§ 211 annet ledd har en legaldefinisjon av
utuktige og pornografiske skildringer. Dette er «kjønnslige skildringer
som virker støtende eller på annen måte
er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående,
herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr,
vold, tvang og sadisme».
Skildringer av alminnelig seksuell aktivitet mellom voksne mennesker
vil etter omstendighetene kunne rammes, jf. Rt. 1978 s. 1111. Høyesterett
la bl.a. vekt på at filmene viste samleier i ulike variasjoner med
til dels sterk fremhevelse av kjønnsorganer.
§ 211 første ledd bokstav a rammer
den som holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling
eller utstilling av utuktig eller pornografisk innhold.
Bokstav b rammer salg og andre befatningsmåter som har
utbredelse som formål.
Etter bokstav c er det forbudt å overlate utuktige eller
pornografiske skrifter, bilder, film, videogram o.l. til personer
under 18 år.
Bokstav d rammer innførsel og besittelse av barnepornografisk
billedmateriale. Bestemmelsen omfatter skildringer der noen under
16 år er vist på en utuktig eller pornografisk
måte, eller slike skildringer der noen må regnes
for å være eller fremstilles som å være
under 16 år.
Bestemmelsen rammer ikke private forestillinger med utuktig innhold,
eller det å produsere, kjøpe, besitte eller innføre
pornografi til eget bruk.
Flertallet i Seksuallovbruddutvalget ønsker en liberalisering
av gjeldende rett, og foreslår dette gjennomført
ved å gi en legaldefinisjon av pornografi som bare omfatter
grovere kjønnslige skildringer. Såkalt alminnelig
seksuell aktivitet vil da ikke lenger være ulovlig pornografi.
Ett medlem av utvalget ønsker et mer omfattende pornografibegrep
ved at også skildringer som virker «kjønnskrenkende» skal
omfattes.
For å sikre at enhver befatning med barnepornografisk
billedmateriale rammes av forbudet, foreslår et enstemmig
utvalg uttrykkelige forbud også mot produksjon og overlatelse
av slikt materiale til andre.
Straffelovrådet foreslo i NOU 1985:19, Pornografi og
straff, også en liberalisering av norsk pornografilovgivning,
kombinert med et utstillingsforbud. Seksuallovbruddutvalgets flertall
uttaler at gjeldende regler i første rekke er begrunnet
i en sedelighetsvurdering, og mener en kriminalisering i stedet
bør begrunnes i de skadevirkningene som pornografi kan
antas å ha. Flertallet går inn for at pornografi
skal defineres uttømmende som «kjønnslige
skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold
eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer».
Utvalget foreslår videre én felles definisjon
av barnepornografi for alle handlingsalternativer, enten det er
tale om innførsel, salg, besittelse eller annet. Utvalgets
flertall vil ikke angi hvem som skal betraktes som barn med en bestemt
aldersgrense, men antar at den seksuelle lavalder kan være
et utgangspunkt for vurderingen. Ett medlem av utvalget mener det
bør angis med en aldersgrense hvem som er å anse
som barn.
Utvalget vil dessuten lovfeste at kjønnslige skildringer
som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig,
informativt eller lignende formål ikke skal rammes av forbudet.
Flertallet i utvalget vil kombinere liberaliseringen av pornografidefinisjonen
med et utstillingsforbud. Formålet er å redusere
risikoen for at folk ufrivillig blir eksponert for krenkende kjønnslige
skildringer.
Flertallet foreslår et straffebud rettet mot at man
i ervervsvirksomhet, offentlig stiller ut nakenbilder e.l. «som
er egnet til å vekke anstøt». Forslaget
inneholder også et forbud mot å sende slikt materiale
til noen med posten eller på annen måte uten forhåndsbestilling.
Forbudet vil medføre at salg av magasiner o.l. med krenkende
forsider må skje slik at bildene verken er synlige fra
utsiden av forretningen eller når kunden kommer inn i lokalet.
Er det tale om en ren «pornoforretning», må varene
imidlertid kunne stilles ut inne i lokalet. Bare de overordnede
og ansvarlige for virksomheten rammes. Flertallets forslag om utstillingsforbud
går kortere enn Straffelovrådets forslag i NOU 1985:19,
idet flertallet er skeptisk til bruk av sterkt skjønnspregede
straffebestemmelser.
De fleste representantene for politi og påtalemyndighet
som uttaler seg om dette støtter flertallets forslag. I
tillegg til henvisninger til ytringsfrihet og skadefølgeprinsippet,
vises det bl.a. til at etterforsking av den type pornografi det
nå skal åpnes for har vært nedprioritert
av ressursmessige grunner, og at en liberalisering vil gjøre
at det blir bedre samsvar mellom lov og håndheving.
Mange representanter for typiske offergrupper går imot
en liberalisering av pornobestemmelsen. De er skeptiske til å legge
skadefølgeprinsippet til grunn, eller mener at dette prinsippet
er for snevert formulert, eller uriktig anvendt av utvalget.
Ytringsfrihetskommisjonen foretar en vurdering av gjeldende pornografiforbud
i forhold til kommisjonens forslag til ny Grunnlov § 100.
Kommisjonen konkluderer med at en vedtakelse av det fremsatte forslaget
til ny Grunnlov § 100 «vil gjøre
det nødvendig å endre norsk pornografilovgivning
etter de linjer som skisseres i Seksuallovbruddutvalgets innstilling».
Konvergensutvalget, jf. NOU 1999: 26, foreslår at det
vurderes å oppheve kringkastingsloven § 4-5
som gir Statens medieforvaltning hjemmel til forby videresending
av fjernsynskanaler som sender programmer med pornografi eller vold
i strid med norsk lov. Utvalgets flertall anser bestemmelsen som
problematisk, bl.a. fordi den kan føre til at kabelselskapene
må utøve en viss sensur, og fordi bestemmelsen
er teknologispesifikk.
Seksuallovbruddutvalget uttaler at databaserte barnepornografiske
fremstillinger reiser flere særlige spørsmål
av teknologisk, håndhevings- og kontrollmessig karakter.
Utvalget sier at disse spørsmålene bør
utredes særskilt.
Departementet ser det som viktig at disse spørsmålene
blir vurdert på internasjonalt plan, og gir i proposisjonen
en kort redegjørelse for internasjonalt samarbeid om spørsmålet.
Til dels er det tale om samarbeid som ikke retter seg spesielt mot
spredning av barnepornografi, men mot datakriminalitet mer generelt.
Etter FNs barnekonvensjon artikkel 34 påtar partene
seg å verne barnet mot alle former for seksuell utnytting
og seksuelt misbruk.
ILO-konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe
de verste former for barnearbeid ble vedtatt under ILOs arbeidskonferanse
17. juni 1999. Norge har satt igang arbeid med sikte på å ratifisere
konvensjonen.
Departementet ønsker ingen liberalisering av dagens
forbud mot pornografi. Departementet er overbevist om at pornografiske
skildringer har en uheldig påvirkning, både på samfunnet
generelt og på den enkelte bruker av slikt materiale, særlig
unge mennesker. En liberalisering av pornografibestemmelsen vil
være et galt signal å gi i et samfunn der «det
offentlige rom» allerede er betydelig preget av en kommersiell
utnytting av seksualitet.
Departementet foreslår å videreføre
gjeldende definisjon av pornografi, som «kjønnslige
skildringer som virker støtende eller på annen
måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende
eller forrående, herunder kjønnslige skildringer
hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang».
Barn bør - på samme måte som i Sverige
og Danmark - ikke defineres ved hjelp av en aldersgrense. Utgangspunktet
bør være at begrepet omfatter alle personer som
ikke har fullført kjønnsmodningsprosessen.
Som utvalget foreslår departementet at det lovfestes
at kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut
fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller liknende formål
ikke skal anses som pornografi. Det legges til grunn at dette er
i samsvar med gjeldende rett.
Departementet foreslår ingen liberalisering når det
gjelder hvilke befatningsmåter med pornografi som skal
være straffbare, jf. straffeloven § 211
første ledd bokstavene a til d. Det foreslås imidlertid
en betydelig omredigering av bestemmelsen.
Etter departementets syn bør utgangspunktet være at
all befatning med barnepornografisk materiale er straffbar, også de
tilfeller der man mot vederlag leser eller ser på det barnepornografiske
materialet på egen mikromaskin (PC) uten at materialet
er «lastet ned», dvs. lagret på maskinens
harddisk.
Departementet foreslår videre i § 204 å gjøre
det straffbart å forlede noen under 18 år til å la
seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av bilder med seksuelt
innhold. Dessuten foreslås å gjøre det
straffbart å produsere slike fremstillinger når
noen under 18 år er avbildet.
Med det standpunkt departementet inntar til pornografiforbudet,
finner departementet det uaktuelt og unødvendig å foreslå et
utstillingsforbud. Det er departementets standpunkt at markedsføring
av pornoblader også i fremtiden må skje på en
måte som i rimelig grad tar hensyn til de mange som ikke ønsker å bli
konfrontert med kjønnslige skildringer i dagligvarebutikker,
bensinstasjoner og ordinære kiosker.
Både forsettlig og uaktsom overtredelse av § 211 skal
fortsatt rammes.
Departementet forslår - som utvalget - at regelen i § 211
sjette ledd ikke videreføres. Det bestemmes her at det
i straffskjerpende retning skal legges vekt på om de kjønnslige
skildringene omfatter bruk av barn, dyr, vold, tvang eller sadisme.
Det er etter departementets oppfatning så opplagt at skildringens
grovhet er av stor betydning for straffutmålingen at det
er unødvendig å lovfeste dette.
Komiteen vil understreke at pornografi
nå formidles på stadig flere måter. Komiteen viser
til at norske undersøkelser viser en kraftig økning
i pornografi på internett. Komiteen støtter
departementets syn om at det er viktig med internasjonalt samarbeid mot
databasert barnepornografi og annen datakriminalitet.
Komiteen er enig med departementet i at all befatning
med barnepornografisk materiale skal være straffbart.
Komiteen har merket seg Barneombudets synspunkt
vedrørende pornografi på internett, og er enig
med ombudet i at bransjen selv må pålegges et ansvar
for hva de tilbyr, og valgmuligheter for tilknytning, såkalt «Green
Entrance».
Komiteen har merket seg at departementet ikke går
inn for et utstillingsforbud, fordi man opprettholder dagens regler
om pornografiforbud. Departementet mener at markedsføring
av pornoblader også i fremtiden må skje på en
måte som i rimelig grad tar hensyn til de mange som ikke ønsker å bli
konfrontert med kjønnslige skildringer i dagligvarebutikker,
bensinstasjoner og ordinære kiosker.
Komiteen har merket seg at Barneombudet får mange
henvendelser fra foreldre og ungdom som reagerer sterkt på at
barn utsettes for pornografi. Komiteen støtter
Barneombudets ønske om klare retningslinjer, både
når det gjelder bladindustrien som retter seg til barne-
og ungdomsgruppen, og for hotellbransjen. Komiteen har
merket seg Barneombudets forslag om at hotellgjester som ønsker å se
pornografiske filmer, selv må ta aktive skritt for å skaffe
seg dette. Det kan for eksempel skje ved at hotellet leier ut filmer
i resepsjonen. Komiteen mener det er viktig at barn
ikke utsettes for «gratispornografi» på hotellets TV-kanaler.
Komiteen viser til at det i dag er helt vanlig
at mykpornoblader stilles ut slik at alle kundene må se dem.
På noen salgssteder er det satt opp «sladdekanter»,
dvs. at deler av bladet blir skjult av en mørk plastkant.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, viser til at hva som til enhver tid faller
inn under definisjonen av støtende kjønnslige
skildringer har vært og må være gjenstand for
en vurdering opp mot samfunnsutviklingen. Flertallet støtter
den oppmyking som bl.a. har skjedd hos filmsensuren med filmer som
skildrer erotiske scener i en helhetlig filmkunstnerisk sammenheng.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at pornografiske
skildringer kan ha en uheldig påvirkning, både
på samfunnet generelt og på den enkelte bruker
av slikt materiale. Dette flertallet er tilfreds
med at departementet ikke har foreslått noen liberalisering
av pornografilovgivningen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det offentlige
rom allerede er betydelig preget av en kommersiell utnytting av
seksualitet. Barn og unge utsettes for et betydelig press i retning
av å oppfatte også seksualitet og kjønnsliv
som en vare som kan tilbys og etterspørres. Dette
flertall viser til at pornografi som omfattes av totalforbudet
ikke vil være lov å stille ut, idet salg og annen
utbredelse av slikt materiale rammes av pornografibestemmelsen. Dette
flertall viser til at det over år har vært
arbeidet for å få salgssteder til å stille
ut og selge pornoblader på en diskré måte,
uten at dette har gitt tilfredsstillende resultat. Dette flertall mener
derfor at det i tillegg bør gis et forbud mot utstilling
av nakenbilder og kjønnslige skildringer som ikke rammes
av pornografibestemmelsen. Forbudet må rette seg mot materiale
som er egnet til å vekke anstøt. Bilder som stilles
ut med en kunstnerisk, vitenskaplig eller lignende målsetting,
skal ikke rammes av forbudet. Forbudet bør begrenses til å gjelde utstilling
i ervervsvirksomhet, og innebære at produkter som rammes
av utstillingsforbudet må plasseres slik at de ikke umiddelbart
kan ses av publikum. Forbudet skal gjelde på offentlig
sted, bl.a. dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner.
For å oppnå formålet med et straffesanksjonert
utstillingsforbud, er det etter disse medlemmers syn
tilstrekkelig at de overordnede og ansvarlige for virksomheten rammes.
Et sentralt hensyn med et utstillingsforbud må være
at forbudets innhold og rekkevidde skal være forutberegnelig
og at bestemmelsen skal la seg håndheve effektivt. Dette
flertall mener at et utstillingsforbud kan håndheves
effektivt ved å bøtelegge ervervsvirksomhet som
ikke etterlever bestemmelsen, der bøtene er av en slik
størrelse at det blir en merkbar utgift.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille
ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer, som er egnet
til å vekke anstøt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de fleste høringsinstansene fra politiet og påtalemyndigheten,
samt Ytringsfrihetskommisjonen og flertallet i Seksuallovbruddutvalget, ønsker
en mer liberal definisjon av hva som skal betraktes som ulovlig
pornografi. Ulovlig pornografi er i dag definert som «kjønnslige
skildringer som virker støtende eller på annen
måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende
eller forrående, herunder kjønnslige skildringer
med bruk av barn, dyr, tvang eller sadisme». Det er Høyesteretts
fortolkning av denne definisjonen som gjør det forbudt å vise
erigerte peniser i bevegelse på TV, film og video, og som medfører
at betalings-TV-kanalene må sladde filmer som vises i Norge,
mens de samme filmene kan vises usensurert i de fleste andre land
i Europa.
Disse medlemmer har registrert at Seksuallovbruddutvalget ønsker å liberalisere
lovverket slik at alminnelig seksuell aktivitet ikke lenger blir
definert som ulovlig pornografi, og ønsker å endre
definisjonen av ulovlig pornografi til «kjønnslige
skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold
eller tvang og lignende kjønnslige skildringer». Disse medlemmer har
videre registrert at de fleste representantene for politi og påtalemyndighet
viser til at etterforskning av den type pornografi som utvalget åpner
for har vært nedprioritert av ressursmessige grunner, og
at en liberalisering vil gjøre at det blir bedre samsvar
mellom lov og håndheving.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at
departementet ikke ønsker å endre definisjonen
av ulovlig pornografi til tross for de klare anbefalingene både
fra politi, påtalemyndighet, Ytringsfrihetskommisjonen
og Seksuallovbruddutvalget. Disse medlemmer mener
det er grunn til å legge spesiell vekt på anbefalingene
fra politiet og påtalemyndigheten, og mener dessuten at
det er vanskelig å finne gode argumenter for at voksne
mennesker ikke selv skal få velge hva de ønsker å se
på film eller på TV. Disse medlemmer er
bekymret for den tendensen som finnes blant norske politikere til å ville forby
alt de selv ikke liker, uten å ta hensyn til det mindretallet
som har et annet syn.
Disse medlemmer foreslår derfor at definisjonen
av pornografi endres i samsvar med forslaget fra flertallet i Seksuallovbruddutvalget.
Samtidig er disse medlemmer enig i at det er uønsket
at mindreårige får tilgang til de filmene som
etter dette forslaget vil bli tillatt. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen utforme regelverket for kringkastingsvirksomhet
- enten gjennom lovgivning, forskrifter eller konsesjonsvilkår
- på en slik måte at kun filmer som ligger innenfor
rammen av det nåværende regelverket for ulovlig
pornografi kan vises på de kringkastingskanalene som ikke
er betalingskanaler.
Disse medlemmer har merket seg Barneombudets frykt
for at barn skal kunne se pornografiske filmer på hotellrom. Disse
medlemmer vil peke på at dette problemet i dag
er løst på de aller fleste hoteller i Europa ved
at slike filmer bare vises gjennom et betalings-TV-system. Disse
medlemmer er ikke enig med Seksuallovbruddutvalgets flertall
som ønsker å innføre et forbud mot utstilling
av nakenbilder «som er egnet til å vekke anstøt».
Et slikt forbud vil trolig føre til en rekke vanskelige
fortolkninger, og føre til mye unødvendig debatt.
Det er grunn til å minne om at det finnes ekstreme kvinnegrupperinger
som mener at nakenbilder i ukebladene for menn er egnet til å vekke
anstøt. Det er etter disse medlemmers vurdering
ingen grunn til å tro at selgere av pornografiske blader,
magasiner og filmer av den typen som vil bli tillatt etter forslaget
fra Seksuallovbruddutvalget vil stille ut sine produkter i vinduer
eller på andre steder hvor de lett kan sees av mindreårige,
selv om dette ikke ettertrykkelig blir forbudt i lovs form. Dersom det
likevel viser seg å bli et problem, vil det være
mulig å innføre et utstillingsforbud på et
senere tidspunkt. Disse medlemmer forutsetter at
forhandlerne utviser selvjustis og tar tilstrekkelige etiske hensyn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«§ 204 annet ledd første
punktum skal lyde:
Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige
skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold
eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti mener
at pornografien fremmer et menneskesyn som innebærer at
seksualitet og kjønnsliv er en vare som kan tilbys og etterspørres,
løsrevet fra etisk og sosialt ansvar. Disse medlemmer understreker
at pornografi er særlig uheldig i forhold til barn og unge
som ikke har en ferdig utviklet seksuell identitet og forståelse.
Disse medlemmer viser til at man kan regulere
internett på forskjellig vis, f.eks. ved rating, filtrering
og selvregulering. Ved rating blir en web-side utstyrt med opplysninger
om innholdet i forhold til gitte kategorier, som for eksempel sex,
nakenhet eller vold. Ratingen er ikke synlig på selve web-siden,
og må leses av et filtreringsprogram. Filtreringsprogram
sensurerer bort nettsteder basert på rating, forekomst
av visse ord eller på andre måter. Nettselskap
kan få høye bøter eller fengselsstraff
hvis det formidles for eksempel pornografi eller rasisme.
Disse medlemmer understreker bransjens ansvar,
og forutsetter at det arbeides aktivt med disse problemstillingene
i bransjen.
Disse medlemmer viser til komiteens støtte til
Barneombudets ønske om klare retningslinjer både når
det gjelder bladindustrien som retter seg mot barn og ungdom, og
for hotellbransjen. Disse medlemmer ber departementet
ta initiativ til at det blir utarbeidet slike retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Høyre henstiller
til de steder som selger pornoblader og lignende å sørge
for at bladene blir plassert for seg selv og på en lite
synlig måte, slik at kundene, særlig barn, slipper å bli
påtvunget uønsket pornografi. Dersom erfaringer
innen rimelig tid viser at salgsstedene ikke følger opp
denne henstilling, kan ytterligere tiltak vurderes.