.
Departementet legger videre vesentlig vekt på at et viktig hensyn bak de foreslåtte skatte- og avgiftslempningene er å støtte små og lokale organisasjoner. En eventuell heving av den skattefrie grensen for lønnsutbetalinger vil komme alle frivillige organisasjoner til gode, ettersom skattefritaket gjelder uavhengig av organisasjonens størrelse og samlede lønnsutbetalinger. En hevning av beløpsgrensen vil således etter departementets oppfatning være lite målrettet for å støtte små og lokale organisasjoner.
Fribeløpet gjelder også uansett om arbeidet som utføres er et ledd i realiseringen av organisasjonens egentlige formål eller om det er knyttet til ordinær skattepliktig sidevirksomhet som organisasjonen driver. Hensynet til konkurransen med virksomhet drevet av ordinære fullt ut skattepliktige næringsdrivende (som må svare skatt på alle utbetalinger som overstiger 1.000 kroner pr. år pr. ansatt) tilsier derfor at en er tilbakeholden med å øke dette skattefrie beløpet.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at et romslig fritak for arbeidsgiveravgift vil være et mer målrettet tiltak og bedre egnet til å styrke økonomien i små og lokale organisasjoner enn å øke beløpsgrensen for skattefrie utbetalinger fra frivillige organisasjoner. Departementet foreslår derfor ingen økning i den sistnevnte beløpsgrensen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende beskatning av lønn fra frivillige organisasjoner.
14.5 Generelt om lovforslagene
14.5.1 Konkurranseforhold m.v.
Sammendrag
Grensen for skattefri omsetning og grensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet der organisasjonene driver næringsvirksomhet virker konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende. Frivillige organisasjoner er således gitt et konkurransefortrinn i forhold til ordinære næringsdrivende.
Departementet antar likevel at den ekstra konkurransevridningen på grunn av en heving av beløpsgrensen for skattefri omsetning og registrering i merverdiavgiftsmanntallet vil være begrenset, blant annet fordi tilgangen på gratis arbeidskraft til oppdragene utgjør et mer grunnleggende konkurransefortrinn for organisasjonene. Dette grunnleggende fortrinn vil redusere nettoeffekten av andre konkurransefaktorer. En heving av beløpsgrensene vil antakelig bare i begrenset grad slå ut i lavere priser på de oppdrag som organisasjonene påtar seg. I slike tilfeller ville organisasjonene dele skatte- og avgiftslempningene med sine oppdragsgivere. En økning i fribeløpet vil kunne føre til at lønnsomheten ved å ta flere oppdrag øker. Blant annet av denne grunn er det viktig at beløpsgrensene ikke settes for høyt for organisasjonene.
En heving av beløpsgrensene og et begrenset fritak for arbeidsgiveravgift vil først og fremst komme små, lokale frivillige organisasjoner med begrenset omsetning til gode. Dette er en tilsiktet virkning av forslagene. Etter departementets oppfatning er det hverken mulig eller ønskelig å heve beløpsgrensene ytterligere, slik at større og mer profesjonelle organisasjoner kan få nytte av dem. Det vises i den forbindelse til høringsuttalelsene til NHO om faren for forsterket konkurransevridning, og til Konkurransetilsynet, som slutter seg til departementets vurderinger av de konkurransevridende effektene av endringsforslagene i høringsnotatet. Departementet er videre av den oppfatning at skatte- og avgiftslempningene bare i begrenset grad skal være et supplement til direkte støtte til organisasjonene. Også av denne grunn bør fribeløpene ikke settes for høyt.
Komiteens merknader
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde, tek til etterretning at departementet uttalar at det korkje er mogleg eller ønskjeleg å heva dei ulike beløpsgrensene ytterlegare, for at ikkje større og meir profesjonelle organisasjonar kan få nytte av dei. Fleirtalet viser ellers til « Politisk grunnlag for en Sentrumsregjering » der det vert slege fast at det vil verta teke initiativ til ein brei gjennomgang av rammevilkåra for dei frivillige organisasjonane sitt arbeid, under dette betra skatte- og avgiftsreglar. Fleirtalet reknar difor med at Regjeringa kjem attende til dette innan rimeleg tid, og at det varsla arbeidet både vil vera ei evaluering av dei føreslegne betringane, og ein gjennomgang av ulike måtar å styrke dei frivillige organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende de konkurransevridende effektene av forslagene.
14.5.2 Grensedragningen mellom frivillige organisasjoner og veldedige og allmennyttige organisasjoner
Sammendrag
Departementet legger til grunn at det særlig er de små, lokale organisasjonene som har vanskelig for å forholde seg til skatte- og avgiftsreglene, med de plikter reglene stiller til oppgavegiving osv. til det offentlige. En har derfor særlig sett på muligheten for å tilpasse regelverket til disse organisasjonenes forutsetninger, så langt dette er mulig uten at dette medfører uforholdsmessige administrative komplikasjoner for skatte- og avgiftsmyndighetene.
Departementet har således særlig lagt vekt på følgende forhold ved vurderingen av ytterligere skatte- og avgiftslempninger:
| - |
skatte- og avgiftslempninger bør bare være et begrenset supplement til direkte støtte til organisasjonene |
| - |
skatte- og avgiftslempninger bør særlig komme små, lokale organisasjoner til gode |
| - |
skatte- og avgiftslempninger bør i minst mulig utstrekning virke konkurransevridende i forhold til ordinære næringsdrivende. |
Etter departementets oppfatning kan ovennevnte målsetninger best oppnås ved at de skatte- og avgiftslempninger som foreslås i det følgende avgrenses til å gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Dette er samme avgrensning som i dag gjelder for fritak fra registrering i merverdiavgiftsmanntallet, jf. merverdiavgiftsloven § 28. De foreslåtte skatte- og avgiftslempninger vil dermed ikke omfatte alle organisasjoner som faller inn under det gjeldende skattefritaket i skatteloven § 26 første ledd bokstav i og k.
Skattefritaket i nevnte bestemmelse er vidtfavnende og omfatter både nærings-, yrkes- og arbeidsorganisasjoner, herunder fagforeninger, politiske partier og partitilknyttede organisasjoner, vitenskapelige organisasjoner, studentorganisasjoner m.v. Disse organisasjonene falt imidlertid utenfor Korvald-utvalgets mandat, jf. NOU 1988:17 om frivillige organisasjoner, og vil heller ikke være omfattet av proposisjonsutkastets forslag til lempninger.
Korvald-utvalget foretok i sin innstilling en inndeling av ideelle organisasjoner i 10 kategorier etter organisasjonens primære virksomhets- og arbeidsområder, jf. ovenfor. Departementet viser til at de fleste organisasjoner innenfor disse 10 kategorier vil falle inn under de særlige skatte- og avgiftsreglene som foreslås for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner.
Departementet har merket seg de innvendinger som er fremkommet i høringsuttalelsene når det gjelder innføringen av en særskilt beløpsgrense for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner. Som nevnt over har Skattedirektoratet av håndhevelseshensyn foreslått at en opphever den gjeldende beløpsgrense på 70.000 kroner for frivillige organisasjoner i skatteloven § 26 første ledd k annet avsnitt, til fordel for en grense på 140.000 kroner for et mer begrenset utvalg av organisasjoner. Departementet viser til fremstillingen over med hensyn til hvilke organisasjoner som etter departementets oppfatning vil falle henholdsvis utenfor og innenfor de særskilte reglene, og antar at grensedragningen i all hovedsak ikke vil skape store problemer, selv om en ikke kan utelukke at en i enkelte tilfeller kan være i tvil om grensedragningen. Departementet antar det kan være nødvendig med informasjon vedrørende denne grensedragningen, og vil vurdere om det kan være behov for nærmere retningslinjer. Hvorvidt grensedragningen vil medføre økt ressursbruk ved ligningskontorene, er det i dag for tidlig å si noe om.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til vurderingene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) vedrørende grensedragningen mellom frivillige organisasjoner og veldedige og allmennyttige organisasjoner.
14.6 Særlig om frivillige organisasjoner på Svalbard
Sammendrag
Gjeldende svalbardskattelov av 17. juli 1925 gir ingen særskilte skattelempninger for utbetaling av lønn eller annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag for frivillige organisasjoner. Slike utbetalinger behandles fullt ut etter svalbardskattelovens ordinære regler med hensyn til skattesatser, beløpsgrenser og innbetalingsrutiner mv.
Det er nå vedtatt ny lov om skatt til Svalbard, jf. lov av 29. november 1996 nr. 68 . Den nye loven trer i kraft 1. januar 1998.
For gjennomføring av skattetrekk i lønn som er skattepliktig til Svalbard er det etablert en egen bruttoskatteordning hvor arbeidsgiver trekker skatt med endelig virkning på utbetalingstidspunktet (« lønnstrekkordningen »). I denne ordningen praktiseres egne oppgjørsrutiner, jf. svalbardskatteloven § 5-2.
I svalbardskatteloven § 4-5 annet ledd er Finansdepartementet gitt fullmakt til å gi nærmere regler om omfanget av oppgaveplikten for blant annet lønnsoppgaver. Departementet arbeider for tiden med slike regler, med sikte på vedtakelse til høsten. Etter gjeldende svalbardskattelov med forskrifter gjelder ingen beløpsgrenser for lønnsinnberetningsplikten. Departementet vurderer konsekvensene av å innføre regler tilsvarende fastlandsreglene på dette punktet, herunder en egen høyere beløpsgrense for frivillige organisasjoner. Også på Svalbard vil en beløpsgrense for lønnsoppgaveplikt innebære skattefritak for lønnsutbetalinger under beløpsgrensen.
Det svares ikke arbeidsgiveravgift ved utbetalinger av lønn og annen godtgjørelse på Svalbard.
Det svares ikke merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester på Svalbard.
Departementet foreslo i høringsnotatet ingen spesielle lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til departementets forslag om ikke å innføre spesielle lempninger i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner på Svalbard.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning. Komiteen har merket seg at departementet arbeider med regler om omfanget av oppgaveplikten for frivillige organisasjoner på Svalbard med sikte på endelig vedtak til høsten, jf. svalbardskatteloven § 4-5 annet ledd.
14.7 Økonomiske og administrative konsekvenser
14.7.1 Økonomiske konsekvenser
Sammendrag
Forslagene innebærer at veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner får:
| - |
fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener inntil 30.000 kroner i organisasjoner som har samlede lønnsutgifter inntil 300.000 kroner, |
| - |
økt fribeløp for inntekter fra skattepliktig næringsvirksomhet fra 70.000 kroner til 140.000 kroner, |
| - |
hevet beløpsgrense for plikten til å registrere seg i merverdiavgiftsmantallet fra 70.000 kroner til 140.000 kroner. |
Det foreligger ikke datagrunnlag som gjør det mulig å beregne provenykonsekvensene av disse forslagene direkte. Blant annet kan ikke frivillige organisasjoner skilles ut i Skattedirektoratets registre. Det har også vist seg vanskelig å få utført mer sjablonmessige beregninger av provenyvirkningene. Dette har sin bakgrunn i at det er grunn til å vente tilpasninger til regelverket i form av at organisasjonene, i større grad enn tidligere, vil foreta en oppdeling i mindre enheter som organiseres med eget styre og regnskap, for dermed å få egne grensebeløp mht. fritak for arbeidsgiveravgift, skatteplikt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmantallet.
Departementet antar at det er grunn til å regne med et visst provenybortfall som følge av fritaket for arbeidsgiveravgift, og hevning av grensebeløpet for registrering i merverdiavgiftsmantallet. Når det gjelder hevning av fribeløpet fra skattepliktig omsetning, antas dette å ha relativt liten innvirkning på provenyet, ettersom bare et fåtall av de frivillige organisasjonene i dag har skattepliktig omsetning.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
14.7.2 Administrative konsekvenser
De foreslåtte forenklinger i arbeidsgiverrutinene antas å medføre vesentlige lettelser i det administrative arbeidet med dette hos de frivillige organisasjonene. Organisasjonene må bruke noe tid på å sette seg inn i rutinene for bruk av den nye forenklede lønnsblanketten, men blanketten forutsettes utformet slik at dette ikke skal føre til mye arbeid i den enkelte organisasjon. Departementet antar også at omfanget av dette arbeidet kan reduseres ved utarbeidelse av informasjonsmateriell fra Skattedirektoratet.
For ligningsmyndighetene må det påregnes noe arbeid med å sette seg inn i de nye reglene, særlig når det gjelder forenklingene i arbeidsgiverrutinene og fritaket for arbeidsgiveravgift. Utarbeidelse av informasjonsmateriell kan imidlertid bidra til å lette dette arbeidet. Det må videre påregnes et visst behov for øket kontroll med om vilkårene for å benytte lempningene er tilstede. På den annen side kan man regne med at de foreslåtte endringene på disse punktene etter hvert vil føre til redusert arbeidsmengde hos ligningsmyndighetene, særlig på innkrevingssiden.
For lettelsene i skatteplikten og merverdiavgiftsplikten består endringene i det vesentlige i hevning av eksisterende beløpsgrenser. Disse endringene antas derfor ikke å føre til noe særlig øket arbeidsmengde for ligningsmyndighetene.
Samlet sett antar departementet at lempningsforslagene ikke medfører behov for særlige tiltak på den administrative siden.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
14.8 Tidspunkt for ikrafttredelse
Departementet foreslår at reglene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ikrafttredelsestidspunkt.
15.1 Innledning og gjeldende rett
Sammendrag
I Dok.nr.8:35 (1996-1997) fremmet stortingsrepresentantene Solveig Sollie og Einar Steensnæs følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i skatteloven § 44 femte ledd slik at det kan kreves fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner tilsvarende ordningen for gaver til bestemte forskningsinstitutter. » |
På bakgrunn av forslaget i Dok.nr.8:35 (1996-1997) gjorde Stortinget 20. juni 1997 følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgang av skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner, utrede alternative opplegg for støtte til frivillige organisasjoner, herunder skattefritak knyttet til gaver eller arbeidsinnsats som enkeltpersoner yter til organisasjonene. |
|
Det bes om at det i denne sammenheng skisseres forslag til retningslinjer for en ordning med fradrag i inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner, jf. forslag fremsatt i Dok.nr.8:35 (1996-1997). » |
Departementet har på denne bakgrunn vurdert en ordning med inntektsfradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
15.2 Historikk m.v.
Sammendrag
Etter skatteloven § 44 femte ledd kan det kreves fradrag i inntekt for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår vitenskapelig forskning (forskningsgaver). Regelen i skatteloven § 44 femte ledd utvider fradragsretten som følger av hovedregelen i skatteloven § 44 første ledd slik at både lønnsmottakere og næringsdrivende kan kreve fradrag også for tilskudd som ikke har tilknytning til skattyterens egen inntektsskapende aktivitet. Fradragsrett etter § 44 femte ledd omfatter i dag blant annet også tilskudd til forskning i regi av ideelle organisasjoner som Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og Landsforeningen mot kreft. Tilsvarende gjelder bestemmelsen fradragsrett for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår yrkesopplæring som kan ha betydning for den skattepliktige i hans ervervsvirksomhet.
Utover ordningen med fradragsrett for forskningsgaver m.v. etter skatteloven § 44 femte ledd, er ikke gaver til veldedige og allmennyttige organisasjoner fradragsberettiget. Økonomiske bidrag er imidlertid fradragsberettiget i den utstrekning det anses som « utgifter til inntektens ervervelse », jf. skatteloven § 44 første ledd. Dette innebærer at bidrag ytet i tilknytning til en reklame- eller sponsoravtale, hvor bidragsyteren får gjenytelser i form av eksponering av firmanavn eller på andre måter som står i rimelig forhold til bidragets størrelse, normalt vil anses som en fradragsberettiget utgift.
Det er for øvrig en rekke særlige skatte- og merverdiavgiftsregler som kommer de fleste frivillige organisasjonene til gode, med fritak for inntekts- og formuesskatt, en særlig grense for plikt til å registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet mv. Departementet viser til den nærmere beskrivelse med forslag til en rekke ytterligere lempninger i kap. 14 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Spørsmålet om gaver til frivillige organisasjoner bør være fradragsberettiget, og eventuelt hvordan en slik ordning bør utformes, har vært vurdert tidligere. Dette er nærmere omtalt i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.2.
Departementet har rettet forespørsler til en rekke land hvor det gis skattefritak for gaver til ulike ideelle formål. På grunn av den tiden en har hatt til rådighet har ikke alle landene rukket å svare. I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.4 redegjøres det kort for de ulike ordningene.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
15.3 En skisse til regler om rett til å kreve fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner
Sammendrag
På bakgrunn av Stortingets anmodning har departementet vurdert hvordan en eventuell ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner kan utformes. En har i den sammenheng vurdert et regelverk som er utformet etter samme prinsipper som ordningen med inntektsfradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring, jf. skatteloven § 44 femte ledd. I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 15.5 gjennomgås departementets skisse til regler.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at regjeringen Bondevik vil vurdere videre spørsmålet om fradragsrett ved gaver til frivillige organisasjoner, jf. Ot.meld. nr. 2 (1997-1998). Det vises også til de foreslåtte skatte- og avgiftslempninger for frivillige organisasjoner, som disse medlemmer har gitt sin støtte til. Flertallet tar så langt departementets orientering til etterretning. Samtidig vil disse medlemmer understreke den betydningen de frivillige organisasjoner har for å skape gode nærmiljøer og et varmere samfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomgangen i kap. 15.5 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) viser at en eventuell fradragsordning reiser en rekke vanskelige avgrensningsproblemer mht. hvilke organisasjoner som skal omfattes, hvilke krav som skal stilles mht. organisasjon, utbredelse, medlemsaktivitet osv. Uansett hvordan disse grensene trekkes vil det skapes uklarhet og til dels store ligningsadministrative problemer med å vurdere hvilke organisasjoner som tilfredsstiller kravene.
Disse medlemmer viser også til at det vil kreve betydelige ligningsadministrative ressurser for å sikre tilfredsstillende oppgaver fra organisasjonene, kontroll av at disse tilfredsstiller oppstilte krav osv. Ordningen vil også medføre en ytterligere komplisering av skattesystemet.
I Innst.S.nr.286 (1996-1997) vises det til at tilsvarende ordninger med fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver til frivillige organisasjoner er kjent fra Danmark, Finland, Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike.
Disse medlemmer vil påpeke at en ordning med fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner blant de skandinaviske land bare er innført i Danmark. Ordningen i Finland er mer restriktiv, jf. omtalen under kap. 15.4.3 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), og tilsvarer i hovedsak den eksisterende fradragsretten i skatteloven § 44 femte ledd, selv om den er noe videre. I Sverige er det ingen fradragsrett for gaver.
Disse medlemmer antar at en gavefradragsordning vil kunne få utilsiktede virkninger i form av misbruk og omgåelse. En slik ordning vil derfor måtte følges opp av ligningsmyndighetene gjennom kontroller som vil kunne bli ressurskrevende.
Disse medlemmer viser også til at støtte til frivillige organisasjoner i form av fradragsrett for gaver må vurderes i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. Fradragsrett for gaver vil være mindre målrettet mht. hvilke formål og hvilke typer organisasjoner en ønsker å støtte, i forhold til direkte støtte i form av bevilgninger. En vil også ved direkte støtte ha langt bedre muligheter for kontroll med at midlene nyttes i samsvar med forutsetningene, jf. St.meld. nr. 27 (1996-1997) Om statens forhold til frivillige organisasjoner. Etter disse medlemmers vurdering bør støtte gjennom særskilte skattelempinger bare være et begrenset supplement til direkte støtte.
Etter disse medlemmers vurderinger bør eventuelle skattelempinger særlig komme små lokale organisasjoner til gode. Med de krav som må stilles for å få en fradragsordning til å fungere, mht. organisering, etablering av innberetningsrutiner m.v., jf. kap. 15.5 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998), vil en fradragsordning klart favorisere store organisasjoner med en profesjonell administrasjon og et etablert apparat for markedsføring av organisasjonen. Etter disse medlemmers vurdering er derfor de tiltak som er foreslått i kap. 14 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) (med enklere arbeidsgiverrutiner, fritak for arbeidsgiveravgift innen visse grenser og heving av grensene for inntektsskatt og plikt til registrering i merverdiavgiftsmanntallet ved næringsvirksomhet) langt bedre virkemidler når en skal nytte skatte- og avgiftssystemet til å styrke de frivillige organisasjonenes økonomi.
Etter en samlet vurdering er disse medlemmer derfor kommet til at en ikke bør innføre en ordning med fradragsrett for frivillige organisasjoner.
Finansdepartementet foreslår et prøveprosjekt med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse. Prøveprosjektet vil omfatte visse grupper av skattytere i fem utvalgte kommuner ved ligningen for inntektsåret 1997. Det er i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 16 redegjort nærmere om bakgrunnen for forslaget og høringen.
16.1 Generelt om prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse
Sammendrag
Med forhåndsutfylt selvangivelse menes en selvangivelse med maskinelt påførte opplysninger om visse inntekts-, formues- og fradragsposter. Opplysningene er innhentet fra ordinære oppgavegivere, som for eksempel arbeidsgivere og banker, og fra etatsinterne registre. Departementet legger til grunn at den forhåndsutfylte selvangivelsen skal inneholde identifikasjonsopplysninger, samt forslag til inntektsposter, fradragsposter, formuesposter mv. For prøveprosjektets vedkommende vil den forhåndsutfylte selvangivelsen bestå av en selvangivelsesblankett som spesifiserer de enkelte poster, en foreløpig skatteberegning på grunnlag av disse data, samt en innbetalingsblankett for tilleggsforskudd. Når ligningsmyndighetene har opplysninger som tyder på at skattyter vil foreta vesentlige endringer i de ferdigtrykte opplysningene eller ved å gi vesentlige tilleggsopplysninger, vedlegges ikke en foreløpig skatteberegning. Det vil bli gitt spesiell informasjon om årsaken til dette i den forhåndsutfylte selvangivelsen, samt generell utfyllende informasjon i rettledningen.
Etter at skattyter har mottatt den forhåndsutfylte selvangivelsen skal han ta stilling til om alle aktuelle opplysninger av betydning for hans skatteforhold er tatt korrekt med, eller om han må supplere eller korrigere innholdet. Endring skal eventuelt skje ved at forhåndsutfylt beløp strykes, og det nye beløp føres opp i endringsfeltet ved siden av opprinnelig beløp. Departementet legger til grunn at det skal være mulig å sende inn vedlegg for ytterligere opplysning om formues- og inntektsforhold, herunder spesielt de forhold som ligger til grunn for den foretatte endringen. Når forhåndsutfylte opplysninger ikke korrigeres og det ikke gis tilleggsopplysninger, innebærer det en bekreftelse fra skattyter om at alle opplysninger er tatt med og at de er korrekte. Selvangivelsen skal deretter underskrives og returneres til ligningskontoret. Departementet antar at det i denne aktive handling ligger en forsikring fra skattyter om at selvangivelsen inneholder så fullstendige opplysninger som skattyter kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning, og at skattyter ikke kjenner til at de på noe punkt er uriktige. Ordningen ivaretar etter departementets syn de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen i ligningsloven § 4-5 om skattyters underskrift og ansvar for selvangivelsesopplysninger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar orienteringen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonene i forenklingen, men vil påpeke at den enkelte skatteyter må ha anledning til å sende inn ordinær selvangivelse.
16.2 Hvem skal få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse
Sammendrag
Departementet legger til grunn at på lengre sikt kan de fleste skattytere, uansett om de er lønnsmottakere, pensjonister, personlig næringsdrivende, dødsbo, personer bosatt i utlandet m.v., omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. Aksjeselskaper og andre etterskuddspliktige vil imidlertid ikke omfattes av ordningen.
Den vesentligste service- og rasjonaliseringseffekt vil imidlertid gjelde for de skattytere som i dag ikke kan, eller velger ikke å benytte forenklet selvangivelse. Næringsdrivende vil normalt ha større behov for å foreta endringer/gi tilleggsopplysninger ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse enn lønnstakere og pensjonister. Departementet foreslår derfor at næringsdrivende holdes utenfor ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse i første omgang. Prøveprosjektet for inntektsåret 1997 vil da hovedsakelig omfatte lønnstakere og pensjonister.
Departementets forslag innebærer ingen endringer mht. dem som i dag er fritatt for å levere selvangivelse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til en gradvis gjennomføring av prosjektet som skissert.
16.3 Forholdet til øvrige selvangivelsesformer
Sammendrag
Departementet legger til grunn at den forhåndsutfylte selvangivelsen som system skal erstatte både den forenklede selvangivelsen og den fullstendige selvangivelsen for de skattyterne som omfattes av ordningen. De skattytere som ikke omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal derimot levere fullstendig selvangivelse. I prøveperioden vil dagens system med forenklet og fullstendig selvangivelse opprettholdes utenfor prøvekommunene. Ved utplukking av hvilke skattytere som skal få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse, foreslår departementet at det skal skje et maskinelt utvalg basert på opplysninger fra siste års selvangivelse og opplysninger i aktuelle manntall.
Norges Skatterevisorers Forening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler i sine høringsuttalelser at prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse bør være frivillig for skattyterne. Departementet er ikke enig i dette, og foreslår at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse under prøveprosjektet skal være obligatorisk for de skattytere som omfattes av ordningen. Departementet peker på at forhåndsutfylt selvangivelse som nevnt er en oppgave som skal komme i stedet for dagens selvangivelser. For å få et tilfredsstillende erfaringsmateriale er det etter departementets vurdering viktig å få med et tilstrekkelig antall skattytere i prøveprosjektet. Dette er nødvendig for å vurdere eventuelle svakheter i systemet og aktuelle løsninger på disse. I forlengelsen av dette kan det anføres at ordningen heller ikke i fremtiden skal være frivillig. Det ville innebære et betydelig merarbeid for ligningsmyndighetene dersom en skulle operere med to alternative selvangivelser. To alternative selvangivelser vil således innebære en uhensiktsmessig ressursanvendelse.
Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer etter departementets vurdering en forenkling i forhold til den nåværende ordning med fullstendig selvangivelse. Departementet antar dessuten at det ikke er samme grunn til frivillighet ved forhåndsutfylt selvangivelse som ved dagens forenklede selvangivelse. Forhåndsutfylt selvangivelse og eventuelt en foreløpig skatteberegning vil etter departementets oppfatning gi oversiktlige oppgaver over de opplysninger som ligningsmyndighetene har registrert. Skattyter trenger eventuelt bare å supplere opplysningene i selvangivelsen. I forhold til det som i dag kalles fullstendig selvangivelse vil saksbehandlingstiden ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse bli redusert.
Saksbehandlerne på ligningskontorene kan ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse konsentrere oppmerksomheten om de nye opplysningene som skattyterne selv har påført. Faren for feilregistrering av inntekts- og formuesskattegrunnlag blir dermed redusert. Videre vil forhåndsutfylt selvangivelse bidra til at risikoen for feilopplysning eller feilsummering fra skattyter reduseres (for eksempel avskrift av lønnsoppgaver fra arbeidsgiveren). Dette vil gi en høyere kvalitet på ligningen. Etter departementets vurdering representerer ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse en relativt betryggende kontroll med de opplysninger som er registrert.
Visse grupper av skattytere i prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse kan det av ulike grunner være ønskelig å holde utenfor. Departementet foreslår at ligningsmyndighetene skal ha mulighet til ikke å medta disse. Eksempler på dette kan være etterskuddspliktige skattytere og næringsdrivende.
Departementet legger til grunn at feil fra skattyter som skyldes usikkerhet i forbindelse med prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, skal håndteres på en rimelig måte med hensyn til forsinkelsesavgift og tilleggsskatt. Dette vil først og fremst gjelde feil i form av uriktig utfylt selvangivelse og misforståelse av de ulike selvangivelsesfrister som vil gjelde. Departementet forutsetter imidlertid at skattytere som deltar i prøveprosjektet får tilfredsstillende informasjon, slik at feil i størst mulig grad unngås. Gjennom dette ivaretas også behovet for å minne skattyteren om fradragsmuligheter som ikke kan løses gjennom forhåndsutfyllingen av selvangivelsen.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
16.4 Særlig om ektefeller
Sammendrag
Etter ligningsloven § 4-2 nr. 2 kan ektefeller som lignes under ett, jf. skatteloven § 16, levere felles selvangivelse med mindre de krever skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende art. Departementet gikk i høringsnotatet inn for at ektefeller som omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal levere hver sin forhåndsutfylte selvangivelse, m.a.o. ikke en adgang til å levere felles selvangivelse. Etter departementets oppfatning er en slik løsning ryddig og ukomplisert. Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer at det skrives ut en selvangivelse for alle skattytere som omfattes av ordningen. Ligningsmyndighetene vil ved trykkingen av den forhåndsutfylte selvangivelsen, ikke vite om ektefeller ønsker å kreve felles selvangivelse.
Ligningsetatenes Landsforening sier følgende om dette i sin høringsuttalelse:
|
« Vi er enige i departementets syn her. Vi er imidlertid betenkt over at man ikke vil at ektefeller skal ha adgang til å overføre beløp fra den enes selvangivelse til den andre. Å fjerne en slik mulighet vil kunne føre til at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse vil kunne få en noe kjølig mottakelse hos en del skattytere. Noen vil kanskje gå så langt å si at de ikke kan skrive under en slik selvangivelse, da de mener at selvangivelsen da ikke inneholder så fullstendige opplysninger som skattyter kan gi. Jf. punkt 3.1 i departementets notat. Konsekvensen av dette vil kunne bli at skattyter krever endringer i etatsinterne registre og grunnlagsdataleverandører. » |
Skattebetalerforeningen uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
|
« Vi er usikre på om ovennevnte innebærer at ektefeller er bundet av ligningsmyndighetenes fordeling av for eksempel gjeldsrenter. Etter vår oppfatning må ektefeller fortsatt kunne foreta fordeling i påstandsfeltet i den forhåndsutfylte selvangivelsesblanketten med virkning for skatteberegningen. Selv om dette ikke har noen skattemessig effekt - ektefellene sett under ett - er det mange ektefeller som har adskilt privatøkonomi. Hensynet til disse skattyterne må veie tyngre enn muligheten for feilføring. » |
Departementet er enig med høringsinstansene i at det bør være adgang til å overføre beløp fra den ene ektefellens selvangivelse til den annens selvangivelse. Det legges til grunn at dette kan gjøres i korrigeringsfeltet i selvangivelsen.
Departementet antar at ovennevnte ikke innebærer at det er nødvendig med endring av ligningsloven § 4-2 nr. 2 under prøvedriften. Departementet legger til grunn at den foreslåtte hjemmelsbestemmelsen i ligningsloven § 4-2 ny nr. 7 gir departementet kompetanse til å fastsette i forskrift at ektefeller som skal anvende forhåndsutfylt selvangivelse skal levere hver sin selvangivelse.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at den foreslåtte hjemmelsbestemmelse i likningsloven § 4-2 ny nr. 7 gir departementet kompetanse til å fastsette i forskrift at ektefeller som skal anvende forhåndsutfylt selvangivelse skal levere hver sin selvangivelse.
16.5 Frister for innlevering og utlegging
Sammendrag
Prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer at fristene for innlevering av selvangivelse forskyves i forhold til dagens frister for skattyterne i prøvekommunene. Forhåndsutfylt selvangivelse sendes skattyterne ca 7. april med frist for levering innen 30. april. Skattytere i prøvekommunene som fortsatt må sende fullstendig selvangivelse fordi de faller utenfor ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, vil få varsel om dette i god tid, slik at det kan opereres med en normalfrist på 28. februar for dem. Departementet legger til grunn at Skattedirektoratet kan forlenge selvangivelsesfristen til utgangen av februar for denne gruppen av skattytere i prøvekommunene etter bestemmelsen i ligningsloven § 4-7 nr. 4. Ingen i prøvekommunene vil dermed lenger ha 31. januar som normalfrist. Det vil også bli overveiet å gi forhåndsvarsel til skattytere som antas å falle inn under ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, slik at de ikke blir usikre på om de må foreta seg noe før de får blanketten tilsendt ca 7. april. Departementet vil foreta en nærmere vurdering av selvangivelsesfristene under arbeidet med forskrifter til prøveprosjektet.
Når det gjelder utlegging av ligningen, legger departementet til grunn at en kan følge dagens ordning med utlegging i juni for skattytere med enkle forhold. I realiteten kan dette både være skattytere som ikke har påført endringer på selvangivelsen, og skattytere som har endret sin selvangivelse.
Departementet antar, i likhet med Ligningsetatens Landsforening, at den utlegging som normalt skjer i september og som vil omfatte en del av de skattyterne som har levert forhåndsutfylt selvangivelse, vil kunne bli noe senere i prøvekommunene. Skattytere som ikke får skatteoppgjør før til høsten, vil i mai/juni få informasjon om dette, eventuelt vil enkelte skattytere bli varslet på den tilsendte selvangivelsen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger om at Skattedirektoratet kan forlenge selvangivelsesfristen til utgangen av februar for denne gruppen av skattytere i prøvekommunene etter bestemmelsen i ligningsloven § 4-7 nr. 4.
16.6 Særlig om hjemmelen for prøveprosjektet
Sammendrag
Kommunal- og arbeidsdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse at lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87 (forsøksloven) etter deres mening bør brukes som hjemmel for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse. Finansdepartementet vil påpeke at prøveprosjektet er første trinn i en reform av selvangivelsessystemet. Det vil således etter departementets syn ikke være adgang til å benytte forsøksloven som hjemmel for prøveprosjektet. Det vises til hva som sies i Ot.prp. nr. 54 (1991-1992) side 25:
|
« Det vil videre ligge på siden av loven å godkjenne forsøksvirksomhet innenfor et forvaltningsområde i et slikt omfang og på slike vilkår at det får karakter av generell reform. » |
Etter Finansdepartementets oppfatning er det derfor nødvendig med en egen lovhjemmel for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse.
På denne bakgrunn foreslår departementet som nevnt ovenfor at prøveprosjektet med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse får en særskilt hjemmel i ligningsloven § 4-2 ny nr. 7. Departementet viser til at en slik hjemmel også ble vedtatt for prøveprosjektet med forenklet selvangivelse for inntektsåret 1988, jf. Ot.prp. nr. 18 (1988-1989) og Innst.O.nr.11 (1988-1989) . Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 4-2 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Finansdepartementet foreslår at ligningsloven § 4-2 ny nr. 7 utformes som en fullmaktsbestemmelse, der departementet får fullmakt til i forskrift å detaljregulere prøvedriften gjennom fastsettelse av nærmere vilkår for anvendelsen av forhåndsutfylt selvangivelse m.v. Det nærmere innhold i en forskrift om prøvedrift av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse må fastsettes innen utgangen av 1997. I forbindelse med permanent innføring av en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse på landsbasis er det nødvendig med en rekke endringer i ligningsloven. Departementet vil komme tilbake til dette.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at prøveprosjektet får en særskilt hjemmel i likningsloven § 4-2 ny nr. 7 utformet som en fullmaktsbestemmelse.
17.1 Utvidelse av adgangen til sparing under IPA
Sammendrag - regjeringen Bondevik
Regjeringen Bondevik ønsker å stimulere til økt pensjonssparing. Ved å utvide muligheten for sparing til egen alderdom er det grunn til å tro at IPA-ordningen blir mer attraktiv. Dette kan blant annet gjøres ved å øke fradragsrammen, senke pensjonsalderen og redusere kravet til utbetalingstid.
Fradragsbegrensningen på 30.000 kroner ble innført ved lov av 21. desember 1990 med virkning fra og med inntektsåret 1991. Grensen på 30.000 kroner har vært nominelt uendret siden 1991, og det er derfor rimelig at fradragsgrensen økes. Etter en samlet vurdering foreslår departementet at den økes til 40.000 kroner.
Departementet foreslår å senke laveste pensjonsalder for IPA ved at normalaldersgrensen sette til 64 år. Dette vil gjelde med mindre høyere pensjonsalder blir avtalt. Etter gjeldende regler kan opphørsalderen ikke settes lavere enn 77 år. Dette innebærer at dersom avtalt pensjonsalder er 64 år, må ytelsesperioden løpe i minst 13 år. Det foreslås at det ikke stilles krav til opphørsalder, men at ytelsesperioden må løpe i minst 10 år fra avtalt pensjonsalder. Dette gjennomføres ved endring av IPA-forskriften.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr. 1. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998, og går imot forslaget om å øke fradragsrammen, senke pensjonsalderen og redusere kravet til utbetalingstid for IPA.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:
Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 30.000. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale. »
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde støttar Regjeringa sine forslag til endringar i IPA-ordninga. Desse medlemene vil peika på at nett slike ordningar, der yrkesaktive kan setja av summar for å sikra alderdommen, er effektive og positive tiltak for å redusere kjøpekrafta i privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sitt budsjettforslag der det dessverre ikke var rom for å øke fradragsrammen, redusere pensjonsalderen og redusere kravet til utbetalingstid for IPA. Disse medlemmer viser til sine samtaler og avtaler med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og støtter på denne bakgrunn regjeringen Bondeviks forslag til vedtak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot å utvide ordningen med skattesubsidiert pensjonssparing. Det vises bl.a. til B.innst.S.nr.IV (1994-1995), B.innst.S.nr.I (1996-1997) og innstillingen til Ot.prp.nr.64 (1996-1997).
Dette medlem mener at stadig flere skattesubsidierte pensjonsforsikringsordninger bidrar til å svekke Folketrygdens økonomi. Når det gjelder IPA innrømmes det fradrag i alminnelig inntekt for premien/tilskuddet til pensjonsordningen, det foretas ikke løpende beskatning av avkastningen på innskutt beløp og pensjonsformuen er ikke gjenstand for skattlegging. Sparebankforeningen har anslått at samlet årlig innbetaling til pensjonssparing i bank vil bli om lag 150.000 pensjonsavtaler, tilsvarende innbetalinger på 1 mrd. kroner. Dette gir betydelige tap av skatteinntekter i årene framover. Dette medlem mener det er fordelingspolitisk langt bedre å benytte disse midlene til å styrke det økonomiske grunnlaget for Folketrygdens ytelser og ytelsesnivå.
17.2 Innbetalinger under IPA
Sammendrag
Det fremgår av ligningsloven § 6-6 første ledd bokstav a at etter forskrifter som Kongen gir skal livsforsikringsselskaper gi oppgave over aktuelle data som er av betydning for de skattemessige forhold fram til utbetalingen. Bestemmelsen dekker blant annet det forhold hvor forsikringsselskap skal innberette opplysninger i forbindelse med Egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES). Reguleringen omfatter også andre forsikringsordninger som forsikringsselskapene tilbyr. Paragrafens anvendelsesområde må utvides til å dekke IPA, og omfatte alle selskaper som kan tilby et slikt produkt. Etter departementets vurdering fremstår det som mest hensiktsmessig å gjennomføre dette ved å innta en ny bestemmelse i ligningsloven § 6-6 bokstav f som gir hjemmel til å fastsette forskrift om innberetning av IPA. De aktuelle opplysninger som må innberettes for IPA, blir med tilsvarende innhold som for EPES. Departementet foreslår således at i henhold til bestemmelser i forskrift skal selskapene blant annet gi oppgave over aktuelle opplysninger som pensjonssparers navn, begunstigedes navn, fødselsnummer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi og betalt innskudd. Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 6-6 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i likningsloven § 6-6.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 17.1.
17.3 Utbetalinger under IPA
Sammendrag
Ligningsloven § 6-7 bestemmer at forsikringsselskap ukrevet skal levere oppgave over utbetalinger i siste år, herunder tilbakebetaling av forsikringspremie til forsikrede og skadelidde, med opplysninger om forsikringens art m.v. Ligningsloven § 6-2 bestemmer at pensjoner skal innberettes. Etter departementets vurdering er det nødvendig med en klar hjemmel også for innberetning av engangsutbetalinger fra tilbyderne av IPA. Utbetalinger vil ikke bare foretas av forsikringsselskap, men også av banker og av verdipapirfond. Reguleringen må omfatte utbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, boer og arvinger. Ligningsloven § 6-7 første ledd regulerer at forsikringsselskaper ukrevet skal levere oppgave over blant annet utbetalinger i siste år. Departementet er av den oppfatning at hjemmelsgrunnlaget for utbetalinger under IPA ivaretas best ved å gi ligningsloven § 6-7 et nytt annet ledd med slikt innhold som nevnt. Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 6-7 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i likningsloven § 6-7.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 17.1.
17.4 Maskinell innberetning etter ligningsloven § 6-16
Sammendrag
Ligningsloven § 6-16 bokstav c gir hjemmel til at de i paragrafen spesifiserte oppgaver skal overleveres i datamaskinlesbar form. Bestemmelsen gir hjemmel for at det i forskrift kan bestemmes at oppgaver om livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie m.v. skal leveres i maskinlesbar form. Etter departementets syn er det tvilsomt om ordlyden gir hjemmel for at også oppgaver om IPA kan pålegges levert i maskinlesbar form. Departementet foreslår derfor at formuleringen « individuelle pensjonsavtaler » inntas i bestemmelsen. Innberetning i maskinlesbar form er nødvendig for å sikre at fradragsordningen fungerer på en tilfredsstillende måte for skattyterne og ligningsmyndighetene.
Det vises videre til departementets forslag til endring av ligningsloven § 6-7 annet ledd om innberetning av utbetalinger under IPA, jf. kap. 17.4 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Forslaget innebærer at det ikke bare er utbetalinger fra forsikringsselskap som rammes, men alle former for utbetalinger fra banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet foreslår derfor å endre ligningsloven § 6-16 bokstav c slik at det kan bestemmes i forskrift at forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper skal levere oppgaver over utbetalinger under IPA i maskinlesbar form.
Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 6-16 i Ot.prp.nr.1 (1997-1998).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i likningsloven § 6-16.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 17.1.
17.5 Den skattemessige behandlingen av sparebeløp under IPA som det ikke er gitt inntektsfradrag for ved ligningen
Sammendrag - regjeringen Bondevik
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 17 avsnitt 17.6 ble det lagt fram forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 om den skattemessige behandlingen av sparebeløp under IPA som det ikke er gitt inntektsfradrag for ved ligningen. Regjeringen Bondevik er enig i den materielle løsning. På grunn av annet endringsforslag i det reviderte skatteopplegget 1998 som også gjelder IPA, er det imidlertid nødvendig å trekke forslaget i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Tilsvarende forslag som i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) er derfor tatt inn i avsnitt 5.3 i Ot.prp.nr.23 (1997-1998).
Fradragsbegrensningen på 10 % av årets inntekt ble ikke videreført av Stortinget. Det maksimale fradragsbeløpet i IPA ble således gjort uavhengig av skattyters inntekt. En samtidig foreslått regel om overføringsadgang til neste års fradragsramme ble likevel vedtatt uten nærmere omtale.
Departementet er av den oppfatning at uten en inntektsbegrensning foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for en regel om overføring av innskudd ut over fradragsbegrensningen til det påfølgende års fradragsramme. Det skyldes at skattyterne ikke har behov for en slik regel når fradraget er uavhengig av inntektens størrelse, og at regelen da virker unødvendig kompliserende. Det foreslås derfor at bestemmelsen i skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 tredje punktum oppheves.
Departementet foreslår at opphør av overføringsadgangen først gis virkning fra og med inntektsåret 1998. Innbetalinger ut over 40.000 kroner i 1998 og senere vil følgelig ikke kunne føres til fradrag i påfølgende år og skal likevel etter departementets forslag skattlegges fullt ut når beløpene kommer til utbetaling som pensjon.
Fradragsrammen på 40.000 kroner vil gjelde fra og med inntektsåret 1998, uavhengig av skattyters inntektsnivå. I skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 fjerde punktum er det regulert at departementet kan fastsette nærmere regler, herunder om innskudd og tilskudd til premiefond som overstiger fradragsrammen til det påfølgende år. I og med at fradragsbegrensningen ikke lenger knytter seg til skattyters inntektsnivå, foreslår departementet at de reguleringer som knytter seg til dette forhold, tas ut av bestemmelsen. Det foreslås derfor at fjerde punktum bare skal regulere at departementet kan gi regler om bruk av midler i premiefondet.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr. 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 tredje og fjerde punktum.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 17.1.
17.6 Oppretting av folketrygdloven § 3-15
Sammendrag
I forbindelse med innføringen av IPA ble folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav a endret ved lovendring av 19. juni 1997 nr. 71. Bestemmelsen unntar diverse ytelser fra å være pensjonsgivende inntekt, herunder føderåd. Ved en inkurie ble føderåd inntatt to ganger i bestemmelsen. Dette foreslås nå rettet opp ved å fjerne den sistnevnte av disse i oppramsingen.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til vedlagte forslag til endring av folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav a.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav a.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 17.1.
Sammendrag - regjeringen Bondevik
Regjeringen Bondevik ser det som viktig å stimulere ungdom til å spare til egen bolig. Departementet foreslår derfor å heve det årlige maksimale beløpet for BSU-sparing til 15.000 kroner og å heve det maksimale samlede sparebeløpet til 100.000 kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale av forslaget i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 1 bokstav b. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteens merknader
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde støttar Regjeringa sitt forslag om betringar i BSU-ordninga. Desse medlemene vil peika på at BSU-ordninga er positiv både ved at den medverkar til å inndra kjøpekraft, og at den styrkjer det økonomiske etableringsfundamentet for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands skatteopplegg for 1998 og går imot å utvide BSU-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag der det dessverre ikke er rom for å øke BSU-ordningen. Disse medlemmer viser også til sine samtaler og avtaler med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og støtter på denne bakgrunn en utvidelse av BSU-ordningen som foreslått av regjeringen Bondevik.
Sammendrag
Etter sjømannsfradragsforskriften anses ikke skip under 100 brutto registertonn som « skip i fart » etter skatteloven § 44 syttende ledd. Arbeid om bord på skip under denne grensen kvalifiserer derfor ikke til sjømannsfradrag.
Før 1992 var redningsskøytene unntatt fra denne tonnasjegrensen. Dette unntaket ble ikke videreført etter endringen i 1992. Arbeidstakere om bord på redningsskøyter under denne grensen ble likevel innrømmet fradrag i årene 1992-94, i strid med forskriften.
Etter henstilling fra finanskomiteen i Innst.O.nr.55 (1995-1996) ble sjømannsfradragsforskriften endret slik at mannskap om bord på redningsskøytene har rett til sjømannsfradrag for inntektsårene 1995 og 1996 uavhengig av størrelsen på det aktuelle skip. Finanskomiteen ba samtidig Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av forholdet til sjømannsfradrag for mannskap på redningsskøytene senest i forbindelse med skatteopplegget for 1997.
I Ot.prp.nr.1 (1996-1997) ble det uttalt at mannskapet på redningsskøytene også ville få sjømannsfradrag for 1997. Forskriften ble endret i henhold til dette. Det ble varslet at departementet ville foreta en nærmere vurdering av denne gruppens rett til sjømannsfradrag for senere inntektsår.
Finanskomiteen ba i Innst.O.nr.13 (1996-1997) Regjeringen om å avklare den fremtidige status for Redningsselskapets ansatte.
Departementet anser det som uheldig å innføre er varig unntak fra tonnasjegrensen for redningsskøytene. Ordningen med sjømannsfradrag må bygge på faste og generelle kriterier for å få et praktisk gjennomførbart system. Et unntak fra de generelle kriterier for mannskap på redningsskøytene skaper i seg selv ikke uhåndterlige praktiske problemer. Et slikt unntak for ansatte i et enkelt foretak kan imidlertid medføre press fra andre grupper om tilsvarende eller lignende unntak. Av prinsipielle grunner bør også eventuell støtte til Redningsselskapet gis i form av direkte bevilgninger og ikke i form av særskilte skattefradrag.
Departementet har likevel kommet til at unntaket kan forlenges til også å gjelde inntektsåret 1998. Denne forlengelsen bør imidlertid anses som en overgangsordning. For inntektsåret 1999 og fremtidige år bør Redningsselskapets ansatte vurderes etter de alminnelige kriteriene for sjømannsfradrag.
Departementet vil tilpasse forskriften om sjømannsfradrag til dette.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til departementets vurderinger om avvikling av sjømannsfradrag i Redningsselskapet fra 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte vil ikke støtte forslag om et prinsippvedtak som medfører at sjømannsfradraget for sjømenn i redningsselskapet avvikles fra 1999.
20.1 Rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis
Sammendrag
Det har vært tvil om rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis på et fremtidig tidspunkt faller inn under skatteloven § 42 trettende ledd, slik at fordel vunnet ved retten skal beskattes allerede ved ervervet av retten.
Rett til gratis aksje eller grunnfondsbevis kan utformes på ulike måter. Arbeidstakeren får for eksempel løfte om å få et bestemt antall aksjer på et senere tidspunkt, eller han får løfte om at verdistigningen på et gitt antall aksjer blir utbetalt i form av aksjer på et senere valgfritt tidspunkt.
Departementet legger til grunn at en rett til vederlagsfri aksje på et fremtidig tidspunkt i seg selv utgjør en økonomisk fordel for arbeidstakeren, som bør gå inn under § 42 trettende ledd. Loven er imidlertid noe uklar på dette punktet.
På den ene siden taler ordlyden i loven isolert sett mot at slike tilfeller faller inn under virkeområdet for regelen, i det uttrykket « kjøp » umiddelbart synes å sikte til at arbeidstakeren må yte vederlag for aksjen eller grunnfondsbeviset. På den andre siden ligger slike tilfeller svært nært opp til de tilfeller der arbeidstakeren skal betale et svært lite vederlag, og som av den grunn klart må anses som « kjøp » av aksje eller grunnfondsbevis. Det vil derfor virke urimelig og inkonsekvent dersom slike tilfeller ikke skal beskattes på samme måten som tilfeller der det blir betalt små vederlag. Valg av ordlyd i lovteksten var ikke ment å skulle avgrense mot de tilfellene der det ikke blir betalt vederlag for aksjen eller grunnfondsbeviset. Disse momentene taler etter departementets syn for at tilfeller der arbeidstakeren får løfte om vederlagsfrie aksjer eller grunnfondsbevis, er omfattet av regelen i § 42 trettende ledd.
Departementet finner imidlertid at ordlyden bør presiseres, slik at det går klart fram at også slike tilfeller er omfattet av regelen. Departementet foreslår derfor at skatteloven § 42 trettende ledd første punktum endres, slik at « kjøp » blir erstattet med « erverv ». Det vises til forslag til endring i § 42 trettende ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 trettende ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at det er ønskelig at flere ansatte blir medeiere i egen bedrift. Den skattemessige behandling både av tildeling av aksjer m.v. til ansatte og av tildeling av rett til aksjer m.v. er et viktig virkemiddel for å oppnå dette.
Flertallet foreslår derfor følgende:
« Stortinget henstiller til Regjeringen å foreta en helhetlig vurdering av ansattes muligheter for å bli medeiere i egen bedrift, og eventuelt fremme forslag om tiltak som kan fremme dette, herunder lettelser i beskatningen av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs og beskatningen av rettigheter til slike kjøp. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om presisering i § 42 trettende ledd første punktum, rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis, slik at uttrykket « kjøp » blir erstattet med « erverv ».
Fra Arbeiderpartiets side ser vi det som formålstjenlig å fortsatt ha ordninger som fremmer ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlems prinsipielle holdning vedrørende aksje/grunnfonds-opsjonsordningene er at de bidrar til å opprettholde en forskjellskultur i norsk arbeidsliv som er kraftig forsterket de senere årene. De gunstigste opsjonsordningene innehas hovedsakelig av toppsjefer og styreledere i næringslivet, og er med på å befeste en utvikling der kapitaleierne mottar en stadig større andel av de verdiene som skapes. Frynsegoder, som opsjonsavtaler ofte må karakteriseres som, er minst like skjevt fordelt som lønnsgodene, slik at lønnsforskjellene reelt sett er enda større enn det som framgår av statistikkene.
Dette medlem mener den mest effektive og fornuftige strategien for å bli kvitt de negative virkningene av opsjonsavtalene, er å behandle alle likt. Det innebærer at det ikke skal være mulig å motta lønn i form av aksjeopsjoner, aksjer til underkurs eller beslektede ordninger, hverken som en del av en lønnsavtale, ansettelsesvilkår eller styrehonorar. Dette medlem vil presisere at lønn bør betales ut som lønn og beskattes som lønn. Aksjer kan erverves på vanlig måte.
20.2 Rett og plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis
Sammendrag
Det kan finnes tilfeller der arbeidstakeren ikke bare har en rett, men også en plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis. I disse tilfellene er det ikke naturlig å omtale retten som en opsjon, fordi arbeidstakeren ikke har den valgfrihet som i utgangspunktet kjennetegner en opsjon.
For å fastslå skatteplikt etter § 42 trettende ledd i slike tilfeller må en foreta en konkret vurdering av om plikten medfører en realitet. Har plikten ingen realitet vil det kunne oppstå skatteplikt ved inngåelsen av avtalen etter § 42 trettende ledd. Dersom avtalen medfører en « plikt » til å motta aksjer vederlagsfritt eller mot et svært lite vederlag, kan en legge til grunn at plikten ikke innebærer en realitet. I andre tilfeller kan en stå overfor rene proformatilfeller hvor ordningen tilsynelatende medfører en plikt til kjøp av aksje, men hvor underliggende avtale medfører at plikten ikke har noen realitet.
Det er lite heldig at avtaler som medfører både rett og plikt til å kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis ikke er omfattet av § 42 trettende ledd. En vurdering av realiteten av plikten som fremgår av slike avtaler vil være vanskelig. Videre kan avtaler som innebærer en reell plikt til å kjøpe aksjer eller grunnfondsbevis, allerede ved inngåelsen medføre en klar økonomisk fordel for arbeidstakeren. Denne fordelen bør kunne komme til beskatning.
For å få et konsekvent system der en begrenser faren for omgåelser, mener derfor departementet at også ordninger som medfører både en rett og en (reell) plikt til å erverve aksjer eller grunnfondsbevis, bør beskattes etter § 42 trettende ledd.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre skatteloven § 42 trettende ledd, slik at skatteobjektet ikke lengre blir omtalt som « opsjon », men gis det videre innhold « ... rett til erverv eller salg av ... ». Det gjøres tilsvarende endringer i § 42 fjortende ledd.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 42 trettende og fjortende ledd i Ot.prp.nr.1 (1997-1998). Det foreslås at endringen skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 42 trettende og fjortende ledd.
20.3 Verdsetting
Sammendrag
Departementet vil vurdere om det bør utarbeides egne regler for verdsetting for tilfeller der arbeidstakeren får rett til vederlagsfri aksje eller grunnfondsbevis, eller har en rett og plikt til å kjøpe aksje eller grunnfondsbevis.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
20.4 Oppretting av § 42 fjortende ledd
Sammendrag
Det foreslås en oppretting i § 42 fjortende ledd første punktum ved at henvisningen « andre punktum » endres til « fjerde punktum ».
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til oppretting i skatteloven § 42 fjortende ledd første punktum.
20.5 Omtale av beskatning av bonuslønnsavtaler hvor utbetalingen er avhengig av kursutviklingen på underliggende aksje eller grunnfondsbevis
Sammendrag
Enkelte bonuslønnsavtaler kan være utformet slik at utbetalingen etter avtalen vil avhenge av kursutviklingen på aksjer eller grunnfondsbevis.
Slike avtaler kan være utformet slik at arbeidstakeren får rett til å få kursstigningen på et gitt antall aksjer i løpet av en fremtidig periode utbetalt i kontanter på et fremtidig tidspunkt. Alternativt kan avtalen være utformet slik at arbeidstakeren kan velge å få kursstigningen på aksjene utbetalt på et valgfritt tidspunkt i løpet av en periode. I sistnevnte tilfelle vil bonusens størrelse være avhengig av hvilket tidspunkt arbeidstakeren velger å få den utbetalt.
Slike avtaler skal ikke beskattes etter § 42 trettende ledd selv om virkningen av avtalen er svært tilsvarende opsjonsavtaler. Det avgjørende her er at avtalen ikke gir rett til aksjer eller grunnfondsbevis, men til kontanter.
Det har imidlertid vært usikkerhet mht. hvordan slike avtaler skal periodiseres.
Etter skatteloven § 41 syvende ledd fjerde punktum skal arbeidsinntekter « anses oppebåret når beløpet virkelig erlegges, eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. »
For bonuslønnsavtaler hvor arbeidstakeren ikke har valgrett mht. på hvilket tidspunkt han skal få bonusen utbetalt, vil løsningen være klar. I disse tilfellene skal bonusen periodiseres på det tidspunkt bonusen faktisk utbetales.
Er bonuslønnsavtalen slik at arbeidstakeren på et valgfritt tidspunkt i løpet av en periode kan få utbetalt kursstigningen på underliggende aksjer, vil vurderingen bli noe annerledes. En slik avtale innebærer at det på ethvert tidspunkt i løpet av perioden oppstår adgang for arbeidstakeren til å få bonusen utbetalt, og det kunne da være grunnlag for skattlegging før faktisk utbetaling.
Etter ordlyden i § 41 syvende ledd fjerde punktum kan det hevdes at den skattepliktige fordel settes til det høyeste beløpet arbeidstakeren kunne valgt å få utbetalt i løpet av inntektsåret. Løper avtalen over flere inntektsår, vil skattepliktig inntekt i de(t) neste inntektsår være differansen mellom det evt. høyere beløp arbeidstakeren kunne valgt å få utbetalt i det aktuelle inntektsår og den fordel arbeidstakeren er blitt beskattet for i de(t) foregående inntektsår. Det vil imidlertid ikke være hjemmel for fradrag for allerede beskattet beløp i tilfeller med senere kursnedgang.
Det kan reises innvendinger mot en slik beskatning. For det første er § 41 syvende ledd fjerde punktum en regel for fastsetting av på hvilket tidspunkt en fordel skal beskattes. Den er i utgangspunktet ikke beregnet på beskatning av bonuslønnsavtaler hvor tidspunktet for beskatning også vil ha betydning for den samlede skattepliktige fordel. Videre taler rimelighetshensyn og mer praktiske hensyn mot en slik beskatning.
Departementet finner på denne bakgrunn at en i disse tilfellene bør se bort fra at det faktisk har oppstått adgang for skattyter til å få beløpet utbetalt på et tidligere tidspunkt enn det tidspunkt det faktisk utbetales.
Etter departementets syn må bonusen periodiseres på det tidspunkt den faktisk utbetales og fordelen settes til det faktisk utbetalte beløp.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger om at bonus som nevnt må periodiseres på det tidspunkt den faktisk utbetales og fordelen settes til det faktisk utbetalte beløp.
Sammendrag
Fordel i form av at bolig stilles helt eller delvis vederlagsfritt til disposisjon av arbeidsgiver, er skattepliktig for den ansatte som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven § 42 første ledd. Denne regelen gjelder generelt for alle arbeidsforhold, og gir uttrykk for det viktige prinsipp at ansatte som gjennom sitt arbeidsforhold oppnår en fordel ved helt eller delvis fri bolig, ikke skal stilles gunstigere skattemessig enn ansatte som mottar godtgjørelse i form av kontant lønn.
I forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 har Skattedirektoratet gitt regler bl.a. om verdsettelse av helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold. Fordel i form av helt eller delvis fri bolig inngår i grunnlaget for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver skal innberette fordelen på lønns- og trekkoppgaven.
Av skatteloven § 42 tredje ledd bokstav p følger det at fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret ikke skal være skattepliktig for inntektsårene 1995, 1996 og 1997. Forarbeidene til bestemmelsen er Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) og Innst.O.nr.55 (1995-1996). Bakgrunnen for skattefritaket var at Forsvaret gjennom lengre tid hadde arbeidet med et datasystem for verdsettelse av Forsvarets boligmasse. Målet for dette arbeidet var å komme frem til et system med prisfastsettelse av husleiene til markedsleie, og således videreføre det prinsipp som ble innført for statens øvrige boliger 1. januar 1993. Mens dette arbeidet pågikk, ble det ikke foretatt noen innberetning av fordelen ved delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret.
Departementet påpekte at det kunne være uheldig at det ble pålagt fordelsbeskatning etter alminnelige regler, mens prosessen med å legge om husleiesystemet til markedsleie pågikk. Det nye systemet med markedsleie skulle være på plass senest 1. januar 1998. Skattefritaket ble derfor gjort gjeldende for inntektsårene 1995, 1996 og 1997.
Arbeidet med det nye husleiesystemet i Forsvaret har vist seg å ta betydelig mer tid enn først forutsatt. Det nye systemet med markedsbaserte husleier kan nå ventes å være på plass fra 1. januar 2000. Hensynet til ikke å vanskeliggjøre denne prosessen ved å pålegge fordelsbeskatning ut fra dagens regler mens dette arbeidet pågår, gjør seg etter departementets oppfatning fremdeles gjeldende.
Departementet fremmer derfor forslag om at fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret ikke skal være skattepliktig inntekt for inntektsårene 1998 og 1999. Forutsetningen for skattefritaket er at det nye systemet med markedsbaserte husleier er på plass senest 1. januar 2000. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 42 tredje ledd bokstav p.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret ikke skal være skattepliktig inntekt for inntektsårene 1998 og 1999, jf. skatteloven § 42 tredje ledd bokstav p. Komiteen viser til at forutsetningen for skattefritaket er at det nye systemet med markedsbaserte husleier er på plass senest 1. januar 2000.
Sammendrag
Stortinget gjorde den 22. april 1997 følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 1998 legge fram en prinsipiell og konkret gjennomgang av skatteplikten når det gjelder opplæring/utdanning som helt eller delvis dekkes av arbeidsgiver. » |
Departementet foretar i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 21 en gjennomgang og vurdering av praksis på området.
Det samlede tema omfatter en lang rekke ulike faktiske situasjoner og typetilfeller. At regelverket blir sammensatt, må ses som en konsekvens av dette. At vanskelige grensetilfeller forekommer, forhindrer heller ikke at reglene alt i alt gir ganske klare løsninger i de fleste aktuelle tilfeller. Bedømmelsen av regelverket må skje mer ut fra dette enn ut fra de tallmessig langt færre grensetilfeller som fra tid til annen dukker opp.
I hovedsak synes de materielle resultater akseptable. Det dreier seg ikke om noen omfattende skatteplikt som ville vanskeliggjøre næringslivets behov for å dyktiggjøre sitt personale gjennom intern eller ekstern opplæring og utdanning. I all hovedsak vil slik dyktiggjøring være skattefri, og det er en ønskelig situasjon for å legge forholdene til rette for kompetanseoppbygging og livslang læring i arbeidslivet. De begrensede tilfeller av skatteplikt som kan stilles opp, må ses som utslag av at klart private fordeler fra arbeidsgiveren bør skattlegges. Dette gjelder selv om fordelene angår samfunnsnyttig aktivitet og kompetanseoppbygging for skattyteren. Likningsmyndighetene må også ha anledning til å kunne slå ned på forsøk på å utnytte skattesystemet ved anstrengte utdanningsopplegg på siden av arbeidsgivers behov. Endelig må det fastholdes at dekning av ordinære levekostnader under utdanning, normalt den største utgiften under utdanning, ikke kan være skattefri når dekningen kommer fra arbeidsgiveren. Hensynet til likebehandling mellom grupper av utdanningssøkende må her ha vekt.
Det kan likevel være ønskelig å se nærmere på om avgrensningen mellom skattefri og skattepliktig finansiering kan forenkles og gjøres klarere i enkelte grupper av tilfeller. Forutberegnelighet vil her være et viktig mål, for at næringslivet skal kunne planlegge nye opplæringstiltak i pakt med utviklingen, uten at skattespørsmål hemmer naturlige tiltak. Departementet vil overveie å be Skattedirektoratet om å foreta en slik gjennomgang.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger og konklusjoner. Komiteen er likevel villig til å se på saken på nytt, dersom kompleksiteten skulle ha ført til at virkninger/konsekvenser skulle vært oversett eller ikke tilstrekkelig belyst.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti allerede i 1995 fremmet forslag i Stortinget om lovfestet rett til etter- og videreutdanning. Dette forslaget la grunnlaget for den politiske prosessen som har pågått senere. For Sosialistisk Venstreparti er både lønnsspørsmålet og at man kan bruke inntil 10 % av arbeidstida viktige premisser i neste århundres store arbeidslivs- og utdanningsreform.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne budsjettbehandlingen fremmer forslag om to reformer i påvente av den store etterutdanningsreformen:
| - |
12 ukers etterutdanning for lærerne i løpet av fireårsperioden. 3 uker i 1998. |
| - |
Arbeidsgiveravgiftsfritak for etter- og videreutdanning. Mange arbeidsgivere har verken råd eller tid til å sende sine ansatte på etterutdanning, selv om de vet at dette er nødvendig for virksomheten. |
Dette medlem fremmer derfor forslag om at arbeidsgivere som gir sine ansatte mulighet til kompetansegivende etterutdanning skal slippe å betale arbeidsgiveravgift i den perioden de ansatte er på opplæring med lønn. Dette vil være en positiv måte å møte virksomhetens kompetansebehov på, samtidig som det vil være en inspirasjon til å gi ansatte muligheten til faglig fornyelse.
Dette medlem viser til omtale i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende forslag om å innføre fritak for arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere som har arbeidstakere i kompetansegivende etterutdanning.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I.
§ 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om avgiftsfritak for lønn og annen godtgjørelse for arbeid som utbetales for perioder arbeidstaker tar kompetansegivende etterutdanning.
Nåværende syvende, åttende, niende og tiende ledd blir åttende, niende, tiende og ellevte ledd.
II.
Endringer under I. trer i kraft straks med virkning for avgiftsgrunnlag fra og med 1998. »
Sammendrag
Finanskomiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmet i B.innst.S.nr.IV (1996-1997) om Revidert nasjonalbudsjett for 1997 følgende forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 gjennomgå reglene for beskatning av naturalytelser med sikte på forenklinger og forbedringer av systemet. » |
Forslaget ble vedtatt i Stortinget 20. juni 1997.
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 22 redegjør departementet for naturalytelser i arbeidsforhold.
Omtalen er begrenset til en generell begrunnelse for den alminnelige skatteplikt for private fordeler ved naturalytelser, og til en redegjørelse for departementets plan om en revisjon av naturalytelsesforskriften.
Etter departementets vurdering er det behov for en gjennomgang av sider ved beskatningen av naturalytelser. En har igangsatt arbeidet med en generell gjennomgang av forskrift av 2. september 1977 nr. 2 (naturalytelsesforskriften). Denne forskriften er endret og utvidet så mange ganger at en generell revisjon er ønskelig. Departementet tar sikte på å utforme en ny forskrift hvor målet er forenklinger av regelverket. Ved denne gjennomgangen vil departementet foreta en strukturendring av de eksisterende reglene. Videre vil departementet vurdere om det er andre naturalytelser enn de som i dag omfattes av naturalytelsesforskriften som helt eller delvis bør falle inn under den nye forskriften. Behovet for endringer og forenklinger i de bestående bestemmelser vil også bli vurdert. Departementet vil også foreta en gjennomgang og eventuell hevning av dagens beløpsgrenser i naturalytelsesforskriften. Det tas sikte på å ha ferdig et høringsnotat i løpet av 1998, så fastsetting av ny forskrift kan skje i løpet av 1999 med iverksetting fra 1999 eller 2000.
Skattedirektoratet deltar i arbeidet med en gjennomgang av reglene for beskatning av naturalytelser, og har i den forbindelse oppfordret ligningsetaten til å komme med innspill vedrørende eventuelle endringer i forhold til dagens regelverk.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar orienteringen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader under pkt. 1.13.2 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998).
Flertallet i Stortingets finanskomite, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser i Innst.S.nr.120 (1996-1997) side 3 til at skattelistene kan gi et misvisende inntrykk av at det er blitt betalt skatt av aksjeutbytte utover den skatt selskapet har betalt av overskuddet. Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere hensiktsmessigheten av at betalt selskapsskatt i skattelistene fremstilles som om den er betalt både av selskapet og eieren (aksjonæren).
Etter ligningsloven § 8-8 nr. 2 skal de offentlige skattelistene blant annet inneholde « den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse samt skatter og avgifter ». Finansdepartementet er gitt hjemmel til å gi forskrift om skattelistenes innhold. Slik forskrift er ikke gitt.
I Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 23.1 redegjør departementet for tidligere vurdering av presentasjon av aksjeutbytte og skatt på dette i skattelistene. Departementets vurderinger er nærmere behandlet nedenfor.
24.1 Om godtgjørelsesmetoden
Sammendrag
En vurdering av det ønskelige innhold i skattelistene i aksjeforhold må ta utgangspunkt i det gjeldende skattesystem for aksjeforhold, spesielt godtgjørelsesmetoden, og hvorfor Norge har dette systemet.
Godtgjørelsesmetoden bygger på at selskapet betaler uavkortet skatt ved opptjening av overskudd, og at utdelt utbytte av dette overskuddet er skattepliktig for aksjonærene, uten noe fradrag for selskapet. Gjennom et skattefradrag (godtgjørelsesbeløpet) avlastes aksjonærene for utbytteskatten, og slipper dermed å betale faktisk inntektsskatt om igjen av det utdelte overskuddet.
Det er gode grunner til at en i Norge har valgt godtgjørelsesmetoden for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning av selskapsoverskudd som utdeles som aksjeutbytte. Dobbeltbeskatning ville ha diskriminert avkastning og egenkapitaldannelse i aksjeselskapene i forhold til andre investeringer og eierformer. Både i personlig eid foretak, i ansvarlig selskap og kommandittselskap og ved passiv kapitalinvestering i bank, obligasjoner m.v. er skatteordningen den at overskudd skattlegges uavkortet ved opptjeningen, og at eiernes uttak av opptjente midler generelt ikke fører til noen ekstra inntektsbeskatning. Forskjellen er at i aksjeselskapsforhold skattlegges opptjeningen på selskapets hånd, ikke på eiernes (aksjonærenes). Denne forskjell betinger ingen større reell skatteevne, og godtgjørelsesmetoden gir en tilsiktet lik og nøytral skattebelastning (enkeltbeskatning) uansett investeringstype og eierform. Uten godtgjørelsesmetoden, altså med alminnelig dobbeltbeskatning av utdelt utbytte, ville det antakelig blitt en betydelig overgang fra aksjeselskapsformen til kommandittselskapsformen, hvor enkeltbeskatning er sikret gjennom deltakerligning og ansvarsbegrensningen er omtrent den samme som i aksjeselskaper. Det er lite heldig at skattereglene motiverer til overgang til selskapsformen kommandittselskap.
Det er misvisende å hevde at utbytte er skattefri inntekt fordi beskatningen er lagt på opptjeningen. Til sammenligning vil en neppe hevde at uttatte renteinntekter og uttatte overskudd i personlig eid næring eller deltakerlignet selskap er skattefrie selv om skatteplikten også her er lagt på opptjeningen, ikke på uttaket. At utbytte ikke er reelt skattefritt, er en viktig bakgrunn for vurderingen av hva skattelistene skal inneholde.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger av godtgjørelsesmetoden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt mottar om lag 90 % av alt skattefritt aksjeutbytte, samtidig som skattelistene gir inntrykk av betalt skatt av denne skattefrie inntektskilden . Etter at skattefritaket på mottakers hånd ble innrømmet, har vi opplevd økende utbetalinger av aksjeutbytte og skjevere inntekts- og formuesfordeling. Dette medlem ser det som fordelingspolitisk helt uansvarlig at arbeidskraft skal beskattes marginalt opp mot 49,5 %, mens mottak av aksjeutbytte helt skal fritas for beskatning. Dette medlem fremmer derfor forslag om å gjeninnføre normal kapitalbeskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd i denne budsjettbehandlingen.
Dette medlem mener at dersom det ikke er flertall for en mer rettferdig kapitalbeskatning gjennom gjeninnføring av skattlegging av utbytte på mottakers hånd, så må det som et minimum ikke framgå av skattelistene at skatt som defacto ikke er betalt fremstår som betalt skatt.
Dette medlem viser til at departementet mener en slik omlegging vil føre til at « mange lett vil få inntrykk av svære, uakseptable huller og skjevheter i beskatningen », og at « Et slikt feilaktig inntrykk kan (igjen) skape press for et mindre hensiktsmessig system for beskatning av aksjeutbytte enn det gjeldende godtgjørelsessystemet ». Dette medlem mener systemet for beskatning av aksjeutbytte er preget av uakseptable huller, og at godtgjørelsessystemet må avskaffes.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« I lov av 20 juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves.
§ 3-6 blir ny § 3-3. »
24.2 Presentasjon av aksjeselskapers inntekt og skatt i skattelisten
Sammendrag
Etter departementets vurdering bør skattelisteføringen for aksjeselskapene ikke endres. Selskapsoverskuddet og overskuddsskatten reduseres ikke, selv om det skjer utbytteutdeling derfra. Denne selskapsinntekten og selskapsskatten må derfor føres uavkortet i skattelisten for selskapet. Dessuten vil utbyttet regelmessig bli utdelt ett eller flere år etter overskuddsopptjeningen, slik at en ikke har noe godt grunnlag for å kople årets selskapsligning med samme års aksjonærligning.
Spørsmålet blir om innholdet i skattelisteføringen for aksjonærene bør justeres. En vurdering av dette må ta hensyn til føringen av både inntektsbeløp og skattebeløp, og til de forutsetninger som valget av godtgjørelsesmetoden legger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at skattelisteføringen for aksjeselskaper ikke bør endres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.
24.3 Presentasjon av aksjonærers utbytteinntekt i skattelisten
Sammendrag
Først må en fastholde at aksjonærers nettoinntekt i skattelisten bør føres inklusive det utbyttet som er mottatt. Dette utbyttet er en faktisk inntekt for aksjonærene, og innebærer at en tilsvarende del av selskapsoverskuddet anvendes av selskapets eiere, og ikke av selskapet selv. Når ikke overskuddsopptjeningen i seg selv lignes på eiernes hender, må utdelingsfasen til eierne registreres som inntektsgivende for dem. (Ved andre investerings- og eierformer er dette unødvendig nettopp fordi eierne allerede lignes på opptjeningsstadiet.) Videre er utbyttet formelt skattepliktig som ledd i godtgjørelsessystemet. Uten inntektsføring av mottatt utbytte, ville personer med selv store utbytter stå i skattelisten uten offisiell inntekt når de ikke hadde andre inntektstyper. Skattelistene må derfor vise mottatt utbytte som en del av samlet inntekt, for ikke å gi et misvisende bilde av aksjonærers faktiske inntektsforhold og levekår.
En konsekvens av dette er at samme reelle inntekt opptrer to ganger i skattelisten: først når selskapet lignes for sitt overskudd, og senere når aksjonæren mottar utbytte fra dette overskudd. Denne dobbeltføring av inntekt blir uunngåelig når en ønsker at skattelistene skal vise både det fulle overskudd i selskapene og de fulle utbytteutdelinger til aksjonærene. Dobbeltføringen av inntekt kan isolert sett sies å være misvisende, men i atskillig mindre grad enn om inntektsføring ble sløyfet enten hos selskapet eller hos aksjonærene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at aksjonærers nettoinntekt i skattelisten bør føres inklusive mottatt utbytte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.
24.4 Presentasjon av aksjonærers utbytteskatt i skattelisten
Sammendrag
Situasjonen er tilsvarende også når det gjelder føringen av aksjonærers skattebeløp i skattelisten, forutsatt at utbyttet er dobbeltført som inntekt, jf. ovenfor. En mulig løsning er at skattebeløp som utlignes på selskapet og føres i dets skatteliste, også føres i aksjonærenes skatteliste et senere år, selv om det bare er selskapet som formelt sett betaler disse skattebeløpene. Dette kan kalles dobbeltføring av utbytteskatt, og tilsvarer gjeldende ordning. Alternativt kan aksjonærene oppføres uten skattebeløp av utbyttet, og det oppførte utbyttet i skattelistene deres dermed framtre som skattefri inntekt, i strid med den tilsiktede realitet for samordningen av selskaps- og utbyttebeskatning. Dette kan kalles nullføring av utbytteskatt. Begge alternativer er i en viss forstand misvisende.
Det misvisende ved at skatt dobbeltføres er etter departementets syn akseptabelt. Det skyldes at skattelistene gjelder utlignet skatt, ikke betalt skatt. Teknisk utlignes skatten både hos selskapet og aksjonærene, men med ett eller flere års tidsforskjell fordi selskapsopptjeningen skjer før utbytteutdelingen. Det er skattefradraget i den utlignede utbytteskatt (godtgjørelsesbeløpet) som leder til at aksjonærene slipper skattebetalingen etter utligningen. Derfor er det teknisk og formelt ikke særlig misvisende at utlignet skatt omfatter utbytteskatten, selv om den allerede er betalt av selskapet og ikke skal betales om igjen av aksjonærene. Det tilføyes at også ved skattenedsettelser av billighet, og ved fordringsavskrivninger i konkurs m.v., blir utlignede skatter i skattelistene ikke betalt.
Dobbeltføringen av skattebeløpet kan imidlertid skape et uriktig inntrykk av dobbelt betaling, det vil si at aksjonærene tilsynelatende bidrar til fellesskapet i tillegg til selskapsskatten. Dette er åpenbart bakgrunnen for flertallsmerknaden i Innst.S.nr.120 (1996-1997) som nevnt innledningsvis. I det offentliges skatteregnskap sørges det imidlertid for at registrert skatteproveny ikke blåses opp på grunn av dobbeltføringen av utbytteskatt. Det misvisende i dette innskrenker seg derfor til at en skatteforpliktelse som effektivt samordnes i forholdet mellom selskap og eiere, blir registrert på begge parter, men betalt bare en gang.
Den alternative framstillingsmåten innebærer at utbytteskatt sløyfes i skattelistene for aksjonærer. Ved slik nullføring av utbytteskatt, men dobbeltføring av utbytteinntektene som nevnt, ville skattelistene da inneholde en rekke personer og selskaper med til dels store utbytteinntekter, men ingen inntektsskatt av disse inntektene. Det faktum at skatten allerede er utlignet og betalt på selskapets hånd kommer således ikke fram. Bare de som har god innsikt i aksjeskattesystemet ville forstå sammenhengen, mens mange lett ville få inntrykk av svære, uakseptable huller og skjevheter i beskatningen. Et slikt feilaktig inntrykk kan igjen skape press for et mindre hensiktsmessig system for beskatning av aksjeutbytte enn det gjeldende godtgjørelsessystemet.
Etter departementets vurdering bør en derfor beholde den nåværende ordningen med dobbeltføring av skatt i skattelistene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at en bør beholde den nåværende ordningen med dobbeltføring av skatt i skattelistene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.
24.5 Oppsummering
Sammendrag
Departementets syn kan oppsummeres slik:
| - |
løsningen for skattelisteføringen må baseres på det aksjeskattesystem som er valgt og som er godt begrunnet, |
| - |
for aksjeselskapene må skattelistene inneholde det fulle overskudd og utlignet selskapsskatt på dette, uten reduksjon på grunn av utbytteutdeling, |
| - |
aksjonærenes inntekt i skattelistene må inkludere mottatt aksjeutbytte, selv om dette blir en dobbeltføring i forhold til listeføringen av selskapenes overskudd som utbyttet tas fra, |
| - |
aksjonærenes skatt i skattelistene må inkludere utlignet skatt av mottatt og listeført utbytte, selv om dette blir en dobbeltføring når utbytteskatt også er ført opp i skattelistene for aksjeselskapene, |
| - |
de to typer dobbeltføring i skattelistene er en akseptabel konsekvens av at inntektsbeskatningen av selskap og aksjonærer er samordnet gjennom godtgjørelsesmetoden. Dobbeltføringene er langt mindre misvisende enn om utbytteinntekt og/eller utbytteskatt ble sløyfet i aksjonærenes skattelister. |
Etter dette foreslås ingen endring i reglene for føring av skattelistene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger om at dobbeltføring i skattelistene er en akseptabel konsekvens av at inntektsbeskatningen av selskap og aksjonær er samordnet gjennom godtgjørelsesmetoden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 24.1.
25.1 Bakgrunn for saken
Sammendrag
RISK-metoden (Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital) ble vedtatt ved skattereformen i 1992 samtidig med at det blant annet ble innført alminnelig skatteplikt for aksjegevinster og alminnelig fradragsrett for aksjetap. RISK-metoden ble innført for å avverge økonomisk dobbeltbeskatning av selskapet og aksjonæren ved at den del av overskuddet som er blitt beskattet i selskapet og som blir beholdt i selskapet, ikke også skal inngå i aksjonærens skattepliktige aksjegevinst. I årene etter 1992 er det vedtatt flere endringer av RISK-reglene, hovedsakelig i den hensikt å forbedre metodens treffsikkerhet i forhold til formålet om å unngå dobbeltbeskatning. Reglene er derved gradvis også blitt mer komplekse. Det er stadig en ulempe ved metoden at forvaltningen er svært ressurskrevende for ligningsmyndighetene og at den er komplisert å anvende for skattyterne, spesielt for de mindre aksjonærer.
Dette var bakgrunnen for at departementet i brev av 11. desember 1993 underrettet finanskomiteen om at det ville bli foretatt en bred gjennomgang av RISK-systemet. I oppfølgingen av dette foretok Skattedirektoratet først en omfattende gjennomgang av RISK-systemet som avdekket en rekke svakheter og problemer ved systemet, både av materiell og ligningsteknisk art. Finansdepartementets evalueringsarbeid ledet deretter til at et høringsnotat om aksjegevinstbeskatningen ble sendt på høring den 19. september 1996. Høringsfristen var 19. desember 1996. Det er kommet inn 36 høringsuttalelser.
Finansdepartementet har funnet det hensiktmessig å gi en relativt bred orientering om høringsuttalelsene i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) kap. 24. Det er derfor inntatt en gjennomgang av de 36 høringsinstansenes synspunkter på hovedpunktene i høringsnotatet. Hovedpunktene er:
| - |
spørsmålet om valg av metode for aksjegevinstbeskatningen - videreføring av RISK-reglene eller innføring av alternativ beskatningsmetode, |
| - |
spørsmål om endring av RISK-reglene med sikte på forenkling av disse og de praktiske forutsetninger for anvendelse av RISK-metoden, |
| - |
spørsmål om endring av RISK-reglene med sikte på å bedre RISK-metodens treffsikkerhet, |
| - |
generelle spørsmål om innføring av tapsbegrensningsregler, fastsettelse av inngangsverdi når denne ikke dokumenteres, samt evaluering av FIFU-prinsippet. |
Gjennomgangen av høringsuttalelsene viser at et flertall av de instanser som tar standpunkt, går inn for videreføring av RISK-metoden. Både høringsinstanser som primært mener at RISK-metoden bør videreføres og høringsinstanser som primært går inn for alternative metoder, har vist til og lagt vekt på de forenklingsgevinster som ligger/bør ligge i etablering av et sentralt aksjeeierregister over RISK-verdier m.v.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar orienteringen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive merknader i pkt. 1.13.1 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot innføringen av RISK-systemet. Dette medlem vil avvikle dette kompliserte systemet, og fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 oppheves.
§ 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8. »
25.2 Departementets foreløpige vurdering av høringsuttalelsene og tiltak for oppfølging av høringen
Sammendrag
Det fremgår av gjennomgangen foran at et flertall av de høringsinstanser som har tatt standpunkt, går imot at RISK-metoden avvikles. Av de instanser som fraråder videreføring av RISK-metoden har et flertall tilknytning til ligningsetaten. Både høringsinstanser som primært mener at RISK-metoden bør videreføres og instanser som primært går inn for alternative metoder, har vist til og lagt vekt på de forenklingsgevinster som ligger/bør ligge i utvikling av et sentralt register for kostpris og RISK-beløp på aksjonærnivå, eventuelt med mulighet for maskinell aksjegevinstberegning.
Blant annet på bakgrunn av høringsuttalelsene har Finansdepartementet lagt til grunn at en ikke bør ta stilling til om RISK-metoden skal foreslås endret eller opphevet, før mulighetene for å etablere et register med kostpris og RISK-beløp på aksjonærnivå, og mulig maskinell gevinstberegning, er nærmere utredet. En har herunder også tatt i betraktning at dersom det fortsatt skal gjelde regler om aksjegevinstbeskatning, vil det være behov for et aksjonærregister - også for det tilfelle at en skulle gå bort fra RISK-metoden. Et aksjeeierregister med tilgang til dagens kostpris vil fortsatt være av betydning ut fra skattemessige behov, men vil også ha bredere samfunnspolitisk interesse. Et aksjonærregister vil således kunne tenkes benyttet til andre formål enn skattlegging av aksjer.
Departementet har derfor opprettet en intern arbeidsgruppe som skal vurdere mulighetene for å etablere et aksjonærregister og fordelene ved et slikt register sett i forhold til de ressurser det vil kreve. Arbeidsgruppen er sammensatt av representanter fra Skattedirektoratet, Verdipapirsentralen og Finansdepartementet. Sammensetningen er holdt åpen for revurdering, eventuelt slik at det engasjeres eksterne konsulenter.
Det er fastsatt følgende mandat for arbeidsgruppens arbeid:
|
« Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til en kravspesifikasjon for innholdet i et aksjonærregister for bruk ved mulig videreføring av RISK-systemet. Det skal utarbeides en løsningsbeskrivelse for etablering av et aksjonærregister og løpende oppdatering av dette, samt en systembeskrivelse som angir hvilke rapporterings- og oppslagsmuligheter registeret må kunne gi. Krav til sikkerhet og kontroll av opplysningene i registeret samt tekniske krav, angis særskilt. Det skal legges vekt på sikker registrering av eieridentitet og adresse (nasjonalitet), ervervstidspunkt, historisk kostpris, tidligere RISK-reguleringer, virkninger av fusjoner, fisjoner og aksjekapitalendringer, aksjeoverdragelser mv. Det må avklares hvem/hvilket organ som bør sette igang og drive aksjonærregisteret. |
|
Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til nødvendige regelendringer for å etablere og videreføre et aksjonærregister. Det skal særlig redegjøres for antatt ressursbruk ved igangsetting og fremtidig drift, og av administrative konsekvenser. Gruppen skal også vurdere hvilke registrerte data som bør være tilgjengelig for alle (offentlig del av registeret). » |
Arbeidsgruppens rapport skal danne grunnlag for en vurdering av mulighetene for etablering av et aksjonærregister sett i forhold til kostnadene og nytten av dette, hvilket igjen skal danne grunnlag for den endelige vurdering av om - og eventuelt i hvilken form, RISK-reglene skal foreslås videreført. Departementet gjør imidlertid oppmerksom på at det er usikkerhet knyttet til omfanget av arbeidet og at de angitte tidsfrister kan bli forskjøvet. En tar sikte på at disse beslutninger bør kunne treffes i løpet av 1998 med mulig ikrafttredelse fra og med 1. januar 1999. Tidsfrist for avgivelse av gruppens rapport er på denne bakgrunn fastsatt til 1. mai 1998.
En legger til grunn at vurderingene i høringsnotatet og høringsuttalelsenes synspunkter vil være av betydning for vurdering av hvilke krav et sentralt aksjonærregister bør kunne tilfredsstille. Likeledes vil høringsuttalelsene være av betydning for vurdering av hvilke endringer i RISK-reglene som kan være aktuelle for nødvendig tilpasning til et maskinelt register.
På det nåværende tidspunkt finner Finansdepartementet det ikke riktig å foreta noen endelig vurdering av de enkelte punkter som er tatt opp i høringsnotatet eller av høringsinstansene. En finner heller ikke grunn til nå å fremme forslag om mindre endringer i RISK-reglene eller i de øvrige regler om aksjegevinstbeskatningen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar departementets foreløpige vurderinger til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine respektive merknader i pkt. 1.13.1 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader under pkt. 25.1 i denne innstillingen.
Sammendrag - regjeringen Bondevik
I henhold til Stortingets vedtak fra i vår vil departementet utrede spørsmål om flatere skatt. I dette arbeidet vil det også inngå å vurdere tilnærminger mellom skattenivået for kapitalinntekter og arbeidsinntekter m.v. Formen på utredningen vil bli vurdert nærmere.
Departementet utreder for tiden skattlegging av aktive og passive eiere i samsvar med finanskomiteens merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996). Delingsmodellen består av de nærmere regler om fastsetting av personinntekt i nærings- og selskapshold. Som ledd i en mer omfattende vurdering av inntektsskattesystemet vil det være naturlig å vurdere hvordan personinntekt i næringsvirksomhet og selskapsforhold skal fastlegges og skattlegges. Det er blant annet viktig å vurdere regler som ikke inviterer til omfattende tilpasninger.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.257 (1996-1997) og de premisser Arbeiderpartiet der stilte for en slik utredning.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde vil peika på at Regjeringa i « Politisk grunnlag for ei Sentrumsregjering » har uttalt at den vil leggja fram forslag om omlegging i skatte- og avgiftspolitikken, særleg med sikte på statsbudsjettet for 1999. Det nemnde dokumentet går nærare inn på retningslinjer for ei slik omlegging.
Desse medlemene tek elles til etterretning departementet si orientering om saka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen særlig vurdere innføring av flat skatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad i pkt. 1.13.9 i B.innst.S.nr.1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under pkt. 1.13.9 i B.innst.S.nr.1 (1997-1998), der det framgår at Sosialistisk Venstreparti er imot flat skatt.
Sammendrag
På bakgrunn av Innst.S.nr.41 (1995-1996) vedtok Stortinget 24. november følgende:
|
Stortinget ber Regjeringen om årlig å legge fram for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene.
|
|
Stortinget ber Regjeringen framlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven m.v. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedtaket høsten 1996. » |
I forbindelse med finanskomiteens behandling av Ot.prp.nr.1 (1996-1997) Skatteopplegget 1997 uttalte komiteen at departementet i fremtidige fremleggelser også må ta med årstall for de siste endringer av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst.O.nr.13 (1996-1997).
I vedlegg 1 til Ot.prp.nr.1 (1997-1998) følger en oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven, med årstall for ikrafttredelsen av de siste endringer av beløpsgrensene.
Oversikten i år omfatter kun avsnitt II i Stortingets vedtak, da vedtakets avsnitt III ble behandlet i skatteopplegget for 1997.
Komiteens merknader
Komiteen tar orienteringen til etterretning.
28.1 Avvikling av AMS-ordningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det etter gjeldende AMS-ordning gis fradrag i skatten med 15 % av innskudd i verdipapirfond eller av kostpris ved kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. For å oppnå slikt skattefradrag må midlene bindes i fire år fra innskuddsdato. Ved realisasjon av andel, aksje eller grunnfondsbevis gjelder de alminnelige regler om skatteplikt.
Disse medlemmer viser til at et viktig hensyn bak skattereformen var hensynet til nøytralitet, som blant annet tilsier at ulike spareformer bør behandles likt skattemessig.
Disse medlemmer viser til at en ordning med skattesubsidier knyttet til plassering av kapital i aksjer og aksjefond passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig søker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Det er uheldig å la skattemessige forhold ha innvirkning på valget mellom sparing i aksjer og aksjefond og annen sparing. Det er videre usikkert i hvilken grad AMS øker den samlede sparingen.
Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen med aksjesparing med skattefradrag oppheves med virkning fra og med inntektsåret 1998.
For AMS-innskudd foretatt innen utgangen av inntektsåret 1997, foreslår disse medlemmer å opprettholde gjeldende bindingstid på midlene, det vil si fire år fra innskuddsdato.
Disse medlemmer viser til regjeringen Jaglands forslag om avvikling av AMS-ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.
§ 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2. »
Disse medlemmer foreslår følgende overgangsregel til skatteloven § 44 ellevte ledd:
« Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2001. »
28.2 Ektefelledelt beskatning
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning, slik at ektefelles samlede inntekt deles i to like deler ved beskatning i klasse 1. »
28.3 AMS - grenser for fradrag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barnas navn. » |
28.4 Reduksjoner i boligskatten
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjoner i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år. »
28.5 Fradrag i utlignet skatt
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 nytt siste ledd skal lyde:
Det gis et fradrag i utlignet skatt på kr 3.000 i klasse 1 og kr 6.000 i klasse 2. »
28.6 Fradrag for fagforeningskontingent
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Fagforeningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. »
28.7 Satsen for minstefradrag
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998), der dette medlem foreslår å endre sats og øvre beløpsgrense for minstefradraget, for å få en fordelingsprofil til fordel for de med de laveste inntektene. Dette medlem foreslår å heve satsen for minstefradrag fra 20 % til 25 %, og fremmer slikt forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes og omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter. »
28.8 Endringer i petroleumsskatteloven
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende petroleumsskatteloven. Dette medlem går inn for å øke avskrivningstiden på installasjoner/anlegg i oljevirksomheten fra seks til åtte år, og fremmer følgende forslag:
« I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 3 bokstav b annet punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler kan kreves avskrevet med inntil 12,5 % pr. år fra og med det året utgiftene er pådratt.
II.
Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
28.9 Trygdeavgift
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til omtale i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vedrørende heving av « frikortgrensen » for ungdom. I tråd med dette vil disse medlemmer fremme forslag om å øke grensen med 10.000 kroner fra 18.199 kroner til 28.199 kroner. Den mest praktiske måten å gjennomføre dette på er å øke frigrensen for trygdeavgiften fra 17.000 kroner til 27.000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 26. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 27.000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 27.000 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 1
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 78 nr. 1 skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP).
Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 % av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 % av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp tilsvarende beløpsgrensen for klasse 2 fastsatt i § 79.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.
Forslag 3
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
Forslag 4
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000 i klasse 1 og kr 200.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.
Forslag 5
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer, eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
§ 60 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og femte punktum.
§ 61 nr. 2 skal lyde:
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 127 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Forslag 6
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.
§ 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2.
II.
Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2001.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 7
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:
Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 30.000. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
Forslag 9
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1.000.
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 160.000 i klasse 1 og kr 230.000 i klasse 2. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.
Forslag 10
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 43 annet ledd bokstav c nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ved realisering av melkekvoter skal gevinsten beskattes etter de samme regler som gjelder for beskatning av gevinst ved realisering av gårdsbruk. Dette gjelder uavhengig av om melkekvotene realiseres sammen med gårdsbruket eller realiseres separat.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre reduksjoner i boligskatten slik at denne fjernes i løpet av 4 år.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 12
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, eller av kostpris ved kjøp eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 20.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. Foreldre kan ikke kreve fradrag i skatt på bakgrunn av AMS-innskudd eller -investering i barnas navn. |
Forslag 13
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Fagforeningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å gjennomføre ektefelledelt beskatning, slik at ektefellers samlede inntekt deles i to like deler ved beskatning i klasse 1.
Forslag 15
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 nytt siste ledd skal lyde:
Det gis et fradrag i utlignet skatt på kr 3.000 i klasse 1 og kr 6.000 i klasse 2.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Forslag 16
I lov av 26. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 27.000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 27.000 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I.
§ 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om avgiftsfritak for lønn og annen godtgjørelse for arbeid som utbetales for perioder arbeidstaker tar kompetansegivende etterutdanning.
Nåværende syvende, åttende, niende og tiende ledd blir åttende, niende, tiende og ellevte ledd.
II.
Endringer under I trer i kraft straks med virkning for avgiftsgrunnlag fra og med 1998.
Forslag 18
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves.
§ 3-6 blir ny § 3-3.
Forslag 19
I lov av 20 juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-5 oppheves.
§ 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8.
Forslag 20
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter.
Forslag 21
I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 3 bokstav b annet punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler kan kreves avskrevet med inntil 12,5 % pr. år fra og med det året utgiftene er pådratt.
II.
Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak:
A.
vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 42 trettende ledd skal lyde:
Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløsning eller salg av rett til erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved ervervet av slik rett settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for retten og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av rettens verdi ved utstedelsen, om skattefritak for mindre beløp, samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd.
§ 42 fjortende ledd skal lyde:
Beløp som er skattlagt ved ervervet etter foregående ledd fjerde punktum, jf. siste punktum (ervervsbeløpet), kan fradras i alminnelig inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her markedsverdien av den underliggende aksje eller grunnfondsbevis på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av fradrag etter dette ledd.
§ 43 annet ledd bokstav c nytt annet punktum skal lyde:
Skattefritaket i første punktum omfatter også melkekvote som realiseres sammen med det alminnelige gårdsbruket.
Nåværende annet og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum.
§ 59 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Som nærstående regnes skattyters ektefelle, samboer og mindreårige barn.
§ 61 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Dersom skattyterens personinntekt uten begrensning som nevnt i foregående punktum overskrider 75 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 134 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
§ 78 nr. 1 tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområdet.
Nåværende fjerde og femte punktum blir femte og sjette punktum.
II.
§ 26 bokstav k annet avsnitt nytt siste punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.
§ 42 tredje ledd bokstav p skal lyde:
Fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsårene 1995-1999.
§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 20 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter.
§ 44 første ledd g nr. 4 skal lyde:
Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 7.000.
§ 44 første ledd bokstav g ny nr. 5 skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted og hva som skal anses som yrkesreise.
§ 44 annet ledd nr. 1 skal lyde:
Premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige kr 40.000. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at forsikringsavtalelovens regler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Det gis foreldrefradrag i alminnelig inntekt for legitimerte utgifter til pass og stell av hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn, og fradrag gis først i den høyeste inntekten dersom ektefellene eller samboerne ikke er enige om en annen fordeling. For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter dette ledd, også om barnet er 12 år eller eldre.
§ 44 syvende ledd skal lyde:
Foreldrefradrag etter foregående ledd kan ikke fremføres som underskudd i senere års inntekt.
§ 44 ellevte ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
Innbetalte sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 16 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 100.000. Fra og med det år skattyter disponerer over sparebeløp etter denne bestemmelse gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgangen til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelse, og skattyter disponerer sparemidlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret tilsvarende tidligere fradrag i skatt.
§ 72 første ledd skal lyde:
Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 og ikke mindre enn kr 4 av hvert kr 1.000. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
§ 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekten ved kommuneligningen. Stortinget fastsetter klassefradraget for det enkelte inntektsår.
§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1.000 pr. påbegynt måned.
§ 77 nr. 2 skal lyde:
Fra og med den måned skattyteren mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 gis det et særfradrag i inntekten på kr 1470 pr påbegynt måned.
§ 77 nr. 3 skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 2.
§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde:
Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 2.
§ 77 nr. 5 skal lyde:
Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag etter nr. 2 for et helt år. Hvis skattyteren tidligere har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum skal fradraget ikke settes ned om skattyteren eller ektefellen tilstås alderspensjon. Heller ikke hvis skattyteren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal fradragene settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
§ 78 nr. 1 skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger et beløp fastsatt av Stortinget. Det samme gjelder for skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5, eller som etter fylte 64 år mottar avtalefestet pensjon (AFP). Bestemmelsen kommer også til anvendelse overfor skattytere født i 1944 eller tidligere som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. Det samme gjelder tilsvarende avtalefestet pensjon i det kommunale tariffområde. For skattytere som nevnt skal kommuneskatt, fylkesskatt, fellesskatt og trygdeavgift ikke overstige 55 % av inntekt over beløpsgrensene. Ved fastsettelsen av inntekten skal det gjøres et tillegg på 3 % av skattyters og eventuell ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover et skattefritt beløp på 200.000 kroner.
III.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
B.
vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 11A første ledd skal lyde:
Verdien av ikke børsnoterte aksjer settes til 30 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 2-2 nr. 2 første ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i det år rådigheten erverves.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning for arv og gaveoverføringer 1. januar 1998 eller senere.
C.
vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 28 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige organisasjoner inntrer registreringsplikten etter første punktum når omsetning og avgiftspliktig uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 140.000 i en periode på 12 måneder.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1998.
D.
vedtak til lov
om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 4-2 ny nr. 7 skal lyde:
Departementet kan bestemme at grupper av skattytere i en eller flere kommuner skal bruke en forhåndsutfylt selvangivelse, og kan fastsette nærmere vilkår for anvendelsen. Departementet kan også fastsette skjema og gi særregler for saksbehandlingen og utlegging av skattelister. Etter at skattyter har gitt eventuelle korrigeringer og tilleggsopplysninger og bekreftet riktigheten av opplysningene for skattemyndighetene slik de foreligger etter dette, kan opplysningene anses gitt av skattyteren med sikte på ligningen. For øvrig gjelder ligningsloven tilsvarende for skattytere som anvender forhåndsutfylt selvangivelse.
§ 6-6 første ledd ny bokstav f skal lyde:
livsforsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond gi oppgave over rettighetshaver og de begunstigedes navn, fødselsnummer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi, betalt innskudd m.v. for individuelle pensjonsavtaler (IPA).
§ 6-7 nytt annet ledd skal lyde:
Forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler (IPA) m.v. til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving i siste år.
§ 6-16 første ledd bokstav c skal lyde:
i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver m.v. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) m.v., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter m.v. og betaling for pass og stell av barn m.v. etter § 6-6, utbetalinger m.v. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
E.
vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 1-1 ny nr. 3 skal lyde:
Med aksjefond menes i denne lov et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. Med obligasjonsfond menes et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer.
II.
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 70 % av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret eller, for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 65 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i nr. 1.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 65 % av aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
III.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998.
F.
vedtak til lov
om endringer av lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjon, føderåd, livrente som er et ledd i en pensjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1.
II.
§ 23-2 nytt syvende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 300.000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 30.000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter første til tredje punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Nåværende syvende til ellevte ledd blir åttende til tolvte ledd.
III.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
G.
vedtak til lov
om endring i lov av 19. juni 1997 nr. 77 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 19. juni 1997 nr. 77 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
II skal lyde:
Denne lov trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997.
H.
Stortinget ber Regjeringa sørge for at det blir gitt reglar om å auke likningstakstane for bustader, fritidshus og forretningseigedomar m.v. med 5 % med heimel i likningslova § 7-1.
I.
Stortinget henstiller til Regjeringen å foreta en helhetlig vurdering av ansattes muligheter for å bli medeiere i egen bedrift, og eventuelt fremme forslag om tiltak som kan fremme dette, herunder lettelser i beskatningen av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs og beskatningen av rettigheter til slike kjøp.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 18. november 1997.
|
| Lars Gunnar Lie, |
Tore Nordtun, |
Siv Jensen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |