Regjeringa legg i proposisjonen fram forslag til ny lov om opningstider for utsalsstader (opningstidslova). Forslaget vart fremja for Odelstinget i førre sesjon, som Ot.prp.nr.75 (1996-1997).
I den proposisjonen som no ligg føre er det teke inn likelydande lovutkast som i Ot.prp.nr.75 (1996-1997). Når det gjeld lovmotiva, viser departementet til den ovanfor nemnde proposisjonen.
Forslaget stadfestar i hovudsak det opningstidsmønsteret som gjeld i dag og tilgjenge for forbrukarane. Ein tek sikte på å halda oppe ein avgrensa handelsaktivitet på søn- og helgedagar, samstundes som forbrukarane skal kunna kjøpa einskilde typar varer på slike dagar og på kveldstid etter ordinær stengetid.
Den opningstidslova som gjeld i dag fører til avgrensings- og handhevingsproblem. Fyrst og fremst skuldast dette at lova har unnatak for kioskar og bensinstasjonar m.v., som opprinneleg var basert på det tradisjonelle og avgrensa vareutvalet til desse utsala. I dei seinare åra har likevel desse gjennom sitt utvida vareutval utvikla seg til å likna tradisjonelle daglegvareutsal.
Føremålet med forslaget er i korte trekk å:
| - |
sikre forbrukarane sine interesser i det store og heile gjennom romslege opningstidsrammer og sikre frie opningstider for nærare faste handelsaktivitetar |
| - |
få klåre og meir eintydige reglar om kva for utsalsstader som kan vere opne utanom dei alminneleg tilletne opningstidene |
| - |
medverka til like konkurransevilkår for mindre utsalsstader som sel same type varer |
| - |
innføra einsarta opningstidsrammer over heile landet |
| - |
sikre arbeidstakarane ved utsala eit betre vern enn i dag mot uhøvleg arbeidstid |
| - |
gjera handhevinga av regelverket meir tenleg |
Opningstidslova vil som i dag berre regulere den tilletne opningstida. Regulering av arbeidstida skjer i medhald av anna regelverk. Etter framlegget vil dei tilsette ved utsalsstadene bli omfatta av arbeidsmiljølova § 42 og § 44 om natt-, søn- og helgedagsarbeid. Det vert gjort framlegg om at den alminnelege lovlege opningstida skal setjast lik normalarbeidstida i arbeidsmiljølova. Opningstida vil då på kvardagane bli frå kl. 06.00 til kl. 21.00, og på dagar før søn- og helgedagar frå kl. 06.00 til kl. 18.00. Jule-, påske- og pinseaftan blir opningstida frå kl. 06.00 til kl. 15.00. På søn- og helgedagar og på 1. og 17. mai skal utsalsstadene som hovudregel vere lukka. Alle utsalsstadene kan likevel vere opne mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 dei tre siste søndagane før juleaftan. Når særlege grunnar ligg føre kan ein søkja fylkesmannen om dispensasjon for å halde utsalsstader opne utover lova sine alminnelege opningstider.
For å sikre forbrukarane at varene er laglege å få tak i, vil kioskar og daglegvarebutikkar med ei salsflate under 100 kvm, og bensinstasjonar m.v. med ei salsflate under 150 kvm, vere unnatekne frå dei alminnelege opningstidene. Ved å knytte desse unnataka til areal og ikkje til vareslag, vil ein søkje å unngå det problematiske skiljet mellom kiosk- og daglegvarer som ein finn i den opningstidslova som gjeld i dag. Det vert gjort framlegg om at dei andre unnataka i nogjeldande lov skal førast vidare.
For å få einsarta rammer for opningstidene over heile landet, og på denne måten skape like konkurransevilkår, legg ein opp til at det høvet kommunane har til å fastsetje lokale opningstidsføresegner vert fjerna. Opphevinga av unnataket for utsalsstader i arbeidsmiljølova sine føresegner om natt-, søn- og helgedagsarbeid inneber at Arbeidstilsynet sine alminnelege tilsynsoppgåver vert utvida når det gjeld arbeidstakarane ved utsalsstader. Brot på opningstidslova sine føresegner vert handheva av politiet.
Forslaget var sendt på høyring i 1997 og 93 instansar kom med uttale. Av desse er det 13 som ikkje har merknader til lovforslaget og 11 som er samde eller sluttar seg til hovudlinene i forslaget. Desse er Askøy kommune, Fauske kommune, Forbrukerutvalget i Hedmark, Holtålen kommune, Lenvik kommune v/kommunestyret, Lyngdal kommune, Norges Bilbransjeforbund Bensinforhandlergruppen, Oppegård kommune og Sørum kommune v/økonomiutvalget, Trysil kommune og Tysnes kommune.
11 av høyringsinstansane har formulert eit klårt standpunkt mot forslaget. Dette er Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og kommunane Bømlo, Flatanger, Hol, Mandal, Modum, Nittedal, Sandefjord, Sauda og Søgne.
Andre av høyringsinstansane er ikkje samde i ei eller fleire sider av forslaget.
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) går mot forslaget med den grunngjevinga at forslaget ikkje gjev like konkurransevilkår for alle utsalsstadene. Forslaget vil forsterka og sementera ulike konkurransevilkår.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går mot forslaget, og meiner forslaget er eit monaleg tilbakesteg. Både næringsliv - og ikkje minst forbrukarane - har sett på utvida opningstider som positivt.
Landsorganisasjonen (LO) og Handel og Kontor (HK) er nøgde med at dei tilsette i varehandelen etter forslaget vert omfatta av arbeidsmiljølova sine føresegner om nattarbeid og søn- og helgedagsarbeid. På den andre sida vert det peikt på at forslaget ikkje vil medverka til like konkurransevilkår. Det vert òg gjort framlegg om at unnatak frå lova skal grunnast på vareutval.
Fleirtalet i Forbrukerrådet meiner det ville vere særs uheldig om det auka tilgjenget som praktiseringa av opningstidslova har ført til skulle innskrenkjast. Dersom ein no ønskjer endringar i lovverket kring opningstidslova, vil fleirtalet gjera framlegg om at ein opphevar opningstidslova og held på den noverande reguleringa i arbeidsmiljølova, slik at forretningane sjølve kan velje når dei vil halde ope, alt etter kundegrunnlaget og utsiktene til inntening.
Planleggings- og samordningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er samde i at det konkurransemessig sett er riktig å innføre like opningstidsføresegner over heile landet. På den andre sida vert det peikt på at forslaget vil halde oppe og forsterke konkurransevridinga både mellom utsalsstader innan same bransje, og mellom ulike bransjar.
To høyringsinstansar ønskjer ikkje å uttale seg. Dette gjeld Norsk Petroleumsforening (NPF) og Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisiasjon.
2.1 Endringar i arbeidsmiljølova
Departementet si vurdering
Forslaget tek sikte på å presisere at arbeidstakarane ved alle utsalsstadene i utgangspunktet skal omfattast av forbodet mot natt-, søn- og helgedagsarbeid i arbeidsmiljølova § 42 og § 44, og inneber at desse arbeidstakarane får det same vernet mot ulagleg arbeidstid som andre arbeidstakarar. Dette er etter departementet si vurdering eit nødvendig tiltak for å motverke ei uheldig utvikling.
Behovet for å avgrense høvet til nattarbeid i størst mogleg grad knyter seg først og fremst til dei negative helsemessige konsekvensane slikt arbeid har.
Når det gjeld arbeid på søn- og helgedagar er det ikkje haldepunkt for å hevde at dette er direkte helseskadeleg. Føremålet med arbeidstidsføresegnene omfattar likevel også omsynet til arbeidstakarane sitt sosiale velvære. Dette tilseier at arbeidstida skal vere på slike tider av døgeret at arbeidstakaren får høve til samvær med familie, vener, og til fritidsaktivitetar av ymse slag.
Etter departementet sitt syn verkar dei skilnadene som i dag eksisterer når det gjeld opningstider mellom dei ulike kommunane negativt for arbeidstakarane. Dette gjeld særleg for arbeidstakarar som bur i nærleiken av grensa mellom to kommunar med store skilnader i opningstidsreglane. Det kan vere noko vilkårleg kva for kommune arbeidstakarane arbeider i, og kva for kommunale føresegner som til eikvar tid gjeld for opningstidene i kommunen. Opningstider fastsette på nasjonalt nivå vil sikre like vilkår, uavhengig av geografisk plassering.
For å sikre at visse forbruksvarer er lette å få tak i er det nødvendig å fastsetje einskilde unnatak frå arbeidsmiljølova. Dette er det gjort lovteknisk framlegg om å gjennomføre ved at det i opningstidslova vert fastsett reglar om når utsalsstadene kan vere opne, og at det i ei ny føresegn i arbeidsmiljølova vert fastsett at natt-, søn- og helgedagsarbeid ved utsalsstader berre er lov « innanfor dei opningstidsrammene som er fastsette i eller i medhald av anna lovgjeving ».
Dette inneber at det etter arbeidsmiljølova § 42 andre ledd l) og § 44 andre ledd k) er lov å arbeide når det i eller i medhald av opningstidslova er fastsett føresegner om opningstider for utsalsstader. Unnataket frå arbeidsmiljølova § 42 første ledd og § 44 første ledd gjeld berre på dei tidspunkta og for dei typar av utsalsstader som det er fastsett slike reglar for. Som døme kan nemnast det høvet mindre kioskar har til å halde ope om natta etter framlegg til ny opningstidslov § 3. Når ein utsalsstad fell utanfor opningstidsreglane, anten på grunn av tidspunktet på døgeret eller på grunn av typen eller storleiken på utsalsstaden, vil arbeidstakarane vere verna av arbeidsmiljølova sine reglar om natt-, søn- og helgedagsarbeid.
I forslaget til ny føresegn om alminnelege opningstider i opningstidslova § 2 er det fastsett opningstider som svarar til arbeidstidsrammene i arbeidsmiljølova § 42 andre ledd l) og § 44 andre ledd k). Arbeid ved utsalsstader som ikkje er knytta til opningstida kan utførast så lenge arbeidet vert utført i samsvar med arbeidsmiljølova elles.
Omsynet bak forslaget til endringar i arbeidsmiljølova er at vernet til arbeidstakarane først og fremst skal liggje i arbeidsmiljølova. Føresegnene om unnatak i opningstidslova vil likevel ha stor verdi for dei arbeidstakarane som fell inn under desse føresegnene. Omsynet bak lovendringane tilseier likevel at det ved praktiseringa av opningstidslova også bør leggjast vekt på omsynet til arbeidstakarane, t.d. ved vurderinga av dispensasjon etter forslaget til ny opningstidslov § 4.
2.2 Opningstidslova sitt verkeområde
Departementet si vurdering
Spørsmål når det gjeld lova sitt verkeområde er omtala under pkt. 5 i dei særskilte merknadene til dei einskilde føresegnene. Det same gjeld kombinasjonar av tenesteytande verksemd og sal av varer.
Det vert gjort framlegg om at dei alminnelege opningstidene skal setjast lik normalarbeidstida i arbeidsmiljølova. Opningstidene vil gjelde for alle utsalsstader, anten det er sysselsette arbeidstakarar som arbeidsmiljølova femnar om eller ikkje.
Opningstidene kan t.d. ikkje utvidast ved å nytte dei moglegheitene som arbeidsmiljølova opnar for når det gjeld utviding av arbeidstida, ved å organisere arbeidet i to skift, eller ved å inngå avtale som inneber at hovudreglane i § 42 og § 44 ikkje gjeld. Forslaget tek likevel ikkje sikte på å gjere innskrenkingar i arbeidstakarane sitt høve til å arbeide på natt-, søn- og helgedagar i medhald av andre føresegner i arbeidsmiljølova. Sjølv om ein utsalsstad ikkje kan vere open etter kl. 21.00 på kvardagar, kan arbeidstakarane til dømes utføre lagerarbeid, kasseoppgjer eller liknande etter at utsalsstaden er stengt, når dette vert gjennomført i samsvar med arbeidsmiljølova. Arbeidsmiljølova set likevel rammer for når ei slik utviding av arbeidstida kan skje, jf. pkt. 3.1.
2.3 Opningstider på kvardagar
Departementet si vurdering
Etter det departementet er kjend med er det særleg dei store daglegvarekjedene som er opne etter kl. 21.00. SIFO-rapporten peikar på at om lag 6 % av daglegvarebutikkane på landsbasis er opne etter kl. 21.00 på kvardagar. For dei store byane Oslo, Bergen og Trondheim er talet om lag 16 %.
Behovet for at butikkane er opne etter kl. 21.00 må etter departementet si vurdering seiast vere lite. Dette gjeld både med omsyn til behovet til forbrukarane for å handle etter dette tidspunktet, og interessene til dei næringsdrivande til å halde ope. Ei opningstidsramme frå kl. 06.00 til kl. 21.00 er etter departementet si meining ei rimeleg avveging mellom forbrukarane sine interesser, ønsket til utsalsstadene om å halde ope om kveldane, og omsynet til arbeidstakarane ved desse utsalsstadene.
2.4 Opningstider på dagar før søn- og helgedagar
Departementet si vurdering
Etter departementet si meining er dei nemnde maksimumsrammene ei rimeleg avveging mellom omsynet til forbrukarane sitt behov for å handle, dei næringsdrivande sine interesser i å halde ope og det naudsynlege av å gje arbeidstakarane eit tilstrekkjeleg vern mot ulagleg arbeidstid, også på dagar før søn- og helgedagar.
Av omsyn til ei harmonisering av opningstidene med normalarbeidstida i arbeidsmiljølova, er det nødvendig med kortare opningstider også på dagar før glidande helgedagar. Dette gjeld ikkje for dagar før 1. og 17. mai, jf. pkt. 2.5.1.
2.5 Opningstider på søn- og helgedagar
Departementet si vurdering
Departementet finn det riktig å lovfeste opningstidsrammer som gjev lov til å halde ope om søndagane mellom kl. 14.00 og kl. 20.00 dei tre siste søndagane før juleaftan. Tradisjonen med søndagsopne utsalsstader før jul er vorte meir og meir vanleg dei seinare åra, og forbrukarane tykkjer å setja stor pris på at dei kan få gjere unna julehandelen på søndag i ei elles travel og hektisk førjulstid. Departementet si spørjeundersøking mellom kommunane i desember 1996 syner at ei rekkje kommunar i dag gjev løyve til dette. Ved å ta inn rammer for denne praksisen i lova vil ein etter departementet si meining sikre like rammer for søndagsopne utsalsstader før jul over heile landet, og redusere trongen for dispensasjon frå lova monaleg.
Departementet meiner at moglegheitene for å halde ope dei tre siste søndagane før juleaftan er tilstrekkjeleg for å ta i vare forbrukarane sitt behov.
2.6 Første mai og syttande mai
Lovframlegget legg opp til at det på same måten som i dag skal vere stengd på høgtidsdagane 1. og 17. mai.
Lov av 26. april 1947 nr. 1 om 1. og 17. mai som høgtidsdagar § 1 andre ledd, inneheld ei føresegn om at dersom 17. mai fell på pinseaftan eller første pinsedag, skal dagen med omsyn til lukkingstida for utsalsstader reknast som om den fall på høvesvis ein vanleg laurdag eller ein søndag. Føresegna fører til at utsalsstader år om anna, m.a. i 1997, får lov til å halde ope tilsvarande ein vanleg laurdag på 17. mai. Føresegna kom til ved ei lovendring 29. april 1959 nr. 3, for å løyse dei komplikasjonane som reglane om heilagdagsfreden den gongen skapte for feiringa av nasjonaldagen.
Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar § 1 andre ledd refererer til lov 25. juli 1913 nr. 5 om lukkingstid for utsalsstader, som vart oppheva då opningstidslova vart vedteke i 1985. Ved ei utegløyming vart § 1 andre ledd i lov om 1. og 17. mai som høgtidsdagar ikkje oppheva samstundes, og departementet gjer framlegg om at § 1 andre ledd no vert oppheva.
2.7 Same opningstider over heile landet
Departementet si vurdering
Sterke grunnar talar etter departementet si oppfatning for eit sams regelverk om opningstider over heile landet. Dette vil både sikre at tilgjenget for forbrukarane vert likt, og hindre at ulike kommunale føresegner fører til konkurransevriding pga. handelslekkasje over kommunegrensene. Mange utsalsstader, særleg dei større daglegvarebutikkane, har dei seinare åra utvida opningstidene sine. Dette har ført til at arbeidstakarane ved desse utsalsstadene har fått eit større arbeidspress. Innlemming av arbeidstakarane ved utsalsstader under arbeidsmiljølova sine føresegner, og ei harmonisering av arbeidsmiljølova sine reglar om arbeidstid med opningstidslova sine føresegner om opningstid, gjer det nødvendig at kommunane sitt høve til å fastsetje lokale føresegner fell bort. Også omsynet til eit einsarta vern om søn- og helgedagar over heile landet tilseier eit sams regelverk på dette området.
2.8 Utsalsstader som er unnatekne frå regelverket
Utsalsstader som er unntak etter ei arealgrense
Departementet si vurdering
Departementet vil først peika på at uansett kva for ein modell som blir valt, vil utforminga av unnataka by på vanskelege avvegingar, og det er neppe mogleg å kome fram til kriterium som heilt vil fjerne grensedragingar og tvilstilfelle. Etter departementet sitt syn, og som omtalt under pkt. 2.4.3.3 eit fleirtal av befolkninga sitt syn, er likevel dei omsyna som talar for å avgrensa handleaktiviteten på søn- og helgedagar så sterke at dei klart bør vere avgjerande.
I denne samanhengen er ulike modellar for avgrensinga av kva for eit utsal som skal haldast utanfor, vorte vurdert. Ei mogleg løysing er å halde utanfor utsalsstader med ei årsomsetjing under ei viss beløpsgrense, slik det er gjort i Danmark. Eit klart problem med ei slik løysing er at årsomsetjinga kan føreseiast, og at ein utsalsstad som reknar med ei omsetjing under grensa og held ope deretter, paradoksalt nok kan få problem dersom den slår an blant kundane. I Danmark har dette ført til at enkelte søndagsopne utsal har måtte stengje andre vekedagar for å unngå å sprengje omsetjingsgrensa.
Fleire omsyn talar etter departementet si meining klart mot ei vidareføring av ei avgrensing basert på eit skilje mellom kiosk- og daglegvarer, sjølv om produktlista i forhold til dagens regelverk utvidast t.d.til å omfatta enkelte daglegvarer. Erfaringane med dagens opningstidslov har ført til store kontroll- og handhevingsproblem med eit slikt skilje.
Det tradisjonelle kioskbegrepet, og ei lovgiving basert på dette, er etter departementet si oppfatning lite framtidsretta. Utviklinga i varehandelen har langt på veg utviska sortimentsskiljeliner. I tillegg skjer det ei tydeleg produktutvikling innanfor det ein kan kalle det samla daglegvare/kiosksortiment. Å splitta utsal innanfor dette sortimentet ved hjelp av varesortar vil representere kontinuerlege problem når nye vareslag dukkar opp. Ei effektiv kategorisering av produkta vil dessutan krevja tydelege administrative ressursar.
Ei vareavgrensing i retning av det gamle kiosksortimentet, slik som foreslått av Handel og Kontor, vil innebere ei vesentleg innskrenking i forhold til dagens faktiske situasjon. Meiningsmålingar tyder på at forbrukarane set stor pris på moglegheita til å handle daglegvarer utanom ordinær opningstid. Det er òg vanskeleg å forsvare ei vareliste som hovudsakleg tillet usunne varer ut frå eit ernæringsmessig og helsemessig synspunkt.
Andre land har gått vekk frå å skilje mellom kiosk- og daglegvarer. I Danmark blei det i 1994 fremja ei opningstidslov som lista opp kva for daglegvarer som kunne seljast utanfor dei alminnelege opningstidene. I 1995 blei det vedteke ny lovgiving på dette området, fordi folk flest ikkje hadde forståing for om ein til dømes kunne kjøpe kaffe utanom alminneleg opningstid, men ikkje dei kaffefiltra som stod ved sida av i butikkhylla.
Etter departementet si meining er det eit klart ynske for meir objektive og handhevbare avgrensingskriterium. Framlegget om ei arealavgrensing har sitt utspring mellom anna i at ei avgrensing etter varesal har synt seg vanskeleg å praktisere. Eit arealprinsipp har klare føremon som avgrensingskriterium særleg med tanke på kontroll og handheving. Det kan fastslåast om eit utsal har ein storleik over eller under ei arealgrense, mens varesortimentet i prinsippet kan variere frå dag til dag. Arealprinsippet får heller ikkje følgjer av produktutviklinga og av om nye vareslag skal definerast som dagleg- eller kioskvarer. Departementet er difor kome til at ei arealgrense alt i alt er det mest føremålstenlege kriteriet.
Tobakk- og Kioskhandelens Landsforbund og Norsk Rikstoto har merka seg at areal som går med til spel bør vere unnateke frå utrekninga av salsflata. Etter departementet si meining er dette ein så integrert del av utsalsstaden sitt lokale, at det må reknast inn i utrekninga av salsflata.
Andre unnatak
Departementet si vurdering
Departementet vil først streka under at intensjonen med lovframlegget § 3 nr. 3 til nr. 11 er å vidareføre desse unnataka frå den opningstidslova ein har i dag. Departementet ser difor ikkje grunn til å stramme inn i forhold til dagens situasjon. Einskilde mindre redigeringar er likevel sette i verk. Ei nærare utgreiing av innhaldet i unnataka er gjeve i dei spesielle merknadene i pkt. 5. Utgreiinga er ei vidareføring av praksis som har utkrystallisert seg i samband med gjeldande og tidlegare lover.
Mange av høyringsinstansane har uttalt seg om unnataket for typiske turiststader. I høyringsnotatet var det lagt opp til at fylkesmannen i tvilstilfelle skal ha kompetanse til å avgjere kva som er ein « typisk turiststad ». Departementet er samd med fylkesmannen i Nord-Trøndelag som peikar på at det kan knytte seg ein del tvil til når fylkesmannen skal fatte slike vedtak. Med omdøme til ein einsarta bruksmåte av omgrepet « typisk turiststad » bør det derfor vere ei absolutt avgjerdsmynde i desse sakene. Departementet føreslår derfor ei fastlegging om at fylkesmannen etter søknad frå ein kommune avgjer om eit område skal kallast « typisk turiststad ». Kommunar eller område som i dag går under omgrepet « typisk turiststad » må òg søkje om godkjenning frå fylkesmannen.
Departementet har forståing for synspunktet frå Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) om at kioskar knytta til helseinstitusjonar og sjukehus vil kunne ha eit legitimt behov for å haldast utanfor ei kvadratmetergrense. Departementet er likevel etter ei samla vurdering komme fram til at det ikkje er tilstrekkeleg krav for eit særskilt unnatak for slike utsalsstader.
2.9 Dispensasjon frå regelverket
Departementet si vurdering
Departementet vil peike på at ein dispensasjon frå lova om opningstider gjeve av fylkesmannen etter § 4 kan føra med seg ei utviding av tilgjenge til natt-, søn- eller helgedagsarbeid etter arbeidsmiljølova, fordi dette omfattar formuleringa « fastsatt (...) i medhald av anna lovgjeving », jf. framlegg til endringar av arbeidsmiljølova § 42 og § 44. Fylkesmannen vil trass i dette ikkje ha kompetanse til å gje dispensasjonar frå reglane frå arbeidsmiljølova om natt-, søn- og helgedagsarbeid for arbeid som ikkje knyter seg til opningstider på utsalsstaden. Slike dispensasjonar må eventuelt gjevast av Arbeidstilsynet innanfor rammene til arbeidsmiljølova. Dispensasjonar gitt av Arbeidstilsynet vil i samband med dette ikkje få følgjer for utsalsstadene sitt høve til å halde ope, då dette følgjer av lov om opningstider. Departementet er på grunn av dette ikkje einig med Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), som i høyringsfråsegna seier at framlegget vil gjere det vanskeleg for dei næringsdrivande fordi søknader om dispensasjonar som gjeld opningstidene må leggjast fram for to ulike forvaltingsorgan. Dersom vilkåra for dispensasjonen ikkje vert følgd, og dette fører til brot på arbeidsmiljølova, er det likevel ein tilstand som hører til Arbeidstilsynet si tilsynsmynde. Det vert elles vist til dei særskilte merknadene til endringane i arbeidsmiljølova § 42 og § 44 under pkt. 5.
Departementet er av den forståing at fylkesmannen bør ha dispensasjonsmynde, og at dette bør sjåast i samband med at det er foreslått innført felles opningstider over heile landet. Bruk av dispensasjonsmynde inneber utøving av skjønn. Med fylkesmannen som fyrste instans vil ein sikre at dispensasjonspraksisen blir utøvd likt innan fylket og unngå ulik dispensasjonsutøving kommunane i mellom. Barne- og familiedepartementet vil vurdere om det er behov for å gjera ferdig og sende ut retningsliner for dispensasjonspraksisen for å sikra at denne blir lik over heile landet. Intensjonen om eit meir einsarta og konsekvent vern av dei tilsette i varehandelen tilseier òg i denne samanhengen at dispensasjonspraksisen blir lagt til eit nivå over kommunane. Det same gjeld omsynet til lik praktisering av å halde ope på søn- og helgedagar.
Fylkesmannen fører i dag ein generell legalitetskontroll med kommunale føresegner om opningstider, og er ankeinstans for kommunale dispensasjonsvedtak. Fylkesmannen reknast på denne bakgrunnen å ha godt kjennskap til tilhøva i den enkelte kommune.
2.10 Konkurransetilhøve
Departementet si vurdering
Med dei valde arealgrensene vil lovforslaget etter departementet sitt syn i store trekk for landet sett under eitt oppretthalde situasjonen i dag i varehandelen med omsyn til opningstider. Mindre daglegvareforretningar, kioskar og bensinstasjonar m.v. vil kunne halde ope når dei vil, mens større utsalsstader framleis må sjå på dei alminnelege opningstidsrammene, som i dei fleste høve er identisk med faktisk opningstid i dag. På kvardagar og på dag før søn- og heilagdagar vil rett nok større daglegvareforretningar, særleg i byar og tettstader, få innskrenka løyve til opningstid samanlikna med i dag. Dei arealgrensene departementet har vald for utsalsstader som skal stå fritt m.o.t. opningstid, fører til at utsalsstader av nokolunde same storleik og med same vareutval får like løyvingar til å halde ope. Etter departementet si meining er det ikkje rimeleg, slik situasjonen mange stader er i dag, at namnet « kiosk » eller « storkiosk » gjer det mogleg for ein utsalsstad å halde ope på kvelden og i helgene, når vareutvalet langt på veg er det same som i ein alminneleg daglegvarebutikk som ikkje kan halde ope.
Når departementet gjer framlegg om ulike kvadratmetertal for kioskar/daglegvarebutikkar og bensinstasjonar m.v. for å kome inn under unnataka i lovframlegget § 3 nr. 1 og nr. 2, er dette på grunn av at bensinstasjonar i tillegg til kiosk/daglegvarer òg sel bensin- og bilrelaterte produkt. Departementet har forståing for argumentet om at arealgrensa på bakgrunn av konkurransemessige tilhøve bør bli trekt opp likt for kioskar/daglegvarebutikkar og bensinstasjonar. Ei lik arealgrense for desse ville nok betre kunne motvirke ei utvikling der kioskar og bensinstasjonar meir og meir satsar på å bli lik vanlege daglegvareforretningar m.o.t. storleik og sortiment. Departementet har lagt avgjerande vekt på at eit større kvadratmetertal for kioskar/daglegvarebutikkar vil kunne føre til ein uheldig vekst av daglegvarehandel på søn- og heilagdagar. Eit lågare kvadratmetertal for bensinstasjonar m.v. vil på den andre sida føre til at mange bensinstasjonar som i dag er unnatekne frå opningstidslova må stenge, fordi ein stor del av bensinstasjonane er plassert i intervallet mellom 100 og 150 kvm.
Departementet meiner det kan vere ønskeleg med ei evaluering av opningstidslova etter at ho har verka eit par år. I ei slik evaluering vil arealstorleiken og eventuelle tilpassingar til regelverket stå sentralt.
2.11 Tilsyn og handheving
Departementet si vurdering
Sjølv om utsalsstader har vore unnateke frå reglane om natt-, søn- og heilagdagsarbeid, har arbeidstakarane vore verna av reglane i arbeidsmiljølova ut over dette. Dette gjeld m.a. krava til eit fullt forsvarleg psykisk og fysisk arbeidsmiljø, og her medrekna dei krava som vert stilt til vern av arbeidstakarane ved bruk av maskiner og kjemikaliar i arbeidet, lengda på arbeidstida, pausar etc. « Utsalsstader » er såleis ikkje eit nytt område for Arbeidstilsynet.
Når reglane i arbeidsmiljølova om natt-, søn- og heilagdagsarbeid vert gjort gjeldande for arbeidstakarar ved utsalsstader vil Arbeidstilsynet, som eit ledd i tilsynet med at arbeidsmiljøet er tilfredsstillande, òg kunne kontrollere om arbeidstida er i samsvar med lova. På bakgrunn av at framlegget til ny opningstidslov tillet natt-, søn- og heilagdagsarbeid m.a. ved mindre kioskar og bensinstasjonar, campingplassar, auksjonar m.v., må Arbeidstilsynet med si tilsynsverksemd ta stilling til om den konkrete utsalsstaden kjem inn under hovudreglane i arbeidsmiljølova, eller om det er femna om av unnataka i opningstidslova. For kioskar og bensinstasjonar vil dette enkelt kunne bli gjort ved å sjå til at utsalsstaden fyller dei krava som opningstidslova set til slike utsalsstader når det gjeld å ha tilfredsstillande dokumentasjon på at utsalsstaden har ei salsflate under det lova krev, jf. opningstidslova § 3 første ledd nr. 1 og 2 og tredje ledd. Dersom utsalsstaden ikkje har slik dokumentasjon tilgjengeleg, vil det normalt ikkje vere høve til natt-, søn- og heilagdagsarbeid ved verksemda, og Arbeidstilsynet vil kunne gje pålegg for brot på arbeidsmiljølova. Tilsynskompetansen til Arbeidstilsynet knyter seg på denne bakgrunnen berre til dei rettane arbeidstakarane har når det gjeld arbeidsmiljøtilhøve i høve til arbeidsmiljølova.
Brot på opningstidslova skal handhevast av politiet på lik måte som etter gjeldande opningstidslov. Eventuelle meldingar til politiet av ei verksemd for brot på opningstidslova vil på denne bakgrunn bli etterforska og følgt opp av politiet på vanleg måte. Som ein ledd i etterforskinga av ei meldt sak til politiet kan det t.d. vere nødvendig å kontrollere om utsalsstaden kan halde natt-, søn- og heilagdagsope i medhald av framlegget til ny opningstidslov § 3. I samband med etterforsking av verksemder som driv kioskar, daglegvareforretningar og bensinstasjonar m.v. kan det i spesielle høve bli nødvendig å sjekke at det faktiske salsarealet stemmer med dokumentasjonen som er lagt fram.
Framlegget fører til at eit eventuelt brot på reglane kan vere straffbart både etter arbeidsmiljølova og etter opningstidslova.
Når det gjeld handheving av gjeldande opningstidslov, viser erfaringane at dette er problematisk å gjennomføre på ein effektiv måte. Problema knyter seg i første rekkje til grensa mellom kiosk og daglegvarer, som etter framlegget vil falle bort. Samanlikna med framlegget om at daglegvarebutikkar og bensinstasjonar m.v. som held ope utover den alminnelege opningstida i lova må dokumentere at salsflata ikkje overstig den lovlege kvadratmetergrensa, går ein ut frå at framlegget fører til ein markant reduksjon av handhevingsproblema.
For dei utsalsstadene som det er gjort framlegg om særreglar for i § 3 nr. 3 til nr. 11, tyder røynslene med gjeldande opningstidslov ikkje på store avgrensings- eller handhevingsproblem, og det blir ikkje gjort framlegg om endringar i denne samanhengen.
Det er heller ikkje gjort framlegg om endringar når det gjeld det administrative ansvaret for dei lovene som er femna om av framlegget. Dette fører til at det er Barne- og familiedepartementet som har det administrative ansvaret for opningstidslova. Den endelege avgjerda av korleis ein skal forstå reglane er det domstolane som må ta. På bakgrunn av at det er fleire forvaltingsorgan som må ta omsyn til regelverket for å kunne utføre sine oppgåver, ser departementet det som naturleg at det blir etablert ymse administrative rutinar for kunngjering av vedtak som er knytta til opningstidslova. Dette gjeld i første rekkje mellom Arbeidstilsynet og fylkesmannsembeta.
2.12 Vernet om søn- og heilagdagar
Departementet si vurdering
Nokre høyringsinstansar peikar på at lovframlegget og dei foreslåtte arealgrensene vil føre til ein vekst av handel på søn- og heilagdager, og dermed kome i konflikt med intensjonen om å skjerme søndagen som handledag. Departementet deler ikkje dette synet. Det er grunn til å tru at den totale marknaden for sal av daglegvarer er nokolunde konstant. Spørsmålet blir såleis om det at ein gjer daglegvaresal i kioskar og bensinstasjonar m.v. lovleg vil føre til ei vriding av daglegvaresalet frå kvardagar til søn- og heilagdagar.
Sjølv om ein ikkje kan sjå bort frå at lovframlegget fører til ei auking av daglegvaresal på søn- og heilagdagar, særleg i større byar, kan fleire faktorar peike i motsett retning. Det er meir kostnadskrevjande å halde ope på søndagar enn elles i veka, m.a. på grunn av høgare lønsutgifter. Det er òg dyrare å etablere utsalsstader i byar og tettstader der ein finn den presumptivt største marknaden for sal av daglegvarer. Å drive med vinst under desse vilkåra krev eit visst volum av handelen, og ei arealgrense vil i seg sjølv vere ein hemmande faktor. I Sverige kan det sjå ut som om det er dei store einingane, som varehus og enkelte daglegvarebutikkar, som finn det rekningssvarande å halde ope på søndagar.
Ein markant auke av daglegvarehandelen på søndagar krev òg at forbrukarane er viljuge til å endre sitt handlemønster i retning av meir daglegvarehandel på søndag. Røynslene frå Sverige, og frå daglegvaresalet i Noreg i dag, viser at søndagsopne kioskar og bensinstasjonar i stor grad vert brukt til suppleringskjøp og at storhandel av daglegvarer framleis vert lagt til kvardagar. SIFO-rapporten peiker dessutan på at det er tradisjonelle kioskvarer, og eit aukande sal av såkalla ferdigmat som i dag dreg kundar og som gjer det tenleg å halde ope på søndagar.
Departementet har ikkje grunnlag for å tru at lovframlegget vil føre til ein vesentleg vekst av daglegvarehandel på søndagar. Departementet vil òg sjå nøye på dette elementet ved ei eventuell evaluering av lova etter nokre år.
2.13 Tilhøvet til alkohollova
Departementet si vurdering
Det er gjort greie for tilhøvet mellom opningstidslova og alkohollova under pkt. 2.5.5.
I tilknyting til eventuelle endringar i alkohollova syner departementet til fråsegna frå Sosial- og helsedepartementet:
|
« Sosial- og helsedepartementet ønsker av alkoholpolitiske grunner at det fortsatt bare skal være salgssteder som enten er rene spesialbutikker (som f.eks. kommunale ølmonopol) eller som har et bredt spekter av dagligvarer, som skal kunne få bevilling til å selge øl, og at f.eks. bensinstasjoner ikke også skal kunne selge øl. Hvis åpningstidsloven går over til å bruke areal som avgrensningskriterium, vil Sosial- og helsedepartementet i sin forskrift for kioskbegrepets vedkommende, ikke lenger kunne henvise til åpningsloven. Departementet tar, for det tilfelle at åpningstidsloven blir endret, sikte på å endre forskriften. » |
3.1 Konsekvensar for det offentlege
Framlegget vil medføre ei overføring av arbeidsoppgåver knytt til opningstider frå kommunen til fylkesmannen. Ved at fylkesmannen har fleire saker på området, vil det opparbeidast meir kompetanse på ein stad, noko som også vil gje grunnlag for meir kostnadseffektiv handsaming av sakene.
Det er vanskeleg å verdsetje kva for eit omfang søknader om dispensasjonar vil få, men sett under eitt, går ein ut frå at framlegget vil medføre noko meirarbeid for fylkesmennene.
Politiet vil i høve til gjeldande opningstidslov få eit utvida ansvarsområde ved at uaktsam krenking av lova og medverking vert straffbart. Det er uvisst kor stort meirarbeid dette vil medføre.
Oppfølging av reglane om natt-, søn- og helgedagsarbeid er ein del av Arbeidstilsynet sine alminnelege tilsynsoppgåver.
Ei utviding av tilsynsmyndet medfører at meir enn 40.000 utsalsstader med meir enn 180.000 arbeidstakarar blir omfatta også når det gjeld arbeidsmiljølova sine reglar om natt-, søn- og helgedagsarbeid. Det er også foretatt visse endringar, i høve til høyringsforslaget, med sikte på å leggje til rette for ei effektiv handheving. Dette gjeld fyrst og fremst utsalsstadene si plikt til å leggje fram dokumentasjon i høve til unntaksreglane i forslag til ny opningstidslov § 3 nr. 1 og nr. 2.
Når det gjeld sysselsetting, kan endringar i opningstidene tenkjast å ha ein viss verknad for trongen av deltidsarbeidstakarar.
3.2 Konsekvensar for private
Utsalsstader som vert fritekne frå lova etter ei arealgrense, og som ikkje heilt klart tilfredsstiller kravet om salsflate, må etter lovframlegget sørgje for at tilstrekkeleg dokumentasjon er tilgjengeleg ved utsalsstaden. Mange utsalsstader har allereie i dag slik dokumentasjon tilgjengeleg gjennom takstpapir e.l. Kostnadene ved å innhente ei såkalla arealavrekning frå ein takstmann går ein ut frå vil liggje i underkant av 1.000 kroner.
Eit fåtal kioskar og bensinstasjonar som i dag går utover arealgrensa vil måtte følgje dei alminnelege opningstidene i lova. Dersom desse ønskjer å stå fritt når det gjeld å halde ope, må det påreknast ombyggingskostnader som for enkelte kan bli omfattande.
Som følgje av det nye framlegget vil utsalsstader som i dag held ope etter kl. 21.00 på kvardagar, og kl. 18.00 på dagar før søn- og helgedagar, måtte stengje tidlegare. Dette kan føre til ein omsetningsnedgang, men det er usikkert kor stor økonomisk verknad dette vil ha for verksemdene.
Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at det har vore ei bransjegliding innanfor varehandelen dei seinare åra der utsalsstader, som etter gjeldande rett er unntatt frå opningstidslova, har endra karakter. Dei tilbyr no i praksis eit velassortert varesortiment som ligg tett opp til det som vert tilbydd i daglegvarebutikkar som er underlagt opningstidsregulering. Fleirtalet har forståing for at denne utglidinga kan oppfattast som ulik handsaming og verka konkurransevridande i høvet mellom kioskar/bensinstasjonar og daglegvarebutikkar. Dette kan igjen svekkje tilliten til lova.
Fleirtalet ser det som ei overordna målsetting å avgrensa sundagshandelen og ynskjer å halda på sundagen som en annleis dag med avgrensa kommersiell aktivitet. Omsynet til dei tilsette sin rett til fritid og avgrensing av uhøveleg arbeidstid for desse, er eit anna viktig moment. Samstundes ser fleirtalet det som ynskjeleg å fortsatt kunna sikra forbrukarane eit rimeleg høve til suppleringshandel av daglegvarer utover normal opningstid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at hensikten med forslaget om nye åpningstider for utsalgssteder er:
| - |
å sikre forbrukerne gode muligheter til å handle dagligvarer |
| - |
å sikre arbeidstakernes rettigheter i forhold til arbeidsmiljøloven |
| - |
å få klare retningslinjer og kontrollmuligheter i forhold til hvilke butikker og kiosker som kan holde åpent |
| - |
å innføre ensartede åpningstider over hele landet |
Flertallet har også vært opptatt av å dempe en ytterligere økning av handelsaktiviteten på søn- og helligdager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ser det som en overordna målsetting å befeste søndagen som en annerledes dag. Historisk og kulturelt har Norge hatt tradisjon for å verne om søndagen. Disse medlemmer ønsker derfor å begrense søndagshandelen, for å hindre at det blir en vanlig handledag.
Disse medlemmer vil peke på at gjeldende åpningstidslov har vært praktisert svært ulikt og er til dels blitt overtrådt på søn- og helligdager. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en revisjon av lovverket. Disse medlemmer ønsker ikke en generell liberalisering men mener likevel det er naturlig å ta utgangspunkt i den etablerte mulighet for suppleringshandel på søndager. Imidlertid ønsker disse medlemmer ingen innstramming i loven når det gjelder åpningstidene på hverdager.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at avgrensning av søndagshandelen gjøres ved arealbegrensninger.
4.1 Alminnelege opningstider
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om å setja dei alminnelege opningstidene lik normalarbeidstida i arbeidsmiljølova § 42 og § 44. Ei grense for tillatt opningstid frå kl. 06.00 til 21.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på laurdagar, vil sikra dei fleste arbeidstakarane ved utsalsstader ei arbeidstid innanfor arbeidsmiljølova si normalarbeidstid. Det å tillate utsalsstader å halda ope fram til kl. 21.00 vil, etter fleirtalet si meining, balansere omsynet til arbeidstakarane sitt vern mot ulagleg arbeidstid og samstundes imøtekome forbrukarene sitt behov for kveldshandel.
Fleirtalet har merka seg at denne lovendringa ikkje vil gjera det vanskelegare å utføra naudsynt etterarbeid som t.d. kassaoppgjer, vareoppfylling etc. etter stengetid så framt dette vert gjennomført i samsvar med arbeidsmiljølova.
Rett til å halda sundagsope for alle utsalsstader dei tre siste sundagane før jul, vert støtta av fleirtalet som ei lovfesting av ein godt innarbeidd praksis i fleire kommunar.
Fleirtalet har elles ingen merknader og støttar proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ønsker ikke en innstramming i muligheten til å handle på hverdager, og vil derfor opprettholde ordningen i gjeldende åpningstidslov. Disse medlemmer viser til at lov om åpningstider for utsalgssteder av 26. april 1985 nr. 20, gir kommunestyrene hjemmel til å fastsette forskrifter som regulerer åpningstidene for utsalgssteder. I § 2 er kommunestyrets kompetanse begrenset. Det kan således ikke bestemmes at utsalgsstedene må holdes lukket i tidsrommet mellom kl. 06.00 og kl. 20.00 på hverdager, mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 på dager før søn- og helgedager, og mellom kl. 06.00 og kl. 15.00 på påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften. Innenfor disse minimumsrammene skal butikkene kunne holde åpent. Dersom det ikke er fastsatt kommunale forskrifter om åpningstider, kan et utsalgssted på hverdager og på dager før søn- og helgedager holde åpent hele døgnet.
Disse medlemmer ser ingen grunn til å stramme inn på dagens muligheter til å handle på hverdager og foreslår derfor en endring i § 2 i lovutkastet slik at dagens lovgivning på dette området opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at løsningen med at kommunen kan fastsette forskrift om åpningstider på hverdager vil resultere i at åpningstidsrammene - innenfor visse minimumsrammer - kan tilpasses hver enkelt kommunes ønsker og behov. Fylkesmannen bør som i dag føre en legalitetskontroll med at forskrifter om åpningstider på hverdager som kommunen gir ligger innenfor loven.
Som en konsekvens av at kommunen får fastsette forskrifter til åpningstider, mener disse medlemmer at kommunene også bør tillegges myndighet til å gi dispensasjon fra den nye loven. Ellers får man en uhensiktsmessig løsning hvor kommunen kan fastsette en forskrift om åpningstider på hverdager, mens fylkesmannen får myndighet til å gi dispensasjon. Fylkesmannen bør være klageinstans for kommunens vedtak om dispensasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov om åpningstider for utsalgssteder gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Kommunestyret kan ved forskrift bestemme lukningstider for utsalgssteder på vanlige hverdager og på dager før søn- og helligdager.
I forskriftene kan det ikke bestemmes at utsalgssteder skal være lukket på vanlige hverdager mellom kl. 06.00 og kl. 20.00, dager før søn- og helligdager mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 og på jul-, påske- og pinseaften mellom kl. 06.00 og kl. 15.00. 1. og 17. mai skal utsalgssteder være lukket.
Utsalgssteder skal være lukket på søn- og helligdager fram til kl. 06.00 den nærmeste påfølgende hverdag.
§ 3 første ledd nr. 4 skal lyde:
Utsalgssteder på områder som etter vedtak av kommunestyret regnes som typiske turiststeder, se fjerde ledd.
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Kommunestyret kan ved forskrift bestemme at kommunen eller et område innen kommunen skal regnes som typisk turiststed. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i perioder hovedsakelig skjer til turister.
§ 4 skal lyde:
Kommunestyret kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 når det foreligger særlige grunner. Avgjørelse fattet etter første ledd kan påklages til fylkesmannen.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5. Stadfestelse av kommunale forskrifter
Forskrifter gitt i medhold av § 2 og § 3 fjerde ledd skal stadfestes av fylkesmannen.
§ 5 blir ny § 6
§ 6 blir ny § 7
Nåværende § 7 punkt 1 blir ny § 8. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti ønsker primært ikke innstramming i folks muligheter til å handle på hverdager, men er opptatt å verne om søndagen som en annerledes dag.
Hvis Kristelig Folkeparti ikke får flertall for sine forslag vil disse medlemmer subsidiært støtte proposisjonen i sin helhet.
4.2 Like opningstider over heile landet
Lovforslaget inneber ei harmonisering av opningstidsvedtak og fråtek dermed kommunane høvet til å vedta lokale opningstider.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser at ulike opningstider i ein region eller mellom nabokommunar kan verka konkurransevridande og vera med på å presse fram utvida opningstider.
Fleirtalet har elles ingen merknader og støttar proposisjonen.
4.3 Utsalgsstader som er unnateke frå regelverket
Utifrå målsetjinga om å vidareføra forbrukarane sitt høve til å kunne handla enkelte varer utanom ordinær opningstid, meiner komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, det er nødvendig å gjera unntak for enkelte utsalsstader frå dei alminnelege opningstidene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve at målsettingen med lovforslaget i hovedsak befester det åpningstidsmønsteret som gjelder i dag. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forbindelse med dagens lovverk og erfaringer fra andre land, er flertallet av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å bruke varesortiment eller omsetning som det avgrensende kriterium for å begrense søndagshandelen. Det er viktig å etablere et system for regulering som bedrer kontroll- og håndhevingsproblemene. Flertallet viser til at det da er nødvendig å unnta kiosker og dagligvareforretninger med salgsflate under 100 kvm og bensinstasjoner under 150 kvm, for de alminnelige åpningstidene. Med salgsflate menes gulvflate i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.
Flertallet viser til at når det gjelder utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm, må utsalgsstedet fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang. Dette innebærer at det ikke er anledning til ved bruk av bevegelige skillevegger e.l. å gjøre om deler av en butikk etter stengetid til en enhet som tilfredsstiller arealkravet. Utsalgssteder som ligger i butikksenter/kjøpesenter skal i forhold til loven betraktes som individuelle enheter. Kiosker og dagligvareforretninger i butikksenter/kjøpesenter som ikke har egen inngang eller fast monterte vegger, kan holde åpent utenom lovens alminnelige åpningstider forutsatt at de tilfredsstiller arealkravet, og i forhold til andre utsalgssteder fremstår som en naturlig enhet.
Flertallet viser til at bensinstasjoner, som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøy og motorbåter, kan ha en salgsflate på 150 kvm. I tillegg kan en selge kiosk- og dagligvarer. Også utsalgssteder som selger bensin m.v. må i forhold til loven fremstå som et selvstendig butikklokale med fast monterte vegger og egen inngang.
Ved å knytte disse unntakene til areal og ikke vareslag, vil en unngå den problematiske grenseoppgangen det er mellom kioskvarer og dagligvarer. Flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om arealbegrensning.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjend med at fleire av aktørane innan daglegvarehandelen har planar om sundagsopne butikkar tilpassa ei arealavgrensing slik proposisjonen opnar for. Ved ei realisering av desse planane vil både talet på utsalsstader som har sundagsope og varetilbodet i desse, auka vesentleg framover, noko som fleire av dei store daglegvarekjedene har påpeika. Dette vil vera i strid med intensjonane i lova om avgrensa sundagshandel. I tillegg vil varene bli dyrare med auka utgifter til drift ved lengre opningstider.
Desse medlemene har dessutan merka seg at ein SIFO-rapport frå 1997 syner at mellom 3/4 og 2/3 av folket er mot sundagsopne daglegvarebutikkar.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner at ei avgrensing bør skje med bakgrunn av vareutval og ikkje arealavgrensing. Dette er også i tråd med fleirtalet av dei innkomne høyringsuttalane der denne medlemen har merka seg at både arbeidstakarorganisasjonen Handel og Kontor og dei største daglegvaregrupperingane støttar ein slik modell. Ei avgrensing utifrå vareutval vil etter denne medlemen si meining vera det beste verkemiddelet for å avgrensa sundagshandelen. Ei slik avgrensing vil sikra forbrukarane høve til å kjøpa visse nødvendige varer. Samstundes vil det hindra urimelege skilnader i handsaminga av ulike utsalsstader som konkurrerar på den same marknaden.
Denne medlemen er kjend med at kioskar og bensinstasjonar har ein offensiv strategi når det gjeld å kunne tilby eit breitt spekter av daglegvarer. Ved å velja vareutval som målestokk framfor areal, vil ein hindra ei utvikling der dei tradisjonelle aktørane på daglegvaremarknaden vert pressa til å svara på denne konkurransen frå kioskar/bensinstasjonar ved å utvida eigne opningstider.
4.4 Handheving og kontroll
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke Framstegspartiet og Høgre, innser at årsaka til den utglidinga som har skjedd er å finne i manglande handheving av gjeldande lovvedtak. Det er derfor nødvendig å fastsetje klare reglar og etablere føremålstenlege kontroll- og handhevingsmekanismer.
Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det uansett val av modell for avgrensing, vil vera nødvendig å gi handhevinga av lovverket prioritet hjå kontrollstyresmaktene.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner ei avgrensing utifrå vareutval vil kunna handhevast ved å tillata eit visst tal på varer eller sortiment, som etter noverande lov, i sal utanom vanleg opningstid. Departementet bør føreta nødvendige definisjonar av sortimentskategori og talet på varer i samarbeid med bransjen. Det vil vera eit feil signal gjennom ny lovgiving å gi aksept for det som må reknast som overskriding av gjeldande rett.
Den enkelte utsalsstaden som er unnateke frå opningstidsvedtaka må årleg rapportere til Fylkesmannen, som kontrollinstans. Utsalsstaden må oppgi talet på produkta og kva slag produkt som ligg i kiosken/bensinstasjonen sitt sortiment. Ei slik liste må kunna framvisast ved kontroll. Innføringa av elektroniske kassar og bakromsløysingar ved stadig fleire utsalsstader, vil gjera det lettare å kontrollera kva slag varer eller tal på varer som til ei kvar tid vert ført i sortimentet.
Denne medlemen fremjar fylgjande forslag:
« Stortinget ber Regjeringa fremja forslag om endringar i opningstidslova som inneber ei avgrensing i talet på varer eller sortiment som kan seljast utanom vanleg opningstid. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til den enkle kontrollen som salgsflatebegrensninger krever. Gjennom krav om tilgjengelig dokumentasjon på utsalgsstedet eller ved bruk av arbeidsmiljøloven vil håndhevingen av den nye åpningstidsloven bli langt enklere enn en sortimentsbegrensning muliggjør. Disse medlemmer slutter seg derfor til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at forslaget til ny åpningslov tar sikte på å holde oppe en avgrenset handelsaktivitet på søn- og helgedager, samtidig som forbrukernes behov og ønsker på slike dager og på kveldstid skal bestemmes av politikerne.
Disse medlemmer mener at dette er et inngrep i forbrukernes ønsker om et åpent og variert åpningstidsmønster i motsetning til andre som ser på denne handelsaktiviteten som et samfunnsproblem og ikke har registrert at dagens levevaner har endret seg i retning av at større deler av døgnet tas i bruk til forskjellige aktiviteter.
Disse medlemmer ser det positivt at servicenæringene møter dette med et tilbud rettet mot folks behov og ønsker.
Disse medlemmer har faktisk den tillit til at hvis folk anser søndagshandel som et økende samfunnsproblem slutter de å handle på søndag.
Disse medlemmer viser til at Sverige opphevet sine åpningstidsbestemmelser i 1972 uten at man kan peke på større problemer i samfunnet av den grunn, derimot kan man vel konkludere med at svensk handelsnæring gjerne hadde sett en innskrenket handlefrihet i Norge slik at vi flyttet enda større deler av handelen over grensen.
Disse medlemmer vil dessuten vise til at Norge faktisk har hatt søndagsåpne butikker i lang tid. I kommunen Steinkjer har dette vært en realitet i 31 år, og miljø- og næringssjef Johan Chr. Mørkved konstaterer at « fri-slippet » med søndagsåpne butikker har fungert tilfredsstillende. Erfaringen er at dette ikke har tatt av, for eksempel har de store varehusene valgt å fortsatt være stengt.
Disse medlemmer har også registrert at det pågår en lignende debatt i Danmark som faktisk har « restriktive » åpningstider. Her har handelsnæringen totalt oversett lover og regler, og politiet nekter å gripe inn og bruke ressurser på håpløse reguleringer.
Disse medlemmer registrerer at et av argumentene i debatten er forholdet for de ansatte. Disse medlemmer minner om at store mengder mennesker har ubekvem arbeidstid. For det meste p.g.a viktige samfunnsoppgaver og av hensyn til helkontinuerlig drift i industrien. Disse medlemmer mener at når det gjelder sakens område er det faktisk slik at dette ikke forbindes med ubekvem arbeidstid, men at det rett og slett er den beste og eneste tid de aktuelle arbeidstakerne kan arbeide. Det er ikke den faste arbeidsstyrken som rekrutteres til disse aktuelle jobbene. Disse medlemmer registrerer at fleksible og liberale åpningstider gir ungdom og i særlig grad studenter muligheter for deltidsarbeid.
Disse medlemmer finner det også merkelig at man skiller mellom store og små utsalgssteder ved å peke på helseproblemer og sosial omgang med familien ved utsalgssteder over en bestemt størrelse.
|
Når et utsalgssted faller utenfor bestemmelsene enten pga tidspunktet på døgnet eller p.g.a typen eller størrelsen på utsalgsstedet, mener disse medlemmene arbeidstakeren må være verna av arbeidsmiljølovens regler om natt-, søn- og helgedagsarbeid. |
Disse medlemmer mener bestemt at alle arbeidstakeres hensyn er ivaretatt gjennom dagens lovverk, og skal/blir ivaretatt av avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer ser at samfunnsutviklingen går i retning av at « bensinstasjonen » eller « kiosken » er i ferd med å erstatte nærbutikken og derved bli et sosialt sentrum i lokalsamfunnet.
Disse medlemmer anser lovforslaget som en innskrenking i grunnlaget for at disse kan eksistere og nedleggelse er det neste skritt.
Disse medlemmer vil peke på at dette vil føre til et dårligere tilbud i distriktene, og ikke minst tap av arbeidsplasser, skatteinntekter.
Disse medlemmer konkluderer med at for å oppnå de forutsetninger som ligger i forslaget, og unngå alle problemer rundt kontrollrutiner av varelister, kvadratmeter, konkurransevridning og ikke minst ivareta forbrukernes ønsker og behov må åpningstidsloven oppheves.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at åpningstidsloven oppheves. »
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å oppheve åpningstidsloven.
Disse medlemmer konstaterer at åpningstidsloven fra 1985 var en viktig politisk reform for å skape et åpnere samfunn. Den har virket meget positivt, idet åpningstidene har blitt mer variert og i større grad innrettet mot forbrukernes behov. Etter disse medlemmers syn viser erfaringene klart at butikker under friere lovgivning naturlig etablerer det varierte åpningstidsmønster som forbrukerne ønsker. Derfor er det etter disse medlemmers mening verken i samfunnets eller forbrukernes interesser at åpningstidene skal bestemmes av det offentlige.
Disse medlemmer har merket seg de senere års bransjeglidning innenfor varehandelen der utsalgssteder som etter gjeldende rett er unntatt fra åpningstidsloven har forandret karakter, og i praksis tilbyr et velassortert varesortiment som ligger tett opp til det som tilbys i dagligvarebutikker som er underlagt åpningstidsreguleringen. Disse medlemmer viser til at dette har ført til konkurransevridning i forholdet mellom kiosker/bensinstasjoner og dagligvarebutikker. Videre konstaterer disse medlemmer at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt betydelige avgrensnings- og håndhevningsproblemer.
Disse medlemmer viser til at man i Sverige for eksempel ikke har hatt noen lovregulering av åpningstiden i varehandelen siden 1972. Uten at dette har skapt store samfunnsproblem i Sverige. Et av de viktigste argumentene til flertallet er at man skal beskytte ansatte mot ubekvem arbeidstid. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet til de ansatte er tilstrekkelig ivaretatt gjennom annet lovverk og arbeidsavtaler. Disse medlemmer ser det som positivt at fleksible og utvidede åpningstider har og kan gi ungdom bedrede muligheter til å skaffe seg deltidsarbeid. En opphevelse av åpningstidsloven kan gi nye muligheter for sysselsetting i handelsnæringen. Kanskje særlig i distriktene hvor det ofte er færre valgmuligheter med hensyn til arbeid, er arbeidsplasser knyttet til handelsnæringen viktig, særlig for kvinner.
Disse medlemmer er av den oppfatning at denne typen meningsløs lovgivning svekker befolkningens generelle respekt for lover og forskrifter. Slik detaljregulering skaper bare irritasjon og frustrasjon. Disse medlemmer viser til at komiteen under høringene fikk presentert ferdige planer fra handelsnæringen for hvordan lovreglene skulle omgås og uthules. Det er bare kreativiteten som her setter grenser for hvilke metoder som vil bli brukt for å omgå reguleringen.
En grense på 100 kvadratmeter for å omfattes av unntaksreglene, vil medføre at mange dagligvarebutikker ombygges for å oppfylle vilkårene. Etter disse medlemmers oppfatning vil det medføre en totalt unødvendig bruk av ressurser på ombygning, og kapasitetsbelastning innenfor en allerede presset byggebransje.
Disse medlemmer peker videre på at en kvadratmetergrense for å kunne være unntatt fra åpningstidsreglene skaper mange vanskelige avgrensningsspørsmål. Dette er også noe som har blitt understreket av flere høringsinstanser. I proposisjonen foreslås begrepet salgsflate som avgjørende for kvadratmetergrensen. Dette skal omfatte gulvflaten i « den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt ». En slik regel kan etter disse medlemmers oppfatning lett uthules ved at man på søndager setter opp en betjeningsdisk og bruker resten av butikken som lager, ved at man bygger i høyden, eller setter opp ekstra skillevegger slik at det blir flere butikker.
Videre mener disse medlemmer at forskjellen i kvadratmeter på 100 for utsalgssteder som selger hovedsaklig kiosk- eller dagligvarer til 150 for utsalgssteder som i kombinasjon med kiosk- og dagligvarer i det vesentlige selger bensin, olje eller lignende medfører en klar konkurransevridning til fordel for bensinstasjonene. Videre vil disse medlemmer understreke at denne regelen også kan uthules ved at en dagligvareforretning setter opp en bensinpumpe.
Disse medlemmer viser til at flertallets forslag heller ikke løser problemet med vareavgrensning. Man beholder fortsatt en uklar grense mellom utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer, og andre forretninger. For det første er det uklart hva som ligger i vesentlighetskravet, og for det andre åpner man en mulighet for konkurransevridning ved at disse forretningene får selge varer som primært ikke hører under deres varesortiment når andre konkurrenter må holde stengt.
Disse medlemmer peker på at flertallets forslag innebærer en innskrenkning av åpningstidene også på hverdager. Disse medlemmer mener at også denne delen av åpningstidene bør være tilpasset forbrukerne. Det er mange som arbeider sent eller skift som ikke har mulighet til å handle på dagtid, og som følgelig er avhengig av at forretningene har åpent på kveldstid.
Senterpartiets forslag om å innføre en begrensing av hvilket vareutvalg som skal kunne selges på søndager er etter disse medlemmers oppfatning et parodisk tilbakesteg i utviklingen av et åpent og forbrukervennlig samfunn. Etter dagens ordning er det en begrensning på hvilke typer forretninger som kan ha åpent. Dette er en lovregel som ikke blir håndhevet, og den skaper uholdbare avgrensningsproblemer. Forslaget om å innføre en begrensing på hvilke varer som kan selges isteden løser ingen problemer. Disse medlemmer mener at dette forslaget medfører oppbygging av et omfattende byråkrati for å ivareta en effektiv kontroll. En slik bruk av statens midler mener disse medlemmer er på grensen av det ansvarsløse. Disse medlemmer registrerer med undring at dette forslaget særlig vil ramme distriktene hardt. Bensinstasjonene som ligger spredd utover landet, er blitt den moderne nærbutikken. Disse må etter dette forslaget sterkt redusere vareutvalget, med den konsekvens at forbrukerne må reise lange avstander for å få tak i nødvendige varer.
Disse medlemmer er også av den oppfatning at søndagen bør være en annerledes dag med tid til refleksjon, og til å være sammen med familien. Men disse medlemmer mener at den enkelte og familiene er de som selv skal velge dette. Dersom forbrukerne velger å bruke søndagen på en annen måte enn resten av uken vil vareutvalget og åpningstidene begrenses av seg selv.
Disse medlemmer vil peke på at den mest hensiktsmessige måten å komme ut av problemene med rettshåndhevelse, konkurransevridning og avgrensning av vareutvalget på, vil være å oppheve loven om åpningstider.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at det er sterke kommersielle krefter bak ei utvikling i retning et samfunn der det er døgnåpent sju dager i uka. Dette medlem er enig i målsettinga om å begrense søndagshandelen og at søndagen skal være en annerledes dag med tid til familie, nærmiljø og kulturaktiviteter, uten et kommersielt press. Et stort flertall av forbrukerne ønsker heller ikke at søndagen skal bli en vanlig handledag, men vil ha muligheten til suppleringskjøp av dagligvarer.
Dette medlem mener at forbrukernes muligheter til å kjøpe dagligvarer på kveld og søndager skal opprettholdes som idag. De avgrensningene som skal regulere kvelds- og søndagshandel, må være ubyråkratiske og lett å forstå. Dette medlem vil foreslå at avgrensningene må skje på grunnlag av et tak på årlig omsetning. Denne ordninga praktiseres i Danmark, gjennom « lov om butikstid mv. » Ei undersøking fra den danske Erhvervs- og Selkapsstyrelsen i 1996 viser at dette er ei ordning som kommer småbutikkene til gode, idet småbutikkene kan holde åpent på tidspunkt da de større butikkene må holde stengt. 83,1 prosent av alle utsalgssteder som solgte dagligvarer, hadde i 1996 ei årlig omsetning under omsetningstaket. Bare 7,2 % av supermarkedene og ingen varehus har åpent på søndagene. I brevet fra departementet, datert 30. mars, refereres det til rapport fra Butikstrukturkommissionen og brev fra det danske Handel og Kontor. Begge viser at ordninga med at bare butikker med ei omsetning under et regulert omsetningstak er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene, har ført til at flere distrikts- og nærbutikker har overlevd. Dette medlem mener at ei ordning med omsetningstak som grunnlag for unntaksbestemmelsene, vil være den ordninga som både sikrer forbrukernes muligheter til suppleringshandel, tilgodeser distriktsbutikkene og nærbutikkene i byene og begrenser presset på arbeidstakerne i varehandelen. Dette medlem mener at et omsetningstak må settes på et nivå som utelukker de store varekjedebutikkene fra unntaksbestemmelsene.
Dette medlem støtter forslaget om at Arbeidsmiljølovas bestemmelser om arbeidstid og vern mot natt- og helgearbeid, skal gjelde for ansatte i varehandelen.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag for Stortinget om at utsalgssteder som i det vesentligste selger kiosk- eller dagligvarer, og som har har en årlig omsetning under et omsetningstak fastsatt av Regjeringa, skal være unntatt fra de alminnelige åpningstidene fastsatt i § 2. »
Forslag frå Framstegspartiet og Høgre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at åpningstidsloven oppheves.
Forslag frå Kristeleg Folkeparti:
Forslag 2
I lov om åpningstider for utsalgssteder skal følgende bestemmelser lyde:
§ 2.
Kommunestyret kan ved forskrift bestemme lukningstider for utsalgssteder på vanlige hverdager og på dager før søn- og helligdager.
I forskriftene kan det ikke bestemmes at utsalgssteder skal være lukket på vanlige hverdager mellom kl. 06.00 og kl. 20.00, dager før søn- og helligdager mellom kl. 06.00 og kl. 18.00 og på jul-, påske- og pinseaften mellom kl. 06.00 og kl. 15.00. 1. og 17. mai skal utsalgssteder være lukket.
Utsalgssteder skal være lukket på søn- og helligdager fram til kl. 06.00 den nærmeste påfølgende hverdag.
§ 3 første ledd nr. 4
Utsalgssteder på områder som etter vedtak av kommunestyret regnes som typiske turiststeder, se fjerde ledd.
§ 3 fjerde ledd
Kommunestyret kan ved forskrift bestemme at kommunen eller et område innen kommunen skal regnes som typisk turiststed. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i perioder hovedsakelig skjer til turister.
§ 4.
Kommunestyret kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 når det foreligger særlige grunner. Avgjørelse fattet etter første ledd kan påklages til fylkesmannen.
Ny § 5
§ 5. Stadfestelse av kommunale forskrifter
Forskrifter gitt i medhold av § 2 og § 3 fjerde ledd skal stadfestes av fylkesmannen.
§ 5 blir ny § 6
§ 6 blir ny § 7
Nåværende § 7 punkt 1 blir ny § 8.
Forslag frå Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringa fremja forslag om endringar i opningstidslova som inneber ei avgrensing i talet på varer eller sortiment som kan seljast utanom vanleg opningstid.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag for Stortinget om at utsalgssteder som i det vesentligste selger kiosk- eller dagligvarer, og som har har en årlig omsetning under et omsetningstak fastsatt av Regjeringa, skal være unntatt fra de alminnelige åpningstidene fastsatt i § 2.
Komiteen har elles ingen merknader, syner til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven).
§ 1. Lovens virkeområde
Loven gjelder salg av varer fra fast utsalgssted til forbrukere.
Loven gjelder for Svalbard i den utstrekning Kongen bestemmer.
§ 2. Alminnelige åpningstider
Utsalgssteder skal på ukens første hverdager (mandag - fredag) være lukket fra kl 21.00. De skal være lukket fram til kl 06.00 neste dag.
På dager før søn- og helgedager skal utsalgssteder være lukket fra kl 18.00. De skal være lukket fram til kl 06.00 den nærmest påfølgende hverdag.
På jul-, påske- og pinseaften skal utsalgssteder være lukket fra kl 15.00. 1. og 17. mai skal utsalgssteder være lukket.
Utsalgssteder kan holde åpent mellom kl 14.00 og kl 20.00 de tre siste søndagene før julaften.
§ 3. Utsalgssteder som er unntatt fra § 2
Bestemmelsene om alminnelige åpningstider i § 2 gjelder ikke for:
| 1. |
utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm, |
| 2. |
utsalgssteder som alene eller i kombinasjon med varer som nevnt i nr 1, i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvm, |
| 3. |
utsalgssteder på campingplasser, |
| 4. |
utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder, se fjerde ledd, |
| 5. |
utsalgssteder tilknyttet jernbane-, sporveis-, og rutebilstasjoner, ved brygge, svevebaner og lufthavner og som selger varer beregnet på de reisendes behov, |
| 6. |
salg fra serveringssted, |
| 8. |
salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier o.l., |
| 9. |
salg fra utstillinger eller varemesser, |
| 10. |
utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, |
| 11. |
utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og souvenirvarer. |
Med salgsflate menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.
Utsalgssteder som nevnt i nr 1 og nr 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke ansees som unntatt fra de alminnelige åpningstidsbestemmelsene i § 2.
Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme at et område skal regnes som typisk turiststed. Som typisk turiststed kan bare regnes område der salget i perioder hovedsakelig skjer til turister.
Departementet kan gi forskrifter til nærmere utfylling av § 3.
§ 4. Dispensasjon
Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 når det foreligger særlige grunner.
Avgjørelse fattet etter første ledd kan påklages til departementet.
§ 5. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av loven, straffes med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 6. Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov av 26. april 1985 nr. 20 om lov om åpningstider for utsalgssteder og kommunale forskrifter gitt i medhold av loven.
§ 7. Endringer i andre lover
1. I lov av 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd oppheves.
2. I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv gjøres følgende endringer:
§ 42 annet ledd l) skal lyde:
Som nattarbeid er tillatt:
| 1) |
arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning,
|
§ 44 annet ledd k) skal lyde:
Som søn- og helgedagsarbeid er tillatt:
| k) |
arbeid ved utsalgssteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt i eller i medhold av annen lovgivning,
|
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 2. april 1998.
|
| May-Helen Molvær Grimstad, |
Unn Aarrestad, |
Grethe G Fossum, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |