Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i utlendingsloven.
Samtidig orienteres Stortinget om endret tidspunkt for etablering
av Utlendingsnemnda og om forhold som har tilknytning til Dokument
nr. 8:123 (1997-1998).
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) varslet Justisdepartementet
Stortinget om at Utlendingsnemnda skulle etableres 1. november
2000. Etableringen er forskjøvet til 1. januar
2001. Bakgrunnen for dette er at Regjeringen har vedtatt å overføre
Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen til Kommunal-
og regionaldepartementet fra denne datoen.
I Dokument nr. 8:123 (1997-1998) ble det fremmet forslag om «at
norsk statsborgerskap først innvilges utenlandske statsborgere
som har fraskrevet seg sitt opprinnelige statsborgerskap».
Justiskomiteen ba om departementets uttalelse til forslaget, og
i uttalelsen ble det blant annet vist til at departementet vurderte
en ordning der det gis et tilsagn om norsk statsborgerskap under
forutsetning av at søkeren innen ett år blir løst
fra sitt opprinnelige. Først etter at løsning kunne
forevises, ville norsk statsborgerskap bli innvilget. I Innst. S.
nr. 109 (1998-1999) rår justiskomiteen Stortinget
til å avvise forslaget i Dokument nr. 8:123 (1997-1998).
Flertallet viser til at den beste løsning for å få ordnet
opp i problemet er den løsning departementet vurderte.
Under behandlingen av forslaget i Stortinget 13. april
1999 viste justisminister Odd Einar Dørum til at det i
rundskriv var tatt inn regler i overensstemmelse med det forslaget
departementet vurderte.
Det har i ettertid vist seg at de reglene som ble utarbeidet,
og som hadde som formål å redusere antallet doble
statsborgerskap, i praksis ikke har fungert etter intensjonene fordi
en god del land ikke løser sine borgere fra statsborgerskap
før de faktisk har fått norsk statsborgerskap.
Departementet arbeider videre med å finne alternative
ordninger som kan medvirke til å begrense antallet doble
statsborgerskap. Det synes imidlertid å ta noen tid å få til
løsninger på dette området. De sakene en
har avventet behandlingen av, må behandles i overensstemmelse
med tidligere retningslinjer. Dette innebærer at de som
får innvilget norsk statsborgerskap, ikke vil bli løst
fra sitt tidligere statsborgerskap med mindre de selv ønsker
det. Erfaringen viser at de færreste ønsker å løse
seg fra sitt tidligere statsborgerskap.
Komiteen støtter departementets
syn om at utlendingsloven og forskriftene bør være
under kontinuerlig evaluering for å nå målet
om at regelverket skal være så oppdatert og hensiktsmessig
som mulig.
Komiteen tar til etterretning Regjeringens beslutning
om å overføre ansvaret for utlendingsforvaltningen
til Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen vurderer
det som mest hensiktsmessig å samle utlendingssaker i ett
departement. Komiteen tar til orientering at tidspunktet
for etablering av utlendingsnemnda blir noe utsatt i forhold til
det som var lagt til grunn tidligere.
Komiteen viser til sine merknader i Innst. S.
nr. 109 (1998-1999) vedrørende dobbelt statsborgerskap, der
justiskomiteen ønsket å redusere antallet doble statsborgerskap.
Komiteen tar til etterretning at reglene som ble utarbeidet
med sikte på å unngå doble statsborgerskap,
ikke har fungert i praksis. Komiteen er tilfreds
med at departementet har satt i gang arbeid for å vurdere
alternative løsninger for å begrense dette. Komiteen ser
det som positivt at det samarbeides med de øvrige nordiske
land som har den samme problemstillingen.
Komiteen er innforstått med at de saker
der en har avventet behandlingen, må behandles i overensstemmelse
med tidligere retningslinjer.
Etter anmodning fra asylsøker kan Utlendingsdirektoratet
(UDI) gi vedkommende oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse
inntil søknaden om asyl er avgjort. UDI kan også gi
midlertidig tillatelse til asylsøker som har fått
et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes.
Departementet foreslår at «etter anmodning» utgår
for asylsøkere som ikke har fått avgjort sin søknad.
I stedet spørres asylsøkere i arbeidsfør
alder i forbindelse med avhøret om de ønsker midlertidig
arbeidstillatelse. Bestemmelsen om at asylsøkere med et endelig
avslag som for tiden ikke iverksettes kan få midlertidig
tillatelse etter anmodning, videreføres. Det foreslås å presisere
i loven at tillatelsen i disse tilfellene gjelder «inntil
avslaget iverksettes». For begge gruppene skal det kunne
fastsettes nærmere regler ved forskrift.
Vedtaksmyndighet skal fortsatt være Utlendingsdirektoratet,
men det foreslås en ny bestemmelse om at direktoratet kan
gi politiet myndighet til å gi tillatelse.
Ingen høringsinstanser har gått imot forslaget, men
to instanser mener at teksten burde formuleres som en «skal»-tekst
istedenfor som foreslått en «kan»-tekst.
Det ble i høringsbrevet også foreslått
endringer i forskriftens §§ 61 og 62
som ble satt i kraft 15. juni 1999. Da ble det ikke lenger
et vilkår for å få tillatelse at søkeren
hadde oppholdt seg i riket i mer enn fire måneder etter
at søknad om asyl ble fremsatt, og at det måtte
foreligge et konkret arbeidstilbud.
Komiteen er enig i å videreføre
bestemmelsen i annet punktum om at asylsøkere med et endelig
avslag som for tiden ikke iverksettes, kan få midlertidig tillatelse
etter anmodning. Komiteen vil presisere at tillatelsen
kun skal gjelde inntil avslaget iverksettes. Nærmere regler
fastsettes i forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig at flest mulig kommer
i arbeid. Flertallet støtter derfor forslaget
om at asylsøkere i arbeidsfør alder spørres om
de ønsker midlertidig arbeidstillatelse. Flertallet ser
det som hensiktsmessig at Utlendingsdirektoratet i forbindelse med
intervjuet både klarlegger om vilkårene for å få midlertidig
tillatelse er oppfylt, og gir den midlertidige tillatelsen.
Flertallet er enig i at § 17
siste ledd endres slik at Utlendingsdirektoratet kan gi politiet
myndighet til å gi tillatelse i nærmere bestemte
tilfeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at asylsøkere som hovedregel ikke skal få arbeidstillatelse
før søknaden er ferdigbehandlet. Først
etter at søknaden er behandlet vil norske myndigheter med
sikkerhet kunne vite hvilken bakgrunn søkeren har, hvem
han er, og i hvilken hensikt han er kommet til Norge. Inntil denne
nødvendige kontrollen av søkeren er foretatt mener disse
medlemmer at det er uansvarlig å gi asylsøkeren
rett til opphold og arbeid i Norge. Dersom saksbehandlingen tar
urimelig lang tid, f.eks. mer enn 3 måneder, vil det likevel
være uhensiktsmessig å dekke asylsøkerens utgifter
gjennom offentlig støtte, dersom vedkommende selv kan bidra
til sitt underhold. Det vil også kunne fortone seg urimelig
overfor asylsøkeren å la vedkommende være
uvirksom. Arbeidstillatelse bør derfor kunne gis, slik
loven i dag tillater. Disse medlemmer vil motsette
seg en endring av loven der «etter anmodning» taes
ut av teksten. En slik endring vil føre til automatikk
i å gi asylsøkerne arbeidstillatelse straks de
ankommer Norge, og før deres bakgrunn er tilstrekkelig
kartlagt.
Disse medlemmer vil etter dette stemme imot endringen
av § 17 siste ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at asylsøkere som har fått avslag ikke må stille
sterkere mht. arbeidstillatelse, enn personer som søker
midlertidig arbeidsinnvandring og som har underhold og bolig.
Blant annet er det viktig å åpne for at midlertidig arbeidstillatelse
i spesielle tilfeller også kan søkes av personer
som allerede oppholder seg i Norge, på linje med det som
nå gjennomføres for asylsøkere som har fått
avslag fordi de ikke tilfredsstiller kriterier for asyl.
I henhold til § 21 første ledd avgjør
Utlendingsdirektoratet spørsmål om vern mot utsendelse,
flyktningestatus og asyl, samt reisebevis for flyktning og utlendingspass.
De nærmere bestemmelsene om reisebevis og utlendingspass
i utlendingsforskriften var bl.a. basert på tidligere passinstruks
som ga adgang til å føre inn barn under 16 år
i foreldrenes pass. I henhold til passloven må alle barn
nå ha eget pass, og dette ble gjennomført også for
reisebevis og utlendingspass med virkning fra 1. august
1997. På denne bakgrunn foreslås en ny regel om
at det ved forskrift kan legges myndighet til å innvilge
søknad om reisebevis eller utlendingspass til barn under
16 år til politiet.
Ingen høringsinstanser går imot forslaget.
Komiteen støtter forslaget
om at innvilgelsesmyndighet legges til politiet når det
gjelder søknader om reisebevis eller utlendingspass til
barn under 16 år.
Etter § 30 annet ledd bokstav a kan
utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse
bare bortvises eller utvises når hensynet til rikets sikkerhet
gjør det nødvendig, og det vises til § 27
første ledd bokstav i og § 29 første
ledd bokstav d. Bestemmelsen ble endret i 1999. Også § 27
første ledd ble vedtatt endret i 1999 og endringene innebærer
at det ikke lenger vil være noen bestemmelse i § 27
første ledd som inneholder ordene «når
hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig».
På denne bakgrunn foreslås det at henvisningen
til § 27 utgår. Forslaget har ikke vært
ute til høring, idet departementet anser dette unødvendig.
Komiteen tar forslaget til etterretning
og viser til brev fra Justisdepartementet datert 5. april
2000 om at endringen i § 30 trådte i
kraft 1. januar 2000.
Ny § 38a om Utlendingsnemnda bestemmer bl.a. at
nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd
etter forslag fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Den
Norske Advokatforening/Norges Juristforbund og
humanitære organisasjoner.
Regjeringen har vedtatt å overføre Justisdepartementets
ansvar for utlendingsforvaltningen til Kommunal- og regionaldepartementet.
På denne bakgrunn er det nødvendig å endre
Justisdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet i den
gjengitte bestemmelsen.
Komiteen tar til etterretning at utlendingsforvaltningen
overføres til Kommunal- og regionaldepartementet, og slutter
seg til forslaget.
§ 39 gjelder iverksetting av vedtak i andre
saker enn asylsaker og saker om vern mot forfølgelse.
Det fremgår av bestemmelsen at vedtak om tilbakekall
etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending
som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse,
ikke kan iverksettes før vedtaket har blitt endelig. Nordisk
borger trenger ikke tillatelse og omfattes derfor ikke av denne
bestemmelsen. Det har ikke vært meningen å stille
nordiske borgere dårligere enn andre utlendinger, og bestemmelsen
anvendes i praksis også for dem når de har hatt
opphold i riket i mer enn tre måneder. Departementet foreslår
at også nordiske borgere nevnes i bestemmelsen.
Ingen instanser går imot forslaget.
Komiteen er enig i forslaget om at
også nordisk borger nevnes i bestemmelsen.
(1) Annet ledd i § 48 gjelder utlendinger tilknyttet diplomatiske
eller lønte konsulære representasjoner i riket.
Det er gitt nærmere bestemmelser i forskriftens §§ 145
til 150. § 146 gjelder arbeid og opphold for familiemedlemmer,
og som i regelverket for øvrig er samboer tatt med som
likestilt med ektefelle. Samboere bør også nevnes
i § 48 annet ledd.
Det har vist seg ønskelig at ikke bare ansatte i, men
også oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner m.v.
omfattes av de aktuelle bestemmelsene i §§ 145
til 150. På denne bakgrunn ble forskriftsbestemmelsene
som gjelder diplomater m.v. endret fra 1. januar 1999 til å omfatte
også oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner og
konvensjonsorganer. I og med at § 48 annet ledd
ikke gjelder slike personer, ble endringene foretatt med hjemmel
i lovens § 6. Det synes imidlertid både
mest korrekt og hensiktsmessig å la § 48
annet ledd omfatte alle grupper som skal behandles på samme
måte som utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte
konsulære representasjoner i riket. Det foreslås
derfor at bestemmelsen endres til også å omfatte
de nevnte utlendingene.
(2) Norge har ratifisert flere folkerettslige bindende avtaler
som innebærer at det må gjøres unntak
fra de generelle reglene i utlendingsregelverket for personer som
omfattes av avtalene.
Det kan i fremtiden bli aktuelt å inngå flere
slike avtaler som i utgangspunktet vil gjøre det nødvendig med
nye lov- og forskriftsendringer. På denne bakgrunnen foreslår
departementet at det inntas en ny bestemmelse i loven en gang for
alle, slik at oppfølgingen av fremtidige forpliktelser
på utlendingslovens og forskriftens område ikke
skal måtte skje gjennom stadige endringer av regelverket.
Bestemmelsen ble foreslått som nytt tredje ledd i § 48.
Ingen høringsinstanser går imot forslaget.
Komiteen er enig i de endringer som
er foreslått.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingsers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:
§ 17 siste ledd skal lyde:
Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. Asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden ikke iverksettes, kan etter anmodning gis midlertidig tillatelse inntil avslaget iverksettes. Kongen kan fastsette nærmere regler ved forskrift. Tillatelsen gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om midlertidig tillatelse.
§ 21 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknad om reisebevis eller utlendingspass til barn under 16 år til politiet.
§ 30 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. § 29 første ledd bokstav d,
§ 38a tredje ledd første punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Den Norske Advokatforening/Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner.
§ 39 første ledd tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder vedtak om tilbakekall etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse, eller nordisk borger som har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder.
§ 48 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller eller samboere og forsørgede barn bestemmer Kongen hvilke av lovens regler som skal gjelde. Kongen kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner, oppdragstakere for mellomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer og personlig ansatte hos utenlandske representanter.
For utlendinger som skal ha opphold i riket i forbindelse med gjennomføring av en avtale om mellomstatlig samarbeid som Norge er bundet av, gjelder bestemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som følger av avtalen.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
Oslo, i justiskomiteen, den 18. mai 2000
Kristin Krohn Devold |
Åse Wisløff Nilssen |
Jan Simonsen |
leder |
ordfører |
sekretær |