Et viktig utgangspunkt ved vurderingen av administrative og økonomiske
konsekvenser av lovrevisjonen, er målsettingen om at den
nye loven ikke skal medføre realitetsendringer. Dette utgangspunktet demper
den administrative merbelastningen overgangen til en ny skattelov
nødvendigvis må medføre.
Et annet forhold som trekker i samme retning er at lovforslaget
bygger på innarbeidet skatterettslig systematikk.
For brukerne av loven - først og fremst skattyterne selv,
de som bistår skattyterne (advokater, revisorer, regnskapsførere
m.v.) og skatteetaten - vil det likevel representere et merarbeid å ta
utgangspunkt i et nytt regelverk, med endret innbyrdes plassering
av bestemmelser og endret ordlyd i bestemmelsene.
Merbelastningen ved overgangen til en ny skattelovgivning vil
bli oppveiet av effektivitetsgevinster knyttet til et mer oversiktlig
regelverk. Det kan forventes effektiviseringsseffekter blant annet
ved at:
regelverket blir lettere å finne
frem i og forstå for skattyterne, de som bistår
skattyterne, og for ligningsfunksjonærer og nemndmedlemmer,
kvaliteten på ligningsarbeidet forbedres,
bedre kvalitet på ligningsarbeidet gir større
rettssikkerhet for skattyterne, og virker ressursbesparende for
skattyterne og ligningsetaten gjennom færre klagesaker,
det blir enklere for skatteetaten å informere publikum
gjennom personlig veiledning og brosjyremateriell,
et mer oversiktlig regelverk gir grunnlag for færre misforståelser
i ligningsoppgaver fra skattyterne,
opplæring av ligningsfunksjonærer blir
lettere når regelverket er oversiktlig og logisk oppbygget.
Den nye skatteloven vil først og fremst gi forenklingsgevinster
på lang sikt.
På kort sikt forventes et behov for opplæringstiltak
i ligningsforvaltningen. Det vil også være påkrevet å endre
skjemaer og veiledninger slik at paragrafhenvisninger m.m. blir
i samsvar med den nye lovteksten. Det samme gjelder for rundskriv,
informasjons- og kursmateriell o l. For skjemaer m.m. som revideres årlig
vil imidlertid dette medføre beskjedne merkostnader. Ved
at lovforslaget er basert på innarbeidet skatterettslig
systematikk, vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig å korrigere
hjemmelshenvisninger, mens skjemasystematikken kan beholdes uendret. Også de økonomiske
konsekvensene på dette punktet er det vanskelig å tallfeste,
men lovrevisjonen forventes ikke å innebære vesentlige
merkostnader på dette punktet.
Komiteen tar departementets redegjørelse
om administrative og økonomiske konsekvenser av lovrevisjonen
til etterretning.