Samandrag

Etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 2-2 første ledd kan ingen i utgangspunktet eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. I finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd er det gitt nærmere angitte unntak fra 10 pst. begrensningen i første ledd. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 8 lyder:

«(Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at) to eller flere finansinstitusjoner med samtykke av Kongen sammen eier 100 prosent av en annen finansinstitusjon som etter sine vedtekter skal tilby særlige finansielle tjenester.»

Eksportfinans ASA fikk ved Finansdepartementets brev 17. april 1990 dispensasjon fra eierbegrensningsregelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 8 (som var nr. 6 da dispensasjon ble gitt), slik at andre finansinstitusjoner kunne eie mer enn 10 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA. Eksportfinans ASAs største aksjonærer er Kreditkassen (27,30 pst.), DnB (29,66 pst.), Fokus (20,08 pst.) og Sparebanken NOR (20,00 pst.). Eksportfinans ASA bad ved brev 3. juli 1996 til Finansdepartementet om en avklaring av spørsmålet om hvorvidt erverv av aksjene i og fusjon med Kommunekreditt Norge AS ville medføre at Eksportfinans ASA mistet sin dispensasjon fra eierbegrensningsreglene. Finansdepartementet fastslo i brev 16. januar 1997 at dispensasjonen ikke kunne videreføres dersom Eksportfinans ASA ervervet aksjene i og deretter fusjonerte med Kommunekreditt Norge AS. Avgjørelsen ble påklaget til Kongen i statsråd som opprettholdt avgjørelsen (kongelig resolusjon 23. mai 1997).

I brev til Finansdepartementet 19. juni 1988 søkte Eksportfinans ASA om konsesjon til å erverve alle aksjene i Kommunekreditt Norge AS. I søknaden opplyses at det er en absolutt forutsetning for ervervet av Kommunekreditt og etableringen av konsernet at Eksportfinans ASA kan videreføre dispensasjonen fra eierbegrensningsreglene gitt med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 6 (nå nr. 8).

I brev 16. desember 1998 ga Finansdepartementet konsesjon til Eksportfinans ASAs oppkjøp av Kommunekreditt Norge ASA, under forutsetning av at eierne i Eksportfinans ASA innretter seg etter eierbegrensningsreglene innen 31. desember 2000. Når det gjaldt begrunnelsen for å ikke videreføre unntaket fra eierbegrensningsreglene, uttalte departementet bl.a.:

«Det følger av finvl § 2-2 annet ledd nr. 8 at departementet kan gjøre unntak fra eierbegrensnings­reglene dersom to eller flere finansinstitusjoner sammen eier 100 pst av en annen finansinstitusjon som tilbyr «særlige finansielle tjenester». Departementet legger til grunn at virksomheten i Eksportfinans ASA og Kommunekreditt Norge AS må sees under ett ved vurderingen av om det tilbys «særlige finansielle tjenester». Etter departementets vurdering vil ikke Eksportfinans ASA og Kommunekreditt Norge AS samlet sett tilby «særlige finansielle tjenester».»

Departementets avgjørelse var i samsvar med Kredittilsynets tilråding.

Etter departementets syn bør loven endres slik at den kan åpne for at Eksportfinans ASA gis et fortsatt unntak fra eierbegrensningsreglene dersom Eksportfinans ASA erverver Kommunekreditt Norge AS. Dette ble meddelt Eksportfinans ASA i brev 8. januar 1999, hvor departementet bl.a. uttalte:

«Departementet vil fremme et lovforslag om endring av lov om finansieringsvirksomhet § 2-2 annet ledd nr. 8, som vil kunne behandles av Stortinget i løpet av vårsesjonen 1999. Et slikt endringsforslag vil, dersom det blir vedtatt, for fremtiden gi myndighetene rettslig grunnlag til å gi dispensasjon fra eierbegrensningsreglene i et slikt tilfelle som er beskrevet i søknad fra Eksportfinans ASA av 19. juni 1998.»

Departementet har i sin vurdering bl.a. lagt vekt på at Eksportfinans ASAs oppkjøp av Kommunekreditt Norge AS vil ivareta distriktsmessige hensyn, ved at hovedkontoret til Kommunekreditt Norge AS vil bli flyttet til Trondheim, og at virksomheten i Kommunekreditt Norge AS ikke er omfattende i forhold til virksomheten i Eksportfinans ASA. Forvaltningskapitalen i Kommunekreditt utgjorde pr. 31. desember 1998 10,18 pst. av forvaltningskapitalen i Eksportfinans (basert på ureviderte tall). Departementet vil på denne bakgrunn foreslå en endring i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 8, slik at eierne av Eksportfinans ASA kan videreføre sitt unntak fra eierbegrensningsreglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd dersom Eksportfinans ASA erverver Kommunekreditt Norge AS.

Endringsforslaget regulerer ikke den situasjonen at Eksportfinans ASA endrer sin virksomhet på annen måte enn ved et eventuelt kjøp av Kommunekreditt Norge AS. En videreføring av unntaket fra eierbegrensningsreglene vil i så fall måtte vurderes konkret i forhold til om Eksportfinans ASA fortsatt tilbyr «særlig finansielle tjenester».

For ordens skyld gjør departementet oppmerksom på at eventuelt nye eiere av mer enn 10 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA vil måtte søke om eget unntak fra eierbegrensningsreglene.

Etter departementets syn er den foreslåtte lovendringen av begrenset interesse for andre enn de direkte berørte parter, og det anses derfor åpenbart unødvendig å gjennomføre alminnelig høring, jf. utredningsinstruksen pkt. 4.3, jf. pkt. 1.4 i proposisjonen. Forslaget fremmes på denne bakgrunn uten forutgående høring.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til lovforslaget som gir myndigheitene eit rettsleg grunnlag til å gi dispensasjon frå grensene for eige i lov om finansieringsverksemd for eit slikt tilfelle som går fram av søknaden frå Eksportfinans ASA.

Komiteen vil slutte seg til lovforslaget og ser positivt på den muligheit til vekst dette kan gi Kommunekreditt Norge AS om å tilby lån til kommunane og ta del i konkurransen om denne marknaden, og at det må vere konkurransesituasjonen som avgjer Kommunekreditt sin framtidige vekst.

Komiteen viser til proposisjonen og sluttar seg til lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at norske finansinstitusjoner kan operere under rammebetingelser som i størst mulig grad gjør det mulig å være konkurransedyktig både i det norske og det internasjonale markedet. Det har over lengre tid pågått en omfattende restrukturering, deregulering og markedstilpasning av rammebetingelser for finansnæringen i en rekke europeiske land, samtidig som Norge ikke har gjort tilsvarende tilpasninger. Disse medlemmer er bekymret over en slik utvikling, og vil påpeke behovet for at norske myndigheter raskt og effektivt gjør tilpasninger i lovgivningen som er i samsvar med den internasjonale utviklingen og som virker konkurransefremmende for de norske aktørene.

Disse medlemmer er derfor enig i behovet for dispensasjon fra eierbegrensgningsregelen i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 8. Disse medlemmer antar at dette ikke vil være et enestående eksempel på behov for slik dispensasjon i tiden fremover da det åpenbart er behov for endringer i eierstrukturen i norske finansinstitusjoner. Disse medlemmer deler ikke departementets begrunnelse for dispensasjon da det ikke bør være avgjørende hvor i Norge hovedkontoret til en finansinstitusjon blir liggende. Det overordnede målet bør være å sikre bred tilgang på finanstjenester i et velutviklet konkurransemarked. Det ligger også en beskrankning i den definerte forholdsmessige forvaltningskapital som ikke bør være retningsgivende for dispensasjonen, da dette kan virke veksthemmende på selskapet. Disse medlemmer forutsetter at selskapet må få konkurrere om markedsandeler på normale vilkår. Videre forutsetter departementet at dispensasjonen gjelder nåværende eiere. Etter disse medlemmers syn vil det være vanskelig for selskapet i dag å kunne forutsi fremtidige fusjoner da eksisterende eierstruktur for selskapet er spredt på aktører som både seg i mellom og med andre aktører diskuterer fusjoner, et eksempel er Fokus og Den Danske bank. Disse medlemmer vil derfor vektlegge at det overordnede hensyn som myndighetene bør være opptatt av er konkurransesituasjonen i det norske markedet.