I Ot.prp. nr. 56 (1989-90) ble det foreslått å kriminalisere utilbørlig, offentlig gjengivelse av hemmelig opptak av en samtale i straffeloven § 390. Justiskomiteens flertall mente at behovet for et lovforbud mot hemmelig opptak av samtaler en selv deltar i, burde vurderes nærmere, og tok derfor ikke stilling til det fremlagte lovforslag.
Vi har i dag ingen bestemmelse som direkte rammer det å gjøre hemmelig opptak av en samtale man selv deltar i. Det er heller ikke i seg selv straffbart å offentliggjøre et slikt opptak. Hemmelig opptak og/eller offentliggjøring av egen samtale vil imidlertid i visse tilfeller kunne straffes etter andre bestemmelser bl.a. om krenking av privatlivets fred eller ved brudd på taushetsplikt. Når det gjelder presseetiske regler, inneholder «Vær varsom-plakaten» retningslinjer om at bruk av skjult mikrofon bare skal brukes i unntakstilfeller.
I proposisjonen drøftes hensyn som taler for og imot en straffebestemmelse som nevnt.
Et flertall av høringsinstansene ønsket ikke en straffebestemmelse mot hemmelig opptak som nevnt. Når det gjelder straff for offentliggjøring av et slikt opptak, er høringsinstansene delt.
Etter departementets mening bør det ikke vedtas noen ny straffebestemmelse rettet mot hemmelig opptak av samtaler man selv deltar i, eller offentliggjøring av slikt opptak.
Komiteen er enig med departementet
i at det ikke bør vedtas noen ny straffebestemmelse rettet
mot hemmelig opptak av samtaler man selv deltar i, eller offentliggjøring
av slikt opptak. Komiteen kan ikke se at dette er
et så stort problem at det rettferdiggjør en kriminalisering,
og viser også til at et solid flertall av høringsinstansene
er imot kriminalisering av hemmelig opptak, mens høringsinstansene
er delt i spørsmålet om offentliggjøring. Komiteen viser også til
at Riksadvokaten i sin høringsuttalelse gir uttrykk for
en sterk skepsis til et eventuelt forbud med den formuleringen som
ble foreslått for Stortinget uten å bli vedtatt
i Ot.prp. nr. 56 (1989-90).