1.1 Samandrag
Det foreslås en pliktig avsetningsordning av skattepliktige virksomheters totale vederlag for arbeid. Skattefri virksomhet pålegges ikke avsetningsplikt, heller ikke privat barnepass for barn under 12 år eller sysselsetting i arbeidsgivers hjem eller fritidsbolig med lønn inntil kr 30.000 gir grunnlag for avsetning, da slike lønnsytelser er fritatt for arbeidsgiveravgiftsplikt, jf. folketrygdloven § 23-2 femte og sjette ledd. Skattefrie institusjoner som er begrenset skattepliktige etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt vil bare måtte foreta avsetning for lønn m.v. i den begrenset skattepliktige virksomheten. Dersom grensebeløpene for skattepliktig næringsvirksomhet i skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt nest siste og siste punktum ikke overskrides, vil det ikke foreligge avsetningsplikt.
Grunnlaget for avsetningen vil tilsvare det grunnlag arbeidsgiver plikter å svare arbeidsgiveravgift av. Grunnlaget vil således utgjøre lønn eller annen godtgjørelse, skattepliktige naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser. Utbetalinger til frilansere vil således være omfattet av avsetningsplikten. Avsetningsplikten vil også omfatte utbetalinger til tidligere ansatte eller tidligere engasjerte oppdragstakere.
Avsetningen utgjør 2 % av avsetningsgrunnlaget.
Innbetaling av avsetningsbeløp skal skje terminvis til samme tid som innbetaling av arbeidsgiveravgift, og til samme skatteoppkrever. Første innbetaling skal foretas 15. september 1998, siste innbetaling 15. januar 2000.
Ved svikt i innlevering av oppgave vil fastsettelse bli foretatt av ligningsmyndighetene etter tilsvarende regler som ved fastsettelse av arbeidsgiveravgift.
Avsetningene skal stå på ikke rentebærende konto i Norges Bank. Eventuell for meget innbetalt avsetning vil bli tilbakebetalt uavhengig av bindingstiden og med renter.
Avsatte midler er bundet i fem år regnet fra utløpet av det enkelte avsetningsår. Senest innen en måned etter utløpet av bindingstiden skal avsetning for det enkelte avsetningsår betales tilbake. Kongen er gitt fullmakt til å forkorte bindingstiden for avsatte midler og kan herunder frigi deler av de avsatte midler tidligere. Delvis frigivelse kan være aktuelt dersom det viser seg ønskelig å spre tilbakebetalingene i flere porsjoner i løpet av 5-års periode.
Midlene vil ikke kunne pantsettes eller være grunnlag for utlegg eller arrest.
Rettigheten til midlene vil følge den skattepliktige virksomheten ved overdragelse. Dette gjelder både ved overdragelse av enkeltmannsforetak og ved overdragelse av andeler i ansvarlige selskaper m.v. Ved fusjon av selskaper overtas det overdragende selskaps avsetning av det overtakende selskap. Ved fisjon av selskaper skal avsatte midler fordeles iht. nettoverdiene i selskapene, jf. selskapsskatteloven § 8-8 nr. 3 annet punktum.
Det foreslås fullmakt for departementet til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder å gi regler om frigivelse av avsatte midler ved dødsfall og i konkurstilfeller.
Departementet har lagt til grunn at avsetningsplikten må pålegges ved formell lov, ikke ved plenarvedtak. Avsetningsbeløpene er i seg selv ikke skatter eller avgifter, og lovformen er da nødvendig i henhold til legalitetsprinsippet. Det ligger et skatteelement i at avsetningene ikke er rentebærende for rettighetshaverne i bindingsperioden, men også denne renteavskjæringen bør følge loven. Ut fra avsetningsordningens formål og sammenheng med avgiftssystemet, og ut fra Stortingets kompetanse etter Grunnloven § 75 a legger departementet til grunn at avsetningsplikt uten forrentning kan pålegges uten at dette kommer i strid med Grunnloven § 105. Av hensyn til ettårsbegrensningen for skatte- og avgiftspålegg i Grunnloven § 75 a vil departementet innarbeide en henvisning til avsetningsloven i Stortingets kommende skattevedtak for hvert år i bindingsperioden.
For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.
1.2 Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, og fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, mener Regjeringens forslag om en tvungen avsetningsordning for næringslivet på 2 % av all lønn og arbeidsgodtgjørelse har samme effekt som en økning av arbeidsgiveravgiften for næringslivet. Forslaget vil kunne slå svært ulikt ut i forhold til forskjellige bedrifter og i forhold til hvor arbeidsintensive de enkelte næringer er. Virkningene vil også kunne slå ulikt ut i forskjellige deler av landet. Disse medlemmer viser videre til at forslaget langt på vei nuller ut virkningen av forslaget om redusert arbeidsgiveravgift i St.prp. nr. 54 (1997-1998) om Grønne skatter. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om en tvungen avsetningsordning for næringslivet. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, er svært uenig i Regjeringens forslag om en pliktig avsetningsordning av skattepliktige virksomheters totale vederlag for arbeid. Disse medlemmer mener en slik ordning hardest vil ramme små bedrifter med en vanskelig likviditetssituasjon. I stor grad kan dette dreie seg om bedrifter lokalisert i distriktene. Videre antar disse medlemmer at større bedrifter gjennom en slik avsetningsordning, relativt lett kan få adgang til tilsvarende låneopptak gjennom finansinstitusjoner, og at man derfor ikke oppnår den tilsiktede effekt. Disse medlemmer vil derfor avvise forslaget.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, og frå Venstre, Terje Johansen, har, under handsaminga i Stortinget, merka seg at det er konstatert usikkerhet om verknadane av å innføra ei pliktig avsetjingsordning av skattepliktige verksemder sitt totale vederlag for arbeid. I forståing med Regjeringa ber desse medlemene om at det vert sett nærare på kor vidt ordninga kan føra med seg utilsikta, negative følgjer, før det evt. vert vurdert å leggja saka fram på ny i samband med nasjonalbudsjettet for 1999.
2.1 Tak for berekna personinntekt
2.1.1 Samandrag
For foretak hvor de aktives arbeidsinnsats pga. bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt, gjelder det et tak på 75G, jf. § 61 nr. 3. Aktive innen disse foretakene skal således maksimalt tilordnes personinntekt på 75G.
Regjeringen foreslår at taket for personinntekt fra disse foretakene oppheves, slik at aktive i slike foretak tilordnes hele den beregnede personinntekten, uten noen begrensning. For de øvrige foretakene beholdes dagens tak. Det vises til forslaget til endring i skatteloven § 61 nr. 3.
Opphevelsen av det høye taket medfører at det ikke lenger vil være behov for skatteloven § 61 nr. 4 om begrensing av personinntekt i tilfeller hvor skattyter får beregnet personinntekt både fra foretak som omfattes av nr. 2 og nr. 3. Etter endringen vil personinntekt fra foretak som omfattes av nr. 2 bli begrenset til 16G, mens personinntekt fra foretak som omfattes av nr. 3 ikke skal begrenses. Det foreslås derfor at § 61 nr. 4 oppheves.
Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998. Dette forutsettes gjennomført konsekvent, det vil si også for aktive aksjonærer som har ett års tidsforskyvning av personbeskatningen av selskapsoverskudd. Opphevelsen av taket blir dermed gjort gjeldende for aksjeselskapsoverskudd fra 1997 som lignes som individuell, beregnet personinntekt for 1998.
For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.
2.1.2 Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.3.2 hvor disse medlemmer bl.a. foreslår å fjerne alle tak i delingsmodellen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Disse medlemmer vil subsidiært slutte seg til Regjeringens forslag om å fjerne taket for beregnet personinntekt for foretak hvor de aktives arbeidsinnsats pga. bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt, jf. skatteloven § 61 nr. 3 og 4.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og til St.meld. nr. 2 (1997-1998) og sluttar seg til Regjeringa sine forslag om tak for berekna personinntekt, jf. skattelova § 61 nr. 3 og 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil påpeke at det siden delingsmodellen ble vedtatt ved flere tilfeller har vært gjennomført endringer i denne. Dette er en uholdbar måte å håndtere et skatteregime på, og disse medlemmer vil derfor anbefale at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av delingsmodellens virkemåte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener forslaget om å fjerne det såkalte taket for beregnet personinntekt vil ramme mange kunnskapsbaserte bedrifter, i tillegg til at forslaget innebærer at man opphever viktige deler av delingsmodellen. Forslaget vil gi en selskapsmessig særskatt til kunnskapsbaserte bedrifter drevet av aktive eiere. Regjeringen burde i stedet ha lagt til rette for utvikling av kunnskapsbaserte virksomheter som i fremtiden må stå for en stadig større del av verdiskapingen.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen i proposisjonen overhodet ikke har utredet konsekvensene ved å fjerne begrensningsregelen på 75G. Det foreligger ingen analyse av hvilken del av de inntekter som overstiger 75G som reelt sett springer ut av andre kilder enn den næringsdrivendes arbeidsinnsats. Det vises i denne sammenheng til at det er enighet om at avkastning av organisasjonskapital er å anse som kapitalinntekt, selv om den faktisk behandles som personinntekt.
2.2 Deltakarlikna selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjersle til aktive eigarar
2.2.1 Samandrag
Regjeringen foreslår at rett til særskilt arbeidsgodtgjørelse skal telle med i den samlede vurdering av hvor stor overskuddsandel som aktive eiere har rett til. Det vil da bli delingsplikt i selskapet når denne samlede overskuddsandel (i alle former) blir 2/3 eller mer.
Særskilt arbeidsgodtgjørelse blir etter forslaget til lovendring likeledes ansett som overskuddsandel etter skatteloven § 57 tredje ledd og vil dermed også kunne være avgjørende for hvordan personinntekten skal fordeles mellom de aktive deltakerne.
Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998.
For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.
2.2.2 Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til proposisjonen og til St.meld. nr. 2 (1997-1998) og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om endringer for deltakerlikna selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjersle til aktive eigarar, jf. skattelova § 57 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg ikke til Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen, og viser til at stadige endringer i delingsmodellen gjør skattesystemet svært uforutsigbart. Stadig flere millimeterregler gir bare muligheter for de ressurssterke til å finne nye smutthull.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til endringer i delingsmodellen bygger på den forestilling at skattyterne notorisk forholder seg illojalt til skattesystemet. Disse medlemmer vil fremholde at det fremstår som mildest talt vinglete med åpne øyne først å konstruere firkantede regler som prioriterer klarhet fremfor konkret rimelighet, for deretter gjennom stadige revisjoner av loven å definere en hel rekke unntak og endringer fordi skattyterne selvsagt tilpasset seg nettopp de tilsiktet firkantede regler.
Disse medlemmer ser gjerne at Regjeringen legger frem en samlet vurdering av delingsmodellens tilsiktede og utilsiktede virkninger. Det vil formodentlig vise seg at de stadige endringer i modellen i sum ikke har medført hverken større klarhet eller rimelighet.
3.1 Aksjerabattane
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.4.2 hvor det bl.a. foreslås å fjerne rabattene i formuesskatten for ikke-børsnoterte aksjer og aksjer notert på SMB-listen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
3.2 Løna til aktive eigarar i lønsfrådraget i delingsmodellen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.3.2 hvor det bl.a. foreslås å ta ut lønnen til aktive eiere i lønnsfradraget i delingsmodellen. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov
om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 60 femte ledd skal lyde:
Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
3.3 Identifikasjonsreglane i delingsmodellen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.3.2 hvor det bl.a. foreslås å utrede identifikasjonsreglene i delingsmodellen, slik at de også omfatter foreldre, ektefelles/samboers foreldre og alle barn. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov
om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
|
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
3.4 Skatt av aksjeutbytte på mottakar si hand
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.7 hvor det bl.a. foreslås å innføre beskatning av aksjeutbytte på mottakers hånd. Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Forslag til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 og § 3-4 oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3. »
3.5 Avgift på omsetjing av aksjar
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998) avsnitt 5.7 hvor det bl.a. foreslås å innføre en avgift på annenhåndsomsetning av aksjer.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag 2
Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessig formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Loven trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag 3
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 60 femte ledd skal lyde:
Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag 4
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
| 1. |
Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
|
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 5
Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 og § 3-4 oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3.
II.
Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står framfører og rår Odelstinget til gjere slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 57 første ledd skal lyde:
For deltaker som deltar aktivt i driften av selskap som omfattes av § 20 annet ledd, og som alene eller sammen med andre aktive deltakere direkte eller indirekte eier to tredjedeler eller mer av selskapet, fastsettes en personinntekt av selskapets inntekt. Det samme gjelder når deltakerne til sammen direkte eller indirekte har krav på to tredjedeler eller mer av selskapets overskudd, herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet. Personinntekten fastsettes etter § 60.
§ 61 nr. 3 skal lyde:
| 3. |
Personinntekt fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt skal likevel ikke begrenses. Departementet kan i forskrift bestemme at nærmere angitte typer foretak skal omfattes av dette ledd.
|
§ 61 nr. 4 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 1998.
|
| Lars Gunnar Lie, |
Ingebrigt S Sørfonn, |
Siv Jensen, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |