Departementet ser positive sider ved at bedrifter velger å tildele
ansatte opsjoner som en del av deres samlede lønn. Opsjonsordningen
medfører at de ansatte får ta del i bedriftens
overskudd. Slike ordninger kan også benyttes for å knytte
til seg kvalifiserte medarbeidere. Særlig for bedrifter
i oppstartsfasen som har lav likviditet, men hvor mulighetene for
vekst for virksomheten, og dermed også aksjene, er høyt,
vil det også være hensiktsmessig å benytte
opsjoner som avlønning.
En har nå høstet erfaringer med det begrensede fritaket
fra ervervsbeskatning av opsjoner. Mye tyder på at lettelsen
i opsjonsbeskatningen som ble innført i 1999, ikke går
langt nok i å imøtekomme næringslivets
behov for å bruke opsjoner som et instrument for å knytte
til seg og beholde kvalifiserte medarbeidere. Ordningen med det
begrensede fritaket fra ervervsbeskatning medfører også praktiske
problemer. Ved at fritaket er begrenset til 600 000 kroner,
har en beholdt problemer som en tidligere hadde ved ervervsbeskatningen,
selv om antall tilfeller med slike problemer trolig er blitt færre.
Nye praktiske problemer har imidlertid oppstått på grunn
av vilkårene for skattefritaket. Reglene gir grunnlag for
betydelig arbeid for arbeidsgivere, skatterådgivere og
ligningsmyndighetene.
Den beste måten å gjennomføre forenklinger
av betydning i dette regelverket på, er å avvikle
ervervsbeskatningen av opsjoner. Ved en avvikling av ervervsbeskatningen
vil i stedet hele gevinsten ved innløsning eller salg av
opsjon beskattes som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget
for arbeidsgiveravgift. Departementet viser til at det ved innløsing
av opsjon for personer med særlig høy inntekt
vil bli beregnet toppskatt etter høyeste sats og ekstra
arbeidsgiveravgift. Hensynet til å begrense bruken av svært
generøse opsjonsavtaler burde således være
ivaretatt.
For børsnoterte opsjoner foreslås ingen endring. Slike
opsjoner skal beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved
tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt.
Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjoner behandles
også som lønnsinntekt.
Det har fra ulike hold vært foreslått ytterligere
lettelser i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold. Det har bl.a.
vært foreslått å utsette beskatningen
til den ervervede aksjen selges og/eller at hele eller
deler av gevinsten skal anses som kapitalinntekt. Etter departementets
syn bør en holde fast ved at gevinster ved opsjoner i arbeidsforhold
skal beskattes som lønn. Det er arbeidsforholdet som har
gjort det mulig å oppnå gevinsten. At størrelsen
på gevinsten avhenger av aksjekursen og ikke den enkelte
ansattes arbeidsinnsats, har ingen betydning for opsjonsgevinstens
karakter av lønnsinntekt. Det samme vil være tilfelle
med f.eks. bonuslønnsavtaler som avhenger av bedriftens
overskudd eller aksjekurs. Det bør heller ikke innføres
andre særordninger for opsjoner, som f.eks. utsettelse
av beskatning til aksjen selges. En ervervet aksje representerer
en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles
med kontant lønnsutbetaling. Opsjoner bør bare
benyttes som arbeidsvederlag der dette fremstår som det
beste ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. En bør
ikke få regler som medfører at opsjoner blir benyttet
fordi det gir lavere (eller senere) skatt enn ved kontant lønn.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret
2000. Enkelte vil ha innbetalt arbeidsgiveravgiften på evervsfordelen
ved opsjoner for de første terminene for 2000, før
en eventuell lovendring har trådt i kraft. En legger til
grunn at det skal skje tilbakebetaling av denne arbeidsgiveravgiften.
Det antas at forslaget i liten grad vil påvirke de påløpte
skatteinntektene. I den grad det er utstedt opsjoner som etter gjeldende
regler ville blitt skattlagt ved tildelingspunktet, vil imidlertid
forslaget føre til en reduksjon i de bokførte
skatteinntektene.
Det foreslås overgangsregler i skatteloven § 19-2 femte
ledd for opsjoner ervervet i de årene ervervsbeskatningen
har vært gjeldende. Overgangsreglene innebærer
videreføring av gjeldende regler for gevinstberegning,
som medfører at skattyter ved gevinstberegningen får
fradrag for beskattet beløp ved ervervet av opsjonene.
Likeledes videreføres retten til fradrag i alminnelig inntekt
for beskattet beløp ved ervervet, ved bortfall av retten
og ved innløsning eller salg av retten til lavere verdi
enn det allerede skattlagte beløpet.
Det foreslås videre å presisere beregningen
av fordelen ved innløsning av salgsopsjon i § 5-14
tredje ledd bokstav b nr. 1. Denne presiseringen
innebærer ingen endring av gjeldende rett.
Det vises til forslaget til endringer i skatteloven §§ 5-14
tredje ledd og 19-2 femte ledd. Det foreslås at endringene
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2000.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren
Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe øye, frå Framstegspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti,
Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå
Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, frå Sosialistisk Venstreparti,
øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og representanten
Steinar Bastesen, viser til merknader nedenfor i dette og
dei følgjande avsnitt.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget den
23. mars 2000 ba Regjeringa leggje fram lovforslag om at ervervsbeskatninga
av opsjonar i arbeidsforhold skal avviklast med verknad frå og
med inntektsåret 1999. Fleirtalet er nøgd
med at Regjeringa har lagt fram forslag om endringar i skattlegginga av
opsjonar i arbeidsforhold i tråd med dette vedtaket. Opsjonar
som vert gjeve til tilsette i verksemda som ein del av deira samla
løn, fører til at dei tilsette får del i
verksemda sitt overskot og verdiauke. Slik kan verksemda knytte
til seg og halda på kvalifisert arbeidskraft. Ikkje minst
for små verksemder og for nystarta verksemder kan dette
vere eit viktig verkemiddel. Lettinga i opsjonsskattlegginga som
vart gjennomført i 1999 er ikkje tilstrekkeleg til å imøtekomme
næringslivet sine behov. Fleirtalet sluttar
seg til Regjeringas forslag om å avvikle ervervsbeskatninga
av opsjonar i arbeidsforhold.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti,
sluttar seg til at skattlegginga skal skje ved realisasjonstidspunktet
for opsjonen, jf. forslag til endringar i skattelova § 5-14
tredje ledd og forslag til § 19-2 nytt femte ledd. Fleirtalet har
vidare merka seg at Regjeringa ikkje fremmer forslag om endringar for
børsnoterte opsjonar.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peike på at brukt på ein god måte
er opsjonar eit fornuftig og føremålstenleg reiskap
for å fremja medeigarskap og kontinuitet, særleg
for verksemder i etableringsfasen og der dei rekneskapsmessige overskot enno
ligg noko fram i tida. Dette er bakgrunnen for den føreslegne
endringa.
Fleirtalet legg stor vekt på at opsjonsskattlegginga
vert sett inn i ei etisk ramme og utforma på ein måte
som tener sunn næringslivsutvikling. Fleirtalet vil
her peike på at når det gjeld utvikling av opsjonar
sitt omdøme har også næringslivet eit stort
ansvar.
Fleirtalet vil understreke at rammene for opsjonar
må vera slik at dei m.a.:
kan
fremje resultatbevissthet hos opsjonsmottakar og medverke til at
alle har fokus på same mål
kan gjere det lettare å halde på tilsette
kan fremje langsiktig industriell tenking og utvikling.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber om at Regjeringa, i samband med statsbudsjettet
for 2001, legg fram ei vurdering av eventuell endring i opsjonsskattlegginga
for ytterlegare å forsterke opsjonar som verkemiddel for å fremje sunn
næringslivsutvikling og medeigarskap.»
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene
frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merka seg at nokre høyringsinstansar har påpeikt
at den føreslegne endringa kan føra med seg så stor
skattebelastning på realisasjonstidspunktet for opsjonen
at opsjonsinnehavaren kan verta tvinga til å selja aksjar
for å dekka skattekrav. Dette vil klårt svekkja
intensjonen om eit sterkare medeigarskap frå tilsette som
er med på å utvikle verksemda. Eit verkemiddel
for å hindra dette kan vera å gi høve
til periodisering av skattlegging av fordelen over opsjonen si løpetid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at tildeling av aksjeopsjoner til ansatte
er et viktig virkemiddel for nyskapingsbedrifter som er avhengige
av å tiltrekke seg og holde på nøkkelmedarbeidere.
Nystartede kunnskapsbedrifter med dårlig likviditet vil
sjelden være i stand til å tilby lønnsbetingelsene
på linje med etablerte virksomheter. Gjennom aksjeopsjoner
kan de likevel belønne og sikre seg sentrale medarbeidere i
form av en andel av bedriftens fremtidige inntjening. Ansatteopsjoner
er derfor viktig for bedrifter i oppstartsfasen og gjør
ansatte til medeiere i egen bedrift. Disse medlemmer viser
til at dagens ervervsbeskatning av ansatteopsjoner har ført
til at arbeidstaker er blitt pålagt en betydelig skatteplikt
før det er utbetalt noen gevinst å betale skatten
med. Dette misforholdet mellom skatteplikt og skatteevne har gjort
opsjonsordninger til et lite anvendelig redskap i Norge og gitt
norske IKT-bedrifter dårligere arbeidsbetingelser enn bedrifter
i andre land.
Disse medlemmer mener det foreliggende forslaget
ikke imøtekommer behovet for en konkurransedyktig opsjonsbeskatning
som stimulerer medeierskap blant ansatte i virksomheten. Siden arbeidstaker
ikke får realisert gevinsten av opsjonene før
enten opsjonene eller aksjene selges, vil det med Regjeringens forslag
fortsatt være et betydelig misforhold mellom skatteplikt
og skatteevne. Beskatning ved opsjonsutøvelse kan derfor
føre til at arbeidstakerne enten må selge aksjer
eller ta opp lån for å betale skatt. Dette kan
føre til mer kortsiktige disposisjoner og gjøre
opsjonsordninger mindre egnet til å holde på nøkkelpersonell,
hindre langsiktig industriell tenkning og utvikling og gjøre
det vanskeligere å utvikle et økonomisk fellesskap
mellom eiere og ansatte. Disse medlemmer mener det
er urimelig å innkreve skatt av inntekter skattyter ennå ikke
har fått og går derfor inn for at det gis adgang
til å utsette beskatningen til aksjene selges.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag
innebærer at arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift
av den fordelen som oppstår når opsjonen utøves.
Utløses høyeste trinn i arbeidsgiveravgiften,
kan denne utgiften bli en stor belastning. Belastningen blir særlig
stor for bedrifter i en vekst- og oppstartsfase som nettopp utstedte
opsjonene for å begrense lønnskostnadene. Disse
medlemmer viser til en undersøkelse utført
av KPMG Law som viser at samlet skatt og arbeidsgiveravgift på ansatteopsjoner
i nyskapingsbedrifter selv med det foreliggende forslaget, er markert
høyere i Norge enn i andre europeiske land og USA. KMPG
sammenligner effekten av ulike lands opsjonsskatteregler på et
opsjonsprogram på 100 opsjoner à en aksje og med
en markedsverdi pr. aksje på tildelingstidspunktet på 100 euro. Det
antas at innløsingsprisen etter fem års løpetid
er på 100 euro, og at markedsverdien på aksjene
da er blitt 500 euro pr. aksje. Et år etter innløsing
selges aksjene til 100 euro. Det forutsettes at arbeidstakeren
er enslig og tjener 70 000 euro hvert år i hele
perioden. Sammenligningen viser at Norge skiller seg ut med en svært
høy arbeidsgiveravgift. De andre landene i undersøkelsen
illegger ingen eller nesten neglisjerbar arbeidsgiveravgift. Sammenlignet
med Sverige har Norge et nesten dobbelt så høyt
samlet skattenivå for ansatteopsjoner i nyskapingsbedrifter.
Også for den ansatte blir skattebelastningen meget høy
dersom høyeste trinn i toppskatten utløses. Høy skatt
og arbeidsgiveravgift kan dermed medføre at ansatteopsjoner
forblir en relativt ugunstig avlønningsmetode i Norge.
Resultatet er at norske IKT-bedrifter fortsatt vil ha dårligere
konkurransevilkår enn konkurrenter i andre land. Innenfor
et system med progressiv beskatning av lønnsinntekt og
progressiv arbeidsgiveravgift mener disse medlemmer på denne
bakgrunn det er urimelig at hele fordelen ved en opsjon som har
løpt over flere år kommer til beskatning i et
inntektsår. Disse medlemmer foreslår derfor
at det gis adgang til å beregne opsjonsinntekten forholdsmessig
over den perioden den blir opparbeidet. Dette innebærer
at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen
ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare
i det inntektsåret opsjonen utøves. På denne
bakgrunn fremsettes følgende to forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer
i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold slik at fordelen av
tildelte aksjeopsjoner beregnes ved utøvelse. Det gis imidlertid
adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges.»
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer
i beskatningen av opsjoner slik at fordelen av opsjonen beregnes
forholdsmessig over den perioden den opparbeides. Dette innebærer
at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble
utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det
inntektsåret opsjonen utøves.»
Disse medlemmer ser ingen særlig grunn
for å gjøre et skattemessig skille mellom børsnoterte
og unoterte opsjoner. Den samme realitet og hensikt ligger bak begge
typer opsjoner. Den eneste forskjellen er at verdifastsettelsen
av børsnoterte opsjoner kan hevdes å være
sikrere fordi markedsverdien er fastsatt åpent av flere
aktører. Dette begrunner imidlertid på ingen måte
noen skattemessig forskjellsbehandling.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å likestille
børsnoterte og unoterte opsjoner når det gjelder
den skattemessige behandling.»
Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre ser også at lette i skattlegging
kan verta brukt på ein utilsikta måte. Difor er
det viktig at dei steg som vert tekne vert gjort på ein
slik måte at dei så langt råd er treffer
dei ønskte måla, og i minst mulig grad fører med
seg utilsikta verknader.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til at formålstjenlige økonomiske
incitamentsordninger kan bidra til økt produktivitet, bedre
kvalitet og større effektivitet og dermed også til
bedre økonomiske resultater sammenlignet med situasjoner
der en ikke har slike incitamentsordninger. Disse medlemmer vil
understreke at opsjoner brukt på rett måte kan
være godt egnet som incitament til innsats.
Det er fra mange hold reist til dels sterk kritikk mot opsjonsordningen,
som oppfattes som fordelingsmessig urettferdig. Bakgrunnen for et
slikt syn er de eksemplene vi har sett i praksis på nokså kritikkløs
og ofte direkte kritikkverdig bruk av opsjoner.
Økte lederlønninger gir utslag i resultatregnskapet,
og dessuten kan store økninger i lederlønningenes størrelse
påvirke lønnskravene til de øvrige ansatte.
I og med at alle typer av lønnstillegg vil belastes resultatregnskapet,
vil kravet til overskudd sette en grense for hvor store lønninger
som kan gis til ledere og andre ansatte over lønnsregnskapet.
For opsjoner gjelder det ingen slik tilsvarende «bremsemekanisme».
Så lenge aksjonærene kan overtales til å tro
at opsjoner vil lønne seg for dem gjennom resultatforbedringer
og kursstigning, eller hvis aksjonærene ikke evner å samle
seg i protest, kan opsjonsordningene bli nesten hvor omfattende
som helst. I tillegg til at denne bremsemekanismen ikke virker i
særlig grad på opsjonsordningene, vil resultatregnskapet
framstå som bedre for aksjonærene enn det egentlig
er dersom avlønning skjer ved bruk av opsjoner. De opsjonsforpliktelsene
selskapet pådrar seg, vil først forfalle på et
fremtidig tidspunkt når opsjonene innløses og
utvanningen av aksjonærenes eierandeler skjer. Disse
medlemmer vil peke på at dette forhold kan gi grunnlag
for feilprising av aksjene og i verste fall få betydning
for selve stabiliteten i aksjemarkedet hvis omfanget av opsjoner
løper løpsk.
Dersom omfanget av opsjoner stadig utvides uten at man har mekanismer
som virker dempende, vil konkurransen mellom bedrifter kunne resultere
i stadig mer generøse opsjonsordninger. Problemet med denne
konkurransen mellom ulike bedrifter, er at i motsetning til hvordan
en ordinær konkurranse om lønninger virker, er
en i «opsjonskonkurransen» ikke sikret at det
nødvendigvis er de mest lønnsomme bedriftene som
til enhver tid tiltrekker seg den beste arbeidskraften.
Det er i aksjemarkedet vanlig å vurdere aksjekurser
ut fra nøkkeltall som overskudd pr. aksje og aksjekurs
i forhold til fortjeneste. Hvis en i slike beregninger ikke tar
med utestående opsjoner, vil lønnsomheten i selskapet
bli overvurdert. Når opsjonene innløses og nye
aksjer utstedes, vil det skje en utvanning av de gamle aksjer og
aksjekursen vil, isolert sett, falle. For å motvirke denne
negative virkningen vil det være nærliggende at
selskapet kjøper tilbake en del av de utestående
aksjene i markedet. Dette vil skje gjennom å redusere likviditeten
eller ta opp lån. Resultatet er et selskap med redusert
finansiell styrke.
Aksjekursen kan holdes kunstig høyt gjennom positiv
omtale eller den kan holdes oppe ved at lederne over en tid holder
tilbake negative opplysninger til markedet. Det er etter disse
medlemmers oppfatning klart at aksjekursen påvirkes
av mange andre forhold enn bedriftsledelsens disposisjoner, så som endringer
i skatteregler, rentenivå, generelle konjunktursvingninger
eller spesielle endringer i aksjemarkedet. Det forhold at aksjekursene
kan svinge mye fra år til år, innebærer
at ikke bare utenforliggende omstendigheter, men også rene
tilfeldigheter kan komme til å avgjøre hva aksjekursens
størrelse vil være til forskjellige tidspunkt.
Disse medlemmer mener det vil være naturlig å forlange
at opsjonsordningene:
Utformes slik
at de stimulerer ledelsen til i større grad å tenke
og handle langsiktig.
Ikke utformes slik at de legger til rette for at ledelsen
kan oppnå store kursgevinster ved å manipulere
markedet uavhengig av hvordan resultatutviklingen i selskapet er.
Utformes slik at alle ansatte kan ta del i ordningene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at departementet gjennom framlegget til Odelstinget ikke har
foretatt analyser av hvilke virkninger endringer i opsjonsbeskatning
har på avlønningsystemene i ikke-børsnoterte
selskap, og videre hvilke virkninger lettelser i opsjonsbeskatning kan
ha på aksjemarkedet. Erfaringer fra andre land kan tyde
på at omfanget av opsjoner raskt får et stort omfang,
og at det er ledelsen som i stor grad beriker seg selv. Etter innstrammingene
i opsjonsbeskatningen i 1996, har omfanget av opsjonsavtaler gått
ned fra 19 600 til drøye 1 000 i 1998.
Dette har vært en ønsket utvikling og ingenting
tyder på at innovasjonstakten i norsk næringsliv
har vært mindre i denne perioden. Det argumenteres med
at hensikten med de foreslåtte endringer skal være å hjelpe
nystartede bedrifter til å kunne tiltrekke seg dyktige
medarbeidere. Det er imidlertid ingen dokumentasjon for en slik
påstand. Snarere tvert imot er det grunn til å tro
at det vil være veletablerte firmaer som i større
grad vil benytte de endrede skattereglene. Etter dagens regler kan
en medarbeider få opsjoner til en verdi av kr 600 000, uten
at den berøres av skatt på ervervstidspunktet.
Dette medlem vil videre peke på at det
ikke er foretatt vurderinger eller forslag som tar sikte på at alle
ansatte skal kunne nyte godt av ordningen, om hvor lenge en ansatt
må sitte på opsjonen før den kan innløses,
og i hvilken grad opsjonsprogrammer skal innbefatte styremedlemmer
som ikke arbeider i bedriften. Dette medlem viser
videre til at det ikke er foretatt analyser av om opsjoner faktisk
virker etter hensikten, å skape mer effektive og lønnsomme
bedrifter. Endelig er det ikke foretatt analyser som viser hvordan
lettelser i opsjonsbeskatningen påvirker forskjellsutviklingen
i samfunnet, særlig med tanke på erfaringer fra
andre land der omfanget av opsjoner er større enn det så langt
har vært i Norge.
Dette medlem er overrasket over at en Arbeiderpartiregjering
kan legge fram en sak med så liten dokumentasjon over de
samfunnsmessige og bedriftsmessige konsekvenser på et felt
som åpenbart vil forsterke forskjellsutviklingen i samfunnet.
Dette medlem vil på denne bakgrunn be
Regjeringen legge fram en ny sak om opsjonsbeskatning, og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om opsjoner
i arbeidsforhold, der de samfunnsmessige og bedriftsmessige forhold
belyses.»