Departementet foreslår at egenhandel foretatt av ansatte
i finansinstitusjoner skal lovreguleres. Visse ansatte i finansinstitusjoner
forvalter midler på vegne av foretakets kunder. Det vil
derfor kunne oppstå interessekonflikter mellom foretakets
kunder og den ansatte når den ansatte handler for egen
regning. Som det fremgår i proposisjonens kap. 6 vil forslaget
bare omfatte ansatte som normalt har innsyn i foretakets forvaltning
av finansielle instrumenter.
Departementet kan ikke se behov for noe unntak for ansatte i
mindre sparebanker som foreslått av Sparebankforeningen.
Departementet viser til at det enkelte foretak vil kunne organisere
sin virksomhet på en slik måte at færrest
mulig ansatte normalt er involvert i forvaltning av finansielle
instrumenter for foretakets eller dets kunders regning. Det ville
for øvrig oppstå vanskelige avgrensnings- og omgåelsesproblemer
dersom det skulle etableres et unntak for «mindre sparebanker».
Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering
av at offentlige fond og offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet
i prinsippet bør likestilles med de private. Dette gjelder
f.eks. Norges Kommunalbank, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND), Husbanken og Folketrygdfondet og ansatte i Norges Bank som
arbeider med forvaltning av offentlige midler (herunder forvaltning
av valutareservene og Petroleumsfondet). Det bør imidlertid
foretas en nærmere vurdering av i hvilken grad egenhandelsbestemmelsene
bør gjøres gjeldende for ansatte i slike institusjoner,
bl.a. fordi Kredittilsynet som hovedregel ikke fører tilsyn
med offentlige institusjoner. Det vises for øvrig til at
flere av de nevnte institusjonene allerede har interne regler om
egenhandel som på enkelte punkter går lengre enn det
som foreslås i lovforslaget. På denne bakgrunn foreslås
en hjemmel som gir departementet adgang til å fastsette
i forskrift at ansatte i offentlige fond og offentlige institusjoner
som driver finansieringsvirksomhet skal omfattes av lovens bestemmelser
om egenhandel. Departementet foreslår imidlertid at Postbanken
BA skal omfattes direkte av lovens bestemmelser, siden banken i
finanslovgivningen for øvrig i det vesentligste likestilles
med forretnings- og sparebanker, jf. lov 5. juni 1992 nr.
51 om Postbanken BA. Banken er også underlagt ordinært
tilsyn av Kredittilsynet, tilsynsloven § 1 første
ledd nr. 10. Det vises for øvrig til omtale av Postbanken
BA i St.prp. nr. 65 (1997-98) s. 136-139.
Departementet foreslår at ansatte i inkassoselskaper
og eiendomsmeglingsselskaper som inngår i finanskonsern,
ikke skal omfattes av regelverket. For andre konsernselskaper vil
imidlertid regelverket om egenhandel i utgangspunktet få anvendelse.
Departementet vil imidlertid peke på at regelverket forutsetter at
de ansatte i foretaket normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets
forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets
kunders regning. Dette vil innebære en avgrensning av regelverkets
anvendelsesområde, også i finanskonsern.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
regler om egenhandel for ansatte i forvaltningsselskap for verdipapirfond
i større grad enn etter gjeldende regler bør lovfestes.
Flere høringsinstanser mener at ansatte i ethvert foretak
som er store aktører i verdipapirmarkedet bør omfattes
av tilsvarende regler om egenhandel som det som er foreslått
for finansinstitusjoner m.v. Etter departementets syn tilsier ikke
de samfunnsmessige hensyn som ligger bak forslaget om særregulering
av ansatte i finansinstitusjoner m.v., at også ansatte
hos andre store aktører i verdipapirmarkedet skal omfattes av
egenhandelsbestemmelsene. Slike foretak forvalter ikke midler på vegne
av foretakets kunder, men på vegne av foretaket. Etter
departementets syn må foretaket selv ha ansvar for å unngå at
ansatte ved egenhandel opptrer i strid med foretakets interesser.
Departementet mener at stor omsetning alene ikke er tilstrekkelig
grunn til å la ansatte i slike foretak omfattes av særskilte
bestemmelser om egenhandel. Det vises i denne forbindelse til at
alle aktører i verdipapirmarkedet vil være underlagt
de alminnelige regler i verdipapirhandelloven om bl.a. innsidehandel,
undersøkelsesplikt, taushetsplikt, rådgivningsforbud
og om kursmanipulasjon. Det ville for øvrig være
vanskelig å avgjøre hvilke foretak som skulle
anses som en stor aktør i markedet.
Banklovkommisjonen foreslår en forskriftshjemmel i tilfelle
det senere skulle bli aktuelt å underlegge ansatte i større
industriforetak m.v. de særskilte egenhandelsbestemmelsene.
Dersom det senere skulle oppstå behov for en slik regulering
mener departementet at det bør skje i lovs form.
Departementet viser til at ansatte i Verdipapirsentralen og Norsk
Opsjonssentral vil kunne besitte fortrolig og kurssensitiv informasjon
som følge av sine arbeidsoppgaver. Verdipapirhandel på bakgrunn
av slik informasjon kan etter forholdene rammes av det alminnelige
innsidehandelforbudet. Etter departementets syn finnes det for øvrig
få likhetstrekk mellom arbeidsoppgavene til ansatte i Verdipapirsentralen
og Norsk Opsjonssentral og arbeidsoppgavene til ansatte i finansinstitusjoner
m.v., som tilsier at ansatte i Verdipapirsentralen/Norsk
Opsjonssentral bør omfattes av lovbestemmelser om egenhandel.
Det vises til at verken Verdipapirsentralen eller Norsk Opsjonssentral
innehar tradisjonelle roller som investorer, mellommenn eller forvaltere
i verdipapirmarkedet. På denne bakgrunn ser departementet
ikke behov for at de ansatte i disse institusjonene skal omfattes
av lovregler om egenhandel. For øvrig nevnes at de ansatte i
Verdipapirsentralen og Norsk Opsjonssentral og deres nærstående,
ifølge opplysninger fra disse institusjonene, er omfattet
av eller vil bli omfattet av interne regler om egenhandel.
Departementet er enig i høringsinstansenes merknader
om at det i loven bør foretas en presisering av at ansatte
i pensjonskasser skal omfattes av regelverket. Som nevnt av De selvstendige
pensjonskassers forening, vil ikke nødvendigvis enhver
pensjonskasse falle inn under definisjonen av finansinstitusjon.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om hvilke foretak som bør omfattes av bestemmelsen om
egenhandel. Komiteen er dog av den oppfatning, som
også flere høringsinstanser påpeker (deriblant
Banklovkommisjonen), at offentlige fond og offentlige institusjoner
som driver finansieringsvirksomhet i prinsippet også bør
likestilles med de private. Dette gjelder Norges Kommunalbank, Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Husbanken, Folketrygdfondet,
ansatte i Norges Bank som arbeider med forvaltning av offentlige
midler (herunder forvaltning av valutareservene og Petroleumsfondet), Statens
Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-1 første og annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:
1. verdipapirforetak,
2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
3. finansinstitusjoner,
4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak
av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,
5. pensjonskasser, og
6. Postbanken BA, Norges Kommunalbank, Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges
Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond,
som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester
eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller
foretakets kunders regning.
Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene i dette
kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen
av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet,
enn de som er nevnt i første ledd nr. 6.»
Komiteen mener dog at departementet
i tillegg bør beholde en hjemmel som gir adgang til å fastsette i
forskrift at ansatte i andre offentlige fond og institusjoner som
driver finansieringsvirksomhet skal omfattes av lovens bestemmelser
om egenhandel (utover de som er listet ovenfor), jf. lovforslaget § 2a-1
annet ledd.