I proposisjonen foreslås enkelte endringer i utlendingsloven.
Samtidig orienteres Stortinget om endret tidspunkt for etablering
av Utlendingsnemnda og om forhold som har tilknytning til Dokument
nr. 8:123 (1997-1998).
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) varslet Justisdepartementet
Stortinget om at Utlendingsnemnda skulle etableres 1. november
2000. Etableringen er forskjøvet til 1. januar
2001. Bakgrunnen for dette er at Regjeringen har vedtatt å overføre
Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen til Kommunal-
og regionaldepartementet fra denne datoen.
I Dokument nr. 8:123 (1997-1998) ble det fremmet forslag om «at
norsk statsborgerskap først innvilges utenlandske statsborgere
som har fraskrevet seg sitt opprinnelige statsborgerskap».
Justiskomiteen ba om departementets uttalelse til forslaget, og
i uttalelsen ble det blant annet vist til at departementet vurderte
en ordning der det gis et tilsagn om norsk statsborgerskap under
forutsetning av at søkeren innen ett år blir løst
fra sitt opprinnelige. Først etter at løsning kunne
forevises, ville norsk statsborgerskap bli innvilget. I Innst. S.
nr. 109 (1998-1999) rår justiskomiteen Stortinget
til å avvise forslaget i Dokument nr. 8:123 (1997-1998).
Flertallet viser til at den beste løsning for å få ordnet
opp i problemet er den løsning departementet vurderte.
Under behandlingen av forslaget i Stortinget 13. april
1999 viste justisminister Odd Einar Dørum til at det i
rundskriv var tatt inn regler i overensstemmelse med det forslaget
departementet vurderte.
Det har i ettertid vist seg at de reglene som ble utarbeidet,
og som hadde som formål å redusere antallet doble
statsborgerskap, i praksis ikke har fungert etter intensjonene fordi
en god del land ikke løser sine borgere fra statsborgerskap
før de faktisk har fått norsk statsborgerskap.
Departementet arbeider videre med å finne alternative
ordninger som kan medvirke til å begrense antallet doble
statsborgerskap. Det synes imidlertid å ta noen tid å få til
løsninger på dette området. De sakene en
har avventet behandlingen av, må behandles i overensstemmelse
med tidligere retningslinjer. Dette innebærer at de som
får innvilget norsk statsborgerskap, ikke vil bli løst
fra sitt tidligere statsborgerskap med mindre de selv ønsker
det. Erfaringen viser at de færreste ønsker å løse
seg fra sitt tidligere statsborgerskap.
Komiteen støtter departementets
syn om at utlendingsloven og forskriftene bør være
under kontinuerlig evaluering for å nå målet
om at regelverket skal være så oppdatert og hensiktsmessig
som mulig.
Komiteen tar til etterretning Regjeringens beslutning
om å overføre ansvaret for utlendingsforvaltningen
til Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen vurderer
det som mest hensiktsmessig å samle utlendingssaker i ett
departement. Komiteen tar til orientering at tidspunktet
for etablering av utlendingsnemnda blir noe utsatt i forhold til
det som var lagt til grunn tidligere.
Komiteen viser til sine merknader i Innst. S.
nr. 109 (1998-1999) vedrørende dobbelt statsborgerskap, der
justiskomiteen ønsket å redusere antallet doble statsborgerskap.
Komiteen tar til etterretning at reglene som ble utarbeidet
med sikte på å unngå doble statsborgerskap,
ikke har fungert i praksis. Komiteen er tilfreds
med at departementet har satt i gang arbeid for å vurdere
alternative løsninger for å begrense dette. Komiteen ser
det som positivt at det samarbeides med de øvrige nordiske
land som har den samme problemstillingen.
Komiteen er innforstått med at de saker
der en har avventet behandlingen, må behandles i overensstemmelse
med tidligere retningslinjer.