Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at det har vore ei bransjegliding innanfor varehandelen dei seinare åra der utsalsstader, som etter gjeldande rett er unntatt frå opningstidslova, har endra karakter. Dei tilbyr no i praksis eit velassortert varesortiment som ligg tett opp til det som vert tilbydd i daglegvarebutikkar som er underlagt opningstidsregulering. Fleirtalet har forståing for at denne utglidinga kan oppfattast som ulik handsaming og verka konkurransevridande i høvet mellom kioskar/bensinstasjonar og daglegvarebutikkar. Dette kan igjen svekkje tilliten til lova.

       Fleirtalet ser det som ei overordna målsetting å avgrensa sundagshandelen og ynskjer å halda på sundagen som en annleis dag med avgrensa kommersiell aktivitet. Omsynet til dei tilsette sin rett til fritid og avgrensing av uhøveleg arbeidstid for desse, er eit anna viktig moment. Samstundes ser fleirtalet det som ynskjeleg å fortsatt kunna sikra forbrukarane eit rimeleg høve til suppleringshandel av daglegvarer utover normal opningstid.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at hensikten med forslaget om nye åpningstider for utsalgssteder er:

       Flertallet har også vært opptatt av å dempe en ytterligere økning av handelsaktiviteten på søn- og helligdager.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ser det som en overordna målsetting å befeste søndagen som en annerledes dag. Historisk og kulturelt har Norge hatt tradisjon for å verne om søndagen. Disse medlemmer ønsker derfor å begrense søndagshandelen, for å hindre at det blir en vanlig handledag.

       Disse medlemmer vil peke på at gjeldende åpningstidslov har vært praktisert svært ulikt og er til dels blitt overtrådt på søn- og helligdager. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en revisjon av lovverket. Disse medlemmer ønsker ikke en generell liberalisering men mener likevel det er naturlig å ta utgangspunkt i den etablerte mulighet for suppleringshandel på søndager. Imidlertid ønsker disse medlemmer ingen innstramming i loven når det gjelder åpningstidene på hverdager.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at avgrensning av søndagshandelen gjøres ved arealbegrensninger.

4.1 Alminnelege opningstider

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om å setja dei alminnelege opningstidene lik normalarbeidstida i arbeidsmiljølova § 42 og § 44. Ei grense for tillatt opningstid frå kl. 06.00 til 21.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på laurdagar, vil sikra dei fleste arbeidstakarane ved utsalsstader ei arbeidstid innanfor arbeidsmiljølova si normalarbeidstid. Det å tillate utsalsstader å halda ope fram til kl. 21.00 vil, etter fleirtalet si meining, balansere omsynet til arbeidstakarane sitt vern mot ulagleg arbeidstid og samstundes imøtekome forbrukarene sitt behov for kveldshandel.

       Fleirtalet har merka seg at denne lovendringa ikkje vil gjera det vanskelegare å utføra naudsynt etterarbeid som t.d. kassaoppgjer, vareoppfylling etc. etter stengetid så framt dette vert gjennomført i samsvar med arbeidsmiljølova.

       Rett til å halda sundagsope for alle utsalsstader dei tre siste sundagane før jul, vert støtta av fleirtalet som ei lovfesting av ein godt innarbeidd praksis i fleire kommunar.

       Fleirtalet har elles ingen merknader og støttar proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ønsker ikke en innstramming i muligheten til å handle på hverdager, og vil derfor opprettholde ordningen i gjeldende åpningstidslov. Disse medlemmer viser til at lov om åpningstider for utsalgssteder av 26. april 1985 nr. 20, gir kommunestyrene hjemmel til å fastsette forskrifter som regulerer åpningstidene for utsalgssteder. I § 2 er kommunestyrets kompetanse begrenset. Det kan således ikke bestemmes at utsalgsstedene må holdes lukket i tidsrommet mellom kl. 06.00 og kl. 20.00 på hverdager, mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 på dager før søn- og helgedager, og mellom kl. 06.00 og kl. 15.00 på påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. Innenfor disse minimumsrammene skal butikkene kunne holde åpent. Dersom det ikke er fastsatt kommunale forskrifter om åpningstider, kan et utsalgssted på hverdager og på dager før søn- og helgedager holde åpent hele døgnet.

       Disse medlemmer ser ingen grunn til å stramme inn på dagens muligheter til å handle på hverdager og foreslår derfor en endring i § 2 i lovutkastet slik at dagens lovgivning på dette området opprettholdes.

       Disse medlemmer viser til at løsningen med at kommunen kan fastsette forskrift om åpningstider på hverdager vil resultere i at åpningstidsrammene - innenfor visse minimumsrammer - kan tilpasses hver enkelt kommunes ønsker og behov. Fylkesmannen bør som i dag føre en legalitetskontroll med at forskrifter om åpningstider på hverdager som kommunen gir ligger innenfor loven.

       Som en konsekvens av at kommunen får fastsette forskrifter til åpningstider, mener disse medlemmer at kommunene også bør tillegges myndighet til å gi dispensasjon fra den nye loven. Ellers får man en uhensiktsmessig løsning hvor kommunen kan fastsette en forskrift om åpningstider på hverdager, mens fylkesmannen får myndighet til å gi dispensasjon. Fylkesmannen bør være klageinstans for kommunens vedtak om dispensasjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I lov om åpningstider for utsalgssteder gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Kommunestyret kan ved forskrift bestemme lukningstider for utsalgssteder på vanlige hverdager og på dager før søn- og helligdager.

       I forskriftene kan det ikke bestemmes at utsalgssteder skal være lukket på vanlige hverdager mellom kl. 06.00 og kl. 20.00, dager før søn- og helligdager mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 og på jul-, påske- og pinseaften mellom kl. 06.00 og kl. 15.00. 1. og 17. mai skal utsalgssteder være lukket.

       Utsalgssteder skal være lukket på søn- og helligdager fram til kl. 06.00 den nærmeste påfølgende hverdag.

§ 3 første ledd nr. 4 skal lyde:

       Utsalgssteder på områder som etter vedtak av kommunestyret regnes som typiske turiststeder, se fjerde ledd.

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

       Kommunestyret kan ved forskrift bestemme at kommunen eller et område innen kommunen skal regnes som typisk turiststed. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i perioder hovedsakelig skjer til turister.

§ 4 skal lyde:

       Kommunestyret kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 når det foreligger særlige grunner. Avgjørelse fattet etter første ledd kan påklages til fylkesmannen.

Ny § 5 skal lyde:

§ 5. Stadfestelse av kommunale forskrifter

       Forskrifter gitt i medhold av § 2 og § 3 fjerde ledd skal stadfestes av fylkesmannen.

§ 5 blir ny § 6

§ 6 blir ny § 7

Nåværende § 7 punkt 1 blir ny § 8. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ønsker primært ikke innstramming i folks muligheter til å handle på hverdager, men er opptatt å verne om søndagen som en annerledes dag.

       Hvis Kristelig Folkeparti ikke får flertall for sine forslag vil disse medlemmer subsidiært støtte proposisjonen i sin helhet.

4.2 Like opningstider over heile landet

       Lovforslaget inneber ei harmonisering av opningstidsvedtak og fråtek dermed kommunane høvet til å vedta lokale opningstider.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at ulike opningstider i ein region eller mellom nabokommunar kan verka konkurransevridande og vera med på å presse fram utvida opningstider.

       Fleirtalet har elles ingen merknader og støttar proposisjonen.

4.3 Utsalgsstader som er unnateke frå regelverket

       Utifrå målsetjinga om å vidareføra forbrukarane sitt høve til å kunne handla enkelte varer utanom ordinær opningstid, meiner komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, det er nødvendig å gjera unntak for enkelte utsalsstader frå dei alminnelege opningstidene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve at målsettingen med lovforslaget i hovedsak befester det åpningstidsmønsteret som gjelder i dag. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forbindelse med dagens lovverk og erfaringer fra andre land, er flertallet av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å bruke varesortiment eller omsetning som det avgrensende kriterium for å begrense søndagshandelen. Det er viktig å etablere et system for regulering som bedrer kontroll- og håndhevingsproblemene. Flertallet viser til at det da er nødvendig å unnta kiosker og dagligvareforretninger med salgsflate under 100 kvm og bensinstasjoner under 150 kvm, for de alminnelige åpningstidene. Med salgsflate menes gulvflate i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.

       Flertallet viser til at når det gjelder utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm, må utsalgsstedet fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang. Dette innebærer at det ikke er anledning til ved bruk av bevegelige skillevegger e.l. å gjøre om deler av en butikk etter stengetid til en enhet som tilfredsstiller arealkravet. Utsalgssteder som ligger i butikksenter/kjøpesenter skal i forhold til loven betraktes som individuelle enheter. Kiosker og dagligvareforretninger i butikksenter/kjøpesenter som ikke har egen inngang eller fast monterte vegger, kan holde åpent utenom lovens alminnelige åpningstider forutsatt at de tilfredsstiller arealkravet, og i forhold til andre utsalgssteder fremstår som en naturlig enhet.

       Flertallet viser til at bensinstasjoner, som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter, kan ha en salgsflate på 150 kvm. I tillegg kan en selge kiosk- og dagligvarer. Også utsalgssteder som selger bensin m.v. må i forhold til loven fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang.

       Ved å knytte disse unntakene til areal og ikke vareslag, vil en unngå den problematiske grenseoppgangen det er mellom kioskvarer og dagligvarer. Flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om arealbegrensning.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjend med at fleire av aktørane innan daglegvarehandelen har planar om sundagsopne butikkar tilpassa ei arealavgrensing slik proposisjonen opnar for. Ved ei realisering av desse planane vil både talet på utsalsstader som har sundagsope og varetilbodet i desse, auka vesentleg framover, noko som fleire av dei store daglegvarekjedene har påpeika. Dette vil vera i strid med intensjonane i lova om avgrensa sundagshandel. I tillegg vil varene bli dyrare med auka utgifter til drift ved lengre opningstider.

       Desse medlemene har dessutan merka seg at ein SIFO-rapport frå 1997 syner at mellom 3/4 og 2/3 av folket er mot sundagsopne daglegvarebutikkar.

       Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner at ei avgrensing bør skje med bakgrunn av vareutval og ikkje arealavgrensing. Dette er også i tråd med fleirtalet av dei innkomne høyringsuttalane der denne medlemen har merka seg at både arbeidstakarorganisasjonen Handel og Kontor og dei største daglegvaregrupperingane støttar ein slik modell. Ei avgrensing utifrå vareutval vil etter denne medlemen si meining vera det beste verkemiddelet for å avgrensa sundagshandelen. Ei slik avgrensing vil sikra forbrukarane høve til å kjøpa visse nødvendige varer. Samstundes vil det hindra urimelege skilnader i handsaminga av ulike utsalsstader som konkurrerar på den same marknaden.

       Denne medlemen er kjend med at kioskar og bensinstasjonar har ein offensiv strategi når det gjeld å kunne tilby eit breitt spekter av daglegvarer. Ved å velja vareutval som målestokk framfor areal, vil ein hindra ei utvikling der dei tradisjonelle aktørane på daglegvaremarknaden vert pressa til å svara på denne konkurransen frå kioskar/bensinstasjonar ved å utvida eigne opningstider.

4.4 Handheving og kontroll

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, innser at årsaka til den utglidinga som har skjedd er å finne i manglande handheving av gjeldande lovvedtak. Det er derfor nødvendig å fastsetje klare reglar og etablere føremålstenlege kontroll- og handhevingsmekanismer.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det uansett val av modell for avgrensing, vil vera nødvendig å gi handhevinga av lovverket prioritet hjå kontrollstyresmaktene.

       Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner ei avgrensing utifrå vareutval vil kunna handhevast ved å tillata eit visst tal på varer eller sortiment, som etter noverande lov, i sal utanom vanleg opningstid. Departementet bør føreta nødvendige definisjonar av sortimentskategori og talet på varer i samarbeid med bransjen. Det vil vera eit feil signal gjennom ny lovgiving å gi aksept for det som må reknast som overskriding av gjeldande rett.

       Den enkelte utsalsstaden som er unnateke frå opningstidsvedtaka må årleg rapportere til Fylkesmannen, som kontrollinstans. Utsalsstaden må oppgi talet på produkta og kva slag produkt som ligg i kiosken/bensinstasjonen sitt sortiment. Ei slik liste må kunna framvisast ved kontroll. Innføringa av elektroniske kassar og bakromsløysingar ved stadig fleire utsalsstader, vil gjera det lettare å kontrollera kva slag varer eller tal på varer som til ei kvar tid vert ført i sortimentet.

       Denne medlemen fremjar fylgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremja forslag om endringar i opningstidslova som inneber ei avgrensing i talet på varer eller sortiment som kan seljast utanom vanleg opningstid. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til den enkle kontrollen som salgsflatebegrensninger krever. Gjennom krav om tilgjengelig dokumentasjon på utsalgsstedet eller ved bruk av arbeidsmiljøloven vil håndhevingen av den nye åpningstidsloven bli langt enklere enn en sortimentsbegrensning muliggjør. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at forslaget til ny åpningslov tar sikte på å holde oppe en avgrenset handelsaktivitet på søn- og helgedager, samtidig som forbrukernes behov og ønsker på slike dager og på kveldstid skal bestemmes av politikerne.

       Disse medlemmer mener at dette er et inngrep i forbrukernes ønsker om et åpent og variert åpningstidsmønster i motsetning til andre som ser på denne handelsaktiviteten som et samfunnsproblem og ikke har registrert at dagens levevaner har endret seg i retning av at større deler av døgnet tas i bruk til forskjellige aktiviteter.

       Disse medlemmer ser det positivt at servicenæringene møter dette med et tilbud rettet mot folks behov og ønsker.

       Disse medlemmer har faktisk den tillit til at hvis folk anser søndagshandel som et økende samfunnsproblem slutter de å handle på søndag.

       Disse medlemmer viser til at Sverige opphevet sine åpningstidsbestemmelser i 1972 uten at man kan peke på større problemer i samfunnet av den grunn, derimot kan man vel konkludere med at svensk handelsnæring gjerne hadde sett en innskrenket handlefrihet i Norge slik at vi flyttet enda større deler av handelen over grensen.

       Disse medlemmer vil dessuten vise til at Norge faktisk har hatt søndagsåpne butikker i lang tid. I kommunen Steinkjer har dette vært en realitet i 31 år, og miljø- og næringssjef Johan Chr. Mørkved konstaterer at « fri-slippet » med søndagsåpne butikker har fungert tilfredsstillende. Erfaringen er at dette ikke har tatt av, for eksempel har de store varehusene valgt å fortsatt være stengt.

       Disse medlemmer har også registrert at det pågår en lignende debatt i Danmark som faktisk har « restriktive » åpningstider. Her har handelsnæringen totalt oversett lover og regler, og politiet nekter å gripe inn og bruke ressurser på håpløse reguleringer.

       Disse medlemmer registrerer at et av argumentene i debatten er forholdet for de ansatte. Disse medlemmer minner om at store mengder mennesker har ubekvem arbeidstid. For det meste p.g.a viktige samfunnsoppgaver og av hensyn til helkontinuerlig drift i industrien. Disse medlemmer mener at når det gjelder sakens område er det faktisk slik at dette ikke forbindes med ubekvem arbeidstid, men at det rett og slett er den beste og eneste tid de aktuelle arbeidstakerne kan arbeide. Det er ikke den faste arbeidsstyrken som rekrutteres til disse aktuelle jobbene. Disse medlemmer registrerer at fleksible og liberale åpningstider gir ungdom og i særlig grad studenter muligheter for deltidsarbeid.

       Disse medlemmer finner det også merkelig at man skiller mellom store og små utsalgssteder ved å peke på helseproblemer og sosial omgang med familien ved utsalgssteder over en bestemt størrelse.

       Disse medlemmer mener bestemt at alle arbeidstakeres hensyn er ivaretatt gjennom dagens lovverk, og skal/blir ivaretatt av avtaler mellom partene i arbeidslivet.

       Disse medlemmer ser at samfunnsutviklingen går i retning av at « bensinstasjonen » eller « kiosken » er i ferd med å erstatte nærbutikken og derved bli et sosialt sentrum i lokalsamfunnet.

       Disse medlemmer anser lovforslaget som en innskrenking i grunnlaget for at disse kan eksistere og nedleggelse er det neste skritt.

       Disse medlemmer vil peke på at dette vil føre til et dårligere tilbud i distriktene, og ikke minst tap av arbeidsplasser, skatteinntekter.

       Disse medlemmer konkluderer med at for å oppnå de forutsetninger som ligger i forslaget, og unngå alle problemer rundt kontrollrutiner av varelister, kvadratmeter, konkurransevridning og ikke minst ivareta forbrukernes ønsker og behov må åpningstidsloven oppheves.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at åpningstidsloven oppheves. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å oppheve åpningstidsloven.

       Disse medlemmer konstaterer at åpningstidsloven fra 1985 var en viktig politisk reform for å skape et åpnere samfunn. Den har virket meget positivt, idet åpningstidene har blitt mer variert og i større grad innrettet mot forbrukernes behov. Etter disse medlemmers syn viser erfaringene klart at butikker under friere lovgivning naturlig etablerer det varierte åpningstidsmønster som forbrukerne ønsker. Derfor er det etter disse medlemmers mening verken i samfunnets eller forbrukernes interesser at åpningstidene skal bestemmes av det offentlige.

       Disse medlemmer har merket seg de senere års bransjeglidning innenfor varehandelen der utsalgssteder som etter gjeldende rett er unntatt fra åpningstidsloven har forandret karakter, og i praksis tilbyr et velassortert varesortiment som ligger tett opp til det som tilbys i dagligvarebutikker som er underlagt åpningstidsreguleringen. Disse medlemmer viser til at dette har ført til konkurransevridning i forholdet mellom kiosker/bensinstasjoner og dagligvarebutikker. Videre konstaterer disse medlemmer at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt betydelige avgrensnings- og håndhevningsproblemer.

       Disse medlemmer viser til at man i Sverige for eksempel ikke har hatt noen lovregulering av åpningstiden i varehandelen siden 1972. Uten at dette har skapt store samfunnsproblem i Sverige. Et av de viktigste argumentene til flertallet er at man skal beskytte ansatte mot ubekvem arbeidstid. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet til de ansatte er tilstrekkelig ivaretatt gjennom annet lovverk og arbeidsavtaler. Disse medlemmer ser det som positivt at fleksible og utvidede åpningstider har og kan gi ungdom bedrede muligheter til å skaffe seg deltidsarbeid. En opphevelse av åpningstidsloven kan gi nye muligheter for sysselsetting i handelsnæringen. Kanskje særlig i distriktene hvor det ofte er færre valgmuligheter med hensyn til arbeid, er arbeidsplasser knyttet til handelsnæringen viktig, særlig for kvinner.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at denne typen meningsløs lovgivning svekker befolkningens generelle respekt for lover og forskrifter. Slik detaljregulering skaper bare irritasjon og frustrasjon. Disse medlemmer viser til at komiteen under høringene fikk presentert ferdige planer fra handelsnæringen for hvordan lovreglene skulle omgås og uthules. Det er bare kreativiteten som her setter grenser for hvilke metoder som vil bli brukt for å omgå reguleringen.

       En grense på 100 kvadratmeter for å omfattes av unntaksreglene, vil medføre at mange dagligvarebutikker ombygges for å oppfylle vilkårene. Etter disse medlemmers oppfatning vil det medføre en totalt unødvendig bruk av ressurser på ombygning, og kapasitetsbelastning innenfor en allerede presset byggebransje.

       Disse medlemmer peker videre på at en kvadratmetergrense for å kunne være unntatt fra åpningstidsreglene skaper mange vanskelige avgrensningsspørsmål. Dette er også noe som har blitt understreket av flere høringsinstanser. I proposisjonen foreslås begrepet salgsflate som avgjørende for kvadratmetergrensen. Dette skal omfatte gulvflaten i « den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt ». En slik regel kan etter disse medlemmers oppfatning lett uthules ved at man på søndager setter opp en betjeningsdisk og bruker resten av butikken som lager, ved at man bygger i høyden, eller setter opp ekstra skillevegger slik at det blir flere butikker.

       Videre mener disse medlemmer at forskjellen i kvadratmeter på 100 for utsalgssteder som selger hovedsaklig kiosk- eller dagligvarer til 150 for utsalgssteder som i kombinasjon med kiosk- og dagligvarer i det vesentlige selger bensin, olje eller lignende medfører en klar konkurransevridning til fordel for bensinstasjonene. Videre vil disse medlemmer understreke at denne regelen også kan uthules ved at en dagligvareforretning setter opp en bensinpumpe.

       Disse medlemmer viser til at flertallets forslag heller ikke løser problemet med vareavgrensning. Man beholder fortsatt en uklar grense mellom utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer, og andre forretninger. For det første er det uklart hva som ligger i vesentlighetskravet, og for det andre åpner man en mulighet for konkurransevridning ved at disse forretningene får selge varer som primært ikke hører under deres varesortiment når andre konkurrenter må holde stengt.

       Disse medlemmer peker på at flertallets forslag innebærer en innskrenkning av åpningstidene også på hverdager. Disse medlemmer mener at også denne delen av åpningstidene bør være tilpasset forbrukerne. Det er mange som arbeider sent eller skift som ikke har mulighet til å handle på dagtid, og som følgelig er avhengig av at forretningene har åpent på kveldstid.

       Senterpartiets forslag om å innføre en begrensing av hvilket vareutvalg som skal kunne selges på søndager er etter disse medlemmers oppfatning et parodisk tilbakesteg i utviklingen av et åpent og forbrukervennlig samfunn. Etter dagens ordning er det en begrensning på hvilke typer forretninger som kan ha åpent. Dette er en lovregel som ikke blir håndhevet, og den skaper uholdbare avgrensningsproblemer. Forslaget om å innføre en begrensing på hvilke varer som kan selges isteden løser ingen problemer. Disse medlemmer mener at dette forslaget medfører oppbygging av et omfattende byråkrati for å ivareta en effektiv kontroll. En slik bruk av statens midler mener disse medlemmer er på grensen av det ansvarsløse. Disse medlemmer registrerer med undring at dette forslaget særlig vil ramme distriktene hardt. Bensinstasjonene som ligger spredd utover landet, er blitt den moderne nærbutikken. Disse må etter dette forslaget sterkt redusere vareutvalget, med den konsekvens at forbrukerne må reise lange avstander for å få tak i nødvendige varer.

       Disse medlemmer er også av den oppfatning at søndagen bør være en annerledes dag med tid til refleksjon, og til å være sammen med familien. Men disse medlemmer mener at den enkelte og familiene er de som selv skal velge dette. Dersom forbrukerne velger å bruke søndagen på en annen måte enn resten av uken vil vareutvalget og åpningstidene begrenses av seg selv.

       Disse medlemmer vil peke på at den mest hensiktsmessige måten å komme ut av problemene med rettshåndhevelse, konkurransevridning og avgrensning av vareutvalget på, vil være å oppheve loven om åpningstider.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at det er sterke kommersielle krefter bak ei utvikling i retning et samfunn der det er døgnåpent sju dager i uka. Dette medlem er enig i målsettinga om å begrense søndagshandelen og at søndagen skal være en annerledes dag med tid til familie, nærmiljø og kulturaktiviteter, uten et kommersielt press. Et stort flertall av forbrukerne ønsker heller ikke at søndagen skal bli en vanlig handledag, men vil ha muligheten til suppleringskjøp av dagligvarer.

       Dette medlem mener at forbrukernes muligheter til å kjøpe dagligvarer på kveld og søndager skal opprettholdes som idag. De avgrensningene som skal regulere kvelds- og søndagshandel, må være ubyråkratiske og lett å forstå. Dette medlem vil foreslå at avgrensningene må skje på grunnlag av et tak på årlig omsetning. Denne ordninga praktiseres i Danmark, gjennom « lov om butikstid mv. » Ei undersøking fra den danske Erhvervs- og Selkapsstyrelsen i 1996 viser at dette er ei ordning som kommer småbutikkene til gode, idet småbutikkene kan holde åpent på tidspunkt da de større butikkene må holde stengt. 83,1 prosent av alle utsalgssteder som solgte dagligvarer, hadde i 1996 ei årlig omsetning under omsetningstaket. Bare 7,2 % av supermarkedene og ingen varehus har åpent på søndagene. I brevet fra departementet, datert 30. mars, refereres det til rapport fra Butikstrukturkommissionen og brev fra det danske Handel og Kontor. Begge viser at ordninga med at bare butikker med ei omsetning under et regulert omsetningstak er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene, har ført til at flere distrikts- og nærbutikker har overlevd. Dette medlem mener at ei ordning med omsetningstak som grunnlag for unntaksbestemmelsene, vil være den ordninga som både sikrer forbrukernes muligheter til suppleringshandel, tilgodeser distriktsbutikkene og nærbutikkene i byene og begrenser presset på arbeidstakerne i varehandelen. Dette medlem mener at et omsetningstak må settes på et nivå som utelukker de store varekjedebutikkene fra unntaksbestemmelsene.

       Dette medlem støtter forslaget om at Arbeidsmiljølovas bestemmelser om arbeidstid og vern mot natt- og helgearbeid, skal gjelde for ansatte i varehandelen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag for Stortinget om at utsalgssteder som i det vesentligste selger kiosk- eller dagligvarer, og som har har en årlig omsetning under et omsetningstak fastsatt av Regjeringa, skal være unntatt fra de alminnelige åpningstidene fastsatt i § 2. »