I forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2000 er det
behov for enkelte korreksjoner i dokumenter som er forelagt Stortinget.
Behovet for korreksjoner blir gjennomgått i punktene A
til E nedenfor.
_ _ _
Jeg viser til forslagene til lovendringer i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000)
Skatte- og avgiftsopplegget 2000. Etter at proposisjonen ble fremmet,
er Finansdepartementet blitt oppmerksom på at det er behov
for enkelte mindre korreksjoner i forslagene til proposisjonen.
Dette gjelder følgende områder:
Endringer i reglene om formuesverdsettelsen
av ikke-børsnoterte aksjer (pkt. 4 i proposisjonen)
Skatte- og avgiftsmessige tilpasninger til regnskapsloven
(pkt. 16 i proposisjonen).
Ajourføring av og overgangsregler til ny skattelov (pkt.
18 og 19 i proposisjonen).
Betaling av restskatt, forhåndsskatt og resterende skatt
(pkt. 21 i proposisjonen).
Nedenfor vil det bli redegjort for disse forholdene i tilknytning
til de aktuelle lovbestemmelsene.
Jeg viser til forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) punkt 4.4.2,
jf. punkt 4.5, om å endre selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4 første punktum med virkning fra og med inntektsåret
1999. Bestemmelsen inneholder regler om formuesverdsettelsen av
ikke-børsnoterte aksjer i selskapets stiftelsesår.
I forslaget til lovendring er det ikke sagt noe om når
endringen skal få virkning i forhold til fastsettelse av
arveavgiften. En mulig tolkning er at arveavgiften skal fastsettes
etter de verdsettelsesregler som gjaldt ved arvefallet når
ikke annet er uttalt. En slik tolkning er imidlertid ikke opplagt,
og det bør derfor presiseres fra hvilket tidspunkt endringen
skal få virkningen for fastsettelse av arveavgiften.
Med hensyn til arveavgift skal endringen i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4 første punktum ikke gjelde for rådighetserverv
i 1999. Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme
forslag i samsvar med følgende utkast:
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 1999.
I forhold til arveavgift skal endringen
i § 2-2 nr. 4 første punktum likevel
ikke gjelde for rådighetserverv i 1999.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) har departementet blant annet foreslått
følgende endring i lov av 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning (ligningsloven):
«Ligningsloven kapittel 5 oppheves.»
Departementet viser i denne sammenheng til at det i medhold av
ligningsloven § 5-2 er gitt enkelte forskrifter
som blant annet omhandler regnskapsplikt for skattytere som driver
næringsvirksomhet av bestemt art.
Etter en nærmere vurdering antar departementet at det
fremdeles er behov for å videreføre disse forskriftene.
Vi foreslår derfor at forslaget om at ligningsloven kapittel
5 oppheves utgår, og at bestemmelsen i ligningsloven § 5-2
inntil videre beholdes. Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme
forslag til følgende endring i ligningsloven kapittel 5:
«§§ 5-1 og 5-3 oppheves.»
Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake
til spørsmålet om nevnte forskriftshjemmel bør
overføres til regnskapsloven.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) er det på side 130 en avskriftsfeil
i forslaget til lov om endringer i lov av 18. august 1911
nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 50
annet ledd tredje punktum.
Proposisjonens forslag lyder:
«Kongen kan gi forskrifter om at enkelte grupper av
skattepliktige uavhengige av bestemmelsene i regnskapsloven ved
utbyttet skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående
fordringer og gjeld.»
I forslaget er ordene «beregningen av» falt
ut. Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme følgende forslag
til endring i skatteloven:
§ 50 annet ledd tredje punktum skal lyde:
«Kongen kan gi forskrifter om at enkelte grupper av
skattepliktige uavhengig av bestemmelsene i regnskapsloven ved beregningen
av utbyttet skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående
fordringer og gjeld.»
Vedrørende skatteloven av 1911 § 50
nytt sjette ledd og ny skattelov § 14-4 nytt sjette
ledd:
Departementet har i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått
at skatteloven av 1911 § 50 nytt sjette ledd og skatteloven
1999 § 14-4 nytt sjette ledd skal lyde:
«Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til
konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler,
skal aktiveres som en del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.
Andre kostnader til egen forskning og utvikling skal fradragsføres
etter § 14-2 annet ledd.»
Departementet har mottatt enkelte henvendelser som påpeker
at begrepet «aktiveres» strengt tatt er et regnskapsrettslig
uttrykk, og at det derfor ikke burde benyttes i en skattelovtekst.
Jeg er enig i dette, og henstiller derfor til komiteen om å fremme
følgende forslag til endring i skatteloven av 1911 § 50
nytt sjette ledd og skatteloven 1999 § 14-4 nytt
sjette ledd:
«Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til
konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler,
skal behandles som en del av kostprisen for
vedkommende driftsmiddel. Andre kostnader til egen forskning og
utvikling skal fradragsføres etter § 14-2
annet ledd.»
Det presiseres at forslaget ikke innebærer noen realitetsendring
i forhold til det opprinnelige forslaget i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).
Ny skattelov § 5-14 første
ledd a om ansattes fordel av kjøp av aksjer til
underkurs svarer til forskrift av 2. september 1977 om
skattefritak for visse naturalytelser mv. § 3
første ledd. Ved endringsforskrift av 15. januar
1999 nr. 23 ble beløpsgrensen for den skattefrie fordelen
som kan oppnås etter sist nevnte bestemmelse endret fra
1000 kroner til 1500 kroner. Ved en inkurie er denne endringen ikke
fulgt opp med forslag til tilsvarende endring i ny skattelov i Ot.prp.
nr. 1 (1999-2000). Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme
følgende forslag til endring i ny skattelov:
§ 5-14 første ledd bokstav
a siste punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår.
Ny skattelov § 10-44 har følgende
overskrift:
«Gevinst og tap ved realisasjon av andel»
Denne overskriften er dekkende slik bestemmelsen
nå lyder, da § 10-44 i sin nåværende
form kun regulerer realisasjon av selskapsandeler. I Ot.prp. nr.
1 er det imidlertid foreslått en ny fullmaktsbestemmelse
i bestemmelsens femte ledd. Denne fullmaktsbestemmelsen gjelder
realisasjon av et deltakerlignet selskaps eiendom, og ikke realisasjon
av andel i selskapet. Overskriften i bestemmelsen er ikke foreslått
endret i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000). For å sikre at bestemmelsens
overskrift blir dekkene også i forhold til det foreslåtte
femte leddet i bestemmelsen, henstiller jeg til komiteen om å fremme forslag
til følgende overskrift til ny skattelov § 10-44:
§ 10-44 overskriften skal lyde:
«Gevinst og tap ved realisasjon av andel mv.»
Ved en trykkfeil er et linjeskift i ny skattelov § 14-5
fjerde ledd b falt ut. Bestemmelsen har nå følgende
ordlyd:
«Tap på utestående kundefordringer
kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen
beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet
mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer
fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret
nedskrivningen gjelder og i det foregående året,
og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.»
Siste del av siste setning i denne bestemmelsen refererer
til forholdet mellom nr. 1 og 2, og skulle derfor ikke vært
plassert innenfor punkt 2, men i stedet på en ny linje.
Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme forslag
til endring i ny skattelov:
§ 14-5 fjerde ledd bokstav b skal
lyde:
«Tap på utestående kundefordringer
kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen
beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet
mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer
fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret
nedskrivningen gjelder og i det foregående året,
og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall
som fastsettes av departementet.»
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) er det foreslått et nytt annet
ledd i ny skattelov § 14-70. Gjennom dette forslaget
blir ny skattelov ajourført mht. endringer som har funnet
sted i skatteloven av 18. august 1911 nr. 8 § 45 åttende
ledd b fjerde punktum. Forslaget til nytt § 14-70
annet ledd inneholder imidlertid i siste punktum en mindre feilskrift.
I proposisjonen foreslås følgende ordlyd:
«Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal
anses for binæring etter forrige
punktum.»
Korrekt ordlyd skal være:
«Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal
anses som binæring etter forrige
punktum.»
Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme forslag
til endring i ny skattelov i samsvar med sistnevnte formulering.
Ny skattelov kapittel 19 har følgende overskrift:
«Ikrafttredelse og endringer i andre lover»
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) er det foreslått en ny § 19-2
om overgangsbestemmelser i ny skattelov. Overskriften til kapittel
19 er ikke foreslått endret. At kapittel 19 også inneholder
overgangsbestemmelser, bør imidlertid fremgå av
overskriften til kapitlet. Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme
forslag til følgende overskrift til kapittel 19 i ny skattelov:
«Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og
endringer i andre lover»
Forslaget i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) til ny skattelov § 19-2
annet ledd a første punktum inneholder en henvisning til «selskapsskatteloven
av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 annet
og tredje ledd». Denne henvisningen er dessverre ufullstendig.
Riktig henvisning er:
«selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2
nr. 4 annet og tredje ledd».
Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme forslag
til endring i ny skattelov i samsvar med dette.
I forbindelse med vedtakelsen av ny skattelov ble folketrygdloven § 23-3
endret, fordi denne bestemmelsen inneholder flere henvisninger til
skatteloven. Folketrygdlovven § 23-3 oppstiller
blant annet beløpsgrenser for når det skal svares
trygdeavgift. Etter at Ot.prp. nr. 86 (1997-98) Ny skattelov ble fremmet,
ble beløpsgrensen i folketrygdloven § 23-3 endret
fra 17 000 kroner til 21 400 kroner, jf. endringslov
av 18. desember 1998 nr. 81. Ved en inkurie er denne endringen
ikke fulgt opp i forslagene til ajourføring av ny skattelov
i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000). Jeg henstiller derfor til komiteen
om å fremme følgende forslag til endring i lov
av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven):
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
mindre enn 21 400 kroner. Avgiften
må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av
inntekten som overstiger 21 400 kroner.
I Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) har departementet på side
132 i forslaget til lov om endring i lov av 21. november
1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt foreslått
at avsnitt IV skal lyde:
«Endringene under I trer i trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteavregningen for inntektsåret 1999. Endringen
under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene under
III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for betaling
av skatt for inntektsåret 2000 og senere»
I forslaget er ordene «trer i» ved en feil
gjentatt i første punktum, mens «endringen» mangler
en «e» i annet punktum.
Jeg henstiller derfor til komiteen om å fremme følgende
forslag:
«Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteavregningen for inntektsåret 1999. Endringene
under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene under
III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for betaling
av skatt for inntektsåret 2000 og senere»
_ _ _