Lovforslagets kapittel 7 handler om leierens adgang til å ta
opp medlemmer i husstanden, og om leierens adgang til å framleie
hele eller deler av husrommet til andre. Det gis også regler
om framleierens rettigheter i de tilfellene hovedleieavtalen faller
bort i leieperioden.
Bestemmelsene bygger på Husleielovutvalgets forslag
til kapittel 8.
Innledningsvis vil departementet foreta noen presiseringer: Opptak
i husstand foreligger når en eller flere personer flytter
inn til leieren med det formål at partene skal samarbeide
om dagliglivets gjøremål, og at de til en viss
grad skal ha felles økonomi. Framleie foreligger det derimot
når leieren overlater bruksretten helt eller delvis til
en tredjemann uten at han selv trer ut av leiekontrakten med utleieren.
Leieavtalen mellom leieren (hovedleieren) og utleieren kalles for hovedleieavtalen,
og avtalen mellom hovedleieren og framleieren kalles for framleieavtalen.
Framleieavtalen er en underavtale, og framleieren utleder sin rett fra
hovedleieavtalen. Derfor foreligger det normalt ikke noen avtale
mellom framleieren og utleieren, selv om det i visse tilfeller foreligger
et rettsforhold mellom dem. Opptak i husstand og framleie er ikke det
samme som et personskifte. Et personskifte er en overføring
av rettigheter og plikter etter en leieavtale til en tredjemann.
Etter at det er gjennomført et gyldig personskifte, vil
ikke den opprinnelige leieren og utleieren lenger stå i
avtaleforhold med hverandre. Personskifte er omtalt under pkt. 9
nedenfor.
Departementet vil foreslå at leieren i visse tilfeller skal
kunne ta opp nye medlemmer i husstanden, og at hovedleieren bare
skal kunne framleie husrommet med utleierens samtykke - eller der
adgangen til framleie framgår av leieavtalen eller av en
lovbestemmelse. Videre blir det foreslått å lovfeste
at leieren skal ha adgang til å framleie en del av husrommet
mens han bor i boligen, samt rett til midlertidig framleie inntil
to år når spesielle grunner foreligger. Tilsvarende
adgang bør leieren ha når han må flytte
før den tidsbestemte leieavtalen opphører. Vilkåret
i mange av de nevnte tilfellene er at utleieren samtykker til opptak
i husstand eller framleie, og at utleieren bare skal kunne nekte
samtykke når husstandsmedlemmet eller framleierens forhold
gir saklig grunn til det. Svarer ikke utleieren på en skriftlig
søknad om godkjenning innen én måned
etter at søknaden er mottatt, foreslår departementet
at dette skal regnes som aksept av søknaden.
Departementet vil tilrå at hovedleierens erstatningsansvar
overfor framleieren blir lovfestet i de tilfellene der hovedleieren
kan lastes for at hovedleieavtalen har bortfalt. Det blir også foreslått
at framleieren skal ha visse rettigheter overfor utleieren, blant
annet skal han kunne protestere mot at hovedleieavtalen blir sagt
opp, og søksmål bør rettes både
mot framleieren og hovedleieren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at reglene i gjeldende lov utvides til at man også kan
ta opp i husstanden sin samboer uten utleierens godkjennelse, samtidig
gis ikke søsken denne retten.
Flertallet støtter at den nye loven viderefører at
hovedregelen ved framleie skal være at utleier skal gi
sitt samtykke. Dette er en godt innarbeidet praksis og fungerer
godt. Flertallet har merket seg at leieren i den
nye loven gis rett til å leie ut deler av boligeiendommen
dersom leieren selv blir boende. Eieren kan bare nekte dette ut
fra saklig grunn. Flertallet har videre merket seg
at framleieretten er utvidet ved at leiere med tidsbestemte kontrakter
gis rett til å kunne videreutleie leiligheten i resten
av avtaleperioden. Dersom eier nekter videreutleie kan leieren si
opp kontrakten. Flertallet ser positivt på at
framleieretten er utvidet. Dette vil føre til bedre utnyttelse
av disponible boliger og hindre økonomiske problemer for leiere
som av en eller annen grunn ikke kan benytte boligen.
Flertallet vil vise til at den nye loven innfører en
regel som skal hindre at utleier ved passivitet kan nekte framleie. Flertallet finner
det riktig at dersom utleier ikke besvarer en forespørsel
innen 30 dager skal dette regnes som godkjenning av leieforholdet. Flertallet har
merket seg at utvalget som har arbeidet med loven foreslo at passivitet
skulle oppfattes som nekting av framleie. Flertallet mener
dette vil bli galt da det vil kunne fremme passivitet hos utleierne.
Flertallet har merket seg at framleieren i den nye
loven gis selvstendig rett til å protestere mot en oppsigelse
fra utleier innen samme frist som gjelder hovedleier. Flertallet har
merket seg at utleieren er forpliktet til å sende kopi
av oppsigelsen til framleier dersom utleier har godkjent denne. Flertallet ser det
som riktig at framleier sender krav om erstatning for økonomisk
tap til hovedleier.
Flertallet har for øvrig ingen merknader
og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kritiske til at leieren skal få ta opp i sin husstand både
egne og ektefelles/ samboers slektninger i rett opp- eller
nedadstigende linje, samt fosterbarn, uten utleiers godkjennelse.
Disse medlemmer mener opptak i husstand uten eiers
godkjennelse må begrenses til ektefelle/samboer
samt begges barn.
Disse medlemmer mener utleier i betydelig grad
må kunne ha muligheter til å begrense hvor mange
personer som kan tas opp i den husstanden man i utgangspunktet kun
leide ut til en eller to personer.
Disse medlemmer viser til fraksjonens merknader
under pkt. 10.2 der det fremgår at partene bør
fritt kunne avtale varigheten på leieforholdet. Ønsker
noen av partene å si opp en leieavtale bør dette skje
når som helst innenfor en oppsigelsesfrist fra en dag
til 4 måneder alt etter leieobjektets beskaffenhet og leiekontraktens
form og innhold. I dette ligger selvsagt også at varigheten
på tidsbestemte leieavtaler kan avtales helt fritt uten
noen form for lovbestemt minstetid. Behovet for bestemmelser for
fremleie og videreutleie blir i en slik situasjon redusert. Partene
vil da kunne stå friere til å avtale og avgjøre
eventuelle spørsmål om fremleie eller videreutleie
seg i mellom.
Disse medlemmer mener det er flere forhold som
taler for at utleier må kunne påvirke og begrense hvor
mange personer som kan tas opp i en husstand i en utleiebolig der
det i utgangspunktet kanskje bare var hensikten å leie
ut til en eller to personer. En slik styringsmulighet av egen eiendom
kan være viktig både av hensyn til eventuelle
naboer, økt slitasje på boligen og boforholdene
til de som leier.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«§ 7-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle
eller samboer, sine egne eller ektefelles eller samboers barn.»