Departementet foreslår at premiefritak for visse pensjonsforsikringer
på grunn av ervervsmessig uførhet skal unntas
fra inntektsbeskatning.
Forslaget om skattefrihet for premiefritak ved ervervsmessig
uførhet omfatter individuelle pensjonsforsikringsavtaler
etter skatteloven (IPA), jf. skatteloven § 44
annet ledd nr. 1 og forskrift av 25. september 1997 nr. 1023 om
individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven. Det er en forutsetning
at forsikringstaker har inngått avtale om at det skal ytes premiefritak
ved ervervsmessig uførhet. Videre gjelder forslaget skattefrihet
for premiefritak ved ervervsmessig uførhet i tilknytning
til en fortsettelsesforsikring etter forsikringsavtaleloven § 19-7
utgått fra en privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven (TPES),
jf. skatteloven § 44 første ledd bokstav
k med tilhørende forskrifter. En slik fortsettelsesforsikring følger
i utgangspunktet vilkårene for TPES-ordningen, og det forutsettes
derfor at tjenestepensjonsordningen omfattet premiefritak ved ervervsmessig uførhet
for medlemmene.
Departementet legger opp til at de foreslåtte endringene
i skatteloven skal få virkning fra og med inntektsåret
2000.
Premiefritak er i visse tilfeller definert som en forsikringsytelse,
ved at forsikringsselskapet dekker fremtidig premie slik at forsikringstaker
fritas for premieinnbetaling. Det oppstår dermed spørsmål
om ytelsen er skattepliktig som pensjon. Før skattereformen
i 1992 var spørsmålet om skatteplikt lite aktuelt fordi
fradragsberettiget premie korresponderte med skattepliktig ytelse.
Etter skattereformen skal pensjon skattlegges som alminnelig inntekt
etter skatteloven § 42 første ledd og
personinntekt etter skatteloven § 55 første
ledd bokstav d, mens fradrag for premieinnbetaling og tilskudd kun
gis i alminnelig inntekt. Det forhold at ytelsen premiefritak ikke
er fradragsberettiget i personinntekt aktualiserer spørsmålet
om ytelsen likevel skal skattlegges.
I en uttalelse av 11. mars 1998 ga departementet utrykk
for at premiefritak på grunn av ervervsmessig uførhet
i en IPA falt inn under skattelovens pensjonsbegrep. Etter at uttalelsen
ble avgitt ble departementet ved flere henvendelser gjort oppmerksom
på at premiefritak i praksis ikke var blitt skattlagt tidligere.
På denne bakgrunn ba departementet Skattedirektoratet om
at premiefritak inntil videre ikke skulle tas til beskatning. Departementet
ga samtidig utrykk for at en ville vurdere å fremme forslag
om en nærmere regulering av beskatning av premiefritak
fra og med inntektsåret 2000.
For fortsettelsesforsikringer etter forsikringsavtaleloven § 19-7
utgått fra en privat tjenestepensjonsordning etter skatteloven
(TPES), er problemstillingen tilsvarende som for IPA. Det skyldes
at disse fortsettelsesforsikringene etter gjeldende rett behandles
etter de samme skatteregler som gjelder for IPA.
Det har vakt reaksjoner at skattytere med ervervsmessig uførhet
i realiteten har fått en skatteskjerpelse. Departementet
er også gjort oppmerksom på at ikke ubetydelige
beløp i visse tilfeller vil måtte tas til beskatning
dersom verdien av det årlige premiefritaket blir løpende
skattlagt. Det kan skape en likviditetsmessig vanskelig situasjon
for enkelte skattepliktige. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at den løsning som gjaldt før skattereformen,
og som har vært praktisert fram til nå, videreføres.
Departementet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse
i skatteloven § 5-43 tredje ledd som gir departementet
hjemmel for å unnta ytelsen premiefritak fra beskatning.
Den nærmere reguleringen av skattefritaket for ytelsen
premiefritak kan mest hensiktsmessig skje i IPA-forskriften.
Det forhold at premiefritak blir unntatt fra beskatning innebærer
etter departementets oppfatning at vilkårene for fradrag
ikke vil være oppfylt. I den utstrekning premien dekkes
av forsikringsytelsen, og skattyter ikke blir skattlagt for ytelsen,
vil vilkåret om at ytelsen må være betalt
ikke være oppfylt.
Den løsningen departementet her foreslår forutsetter
at hele pensjonsutbetalingen kommer til beskatning som personinntekt.
Departementet legger til grunn at de samme skattemessige løsninger
skal gjelde for fortsettelsesforsikringer.
Når det gjelder de kollektive TPES-ordningene ser departementet
ikke behov for å fremme forslag til endringer. Dette er
i hovedsak en arbeidsgiverfinansiert pensjonsordning hvor arbeidsgiver
benytter premiefritak til dekning av årets premie. Premiefritak som
på denne måten dekker arbeidsgivers premie faller
etter departementets oppfatning ikke inn under pensjonsbegrepet
i skatteloven § 42 første ledd. Da oppstår
ikke tilsvarende problemstilling som for de individuelle pensjonsavtalene.
Departementet antar at det heller ikke er aktuelt å foreslå noen
endring når det gjelder beskatning av medlemmenes eventuelle
premiefritak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven av 1999 § 5-43 nytt tredje
ledd som hjemmel for departementet til i forskrift å unnta
ytelsen premiefritak fra beskatning.
Departementet legger til grunn at det bør være
en symmetri i beskatningen av premiefritak. Det innebærer
at skattefrihet for selve premiefritaket bør motvirke fradragsrett
for premie, også når tidligere betalt premie returneres
fra selskapet etter konstatering av premiefritak. Etter departementets
syn er det en lite hensiktsmessig løsning å foreta
endring i tidligere års ligning for å reversere
fradraget for premien. Departementet foreslår i stedet
hjemmel for å skattlegge tilbakeført premie det
er gitt fradrag for ved ligningen, som alminnelig inntekt i tilbakeføringsåret.
Det er i overensstemmelse med gjeldende praksis. Løsningen muliggjør
maskinell behandling og den vil bli hensiktsmessig for skattyter,
forsikringsselskaper og skattemyndighetene. En unngår dermed å overlate
beskatningen til de lokale ligningsmyndigheter som endringssak for
de enkelte år innen knappe frister.
Den returnerte premien kan i enkelte tilfeller tilbakeføres
til skattyter ved en overføring til premiefond. Etter departementets
forslag må dette behandles som en tilbakeføring
av premie det tidligere er gitt fradrag for ved ligningen, og den
må dermed tas til beskatning som alminnelig inntekt i tilbakeføringsåret. Overføringen
til premiefondet må samtidig anses som en ny innbetaling.
Innbetalingen er fradragsberettiget innenfor fradragsrammen i det
inntektsåret innbetalingen skjer.
Etter departementets oppfatning er det ikke aktuelt å skattlegge
tilbakeført premie som det tidligere ikke har vært
gitt fradrag for. Beskatning av ikke fradragsført premie
bryter for det første med den symmetrien som er beskrevet
ovenfor. Videre ville beskatning av slike midler innebære
at det foretas en beskatning om igjen av allerede beskattede midler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skatteloven av 1999 § 5-43 nytt tredje
ledd som hjemmel for departementet til å gi regler om skattlegging
av tilbakeført premie det er gitt fradrag for ved ligningen,
som alminnelig inntekt i tilbakeføringsåret.
Forslaget vil etter departementets oppfatning i svært
liten grad påvirke skatteprovenyet. Det har i praksis ikke
vært foretatt beskatning av premiefritak, og det er ikke
store beløp det dreier seg om. Departementet antar at de
administrative konsekvensene vil bli positive fordi forslaget bidrar
til tydeligere regler. Reglene vil etter departementets syn ikke
kreve mer ressurser verken hos forsikringsselskapene eller hos ligningsmyndighetene.
Komiteen tar dette til etterretning.