Finansdepartementet legger fram forslag om fradragsrett ved inntektsfastsettelsen
for gaver til visse frivillige organisasjoner. Forslaget er en oppfølging
av Stortingets vedtak av 18. desember 1998 hvor Stortinget
ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan
fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000
kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter
kontingent/bidrag til andre frivillige organisasjoner.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti sitt
prinsipielle syn er at støtte til organisasjoner primært
bør gis som tilskudd og ikke som skattesubsidier.
Dette medlem vil bemerke at det ikke er godt nok
utredet hvordan en slik ordning som Regjeringen her forslår,
vil virke inn på organisasjonenes ressursbruk og aktivitetsnivå. Dette
medlem vil anta at en slik ordning vil medføre
at organisasjonene må bruke mer ressurser på å verve
givere.
Dette medlem vil på dette grunnlag gå imot Regjeringen
sitt forslag om å innføre fradragsrett ved inntektsfastsettelsen
for gaver til visse frivillige organisasjoner.
Departementet foreslår at fradragsordningen avgrenses
etter liknende kriterier som ble foreslått av regjeringen
Syse i 1991, det vil si frivillige organisasjoner som driver:
a) omsorgs- og helsefremmende
arbeid for barn og ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller
andre svakstilte grupper,
b) kristelig eller annen religiøs eller annen livssynsrettet
virksomhet,
c) virksomhet til vern av menneskerettigheter og hjelp til
utviklingsland,
d) katastrofehjelp og virksomhet til forebyggelse av ulykker
og skader og
d) miljøvern, naturvern og dyrevern.
Det foreslås videre at også gaver til barne-
og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans,
idrett, friluftsliv og liknende omfattes av en slik fradragsordning.
Utenfor ordningen faller gaver til politisk-, faglig- og næringsrettede
organisasjoner samt organisasjoner som driver skattepliktig virksomhet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til krav til organisasjonsformål,
jf. forslag til § 6-50(1) bokstavene a til f i
skatteloven av 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser positivt på at innføring
av en generell ordning med inntektsfradrag for bidrag til frivillige
organisasjoner gis et stort omfang med hensyn til formålskravene.
Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til
at formålet kulturvern skal være utelatt fra pkt.
f i § 6-50.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
§ 6-50 første ledd bokstav
f skal lyde:
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det bør foretas en vurdering av å innlemme politiske
partier, og ber Regjeringen legge fram en slik vurdering i Revidert
nasjonalbudsjett 2000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet legger til grunn at en fradragsordning må begrenses
til organisasjoner som har nedfelt sitt formål i sine vedtekter.
Disse må videre bestemme at midlene skal disponeres for
organisasjonens formål ved en eventuell oppløsning
av organisasjonen. Gavemottakeren må videre være
en juridisk person med fast tilhold/sete her i landet.
Fysiske personer kan altså ikke motta gaver med slik virkning.
Av administrative hensyn bør organisasjonen ha varig
karakter. Gaver gitt i forbindelse med innsamlingsaksjoner bør
ikke gi grunnlag for fradragsrett. På den annen side vil
gaver gitt til innsamlingsaksjoner holdt i regi av godkjente organisasjoner
være fradragsberettiget etter den ordningen som er skissert. Etter
departementets vurdering skulle behovet for innsamling og kanalisering
av blant annet nødhjelp være tilfredsstillende
dekket gjennom de permanente organisasjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
til § 6-50(1) i skatteloven av 1999 om at gavemottaker
må være en juridisk person med sete her i landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at fradragsordningen begrenses
til organisasjoner med 3 000 eller flere medlemmer. Administrative
hensyn tilsier at lokale eller regionale organisasjoner, eller organisasjoner som
bare driver i ett eller svært få fylker eller
på lokalt nivå, ikke omfattes. Departementet har
funnet at et krav til medlemstall vil være et enklere kriterium
enn et krav om at organisasjonene må være landsomfattende,
som foreslått i Ot.prp. nr. 1(1997-1998). Et krav til at
organisasjonen er landsomfattende vil også kunne utelukke
store organisasjoner som ikke er landsdekkende. Gaver kan komme
lokale lag til gode ved at de er tilknyttet en organisasjon som
har 3 000 eller flere medlemmer.
Departementet foreslår at et medlem kan defineres som
en person som fyller følgende vilkår: Vedkommende
er oppført som medlem etter eget ønske og betaler
en årlig kontingent eller organisasjonen mottar statsstøtte
for medlemmet. Det foreslås videre at antallet medlemmer
må fastsettes den 1. januar i det år gaven
gis. Uten en slik regel ville en i grensetilfelle måtte
fastsette antall medlemmer for hvert gavetidspunkt. Det gjør
det også mulig for organisasjoner som ligger på grensen å planlegge
sin økonomi for det kommende år.
Et krav til årlig kontingent eller statsstøtte
vil avgrense fradragsordningen til organisasjoner som har et visst
omfang og varighet. Midlertidige organisasjoner (aksjoner) vil falle
utenfor. Når det må betales en kontingent, som
ikke er rent symbolsk, vil det øke terskelen for innmeldelse.
Det vil kunne sikre et mer reelt engasjement blant medlemmene.
Når en organisasjon mottar statsstøtte vil
vedkommende organisasjon være underlagt kontroll av den myndighet
som har ansvaret for statsstøtten. Den enkelte statlige
støtteordning vil også ha kriterier som sikrer
formålsoppnåelsen.
Fordi antallet medlemmer vil kunne variere over tid må organisasjonene
ha plikt til å melde fra til ligningsmyndighetene når
medlemstallet synker under 3 000. Stiftelser er selveiende
formuesmasser som ikke har medlemmer. Enkelte stiftelser driver
utstrakt arbeide innen de områder ordningen skal omfatte. Krav
til medlemmer vil derfor kunne utelukke disse. Derfor foreslås
at også stiftelser omfattes av ordningen, hvis de oppfyller
de øvrige vilkårene for fradragsrett, dersom de
er offentlige stiftelser etter lov om stiftelser av 23. mai
1980 nr. 11.
Etter stiftelsesloven § 16 nr. 3 og forskrift
av 10. oktober 1990 nr. 797, må stiftelsen for å bli
stadfestet som offentlig ha en grunnkapital på minst 200 000
kroner, og en forvaltningskapital som står i rimelig forhold
til formålet. Videre foreslår departementet at
stiftelsen må motta offentlig støtte. Kravet til
offentlig støtte er satt av administrative grunner. Et krav
om offentlig støtte vil innebære en kontroll med stiftelsens
virksomhet. Det er større behov for kontroll med stiftelser,
enn med medlemsorganisasjoner som har flere tusen medlemmer. Stiftelser
kan bli drevet av få personer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om krav til omfang av organisasjonens virksomhet, jf. forslag til § 6-50(2)
i skatteloven av 1999.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er samde
med Regjeringa i at frådragsordningena må avgrensast
til store organisasjonar som har ein varig karakter.
Fleirtalet vil likevel peika på at kravet
om 3 000 eller fleire medlemer kan bli problematisk, då ganske
mange frivillige organisasjonar er lagsbaserte, utan eit sentralt
medlemsregister.
Fleirtalet har også registrert at organisasjonar som
driv kulturvern ikkje er omfatta av ordninga.
Fleirtalet vil difor be om at departementet, i samband
med handsaming av Revidert nasjonalbudsjett, vurderer om:
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
For at det ikke skal oppstå tvil om at det faktisk er ytet
en gave, må det være et vilkår at giver
ikke har betinget seg noen motytelse. Departementet legger videre
til grunn at det av administrative hensyn bare kan innrømmes
fradrag for pengegaver. En fradragsrett for verdien av gjenstander
eller arbeidsinnsats vil medføre meget betydelige verdsettelses-
og kontrollproblemer. Det regnes eksempelvis ikke som pengegave
hvis en eiendel blir solgt på kreditt til organisasjonen
og fordringen blir ettergitt. Heller ikke gavesalg av gjenstander
kan godtas, fordi en da må verdsette gjenstanden for å finne
ut verdien av gaven.
Ettersom hensikten med fradragsordningen er å styrke
organisasjonens økonomiske stilling, kan ikke ordinære
medlemskontingenter gi grunnlag for fradragsrett. Hensikten er at
skattefradraget skal stimulere medlemmene (og andre) til å gi
gaver utover kontingenten. Hvis det også blir gitt skattefradrag
for kontingenten, vil resultatet kunne bli at medlemmene får
fradrag uten at organisasjonene får bedre økonomi.
Gaver som ytes av medlemmer bør samordnes med medlemskontingenten
ved at medlemmer bare gis inntektsfradrag for ytelser utover medlemskontingenten.
Forskriftshjemmelen i femte ledd kan brukes til å presisere
hva som skal regnes som kontingent. Hvis det blir vanlig at medlemskontingenter
blir satt ned eller faller bort, må ordningen med fradrag
vurderes på nytt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om krav til gavens art, jf. forslag til § 6-50(1)
i skatteloven av 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) er regnskapsplikten i hovedsak knyttet til
foretaksform. Det er dessuten regnskapsplikt for foreninger med økonomisk
formål og andre foreninger som har eiendeler med verdi
over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 ansatte. Loven medfører derfor
regnskapsplikt for bare et fåtall frivillige organisasjoner.
Frivillige organisasjoner kan dessuten føre regnskap eller
liknende i henhold til interne regler.
Hensynet til at ligningsmyndighetene skal kunne etterprøve
om det er gitt gaver og at gavemidlene har gått til de
angitte formål, tilsier at organisasjonene pålegges å føre
en form for regnskap. Departementet viser til at det foreslås
at organisasjoner som mottar gaver med rett til inntektsfradrag
vil ha plikt til å levere oppgave etter reglene i ligningsloven
kapittel 6, jf. nedenfor under punkt 3.7. Etter ligningsloven § 6-1
nr. 2 har departementet hjemmel for å utforme nærmere
regler om noteringsplikt for de oppgavepliktige, jf. § 6-1
nr. 1 og nr. 2.
Organisasjonen må sørge for at gavene forvaltes på en
sikker måte, ved at gaveinntektene er regnskapsmessig atskilt
fra dens øvrige midler. Gavemidlene skal utelukkende kunne
anvendes til å virkeliggjøre organisasjonens formål,
men det er ikke til hinder for at midlene også brukes til å betale
for nødvendig administrasjon. Regnskapsføringen
skal innrettes slik at det kan etterprøves om vilkårene
for fradragsrett er oppfylt.
For å sikre tilfredsstillende kvalitet på slike
regnskap må organisasjonene også pålegges
plikt til å få sitt regnskap revidert av autorisert
revisor.
Departementet har vurdert hvilke konsekvenser brudd på vilkårene
for å motta gaver som gir rett til inntektsfradrag bør
få for organisasjonene.
Ligningsmyndighetene bør ved grove brudd på vilkårene
gis adgang til å komme med en reaksjon slik at organisasjonen
i ett eller flere år mister retten til å motta
gaver som giveren kan kreve inntektsfradrag for.
Departementet har videre vurdert om den mottakende organisasjonen
ved vilkårsbrudd skulle pålegges å betale
tilbake den reduserte skatt, som giverne har oppnådd. Etter
departementets vurdering vil imidlertid dette kunne bli en svært
streng reaksjon ved mindre utilsiktede brudd på vilkårene.
Departementet antar videre at en del av de skattyterne som har gitt gaver,
ville kunne fått fradrag for gaver til andre organisasjoner,
fordi de totalt har gitt mer enn 900 kroner i fradragsberettigede
gaver, eventuelt i kombinasjon med fagforeningskontingent. Provenytapet
ved vilkårsbrudd tilsvarer således ikke nødvendigvis
de innberettede gavene multiplisert med skattesatsen for alminnelig
inntekt til vedkommende organisasjon. Å skulle skille ut
de givere som kun har gitt gaver til vedkommende organisasjon vil
på den annen side være svært ressurskrevende.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet fram til at det
ikke skal innføres noen slik plikt til å tilbakebetale
den reduserte skatten. Så lenge vilkårene ikke
er oppfylt, vil det ikke kunne gis fradrag i fremtiden.
Ved bevisste brudd på vilkårene vil straff
etter ligningsloven kapitel 12 kunne komme til anvendelse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, er enig i at ligningsmyndighetene bør
gis adgang til å komme med en reaksjon ved grove brudd
på vilkårene for å motta gaver som gir
rett til inntektsfradrag. Flertallet slutter seg
til Regjeringens forslag til skatteloven § 6-50(3)
om at fylkesskattekontoret ved grove brudd på vilkårene kan
frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett,
for en periode på inntil tre år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at den enkelte organisasjons
sentrale ledd pålegges å administrere og forvalte gavemidlene
som mottas. Ligningsmyndighetene vil da få et mindre antall
innberetningspliktige å forholde seg til, og de administrative
byrdene ved fradragsordning begrenses. En slik sentralisert innberetning
vil også medføre en profesjonalisering av innberetningen som
vil redusere farene for uriktige og mangelfulle innberetninger.
Departementet foreslår tilsvarende at gaven ikke kan gis
via organisasjonens regionale lag, men at den må gis direkte
til organisasjonens sentrale ledd.
Administrativt må fradragsordningen tilpasses systemet
med forhåndsutfylt selvangivelse. Under dette systemet
skal ligningskontorene primært basere ligningen på innberettede
inntekts- og fradragsoppgaver for hver enkelt skattyter.
Det må derfor oppstilles som vilkår for fradragsrett
at den enkelte organisasjons sentrale ledd har sendt maskinlesbare
oppgaver til Skattedirektoratet inneholdende blant annet giverens
navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer og gavebeløpets
størrelse.
Disse opplysningene må organisasjonen registrere i forbindelse
med mottakelse av gaven. Det vil innebære en betydelig
merbelastning for ligningsmyndighetene dersom slike oppgaver skal
kunne gis i annen form enn på maskinlesbart medium. Det
må derfor være et krav for fradrag at oppgavene
leveres på maskinlesbart medium i samsvar med
den beskrivelse av de datatekniske krav for innberetning som utarbeides
av Skattedirektoratet og innen en frist som fastsettes av Skattedirektoratet.
Oppgavegiver må dessuten sende årsoppgave til
giver, hvor det bl.a. fremgår at likelydende opplysninger
er sendt ligningsmyndighetene, jf. ligningsloven § 6-17
nr. 3. I et system med maskinell ligningsbehandling er det nødvendig å kunne
foreta en enhetlig og sikker identifikasjon av gavemottakeren, det
vil si den oppgavepliktige. Det er kun Enhetsregisteret, hvor registrering medfører
tildeling av organisasjonsnummer, som i dag kan avlevere en sikker
identitet på juridiske personer. Departementet foreslår
på denne bakgrunn at fradragsordningen begrenses til organisasjoner
som er registrert i Enhetsregisteret. For registrering vil Enhetsregisteret
kreve at en vedlegger stiftelsesdokumenter og vedtekter. Etter lov
av 3. juni 1994 nr. 15 § 12 annet ledd
jf. § 4 har alle selskaper, foreninger og stiftelser
rett til å registrere seg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om gavemottakers plikt til å gi oppgave til ligningsmyndighetene
over gaver som gir giveren rett til fradrag, jf. forslag til ny
bokstav g i ligningsloven § 6-6. Flertallet slutter
seg videre til Regjeringens forslag om at departementet kan bestemme
i forskrift at oppgaven skal overleveres i maskinlesbar form, jf.
forslag til endring i ligningsloven § 6-16 bokstav
c.
Komiteen viser til at det i Regjeringens
forslag til ligningsloven § 6-16 bokstav c er
vist til «… skatteloven § 51
sjette ledd og … § 42 b nr. 9»,
som er paragrafer i skatteloven av 1911. Det korrekte er «… skatteloven § 7-12
første til fjerde ledd og … § 42
b nr. 9 …», som er paragrafer til tilsvarende
bestemmelser i skatteloven av 1999. I komiteens forslag til
ligningsloven § 6-16 bokstav c er dette rettet
opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Etter departementets vurdering er det for gaver til frivillige
organisasjoner ønskelig med en form for administrativ forhåndsvurdering
av de aktuelle organisasjonene. En unngår på den
måten at hvert enkelt ligningskontor må ta standpunkt
til alle de gavemottakere som har blitt tilgodesett fra skattytere
i vedkommende kommune. Dette vil også skape forutberegnelighet
for organisasjonene og giverne.
Departementet foreslår at en administrativ forhåndsvurdering
av hvilke frivillige organisasjoner som skal omfattes av en eventuell
fradragsordning foretas etter samme retningslinjer som for forskningsinstitusjoner
etter skatteloven § 44 femte ledd. Ordningen er
i hovedsak følgende:
Forespørsler om forhåndsgodkjenning skal rettes til
fylkesskattekontoret (i Oslo: ligningskontoret) i det fylket institusjonen
har sitt sete. Fylkesskattekontoret meddeler sitt standpunkt til
Skattedirektoratet som, hvis det ikke har innvendinger, fører
institusjonen opp på en liste over institusjoner som anses å oppfylle vilkårene
i skatteloven § 44 femte ledd. Listen tas inn i
Lignings-ABC, og gjelder som instruks til ligningskontorene.
Fradrag etter § 44 femte ledd kan ikke nektes
utelukkende med den begrunnelse at mottakerinstitusjonen ikke står
på listen. Ligningskontoret må i slike tilfeller
kontakte fylkesskattekontoret i mottakerens hjemfylke for å få klarlagt
om fradrag skal gis.
En mottakerinstitusjon som er uenig med fylkesskattekontoret
kan forelegge saken for Skattedirektoratet, som på vanlig
måte kan instruere fylkesskattekontoret og ligningskontoret.
Skattedirektoratet kan også på eget initiativ
føre opp organisasjoner som antas å fylle vilkårene.
En avgjørelse av om en institusjon faller inn under ordningen
er ingen ligningsavgjørelse, men er en faglig uttalelse
som normalt vil bli avgjørende for de aktuelle tilfeller
under selve ligningsbehandlingen.
Departementet legger til grunn at en slik ordning med administrativ
uttalelse om vilkårene er oppfylt for frivillige organisasjoner,
kan gjennomføres gjennom den alminnelige instruksjonsmyndigheten.
Det er således ikke nødvendig å lovfeste
ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår at fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner gis som et fradrag i inntekt. I utgangspunktet er
inntektsfradrag administrativt enklest å håndtere
ved ligningen. Dette gjelder også ved maskinell
ligningsbehandling som benyttes ved systemene med forhåndsutfylt
selvangivelse.
Adgangen til å kreve inntektsfradrag må avgrenses
mot mindre beløp. Begrensningen er nødvendig for å unngå det
administrative merarbeid som vil følge med fradragsrett
for et betydelig antall mindre beløp. På bakgrunn
av dette foreslår departementet en nedre grense på 500
kroner. Årets gaver fra en person til en og samme organisasjon
kan imidlertid legges sammen. Gaver til flere organisasjoner bør
imidlertid av administrative grunner ikke kunne legges sammen ved
anvendelsen av den nedre grensen.
Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner går ikke
inn under minstefradraget. Fordi fagforeningsfradraget er stedbundet,
jf. skatteloven § 45 (skatteloven av 1999 § 6-90)
og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner skal samordnes
med dette, må fradraget for gaver til frivillige organisasjoner
også betraktes som stedbundet. Fagforeningsfradraget er stedbundet
fordi det refererer seg til en bestemt inntektskilde, dvs. arbeidslønnen.
Fagforeningsfradrag og gaver til frivillige organisasjoner skal følgelig
trekkes fra i samme inntekt, og dermed i samme kommune.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om at fradrag gis bare når gaven utgjør minst
500 kroner, jf. forslag til skatteloven av 1999 § 6-50(4)
første punktum. Flertallet slutter seg også til
Regjeringens forslag om at det gis maksimalt fradrag for gaver og
fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig,
jf. forslag til § 6-50(4) annet punktum i skatteloven
av 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3, der Sosialistisk
Venstreparti går imot å gi fradragsrett for gaver
til visse frivillige organisasjoner. Vårt syn er at slik
fradragsrett kun skal gjelde fagforeningskontingent.
Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag
om endring i skatteloven § 6-20.
I forslagets femte ledd er det gitt hjemmel for departementet
til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen. Nærmere regler om hvem som skal
regnes som medlemmer kan her gis. Videre kan departementet gi nærmere
regler om skillet mellom kontingent og gave. Videre kan det gis
regler om at selskapets, stiftelsens eller sammenslutningens vedtekter
skal inneholde bestemmelser om dets formål, at mottatte
gaver skal nyttes til ett eller flere av de formål som
er nevnt i § 6-50 første ledd, og at midlene
skal tilfalle ett eller flere av disse formålene ved en
eventuell oppløsning. Det kan gis regler om at selskapet,
stiftelsen eller sammenslutningen skal føre regnskap over
mottatte gaver, herunder at gavene er brukt til de nevnte formål,
og at regnskapet skal være revidert av statsautorisert
eller registrert revisor. Det kan også stilles som krav
at organisasjonene er registrert i Enhetsregisteret. Det kan også stilles
krav om at organisasjonens sentrale ledd skal motta gaven og sende
de nødvendige opplysninger til Skattedirektoratet i maskinlesbar
form, innen fastsatte frister. Nærmere regler om gjennomføringen
av bestemmelsen i § 6-50 kan også gis.
Forskriftskompetansen kan delegeres til Skattedirektoratet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag
om at departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av bestemmelsen om gaver til visse frivillige organisasjoner, herunder
gi regler om krav til medlemskap, vedtekter, regnskap, revisjon,
registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning, jf. forslag
til skatteloven av 1999 § 6-50(5).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Etter de regler som gjelder i 1999 er det isolerte provenytapet
av fradraget for fagforeningskontingent beregnet til om lag 300
mill. kroner for 1999. Hvis adgangen til fradrag utvides til også å omfatte
bidrag/gaver til frivillige organisasjoner, vil provenytapet
av ordningen bli noe større. Hvis det antas at 20 pst.
av de yrkesaktive som i dag ikke har fradrag for fagforeningskontingent
får et fradrag på 500 kroner, gir det et påløpt
provenytap fra personlige skattytere på i størrelsesorden
50 mill. kroner i 2000. Det vil også være et visst
provenytap knyttet til å innføre et fradrag for
bidrag/gaver til frivillige organisasjoner også for etterskuddspliktige
skattytere (aksjeselskaper m.v.), men dette vil være betydelig
lavere enn i eksempelet for personlige skattytere.
Ordningen med forhåndsgodkjennelse vil i oppstartsfasen
kreve ekstra ressurser hos fylkesskattekontorene. Etter oppstartsfasen
vil det bli færre saker i året. Når det
gjelder godkjennelse av forskningsinstitusjoner viser tilbakemelding
fra utvalgte fylkesskattekontor at det er få saker i året.
Antallet saker etter nåværende § 44
femte ledd varierte fra 2 til 6 i året. Siden undersøkelsen
ikke gjaldt alle kontorer tas det forbehold om at enkelte kontorer
kan ha flere saker. Også Skattedirektoratet vil få ekstraarbeid
i en overgangsfase. Det må delta i godkjennelsesarbeidet
og det må forberede mottaket av informasjon fra organisasjonene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.
Departementet foreslår en ny bestemmelse i skatteloven § 6-50
slik at det blir adgang for alle skattytere til å kreve
fradrag ved inntektsansettelsen for gaver til visse frivillige organisasjoner.
Departementet foreslår at ordningen med fradrag for gaver
trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
Reglene om maskinell innberetning foreslås tatt inn
i ligningsloven §§ 6-6 og 6-16. Disse
endringene foreslås også satt i kraft f.o.m. inntektsåret
2000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, er enig i forslagene og viser til merknadene
under avsnittene 3.1 til 3.10.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknad under kap. 3.