Til Odelstinget
Proposisjonen gjelder forslag til ny lov om børsvirksomhet
(børsloven). Lovforslaget bygger på Børslovutvalgets
innstilling som er trykket som NOU 1999:3. Forslaget vil erstatte
lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs. Departementets
siktemål er at loven skal bidra til effektive, velordnede
og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
Verdipapirmarkedets hovedoppgave er å formidle kreditt
og egenkapital. Dette bidrar til kapitaloppbyggingen i samfunnet,
og til at kapitalen kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt
verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i fordelingen
av samfunnets ressurser. Velorganiserte markedsplasser for finansielle
instrumenter er nødvendig for å skape tillit til markedet.
Børser spiller en viktig rolle i denne sammenheng, blant
annet som tilretteleggere av selve markedsplassen for handelen,
og som kontrollør av at visse krav er oppfylt for de finansielle
instrumenter som noteres på børsen og for dem
som skal delta i handelen på børsen. Hensiktsmessige
regler om organiseringen av og virksomheten til børser
og andre markedsplasser for finansielle instrumenter har således
en vesentlig samfunnsøkonomisk betydning.
Forslaget legger til rette for en økt konkurranse mellom
markedsplasser for finansielle instrumenter. Børser og
andre markedsplasser står overfor viktige internasjonale
utfordringer som følge av blant annet økt økonomisk
integrasjon og teknologisk utvikling. Lovforslaget er utformet under
hensyn til at norske markedsplasser skal kunne delta i de strukturendringer
som må forventes å gjøre seg gjeldende,
på en hensiktsmessig måte. Lovforslaget tar sikte
på å redusere børsers tilknytning til
og oppgaver innenfor offentlig forvaltning, blant annet som et ledd
i å styrke børsers konkurranseevne.
Børsloven med forskrifter vil på sitt område
gjennomføre de forpliktelser Norge har etter EØS-avtalen.
Det er i avsnittene 1.2-1.11 i proposisjonen redegjort nærmere
for proposisjonens hovedinnhold.
Det er i kap. 2 i proposisjonen redegjort nærmere for
bakgrunnen for lovforslaget og i kap. 3 er det gitt en generell
orientering om regulering av børser og andre markedsplaner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag
Terje Andersen, Erik Dalheim, Kai Ekanger, Kjell Ivar Fossnes, Grethe
G. Fossum, Ottar Kaldhol og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar Hagen, Siv Jensen og Per Erik Monsen,
fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar
Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge
Brende, Per-Kristian Foss og Ole Kristian Kjølholdt, fra
Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen,
viser til brev 26. september 2000 fra finansminister Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen om trykkfeil i proposisjonen. Brevet
følger som trykt vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser
ellers til merknader under de enkelte avsnitt nedenfor.
Børsloven inneholder ingen uttrykkelig bestemmelse om
lovens formål. I Innst. O. nr. 90 (1987-1988) uttalte finanskomiteen
på side 4:
«Flertallet mener det er behov for et nytt regelverk for
verdipapirbørsen tilpasset dagens behov. Målet
er å fremme et effektivt og godt fungerende aksje- og obligasjonsmarked.»
Børslovutvalget foreslår å lovfeste
at lovens formål er å legge til rette for effektive,
velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 1-1.
Bestemmelsen vil være retningsgivende for tolkningen av
loven og for skjønnsutøvelse i medhold av loven.
Komiteen mener det er viktig å lovfeste
at lovens formål er å legge til rette for effektive,
velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter
og slutter seg derfor til Regjeringens forslag til § 1-1
om lovens formål.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder lovens stedlige virksomhet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å fastsette
lovens stedlige virkeområde i loven, jf. lovforslaget § 1-2.
Departementet foreslår at loven skal gjelde virksomhet
som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Som det
må antas å være etter gjeldende rett
vil den nærmere avgrensing av virkeområdet måtte
bero på en konkret helhetsvurdering av den aktuelle markedsplassens
tilknytning til Norge. Relevante momenter vil særlig være
virksomhetens geografiske og rettslige tilholdssted, de noterte
instrumentenes nasjonale tilknytning og børsmedlemmenes
nasjonalitet og geografiske plassering. Etter den foreslåtte
bestemmelsen vil loven som hovedregel også gjelde virksomhet
som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet
gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. Departementet
er enig med utvalget i at dette utgangspunktet er naturlig, særlig
i lys av at det ikke er fullstendig harmoniserte regler for børsvirksomhet
innen EU eller gjennom EØS-avtalen. Departementet vil i
medhold av bestemmelsen kunne gjøre unntak fra lovens anvendelse
på den del av virksomheten som drives i utlandet, gjennom
enkeltvedtak eller forskrift.
Etter lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 gjelder
norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivning om rettspleien
for Svalbard, når ikke annet er fastsatt. Andre lovbestemmelser
gjelder ikke for Svalbard, uten når det er særskilt
fastsatt. Gjeldende børslov gjelder derfor ikke for Svalbard.
Departementet foreslår at § 1-2 første
ledd om lovens stedlige virkeområde endres i tråd
med Justisdepartementets høringsuttalelse slik at det fastsettes
at departementet kan gi forskrift om anvendelsen av loven på Svalbard. Tilsvarende
foreslås å gi hjemmel til å fastsette
lovens anvendelse på kontinentalsokkelen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 1-2 om lovens stedlige virkeområde.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder omfanget av konsesjonskravet.
Departementet viser til at Børslovutvalget har foreslått
at børsvirksomhet bare skal kunne drives av foretak med
tillatelse etter børsloven. Høringsinstansene
har i hovedsak sluttet seg til dette. Departementet er enig med
utvalget i at den betydning slik virksomhet har for verdipapirmarkedet
for øvrig tilsier at virksomheten underlegges konsesjonsplikt.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag om at kravet om tillatelse knyttes til virksomheten som
sådan, og ikke til bruk av betegnelsen børs som etter
gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 2-1 første
ledd. Departementet foreslår at børs defineres som
et foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle
instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig
og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter
til børsnotering i overensstemmelse med kravene i § 5-6
med forskrifter. Definisjonen bygger på utvalgets forlag
til definisjon, men departementet har valgt å knytte definisjonen
til «børs» i stedet for til «børsvirksomhet» som foreslått
av utvalget. Videre foreslår departementet at uttrykket «opptak
av finansielle instrumenter til offisiell notering» erstattes
av «opptak av finansielle instrumenter til børsnotering».
Forslaget medfører ingen realitetsendring i forhold til
utvalgets forslag, men fører etter departementets syn til
en mer hensiktsmessig utforming av regelverket. Etter departementets
oppfatning gir videre den foreslåtte ordbruken et bedre
uttrykk for bestemmelsens reelle innhold. Det vises til lovforslaget § 1-3
annet ledd. Forslaget medfører at det er behov for tekniske
endringer i verdipapirfondloven § 4-4 hvor begrepet «offisiell
notering» er benyttet. Det vises til lovforslaget § 10-3
nr. 2. Kravene i lovforslaget § 5-6 med forskrifter
vil gjennomføre EØS-reglene som svarer til blant
annet opptaksdirektivet og børsprospektdirektivet. Det
vises til nærmere omtale av lovforslaget § 5-6
i punkt 8.2.10 i proposisjonen.
Med formuleringen «organisering eller drift» av et
marked, er det ment å fange opp også de tilfeller
der deler av den faktiske drift, typisk drift av et elektronisk
handelssystem, foretas av og etter avtale med et annet foretak,
eventuelt at børsen leier et handelssystem. En forutsetning
for at deler av virksomheten utføres av andre enn børsen
på børsens vegne er imidlertid at børsen
har kontroll over og ansvaret for også denne delen av børsvirksomheten.
Det vises til utvalgets omtale av dette i NOU 1999:3 på side
160 som departementet i hovedsak kan slutte seg til.
Med «finansielle instrumenter» menes finansielle instrumenter
som definert i verdipapirhandelloven § 1-2 annet
ledd. Når det gjelder Nord Pools høringsuttalelse
viser departementet til at Varederivatutvalget i NOU 1999:29 har
foreslått en endring i verdipapirhandelloven § 1-2
som innebærer at varederivater skal anses som finansielle
instrumenter etter verdipapirhandelloven. Spørsmålet
vil bli vurdert sammen med de øvrige spørsmål
som er omhandlet i NOU 1999:29 Varederivater. Blant annet på bakgrunn
av Nord Pools høringsuttalelse foreslår imidlertid
departementet at det fastsettes i børsloven at departementet
i forskrift skal kunne fastsette at børsloven med forskrifter
helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser
for varederivater, jf. lovforslaget § 1-4. Det
vises til nærmere omtale under kapittel 13 i proposisjonen.
Utvalget har videre foreslått at det etableres en særskilt
regulering for «autoriserte markedsplasser», definert
som foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle
instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig
og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Høringsinstansene har
vært positive til dette. Departementet slutter seg til utvalgets
forslag. Forskjellen mellom forslagene til definisjon av henholdsvis
børs og autorisert markedsplass, er at kriteriet om «opptak
av finansielle instrumenter til børsnotering» ikke
er gjort gjeldende for autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 1-3
første ledd. Autorisert markedsplass vil som børs drive
opptak av finansielle instrumenter til notering og handel, men vil
ikke måtte oppfylle kravene i lovforslaget § 5-6
med forskrifter om opptak av finansielle instrumenter til børsnotering.
Departementet foreslår ikke å lovfeste kriterier
for opptak av finansielle instrumenter til notering og handel ved
autorisert markedsplass, men etter lovforslaget § 6-4
tredje ledd skal markedsplassen selv fastsette regler og forretningsvilkår
om blant annet opptak til notering og handel. Dette vil blant annet
si at autoriserte markedsplasser kan velge å ha mindre
omfattende opptakskriterier enn børs, slik at de kan ta
opp til notering og handel finansielle instrumenter som ikke oppfyller
opptakskriteriene for børs. Det vises til nærmere
omtale i punkt 8.3.11 i proposisjonen.
Den foreslåtte regulering av autoriserte markedsplasser
legger til rette for ordnede markedsplasser for finansielle instrumenter
som ikke oppfyller de ovenfor nevnte krav i EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet. Lignende regler er også gitt
i Sverige og Danmark.
Utvalget har foreslått at virksomhet som autorisert markedsplass
ikke skal være konsesjonspliktig etter børsloven.
Dersom en slik markedsplass drives kun med konsesjon som verdipapirforetak
etter verdipapirhandelloven skal den ifølge utvalget imidlertid ikke
kunne kalle seg «autorisert markedsplass». I Sverige
er markedsplasser for finansielle instrumenter ifølge opplysninger
i utredningen ikke underlagt konsesjonsplikt uansett om de foretar
opptak av finansielle instrumenter i overensstemmelse med kravene
i blant annet opptaksdirektivet eller ikke. Betegnelsene «børs» og «autorisert
markedsplass» er forbeholdt foretak med konsesjon. I Danmark
er det ifølge opplysninger i utredningen konsesjonsplikt
for foretak som forestår «regelmæssig
drift av et marked hvor der opptages værdipapirer til notering».
Det fremgår av forarbeidene til den danske loven at det
med opptak til notering siktes til opptak i overensstemmelse med kravene
i opptaksdirektivet, børsprospektdirektivet, halvårsrapportdirektivet
og innsidehandeldirektivet. Videre kan Finanstilsynet beslutte at
drift av marked, hvor det i vesentlig omfang handles verdipapirer
som er opptatt til notering på dansk fondsbørs,
visse utenlandske fondsbørser og andre regulerte markeder,
skal oppfylle reglene for fondsbørs. For markedsplass for unoterte
instrumenter er det valgfritt å søke om tillatelse.
Departementet mener som Kredittilsynet at drift av markedsplasser
som er åpne for allmennheten og er av et visst omfang bør
forbeholdes foretak med særskilt konsesjon etter børsloven
og ikke kunne drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår derfor at også virksomhet
i form av autorisert markedsplass underlegges konsesjonsplikt etter
børsloven. Det vises til lovforslaget § 2-1
første ledd. Departementet har lagt vekt på at
verdipapirhandelloven og konsesjonskravet der ikke i tilstrekkelig
grad adresserer de spørsmål som følger
av «markedsplassvirksomhet». Departementet anser
som Kredittilsynet at det offentliges interesse i å føre
en egnet kontroll med virksomheten tilsier at slike markedsplasser
reguleres av børsloven. Departementet kan heller ikke se
at innføringen av et konsesjonskrav også for de
autoriserte markedsplasser vil være så tyngende
at det må antas å hindre en ønsket utviklingen
av alternative markedsplasser.
Departementets forslag om at også virksomhet som autorisert
markedsplass skal være underlagt konsesjonsplikt innebærer
at konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre i det et
foretak organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering av finansielle instrumenter. Kredittilsynet har i sin
høringsuttalelse foreslått at det bør
være valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke
konsesjon som børs eller autorisert markedsplass. Departementet slutter
seg til dette. Det presiseres imidlertid at dersom en markedsplass
først har søkt og fått konsesjon som børs,
vil den måtte oppfylle de strengere krav som loven stiller
til børsvirksomhet, det vil blant annet si at den må foreta
opptak av finansielle instrumenter til notering og handel i henhold
til lovforslaget § 5-6 med forskrifter.
Departementets forslag vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller
mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven
og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt
etter børsloven. Departementet legger imidlertid til grunn
at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke
enn en grense basert på om foretaket driver opptak av instrumenter
til offisiell notering eller ikke, som utvalgets forslag innebærer.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at relevante momenter
i vurderingen av om et foretak driver virksomhet som er konsesjonspliktig
etter børsloven blant annet vil være hvorvidt
foretaket går lenger enn tradisjonell marketmaking, ved
at foretaket for eksempel formidler annen informasjon enn den som
knytter seg til egen omsetning, om det gjennom foretaket foregår omsetning
for andres regning som har preg av at foretaket fungerer som en
organisert markedsplass, herunder hvilke regler utstedere og investorer
er underlagt for å delta i handelen. Departementet foreslår
en regel om at departementet i tvilstilfelle avgjør om
en virksomhet omfattes av konsesjonsplikten etter børsloven.
Det vises til lovforslaget § 2-1 annet ledd. Forslaget
bygger på utvalgets lovutkast § 1-3 første ledd,
men vil også omfatte myndighet til i tvilstilfelle å avgjøre
om en står overfor virksomhet som autorisert markedsplass
som krever konsesjon. Departementet finner det mer hensiktsmessig
at myndigheten etter denne bestemmelsen legges til departementet enn
til Kongen som foreslått av utvalget. Videre foreslår
departementet at det fastsettes i verdipapirhandelloven § 7-1
annet ledd at tillatelse til å yte investeringstjenester
ikke kreves for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse
som børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 10-2
nr. 5. Forslaget er i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse.
Konsesjonsplikten vil etter departementets forslag til § 2-1,
gjelde for virksomhet som børs eller autorisert markedsplass
i Norge. Dette innebærer at en utenlandsk børs
eller autorisert markedsplass ikke kan drive børsvirksomhet
i Norge i form av filial, men må søke om konsesjon
etter børsloven og oppfylle lovens krav til organisasjonsform
i tillegg til øvrige krav. ISD artikkel 15 nr. 4 fastsetter
at med visse forbehold kan et investeringsforetak, dersom reglene
for virksomhet på regulerte markeder i vertsstaten ikke
inneholder krav om fysisk tilstedeværelse, på dette
grunnlag bli medlem av eller få adgang til disse markeder
uten å være etablert i vertsstaten. Hjemstaten
skal tillate at regulerte markeder i vertsstaten sørger
for de nødvendige midler på hjemstatens territorium,
slik at dens investeringsforetak kan opptas på et regulert
marked i en vertsstat i samsvar med bestemmelsen. Imidlertid følger
det av ISD artikkel 15 nr. 5 at bestemmelsene i artikkel 15 ikke
er til hinder for at medlemsstatene kan tillate eller forby opprettelse
av nye markeder på sitt territorium. Departementet legger
på denne bakgrunn til grunn at forslaget er i overensstemmelse
med ISD.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse pekt på at det
i tillegg til markedsplasser som faller inn under børslovens
definisjon av autoriserte markedsplasser vil finnes verdipapirforetak
som driver virksomhet som innebærer offentlig kursnotering,
uten at virksomheten utløser konsesjonsplikt etter børsloven
som børs eller autorisert markedsplass. Samtidig konstaterer
Kredittilsynet at dagens verdipapirhandellov ikke er et egnet styringsinstrument
for å regulere virksomhet som markedsplass. Kredittilsynet
foreslår på denne bakgrunn at det i børsloven § 1-3
og i verdipapirhandelloven § 9-1 tas inn bestemmelser
som gir Kongen hjemmel til å fastsette at virksomhetsreglene
for autoriserte markedsplasser i børsloven kan gis tilsvarende
anvendelse for andre foretak som driver virksomhet som markedsplass.
Dette innebærer blant annet at det kan stilles krav til
at slik virksomhet skilles ut fra annen type virksomhet, som for
eksempel ytelse av investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til Kredittilsynets
uttalelse på dette punkt. Departementet legger til grunn
at dersom virksomheten i så stor grad har karakter av å være
markedsplass at det er behov for ytterligere regulering enn det
som følger av verdipapirhandelloven, må en legge
til grunn at grensen for hva som er konsesjonspliktig virksomhet
etter børsloven er overtrådt. Etter departementets
oppfatning er det således tilstrekkelig at det innføres
konsesjonsplikt for virksomhet som autorisert markedsplass.
Utvalget har foreslått at foretak som ikke har tillatelse
som børs, ikke kan benytte betegnelsen børs i
eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet,
dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket
eller virksomheten har konsesjon som børsvirksomhet etter
børsloven. Tilsvarende bestemmelse er foreslått
vedrørende betegnelsen som autorisert markedsplass. Departementet
slutter seg til dette, jf. lovforslaget § 2-1
tredje ledd. For børsers vedkommende vil dette være
en videreføring av regelen i børsloven § 1-2
annet ledd. Lignende regler er gitt i Sverige og Danmark.
Det legges opp til at reglene for både virksomhet som
børs og som autorisert markedsplass skal oppfylle EØS-reglenes
krav til nasjonal regulering av regulert marked. Begrepet «regulert
marked» er definert i verdipapirhandelloven § 1-3
som gjennomfører EØS-regler som svarer til ISD
artikkel 1 nr. 13. Etter denne bestemmelsen er et regulert marked
et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser som
er gitt eller godkjent av myndighetene, og som angår vilkårene
for hvordan markedet skal virke, herunder vilkår for adgang
til markedet, vilkår for opptak til kursnotering og vilkår
for at et finansielt instrument kan omsettes på markedet,
og som reguleres av krav til rapportering og åpenhet. Disse
vilkårene vil være oppfylt for autoriserte markedsplasser
og børser etter børsloven. I henhold til verdipapirhandelloven § 1-7 kan
departementet fastsette at bestemmelser i verdipapirhandelloven
som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller
delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som
noteres eller omsettes i annet regulert marked som nevnt i § 1-3.
Utvalget har foreslått at det fastsettes at foretak med
konsesjon som børs eller autorisert markedsplass kan betegne
sin virksomhet som regulert marked. Kredittilsynet har på sin
side foreslått at ordlyden i denne bestemmelsen endres
for å klargjøre at betegnelsen regulert marked bare
skal kunne benyttes av foretak med konsesjon som børs eller
autorisert markedsplass etter børsloven. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag. Det foreslås på denne
bakgrunn at det fastsettes at med regulert marked menes foretak
med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass.
Videre foreslås det at foretak som ikke har tillatelse
som børs eller autorisert markedsplass ikke skal kunne
benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn,
eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi
inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert
markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-1
tredje ledd. Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3
anses etter dette som overflødig og foreslås opphevet.
Som en følge at dette foreslår departementet også at
verdipapirhandelloven § 1-7 første ledd
endres slik at departementet kan fastsette at bestemmelsene i verdipapirhandelloven
som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter helt eller delvis
skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres
på autorisert markedsplass.
Komiteen viser til at det etter dagens
børslov ikke er konsesjonsplikt knyttet til børsvirksomhet. Konsesjonsplikten
inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet
bruker begrepet ”børs” ved omtale av
sin virksomhet.
Lovutvalget foreslår at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig.
For autorisert markedsplass foreslår lovutvalget en regulering
av konsesjonsplikten som ligner på dagens konsesjonssystem
for børs. Det er frivillig for et foretak som driver den
definerte virksomheten å søke konsesjon. Foretak
som søker konsesjon vil på sin side ha rett til å betegne
sin virksomhet som autorisert markedsplass. Komiteen har
merket seg at departementet har foreslått at virksomhet
som autorisert markedsplass blir konsesjonspliktig. Departementet
mener videre at drift av markedsplasser som er åpne for
allmennheten og er av et visst omfang bør forbeholdes foretak
med særlig konsesjon etter børsloven og ikke kunne
drives av foretak som kun har konsesjon etter verdipapirhandelloven.
Komiteen vil vise til at det i Norge i dag eksisterer
tre markeder for aksjer: børsnoterte aksjer, aksjer registrert
på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer
og andre unoterte aksjer. De to sistnevnte typer omtales gjerne
under fellesbetegnelsen «gråmarkedet». Komiteen viser
til at børsnoterte aksjer har den mest omfattende regulering
gjennom verdipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort
sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer
skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerforetak som mellommenn.
Meglerforetak er underlagt regulering i verdipapirhandelloven og
for et meglerforetak gjelder samme regelverk enten det omsetter
børsnoterte eller unoterte aksjer. Komiteen viser
til at all omsetning av unoterte aksjer som er registrert på listen
til Norges Fondsmeglerforbund skal registreres i forbundets informasjonssystem,
hvor kjøper- og selgerkurser samt omsetningskurser blir offentliggjort
hvert 15. minutt gjennom 16 informasjonsleverandører som
videreformidler kursene. De som kjøper og selger aksjer
i dette markedet kan dermed kontrollere at de handler til markedsvilkår.
Komiteen viser til at det daglig omsettes for
ca. 50 mill. kroner i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets
liste. Dette markedet er viktig for små og mellomstore
bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig
kapital til bedriftene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at departementets
forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som
står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse
bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert i distriktene
og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For
mange av disse bedriftene har dette markedet en viktig funksjon
som en forberedende fase før børsnotering. Listen
har bidratt til økt oppmerksomhet om selskapene og til
større likviditet i omsetningen. Flertallet mener
at departementets forslag er komplisert og uklart. Dersom bedriftene
basert på Regjeringens forslag nå skal henvises
til å være notert på konsesjonspliktige
markedspasser, er det etter flertallets oppfatning
en åpenbar fare for at de nye selskapene vil bli påført
administrative belastninger med for eksempel dokument- og rapporteringsplikt
som kan gjøre det vanskeligere å søke
opptak. Dette kan igjen svekke de nye bedriftenes mulighet til å skaffe seg
risikokapital. Investorer og andre aktører vil for sin
del være klar over at visse krav til selskapene ikke er
de samme i slike markeder som på børser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 1-3
første ledd og § 2-1 første
ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet også har
lagt vekt på at verdipapirhandelloven, og konsesjonskravet
der, ikke i tilstrekkelig grad adresserer de spørsmål
som følger av «markedsplassvirksomhet».
Disse medlemmer viser videre til at utvalgets
forslag ville innebære at autoriserte markedsplasser ikke
ville kunne fastsette like strenge opptakskrav som børs
på frivillig basis. Disse medlemmer mener
at dette ville være en lite gunstig løsning. Det vises
for øvrig til at en i Danmark har konsesjonsplikt for både
børs og autorisert markedsplass. Konsesjonsplikt også for
autoriserte markedsplasser vil etter disse medlemmers syn
gi en mer oversiktlig rettstilstand enn utvalgets forslag.
Lovforslaget vil innebære at det kan oppstå grensetilfeller
mellom verdipapirforetak med konsesjon etter verdipapirhandelloven
og autoriserte markedsplasser som vil være underlagt konsesjonsplikt
etter børsloven. Disse medlemmer er imidlertid
enig med departementet i at denne grensen ikke vil være vanskeligere å trekke
enn en grense basert på om foretaket driver opptak til
offisiell notering e.l. som utvalgets forslag innebærer.
Konsesjonsplikt etter børsloven vil inntre idet et foretak
organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering av finansielle instrumenter. Det vil være
valgfritt for det enkelte foretak om det vil søke konsesjon
som børs eller autorisert markedsplass. Disse medlemmer viser
til at dersom en markedsplass har søkt og fått
konsesjon som børs vil den måtte oppfylle de strengere
krav som loven stiller til børsvirksomhet, det vil blant
annet si at den må foreta opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel i henhold til lovforslaget § 5-6 med
forskrifter.
Disse medlemmer slutter seg på bakgrunn av
dette til forslaget om at virksomhet som autorisert markedsplass
blir konsesjonspliktig. Disse medlemmer slutter seg
til departementets forslag til § 2-1 første
og annet ledd.
Disse medlemmer slutter seg også til
Regjeringens forslag til definisjon av børs og autorisert markedsplass,
jf. lovforslaget § 1-3 med tilhørende forslag
til teknisk endring av verdipapirfondloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen mener
at departementets forslag vil sette en stopper for en «ønsket
utvikling av alternative markedsplasser i Norge». Dette
fordi de krav som stilles til en autorisert markedsplass og de krav som
den autoriserte markedsplass må stille til utstedere, innebærer
at det ikke vil være nevneverdig forskjell på en
børs og en autorisert markedsplass. Forskjellen er etter disse
medlemmers oppfatning at den autoriserte markedsplass kan
stille mindre strenge opptakskrav enn børsen. Allerede
i dag er opptakskravene til SMB-listen på Oslo Børs
svært lave. For eksempel behøver ikke selskapenes
markedsverdi være høyere enn 8 mill. kroner. Etter disse
medlemmers oppfatning er de eventuelle behovene for å etablere
markedsplasser i Norge på et lavere nivå enn børs/autorisert
markedsplass. Dette kan ikke gjennomføres etter departementets
forslag fordi konsesjonsplikten ikke gir rom for det. Slike markedsplasser
kan, etter disse medlemmers oppfatning, være
positive fordi selskapene som handles på slike markedsplasser
får nødvendig erfaring for eventuell fremtidig
børsnotering.
Disse medlemmer vil videre peke på at
konsesjonsplikt knyttet til en nærmere bestemt virksomhet,
som påpekt av Lovutvalget, krever en presis og rimelig
praktikabel definisjon og kan ikke se at dette er gjort. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at Lovutvalgets forslag
om at foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass
kan søke konsesjon, det vil si at det ikke er plikt til å søke
konsesjon og at foretak som har slik konsesjon dermed får
en særskilt rett til å betegne sin virksomhet
som autorisert markedsplass eller regulert marked.
Disse medlemmer er enig i at børsvirksomhet
skal underlegges konsesjonsplikt etter børsloven.
Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren
av 9. oktober 2000 og fremmer følgende forslag
til § 1-3 første ledd og § 2-1
første ledd:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer
eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges
til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av
finansielle instrumenter, og som har tillatelse etter loven her.
Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som
har tillatelse til dette fra departementet. Departementet kan etter
søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet
som autorisert markedsplass.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til konsesjonsplikt
også for markedsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
representanten Steinar Bastesen, vil understreke at det
bør være forskjell i de krav som stilles til børsvirksomhet
og dermed de store selskaper i forhold til autoriserte markeder
og små og nyetablerte virksomheter når det gjelder
krav til rapportering og opptakskriterier på markedsplass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at loven gir åpning for at det kan være forskjell
i de krav som stilles til børsvirksomhet og dermed de store
selskapene og autoriserte markeder og små og nyetablerte
virksomheter når det gjelder krav til rapportering og opptakskriterier
på markedsplass.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens
forslag til definisjon av børs, jf. lovforslagets § 1-3
annet ledd, med tilhørende forslag til teknisk endring
av verdipapirfondloven § 4-4, jf. lovforslagets § 10-3
nr. 2.
Komiteen er også enig i at departementet
i tvilstilfeller avgjør om virksomhet omfattes av konsesjonsplikten
etter børsloven, jf. lovforslaget § 2-1
annet ledd.
Komiteen slutter seg videre til forslaget om at det
i verdipapirhandelloven § 7-1 annet ledd fastsettes at
tillatelse til å yte investeringstjenester ikke kreves for
virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs
eller autorisert markedsplass, jf. lovforslagets § 10-3
nr. 5.
Komiteen er enig i forslaget om at et foretak som
ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass
ikke skal kunne benytte betegnelsene «børs», «autorisert
markedsplass» eller «regulert marked» i
eller i tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet,
dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket
har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass, jf.
lovforslaget § 2-1 tredje ledd og fjerde ledd.
Komiteen slutter seg videre til departementets forslag
om å oppheve bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 1-3,
jf. lovforslagets § 10-3 nr. 5 og til at verdipapirhandelloven § 1-7
første ledd endres slik at departementet kan fastsettes
at bestemmelsen i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte
finansielle instrumenter helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for
finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass,
jf. lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
endring av lov om årsregnskap m.v. § 5-8
første ledd slik at finansielle instrumenter som er nevnt
i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal
vurderes til virkelig verdi dersom de omsettes på børs
eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1
og har god eierspredning og likviditet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, viser til følgende svar fra finansminister Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen 4. oktober 2000 på spørsmål
fra saksordfører Siv Jensen 3. oktober 2000:
«Jeg viser til brev 3. oktober 2000 med
følgende spørsmål:
I forbindelse
med finanskomiteens behandling av Børsloven er det fremkommet ønske
om opprettelse av et aksjetilsyn (se vedlegg fra Styreakademiet).
Jeg
vil med dette be om departementets vurdering av hensiktsmessigheten
av å opprette et slikt aksjetilsyn.
Spørsmålet
om opprettelse av et aksjetilsyn hører i utgangspunktet
under Justisdepartementet. Justisdepartementet har et slikt spørsmål
til vurdering på bakgrunn av en tidligere henvendelse.
Spørsmålet om opprettelse av et aksjetilsyn har
etter mitt syn ikke nær sammenheng med de spørsmål
som behandles i proposisjonen til ny børslov. På bakgrunn
av dette, og hensett til den tidshorisont finanskomiteen legger
opp til for behandlingen av forslaget til ny børslov, finner jeg
det vanskelig nå å behandle spørsmålet
om opprettelse av et aksjetilsyn på bakgrunn av innspillet
til finanskomiteen fra Styreakademiet 30 september.»
Flertallet viser til finansministerens svar og
vil be om at departementets vurdering og konklusjon forelegges Stortinget
på egnet måte.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder konsesjonsbehandling.
Departementet viser til at det foreslås at departementet
skal være konsesjonsmyndighet etter børsloven,
jf. lovforslaget § 2-2 første ledd.
Forslaget til børslov inneholder en rekke krav til virksomheten.
Virksomheten vil videre etter forslaget være underlagt
Kredittilsynets tilsyn. Departementet stiller derfor spørsmål
ved behovet for et særskilt vilkår om skikkethet
slik utvalget har foreslått. For at det foreslåtte
vilkåret skulle være aktuelt måtte det
på søknadstidspunktet foreligge omstendigheter,
som ikke omfattes av de øvrige vilkårene, som
tilsa at virksomheten ikke ville bli drevet i tråd med
lovens bestemmelser. Med de omfattende kravene loven legger opp
til, har departementet vanskelig for å se behovet for en
slik regel. Departementet finner på denne bakgrunn ikke
tilstrekkelig grunn til å følge opp utvalgets forslag
om et særskilt skikkethetskrav.
Utvalget har foreslått at det fastsettes i børsloven at
det kan settes vilkår for konsesjonsvedtaket. I den nærmere
omtale av forslaget i NOU 1999:3 på side 239 heter det
at konsesjonsmyndigheten skal kunne stille vilkår for konsesjonen
hvis det anses nødvendig av hensyn til de formål
loven skal fremme. Departementet legger til grunn at det er opp
til departementets frie skjønn om konsesjon skal gis. Departementet
viser til at det i medhold av alminnelig forvaltningsrett normalt
vil være adgang til å sette vilkår for
konsesjonsvedtak som er underlagt fritt skjønn. Departementet
legger til grunn at dette også vil være tilfelle etter
forslaget til ny børslov, uavhengig av om det tas inn en
presisering av dette i lovteksten. Departementet anser på denne
bakgrunn en egen bestemmelse om vilkårsstilling som overflødig.
Utvalget har foreslått at det fastsettes en seks måneders
saksbehandlingsfrist for søknader om konsesjon som børs
og autorisert markedsplass. Det er i noen sammenhenger satt frist
for konsesjonsbehandling på finansområdet. Dette
har bakgrunn i EØS-forpliktelser. Det er ikke slike forpliktelser
med hensyn til denne type konsesjonssaker. Ved lovendring 25. juni
1999 nr. 47 ble det tilføyet en ny § 11
b i forvaltningsloven som gir Kongen hjemmel til på bestemte
områder å fastsette frister for forvaltningens behandling
av saker om enkeltvedtak. Departementet er likevel kommet til å ville
foreslå at det fastsettes en frist i børsloven
for konsesjonsmyndigheten til å ferdigbehandle saken innen
6 måneder. Fristen skal løpe fra det tidspunkt
konsesjonsmyndighetene har mottatt all nødvendig informasjon
for å fatte vedtak.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det lovfestes
nærmere regler om hva en konsesjonssøknad skal
inneholde, og at departementet skal kunne be om ytterligere opplysninger
dersom det som er framlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden.
Det vises til lovforslaget § 2-2 første
ledd. Departementet er enig med utvalget og Kredittilsynet i at
det ikke bør lovfestes noe forbud mot betingede tillatelser,
men viser til utvalgets og Kredittilsynets synspunkter når
det gjelder å utvise forsiktighet ved bruk av betingede
tillatelser. Departementet slutter seg til dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-2.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder endring og tilbakekall av konsesjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det når
visse omstendigheter foreligger, skal være adgang til helt
eller delvis å endre, herunder sette nye vilkår,
eller tilbakekalle tillatelse til å drive virksomhet som
børs eller autorisert markedsplass. Det vises til lovforslaget § 2-3
annet ledd. En lignende bestemmelse er gitt i verdipapirhandelloven § 12-5.
Departementet foreslår at myndigheten etter lovforslaget
§ 2-3 legges til departementet, og ikke til
Kongen som foreslått av utvalget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall
av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket
ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder,
gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive
virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer
enn seks måneder. Videre skal tillatelsen kunne endres
eller tilbakekalles dersom foretaket har fått tillatelsen
ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbakekall
av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket
ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen,
herunder kravene til ansvarlig kapital.
Kredittilsynet har foreslått at utvalgets forslag bør suppleres
med en adgang til endring/tilbakekall hvor konsesjonshaver
ikke lenger oppfyller kravene til betryggende likviditet. Departementet
viser til at utvalget har foreslått at tillatelsen skal
kunne endres/tilbakekalles dersom foretaket ikke lenger
oppfyller kravene til ansvarlig kapital. Utvalgets forslag omfatter imidlertid
ikke kravene til likviditet. Departementet viser til at både
krav til forsvarlig ansvarlig kapital og betryggende beholdning
av likvide midler foreslås lovfestet, og ser ikke grunn
til å behandle krav til ansvarlig kapital og likviditet
ulikt i denne sammenheng. Departementet slutter seg på denne
bakgrunn til Kredittilsynets forslag, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd bokstav c). Departementet anser dette som en hensiktsmessig
presisering av utvalgets forslag. Det vises til departementets vurdering
av kapitalkrav under punkt 7.2 i proposisjonen.
Utvalget har foreslått at konsesjonen skal kunne endres
eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver, styremedlem, daglig
leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller
deler av denne eller i andre foretaksorganer foretar alvorlige eller
systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov. Departementet viser til at det i verdipapirhandelloven § 12-5
nr. 5, er fastsatt at Kredittilsynet helt eller delvis kan tilbakekalle
tillatelse til å yte investeringstjenester dersom verdipapirforetaket foretar
alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt
i eller i medhold av lov. Departementet foreslår at en
benytter samme løsning som i verdipapirhandelloven, dvs.
at adgangen til å endre/tilbakekalle tillatelsen
knyttes til lovovertredelser begått av foretaket (børs
eller autorisert markedsplass). Departementet legger til grunn at
lovbrudd foretatt av de personer som var nevnt i utvalgets forslag
etter en konkret vurdering vil kunne få konsekvenser for
foretaket. Ordlyden legger ingen begrensninger på hvilke lovbrudd
som omfattes av bestemmelsen. Særlig relevant vil imidlertid
være brudd på lover eller forskrifter av stor
betydning for børser eller autoriserte markedsplassers
virksomhet, som f.eks. børsloven, verdipapirhandelloven,
selskapslovgivningen og regnskapsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tillatelsen
skal kunne endres eller tilbakekalles dersom mislige forhold hos
konsesjonshaver gir grunn til å frykte at en fortsettelse
av virksomheten kan skade allmenne interesser, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd bokstav e).
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at tillatelsen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom konsesjonshaver
ikke etterkommer pålegg i medhold av § 8-4
som angitt i utvalgets utkast til børslov. Etter lovforslaget § 8-4
kan Kredittilsynet gi børs eller autorisert markedsplass
pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med
lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler
og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder etter forslaget
dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene
til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2
annet ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen også gis
anvendelse i forhold til pålegg gitt av Kredittilsynet
i medhold av forslaget til ny nr. 7 i kredittilsynsloven. Det vises
til omtale av forslaget til denne endringen i kredittilsynsloven
i punkt 15.1.3 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om automatisk
bortfall av tillatelse dersom børs eller autorisert markedsplass
kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.
Det vises til lovforslaget § 2-3 første
ledd.
For øvrig foreslår departementet en teknisk
endring i forhold til utvalgets forslag ved at ordet konsesjonshaver
i § 2-3 annet ledd bokstavene a) til f) erstattes
med foretaket.
For autoriserte markedsplasser har utvalget foreslått
en bestemmelse om at foretak som gir avkall på eller får
tilbakekalt tillatelse til å drive virksomhet som autorisert
markedsplass, skal offentliggjøre denne beslutningen i
Norsk lysingsblad og minst to riksdekkende aviser som må antas
lest av foretakets kunder. Forslaget har sin bakgrunn i at autoriserte
markedsplasser etter utvalgets forslag ikke skal underlegges konsesjonsplikt
slik at virksomheten i prinsippet kunne videreføres også uten
autorisasjon. Som følge av at departementet som omtalt
i punkt 5.1 i proposisjonen om konsesjonskrav foreslår
at også virksomhet som autorisert markedsplass skal være
underlagt konsesjonskrav etter børsloven anses bestemmelsen
unødvendig og departementet foreslår at den utgår.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-3 som gjelder endring og tilbakekall
av konsesjon.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett og Børslovutvalgets
forslag når det gjelder sammenslåing og deling
av børs m.v.
Departementet er enig med utvalget i at vedtak om sammenslåing
og deling av foretak med tillatelse som børs bør
treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Dette følger imidlertid allerede av allmennaksjeloven § 13-3
annet ledd og § 14-6 første ledd for
henholdsvis fusjon og fisjon. Allmennaksjelovens bestemmelser vil
komme til anvendelse både for børs og autorisert
markedsplass organisert som allmennaksjeselskap. Når departementet
går inn for at børs, på samme måte
som autorisert markedsplass, utelukkende skal kunne organiseres
som allmennaksjeselskap, jf. omtale i punkt 6.1 i proposisjonen,
finner departementet det unødvendig å gjenta det
som følger av allmennaksjeloven i børsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at vedtak
om «avhendelse av en vesentlig del av en børs» konsesjonspliktige
virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som
for vedtektsendringer. Utvalgets forslag går her lenger
enn hva som følger av allmennaksjeloven. Etter departementets
oppfatning tilsier børsens samfunnsmessige betydning at
de samme krav stilles til foretakets avgjørelse om å avhende
en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet, som til avgjørelser
om sammenslåing og deling av virksomheten. Det vises til
lovforslaget § 3-1 tredje ledd.
Utvalget har foreslått at vedtak om sammenslåing og
deling av børs og avhendelse av en vesentlig del av den
konsesjonspliktige virksomheten bør underlegges myndighetenes
kontroll og krav om samtykke. Det vises til at dette vil gi konsesjonsmyndigheten
mulighet til å vurdere om forutsetningene for konsesjon
fortsatt vil være oppfylt for det foretak som skal videreføre den
konsesjonspliktige virksomhet. Departementet er enig i utvalgets
forslag, dog slik at den formelle begrensningen av departementets
kompetanse som utvalget har foreslått, foreslås
sløyfet. Vedtak med hjemmel i bestemmelsen må være
i overensstemmelse med lovens formål, jf. lovforslaget § 1-1.
Det vises til lovforslaget § 2-4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 2-4 og 3-1 tredje ledd.
Gjeldende børslov inneholder ingen regler om en børs
virksomhet i utlandet.
Børslovutvalget foreslår at det fastsettes
at børs som skal utøve virksomhet i utlandet ved
etablering av datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra
Kongen. Videre foreslås det at Kongen kan sette vilkår
for tillatelsen.
Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets
forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at norsk børs
som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap
eller filial skal ha tillatelse til dette. Departementet legger
til grunn at det er opp til departementets frie skjønn
om tillatelse skal gis. Det vises til lovforslaget § 2-5.
Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse.
Fordi det foreslås konsesjonsplikt også for autoriserte
markedsplasser, foreslås det at bestemmelsen også gis
anvendelse for disse. Departementet foreslår at myndigheten
til å gi tillatelse legges til departementet og ikke til Kongen
som foreslått av utvalget. Videre foreslår departementet
en endring i forhold til utvalgets forslag ved at formuleringen
om at det kan settes vilkår for tillatelsen sløyfes.
Dette anses uansett å følge av alminnelige forvaltningsrettslige
prinsipper.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2-5 om virksomhet i utlandet.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder organisasjonsform.
Departementet viser til at Børslovutvalget har foreslått
at børs skal kunne organiseres enten som allmennaksjeselskap
eller som selveiende institusjon. Dette er i samsvar med oppgaven
utvalget fikk om å utrede alternative modeller for børsvirksomhet.
Departementet finner ikke grunn til å drøfte andre
mulige former for organisering av børs enn de som er foreslått av
utvalget. For en nærmere redegjørelse for andre mulige
organisasjonsformer vises til utredningen side 168 flg.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs
skal kunne organiseres som allmennaksjeselskap, jf. lovforslaget § 3-1
første ledd. I likhet med utvalget viser også departementet
til at aksjeselskapsformen er en velkjent og velregulert organisasjonsform.
Av de sentrale hensyn bak en revisjon av børslovgivningen
har vært behovet for at markedsplassen skal kunne være
konkurransedyktig, tillitsskapende og effektiv, samt velfungerende
og forutberegnelig. Departementet antar at organisering som aksjeselskap
vil kunne bidra til å oppfylle disse målsetningene
ved at aksjeselskapsformen gir mulighet for effektive beslutningsprosesser
og fleksibel ledelse, samt god regulering av styrets og ledelsens
ansvar og oppgaver. Det vises også til at aksjelovene inneholder
regler om vern av kreditorene og et krav til forsvarlig egenkapital
i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Departementet viser
videre til at aksjeselskapsformen innebærer mulighet for
direkte innflytelse fra eierne til selskapets ledelse, noe som kan
bidra til en rasjonell og økonomisk drift. Aksjeselskapsformen
vil også gi muligheter for egenkapitalfinansiering gjennom
adgang til utstedelse av aksjer mot nytegning, opptak av konvertible
lån m.v. Aksjeselskapsformen vil åpne for etablering
av holdingmodeller, hvor ulike deler av virksomheten kan isoleres
i enkeltstående juridiske enheter av hensyn til blant annet
ulikeartede risikoaspekter. Aksjeselskapsformen vil også åpne
for eventuell sammenslåing og integrasjon med andre virksomheter.
Det vises også til at aksjeselskapsformen er blitt den
vanligste organisasjonsform for børser i utlandet.
Departementet er enig med utvalget i at børsvirksomhet
i aksjeselskapsform må stiftes og drives som allmennaksjeselskap,
og at det ikke gis anledning til å drive børs
organisert som privat aksjeselskap. Departementet mener i likhet
med utvalget at en børs bør ha anledning til å hente
inn egenkapital ved emisjoner til allmennheten, og at det strengeste
regelsett med hensyn til blant annet krav til aksjekapital, styresammensetning,
regnskapskrav, fusjon og fisjon, skal komme til anvendelse for børsvirksomhet
i aksjeselskapsform. Departementet viser for øvrig til
at både verdipapirforetak og oppgjørssentraler
etter verdipapirhandelloven skal være organisert som allmennaksjeselskap.
Departementet har etter en nærmere vurdering funnet
ikke å foreslå å følge opp utvalgets
forslag om at børs også skal kunne organiseres
som selveiende institusjon. Departementet viser, som utvalget også har
pekt på, til at fraværet av eiere medfører
at stiftelser ikke kan skaffe seg egenkapitalfinansiering fra nye eller
eksisterende eiere, men er henvist til finansieringsformer som gaver,
lån, driftsoverskudd m.v. Utvalget har videre pekt på at
fraværet av eiere med risiko for innskutt kapital kan føre
til svekket fokus på rasjonell, kostnadseffektiv og økonomisk
drift og utvikling. Departementet viser også til at økt økonomisk integrasjon
og fortsatt teknologisk utvikling fører med seg strukturendringer
for markedsplasser og børser i form av blant annet sammenslutninger
og samarbeid. Departementet antar at børs organisert som
selveiende institusjon ikke i samme grad som børs organisert
som allmennaksjeselskap vil kunne møte de utfordringene som
et marked i rask utvikling innebærer. Departementet viser
til at organisering som stiftelse blant annet kan gi mindre fleksibilitet
med hensyn til strukturendringer, som for eksempel fusjoner og fisjoner. Som
påpekt av utvalget, og av flere høringsinstanser, synes
det i hvert fall i dagens situasjon som mindre sannsynlig at noen
ny børs vil bli organisert som en stiftelse. Oslo Børs
har i brev av 18. januar 2000 til departementet uttalt at «Oslo
Børs" administrasjon og styre kan for egen del
vanskelig se at organisering som stiftelse vil gjøre børsen
i stand til å løse de utfordringer børsen
vil stå overfor». På bakgrunn av dette anbefaler
Oslo Børs at loven kun åpner for organisasjonsformen
allmennaksjeselskap. Hensynet til Oslo Børs tilsier derfor
heller ikke at selveiende institusjon opprettholdes som alternativ
organisasjonsform. Departementet foreslår på denne
bakgrunn etter en helhetsvurdering at muligheten til å organisere
børs som selveiende institusjon ikke videreføres.
Departementets forslag innebærer at Oslo Børs pålegges
en plikt til å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Departementet
foreslår at det gis regler om slik omdanning i tilknytning
til de øvrige overgangsreglene. Det vises til omtale i
kapittel 12 i proposisjonen.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets
forslag at autorisert markedsplass skal være organisert som
allmennaksjeselskap, jf. lovforslaget § 6-1.
Da det ikke foreslås at børs skal kunne organiseres som
selveiende institusjon, er det ikke behov for regler som foreslått
av utvalget om allmennaksjelovens og stiftelseslovens anvendelse
på slike institusjoner. Departementet anser videre utvalgets
forslag til regel om allmennaksjelovens anvendelse på børs
og autorisert markedsplass for å være overflødig,
og foreslår at denne sløyfes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at
finanssektoren både nasjonalt og internasjonalt har opplevd
betydelige strukturelle endringer. Deregulering, internasjonalisering
og fremvekst av ny teknologi innebærer at nasjonale børser
står overfor en helt ny konkurransesituasjon, som igjen
har ført til en betydelig internasjonal konsolidering av
børsene gjennom fusjoner og ulike former for samarbeid.
På investorsiden foregår stadig mer at den private
sparingen institusjonelt. Den finansielle sparingen øker,
noe som skjer på bekostning av sparing i realaktiva. Store institusjonelle
investorer, som verdipapirfond, livselskaper, pensjonskasser osv.
har internasjonale investeringsstrategier. De børsnoterte
selskapene møter også disse utfordringene og søker
i større grad de mest effektive markedsplassene. For flertallet er
det helt sentralt at Norge klarer å opprettholde en effektiv markedsplass
for risikokapital i Norge, og støtter derfor departementets
forslag om å omdanne Oslo Børs til et allmennaksjeselskap.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag
til § 3-1 første ledd og § 6-1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti legger vekt på at Norge fortsatt skal
ha en nasjonal børs. Børsens hovedoppgave skal
være å skaffe risikokapital til norsk næringsliv.
Børser representerer i seg selv en regulering av markedet
som gjør det enklere å føre samfunnsmessig
tilsyn og kontroll. Deregulering av finansmarkedene og ny teknologi
gjør at Oslo Børs står overfor en annen
konkurransesituasjon enn før når det gjelder å tiltrekke
seg risikovillig kapital. Det er derfor behov for den gjennomgang
av lovverket som Børslovutvalget har foretatt for å se
om det er noe i lovverket som hindrer en mer effektiv organisering av
Oslo Børs. Disse medlemmer viser til Børslovutvalgets
drøfting av ulike måter å organisere en
børs. Her nevnes aksjeselskap, foreninger/andelslag,
stiftelser, statsforetak og ulike holdingmodeller. Utvalget konkluderer
med å anbefale at børsloven bør åpne
for å gi adgang til at Oslo Børs enten organiserer seg
som allmennaksjeselskap eller selveid stiftelse.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag
om at børsloven skal pålegge Oslo Børs å organisere
seg som allmennaksjeselskap. AS-formen åpner for en utvikling
som kan føre til mindre samfunnsmessig kontroll og fusjoner
som kan føre til at Norge ikke lenger har en nasjonal børs.
Samtidig er det ikke sannsynliggjort at AS-formen gir gevinster for
Oslo Børs som ikke Børslovutvalgets forslag om en
videreføring av selveiende stiftelsesform gjør.
Disse medlemmer går derfor inn for å videreføre
Oslo Børs" selskapsform som en selveiende stiftelse,
men med endringer i børsloven som gjør reguleringen
av selve virksomheten mest mulig felles med børsvirksomhet
organisert som aksjeselskap, slik Børslovutvalget foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 3-1 første ledd skal
lyde:
Børs skal være organisert som selveiende
institusjon. Departementet kan gi nærmere regler om børs organisert
som selveiende institusjon.
Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 6-1 skal lyde:
Autorisert markedsplass skal være organisert som selveiende
institusjon.
Departementet kan gi nærmere regler om autorisert
markedsplass organisert som selveiende institusjon.»
Det et i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder styringsorganer, ledelse og vedtekter.
Departementet viser til at det følger av allmennaksjeloven
at generalforsamlingen vil være øverste organ
i børs organisert som allmennaksjeselskap. Departementet
finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særregler
om generalforsamlingen. Departementet slutter seg videre til utvalget
i forslaget om at det ikke gis særregler om bedriftsforsamling
for børser, slik at allmennaksjelovens alminnelige regler
vil gjelde også for bedriftsforsamling i børs.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at styret
i børs skal bestå av minst fem medlemmer jf. lovforslaget § 3-2
første ledd. Departementet mener i likhet med utvalget
at børsens oppgaver og funksjoner tilsier lovfesting av
krav om et høyere antall styremedlemmer i børser
enn det minimum på tre medlemmer som følger av
allmennaksjeloven § 6-1. Departementet viser i
denne forbindelse til at gjeldende børslov bestemmer at
børsen skal ha et styre med fem til syv medlemmer samt
eventuelle varamedlemmer slik at summen av medlemmer og varamedlemmer
utgjør syv, jf. børsloven § 2-2.
Departementet viser videre til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14
foreslår at finansforetak (unntatt datterselskap i finansforetak) skal
ha minst fem medlemmer, som er en videreføring av dagens
krav til styre i forretningsbanker.
Etter allmennaksjeloven § 6-1 kan daglig leder
i allmennaksjeselskap ikke velges som styreleder. Det er imidlertid
etter allmennaksjeloven ikke noe forbud mot at daglig leder er medlem
av styret. Banklovkommisjonen har i sin fjerde utredning om finansforetak (NOU
1998:14) foreslått at daglig leder i finansforetak ikke
skal kunne være medlem av styret. Bakgrunnen for Banklovkommisjonens
forslag er et ønske om å gi styret en mer selvstendig
stilling i forhold til den daglige ledelse i foretaket. Departementet
mener i likhet med utvalget at de samme hensyn gjør seg
gjeldende for børs, og slutter seg til utvalgets forslag
om at daglig leder i børs ikke samtidig skal kunne være medlem
av styret.
Etter gjeldende børslov skal børsstyret suppleres med
et medlem og et fast møtende varamedlem valgt av og blant
de ansatte ved børsen ved behandlingen av administrative
saker. Etter utvalgets forslag vil det ikke gis særregler
for ansatterepresentasjon i børsens styre, det vil si at
de ordinære regler om ansatterepresentasjon i allmennaksjeloven
vil gjelde. Allmennaksjeloven §§ 6-4
og 6-5 gir de ansatte, dersom børsen har flere enn 30 ansatte
og ikke har bedriftsforsamling, rett til å velge et antall
styremedlemmer og observatører avhengig av antall ansatte.
Dersom foretaket har flere enn 200 ansatte og ikke bedriftsforsamling,
følger det av allmennaksjeloven en plikt til å ha ansatterepresentanter
i styret. Til forskjell fra gjeldende børslov, der ansatterepresentantene
kun skal supplere styret ved behandlingen av administrative saker, vil
de ansattes representanter etter allmennaksjeloven i tilfelle være
fullverdige styremedlemmer. Departementet slutter seg til utvalgets
forslag om at de alminnelige reglene i allmennaksjeloven om ansattes
representasjon i styret skal gjelde for børs.
Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå særlige
regler som avviker fra allmennaksjelovens regler om styrets oppgaver,
eller om fordeling av myndighet i forholdet mellom styret og daglig
ledelse.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke
gis særregler i børsloven for en børs" daglig ledelse.
Etter allmennaksjeloven skal allmennaksjeselskap ha daglig leder
eller eventuelt flere daglige ledere. Etter forslaget vil betegnelsene
børsdirektør og stedfortredende børsdirektør
utgå som lovbestemte titler, dette vil imidlertid ikke
være til hinder for at den enkelte børs fastsetter
særskilte benevnelser på den daglige ledelse.
Forslaget innebærer videre at dagens system med åremålsansettelse
av børsdirektør og børsdirektørens
stedfortreder erstattes av allmennaksjelovens system. Dette betyr
blant annet at det ikke lenger vil være krav om at børsen
skal ha stedfortredende direktør.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets
forslag at styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar
i ledelsen av børsen skal ha relevante kvalifikasjoner
og yrkeserfaring, jf. lovforslaget § 3-2 annet
ledd. Avgjørelsen av hvem som faktisk deltar i ledelsen
må etter departementets syn bero på en konkret
vurdering. Kredittilsynet har bemerket at utvalgets forslag ikke
angir noe konkret tidsangivelse for relevant yrkeserfaring, slik
det er angitt for verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 7-2
og at en slik tidsangivelse i noen grad kunne øke søkerens
forutberegnelighet. Departementet ser ikke noe stort behov for å konkretisere
et bestemt krav til erfaringens varighet og viser i denne forbindelse
til at verdipapirhandelloven heller ikke angir noen konkret tidsperiode
for den påkrevde erfaring for faktisk leder av oppgjørssentral,
jf. verdipapirhandelloven § 6-1.
Kredittilsynet har påpekt at kravet til kompetanse etter
utvalgets forslag i prinsippet er utformet likt for daglig leder
og andre som faktisk leder virksomheten, og stiller spørsmål
ved om utvalgets forslag vil innebære at det ikke vil være
mulig å se bort fra eventuell manglende erfaring for en
daglig leder som ikke samtidig skal være faktisk leder.
Kredittilsynet viser til at dette i så fall vil innebære
en forskjell fra kravene til ledelsen i verdipapirforetak, der det
er presisert at kravet til relevant erfaring gjelder for den som
faktisk leder virksomheten, jf. verdipapirhandelloven § 7-2. Departementet
legger til grunn at utvalgets forslag åpner for at det
kan legges ulik vekt på erfaring etter hvilken faktisk
rolle en daglig leder i en børs skal ha. Departementet
viser til at begrepet «relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring» i
forslaget gir mulighet til å legge vekt på kvalifikasjonenes
og erfaringens relevans i forhold til den stillingen som skal fylles.
Dette betyr at ulike typer kvalifikasjoner og erfaring kan anses
relevante, sett på bakgrunn av om daglig leder også skal
være faktisk leder av virksomheten eller ikke.
Utvalget har foreslått at styremedlemmer, daglig leder
og andre som faktisk deltar i ledelsen av børsen skal ha
ført en hederlig vandel og for øvrig ikke ha gjort
seg skyldige i straffbare forhold eller annen utilbørlig
adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet
ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Departementet
anser kriteriet «gjort seg skyldig i straffbare forhold» for å være
overflødig ved siden av kravet til hederlig vandel. Departementet
legger til grunn at det ved vurderingen av om en leder eller et styremedlem
oppfyller kravene til hederlig vandel, vil være naturlig å ta
utgangspunkt i vandelsattest utstedt av politiet. Departementet
finner ikke grunn til å forsøke å gi
noen uttømmende oversikt over hvilke straffbare forhold
som vil innebære at vandelskravet ikke er oppfylt, men
viser til at aktuelle lovbrudd typisk vil være brudd på verdipapirhandellovgivningen, vinningsforbrytelser,
brudd på selskapslovgivningen og for øvrig såkalt «økonomisk
kriminalitet». Ved vurderingen bør det ses hen
til hvor alvorlig det aktuelle forhold er. Det bør også kunne
ses hen til hvor lang tid som er gått siden det aktuelle
forhold fant sted. I utgangspunktet bør det foreligge dom
for et straffbart forhold, men dette bør etter departementets syn
ikke være noe ufravikelig krav. Det bør imidlertid etter
departementets syn utvises forsiktighet med å legge til
grunn at en person ikke oppfyller kravet til hederlig vandel dersom
det ikke foreligger dom på straffbart forhold. Departementet
finner ikke grunn til å konkretisere hva som kan være
utilbørlig adferd, som gjør en person uskikket
til å være leder eller styremedlem i børs,
men viser til at den utilbørlige atferden må være
av en slik art at den gir grunn til å anta at stillingen
eller vervet ikke vil kunne ivaretas på en forsvarlig måte.
For øvrig slutter departementet seg til utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs
skal gi Kredittilsynet melding ved endringer i foretakets styre
og ledelse, og til at Kredittilsynet gis kompetanse til å pålegge
at endringer ikke skal iverksettes dersom disse medfører
at kravene til styre og ledelse ikke lenger vil være oppfylt.
Det vises til lovforslaget § 3-2 tredje og fjerde
ledd.
Utvalget har som nevnt vært delt i spørsmålet
om det bør lovfestes et krav om at børs skal ha
kontrollkomité. Flertallet har foreslått et slikt
krav, og har blant annet vist til at de oppgaver som i andre institusjoner
er tillagt kontrollkomiteen, i gjeldende børslov er tillagt
børsrådet, som etter forslaget ikke vil videreføres.
Et mindretall av utvalget mener et lovpålagt krav om kontrollkomité for
børser er overflødig, blant annet på bakgrunn
av at utvalgets lovforslag for øvrig må forventes å styrke
den offentlige kontroll og tilsyn med børser, i og med
at børser etter forslaget skal underlegges tilsyn av Kredittilsynet.
Mindretallet har også vist til at Banklovkommisjonen ikke
foreslår å videreføre kravet til kontrollkomité for
finansforetak, jf. NOU 1998:14. Av høringsinstansene har
Oslo Børs og Sparebankforeningen sluttet seg til mindretallets forslag,
mens Kredittilsynet, Norges Bank, Norges Fondsmeglerforbund og Norsk
Oppgjørssentral ASA støtter flertallets forslag
om å lovfeste et krav om kontrollkomité. Departementet
slutter seg til utvalgets flertall i forslaget om at det bør
være et lovkrav at børser skal ha kontrollkomité.
Departementet viser til at ordningen med kontrollkomité for
oppgjørssentral og Verdipapirsentralen synes å ha
fungert etter hensikten. Etter departementets syn er det mer naturlig å trekke
paralleller til disse institusjonene enn til finansforetak, da børsers
virksomhet og risiko etter departementet syn har mer til felles
med de nevnte institusjoner enn med finansforetak. Utvalgets flertall
har vist til at dette særlig gjelder de tekniske risikoelementer med
hensyn til det elektroniske handelssystem, samt ansvar for levering
av markeds- og kursinformasjon. Departementet slutter seg til denne
vurderingen, og viser for øvrig til flertallets begrunnelse.
Departementet legger også vekt på at Kredittilsynet
i sin høringsuttalelse har uttalt at en kontrollkomité vil
være et nyttig og nødvendig supplement til Kredittilsynets
tilsyn med børsen.
Departementet vil videre peke på at de personer som
utfører markedsovervåking på den enkelte
børs vil kunne være i en utsatt posisjon. Markedsovervåkingen
vil f.eks. kunne avdekke forhold som involverer lovovertredelser
begått av utstedere, børsmedlemmer eller børsens
eiere, tillitsmenn eller øvrige ansatte. Departementet
mener det kan være behov for særskilt oppfølging
av den del av foretaket som forestår markedsovervåking
for å sikre de ansattes integritet. Dette gjelder blant
annet i forhold til oppsigelser og andre arbeidsrettslige reaksjoner
mot de ansatte i slike enheter. Det er avgjørende at det
ikke tas utenforliggende hensyn ved slike avgjørelser,
for å sikre en effektiv markedsovervåking. Børsens
kontrollkomité bør etter departementets oppfatning
være særlig oppmerksom på denne problemstillingen.
Departementet foreslår at kontrollkomité for børs
skal ha minst tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Det foreslås
at kontrollkomiteens oppgave skal være å føre
tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter
og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av foretakets
organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten.
Det foreslås at generalforsamlingen skal fastsette instruks
for kontrollkomiteen og at instruksen skal godkjennes av Kreditttilsynet.
Forslaget er i tråd med utvalgets forslag. Det vises til
lovforslaget § 3-3.
Departementet kan ikke se at utvalget har vurdert om det skal
gis nærmere regler om vilkår for å kunne velges
til medlem av kontrollkomiteen. Departementet viser til at slike
regler gjelder for kontrollkomitémedlemmer i forretningsbanker
og sparebanker, jf. forretningsbankloven § 13
og sparebankloven § 13. Departementet foreslår
at det gis en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette
nærmere regler om sammensetningen av og om virksomheten
til kontrollkomiteen. Kredittilsynet har foreslått at utvalgets
forslag til bestemmelse om kvalifikasjonskrav for styre og ledelse
gis tilsvarende anvendelse for medlemmene av kontrollkomiteen. Departementet
forutsetter at den foreslåtte hjemmel i lovforslaget § 3-3
også gir hjemmel til å regulere eventuelle kvalifikasjonskrav
for medlemmer av kontrollkomiteen.
Utvalget har vurdert behovet for å lovfeste krav om
frittstående og nøytrale nemnder, for eksempel disiplinærnemnd,
men har konkludert med at det ikke er behov for en slik ordning
ved siden av videreføringen av ordningen med en egen klagenemnd.
Oslo Børs er uenig i utvalgets syn, og mener det kan være behov
for å lovfeste krav om at børs skal ha slike organer.
Oslo Børs viser blant annet til at den svenske børs-
og clearingloven pålegger børsene å opprette egne
disiplinærkomiteer. Departementet slutter seg til utvalgets
vurdering av at det ikke er behov for å lovfeste krav til
slike frittstående organer. Departementet antar at den
svenske ordningen med disiplinærnemnder i hovedsak er begrunnet
i den særskilte risikoen for interessekonflikter ved at
store eiere i børsen også er utsteder eller børsmedlem,
noe som må ses i sammenheng med at det ikke er eierbegrensningsregler for
svenske børser. Etter departementets syn vil den foreslåtte
ordning med at børser underlegges tilsyn av Kredittilsynet,
samt videreføringen av ordningen med en egen børsklagenemnd
redusere behovet for å lovfeste krav til for eksempel disiplinærnemnd.
Den enkelte børs står imidlertid fritt til å opprette
en slik funksjon dersom dette finnes ønskelig.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal
lovfestes at styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll,
og at Kredittilsynet skal kunne gi nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av slik internkontroll. Departementet
viser til at regler om fastsettelse av retningslinjer for internkontroll gjelder
for finansinstitusjoner, forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
oppgjørssentraler og Verdipapirsentralen, jf. forskrift
20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar,
dokumentasjon og bekreftelse på den interne kontroll og
at det etter gjeldende børslov § 2-2
tilligger Børsrådet en internkontrollfunksjon
i dag. Etter departementets forslag skal styret forvisse seg om
at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres
på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer
og pålegg. Daglig leder skal sørge for at internkontroll
etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter,
samt styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Det vises
til lovforslaget § 3-4.
Departementet viser til at børs, som etter forslaget skal
organiseres som allmennaksjeselskap, vil ha regnskapsplikt etter
regnskapsloven. Videre følger det av allmennaksjeloven
at revisor skal velges av generalforsamlingen. Børs vil
ha plikt til å la årsregnskapet bli revidert av
minst én registrert eller statsautorisert revisor, evt.
av revisjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet og som skal
utpeke en ansvarlig revisor som er registrert eller statsautorisert
revisor for oppdraget, jf. revisorloven § 2-2.
Departementet finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig å ta
inn bestemmelser om disse forhold i børsloven. Departementet
slutter seg imidlertid til utvalgets forslag om at Kredittilsynet
skal kunne fastsette nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver
i børs, jf. lovforslaget § 3-5. Ingen
av høringsinstansene har hatt merknader til dette.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs" vedtekter
skal godkjennes. Utvalget har foreslått at vedtektene skal
godkjennes av Kongen. Departementet foreslår at denne myndigheten,
i tråd med hva som foreslås for blant annet konsesjonsmyndighet,
legges til departementet. Departementet slutter seg videre til utvalgets
forslag om at vedtektsendringer som hovedregel krever godkjenning.
Enkelte endringer i vedtektene vil imidlertid i hovedsak rette seg mot
børsens interne selskapsrettslige forhold. Godkjenning
av endring av denne type vedtektsbestemmelser vil som påpekt
av Kredittilsynet ha en begrenset tilsynsmessig betydning, og vil
kunne ha en unødvendig forsinkende virkning på gjennomføringen
av vedtektsendringene. Departementet foreslår at departementet
skal kunne gi nærmere regler om innhold og godkjenning
av vedtekter. Det vil herunder kunne bestemmes i forskrift at visse
typer av vedtektsendringer ikke behøver godkjenning. Det
vises til lovforslaget § 3-1. I § 3-1
foreslås det også at vedtak om avhendelse av en
vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes
av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Det
vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen under kapittel
5.4 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at § 3-2
om styre og ledelse og § 3-4 om internkontroll gis
tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Det vises
til lovforslaget § 6-8. Departementet mener det
ikke er behov for å fastsette et krav om kontrollkomité for
autoriserte markedsplasser. Utvalget har heller ikke foreslått
dette. Departementet legger til grunn at autoriserte markedsplasser
ikke vil ha slik sentral stilling i verdipapirmarkedet som børs,
og antar at det med hensyn til kontroll av virksomheten er tilstrekkelig
at autoriserte markedsplasser vil være underlagt tilsyn
av Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-2 og §§ 3-3,
3-4 og 3-5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder eierforhold m.v.
Departementet viser til at eierbegrensningsregler har som formål å sikre
eierspredning i institusjonene, og begrunnelsen for slik eierspredning
ligger i behovet for å forhindre maktkonsentrasjon i institusjoner som
har vesentlig samfunnsmessig betydning, herunder å sikre
en hensiktsmessig konkurransestruktur. Departementet er enig med
utvalget i at et hovedhensyn ved regulering av børsvirksomhet
er behovet for tillit fra markedsaktørene, og at markedsplassen
for å oppnå dette må fremstå som
nøytral og med høy integritet. Departementet legger
til grunn at børs i Norge vil kunne ha en dominerende posisjon
med stor samfunnsmessig betydning. Børsen vil også være
en sentral del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet. Departementet
slutter seg til utvalgets syn på at dersom det er flere
likeverdige eiere, vil fokus rettes mot det som er best for markedsplassen,
og i mindre grad mot særinteresser. På den annen
side vil eierbegrensningsregler kunne redusere mulighetene for aktivt
eierskap ved at mulighetene for enkeltaksjonærer til å kunne
få større innflytelse, reduseres. Eierbegrensningsregler kan
også medføre at et foretak i større grad
blir administrasjonsstyrt. Eierbegrensningsregler kan i en viss grad
virke hemmende for etableringen av nye foretak, jf. drøftelser
i NOU 1999:14 Finansforetak side 107. Departementet slutter seg
etter en totalvurdering til utvalgets vurdering av at fordelene
ved eierbegrensningsregler må veie tyngre enn de ulemper
en slik regulering kan medføre, og slutter seg til utvalgets
forslag om å fastsette eierbegrensningsregler for børs organisert
som allmennaksjeselskap, jf. lovforslaget § 4-1
første ledd. Etter forslaget vil eierbegrensningsregelen
referere seg til kapitalen eller stemmene i foretaket.
I spørsmålet om hvilket nivå eierbegrensningen for
børs bør settes på, har utvalget vært
delt. Flertallet har foreslått et eierbegrensningsnivå på 20
pst., mens et mindretall mener at eierbegrensningsnivået
bør settes til 10 pst. Departementet legger i likhet med
utvalget til grunn at en eierbegrensning på et nivå under
10 pst. vil hemme muligheten for eierne til å ha reell
innflytelse på børsens virksomhet og utvikling
og kunne bidra til at børsen blir administrasjonsstyrt.
Det er av utvalgets flertall blant annet vist til at eierbegrensningsreglene
for finansinstitusjoner, som er på 10 pst., først
og fremst er begrunnet med faren for at sammenvevde eierforhold
mellom finansinstitusjoner kan svekke konkurransen og med ønsket
om å unngå at enkeltpersoner eller enkeltselskaper
kontrollerer et finansforetak og muligheten for uheldig kredittgivning til
og annen særbehandling av store aksjonærer og
deres forretningsforbindelser, og at disse hensyn ikke gjør
seg gjeldende på samme måte når det gjelder
børser. Utvalgets flertall mener det er rimelig å anta
at mange av de større aksjonærene i en børs
vil være strategiske investorer, som ifølge flertallet
kjennetegnes av at de møter på generalforsamlingen
for å utøve sin stemmerett, slik at muligheten
for å kunne ha dominerende innflytelse med en mindre aksjepost
ikke vil være like aktuell som den kan være i
andre virksomheter. Det er av utvalgets flertall også antatt
at stramme eierbegrensningsregler vil kunne gjøre det vanskelig å etablere
nye børser.
Departementet mener imidlertid at et eierbegrensningsnivå på 20
pst. kan medføre at store aksjonærer kan få dominerende
innflytelse i strid med de generelle hensyn bak en eierbegrensning,
og slutter seg til utvalgets mindretall i forslaget om en eierbegrensning for
børs på 10 pst. Departementet har lagt vekt på hensynet
til børsens stabilitet og tillit blant aktørene
i markedet. Departementet viser, i likhet med utvalgets mindretall,
til at en børs etter forslaget i mange tilfeller vil måtte
ta stilling til spørsmål som kan ha store økonomiske
konsekvenser for aktørene. Departementet mener det er av
avgjørende betydning at brukerne har tillit til at børsen
opptrer nøytralt i forhold til aktørene. Et eierbegrensningsnivå på 20
pst. vil etter departementets syn ikke i tilstrekkelig grad forhindre dominerende
innflytelse over selskapet, noe som kan svekke brukernes tillit.
Utvalgets mindretall har vist til at en eiergrense på 20
pst., slik som foreslått av utvalgets flertall, i praksis
vil være tilsvarende den grense som etter den nye regnskapsloven
angis som grense for «betydelig innflytelse» i
forhold til et tilknyttet selskap. Departementet antar at en eierbegrensning
på 10 pst. ikke i særlig grad vil redusere enkeltaksjonærenes
motivasjon til å delta aktivt i styrende organer, eller
være til hinder for å få langsiktige
investorer inn på eiersiden. Departementet viser i denne
sammenheng til at investorer i børsaksjer kan antas å bli
typiske strategiske eiere. Slike eiere vil normalt kjennetegnes
ved langsiktige investeringer og interesse for å delta
i styrende organer.
Etter forslaget vil erverv av rett til å bli eier av
aksjer likestilles med aksjeeie når dette må anses
som et reelt erverv av aksjene. Ved praktiseringen av eierbegrensningsreglene
for finansinstitusjoner, har Finansdepartementet og Kredittilsynet
lagt til grunn at innehav av opsjoner på kjøp
av aksjer i visse tilfeller må likestilles med et erverv.
Departementet legger til grunn at spørsmålet om
likestilling av rett til å bli eier av aksjer og aksjeerverv
må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Kredittilsynets
praksis i tilknytning til finansieringsvirksomhetslovens eierbegrensningsregler
og verdipapirhandellovens regler om tilbudsplikt vil kunne være
veiledende i vurderingen av om et slikt erverv foreligger.
Ved en eierbegrensning på 10 pst. anser departementet
som utvalget det unødvendig å fastsette regler om
subjektive egnethetskrav til større aksjonærer.
Komiteen har merket seg Regjeringens
forslag om å sette en eierbegrensning på 10 pst.
for den enkelte aksjonær i den nye børsen. Komiteen vil
understreke at ingen enkelteier bør få en for
dominerende eierposisjon. Dette bør balanseres mot hensynet
til å få inn aktive og langsiktige eiere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen,
slutter seg til Regjeringens forslag om å sette en eierbegrensning
på 10 pst. for den enkelte aksjonær i
den nye børsen, jf. lovforslaget § 4-1
første ledd. Flertallet vil understreke
at ingen enkelteier bør få en dominerende eierposisjon.
Dette bør balanseres mot hensynet til å få inn
aktive og langsiktige eiere. Flertallet vil understreke
at formålet med eierbegrensningsregler er å sikre
eierspredning i institusjonene, og forhindre maktkonsentrasjon.
Dette er av stor betydning i institusjoner som børser,
som vil kunne ha en vesentlig samfunnsmessig betydning. Flertallet vil
også understreke betydningen av at børsen fremstår
med høy integritet.
Flertallet viser til at det åpnes for
viktige unntak fra eierbegrensningsreglene for børs der
denne eies av et holdingselskap eller hvis børsen inngår
i en strategisk samarbeidsavtale. Flertallet viser
også til at det ikke foreslås eierbegrensningsregler
for autorisert markedsplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i andre land som det
er naturlig å sammenligne seg med, ikke er vanlig med en
grense lavere enn 20 pst. Det vises i denne sammenheng til lovutvalgets
flertall som anbefaler en grense på 20 pst. Disse
medlemmer vil understreke at formålet med eierbegrensningsregler
er å sikre eierspredning i institusjonene, og forhindre maktkonsentrasjon. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av at
børsen fremstår med høy integritet. Men disse
medlemmer ser også at eierbegrensningsregler kan
medføre at et foretak i større grad blir administrasjonsstyrt
og virke hemmende for etablering av nye foretak. Disse medlemmer er
enig med utvalgets flertall som mener det er rimelig å anta
at de større aksjonærene i en børs vil være
strategiske investorer, som kjennetegnes av at de møter
på generalforsamlingen for å utøve sin
stemmerett, slik at muligheten for å kunne ha dominerende innflytelse
med en mindre aksjepost ikke vil være like aktuell som
den kan være i andre virksomheter. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer anbefale at grensen settes til
20 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 4-1
første ledd:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 4-1 første ledd første
punktum, skal lyde:
Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 pst.
av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 4.1.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte
en eierbegrensning på 10 pst.
Departementet er enig med utvalget i vurderingen av at eierbegrensningsreglene
ikke bør være til hinder for at børsvirksomhet
skal kunne organiseres i konsern, og slutter seg til utvalgets forslag
om et unntak fra eierbegrensningsregelen som vil gi adgang til at børs
kan eies 100 pst. av et selskap som ikke driver annen virksomhet
enn å forvalte sine eierinteresser i sine datterselskaper
(holdingselskap). Departementet viser til at denne modellen er valgt
også for finanskonserner, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
jf. kap. 2a. Hensynene bak eierbegrensningsregler for børs
vil gjøre seg tilsvarende gjeldende for et slikt holdingselskap.
Det foreslås derfor at eierbegrensningsregelen for børs
skal gjelde tilsvarende for slikt selskap. Departementet er videre
enig med utvalget i at et slikt holdingselskap bare skal kunne eie
selskaper som driver børsvirksomhet eller virksomhet som
har naturlig sammenheng med slik virksomhet. Med hensyn til hva
som kan regnes som virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet
vises til omtalen i punkt 8.2.1 i proposisjonen. For å ivareta
muligheten til en effektiv oppfølging av eierbegrensningsregelen for
et holdingselskap som nevnt, foreslås det at et slikt selskap
må ha hovedkontor i Norge.
Departementet finner i likhet med utvalget ikke grunn til å foreslå en
egen hjemmel som gir adgang til å dispensere fra eierbegrensningsreglene
i oppstartsfasen for en børs.
Departementet mener i likhet med utvalget at eierbegrensningsreglene
ikke bør være til hinder for langsiktig strategisk
samarbeid eller allianser mellom børser eller mellom børser
og foretak som driver virksomhet som har tilknytning til børsvirksomhet.
Slike strategiske samarbeidsavtaler eller allianser kan etter departementets
syn bidra til å sikre norske børsers konkurranseevne.
Departementet foreslår at departementet skal kunne gi tillatelse
til at eierandeler svarende til inntil 25 pst. av stemmene eller
kapitalen i et børsforetak skal kunne eies av en annen
norsk eller utenlandsk børs eller annet foretak som ledd
i strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten
og så lenge avtalen gjelder. Forslaget er i hovedsak i
tråd med utvalgets forslag, men departementet foreslår å begrense
eierandelen det kan gis tillatelse til å eie fra 30 pst.
til 25 pst. Departementet viser til at tilsvarende bestemmelse for
finansinstitusjoner er tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
annet ledd nr. 10 ved lovendring av desember 1999. Med alternativet «annet
foretak» er det mulig å gi tillatelse til foretak
som driver virksomhet som har nær sammenheng med børsvirksomhet.
I tråd med finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
annet ledd nr. 10 foreslås det at det er en forutsetning
at generalforsamlingen i børsen som skal eies, har vedtatt
dette med flertall som for vedtektsendring. Forutsetningen for at slik
tillatelse skal kunne gis vil være at samarbeidet gjelder
børsens kjernevirksomhet.
Kredittilsynet har påpekt at utvalgets forslag til angjeldende
bestemmelse ikke presiserer at det kan stilles vilkår for
tillatelsen, slik det er foreslått av utvalget når
det gjelder den generelle dispensasjonsadgang for særlige
tilfelle, jf. nedenfor. Departementet er enig med Kredittilsynet
i at bestemmelsen uansett må tolkes slik at det kan stilles
vilkår, da adgangen til å gi tillatelse må antas å ligge
innenfor forvaltningens frie skjønn. Departementet finner
det på denne bakgrunn unødvendig å ta
inn i loven at det kan stilles vilkår.
Departementet er enig med utvalget i at det for helt spesielle
tilfeller er hensiktsmessig å etablere en unntakshjemmel
for dispensasjon fra eierbegrensningsregelen. I denne sammenheng
vil det kunne bli spørsmål om i hvilken grad f.eks.
utenlandske børser skal kunne kjøpe seg opp i
en norsk børs. Utvalget nevner på side 199 i utredningen,
som et eksempel på mulig anvendelsesområde for
unntakshjemmelen, at det kan tenkes tilfeller der det er ønskelig
for et holdingselskap å eie en børs innen et konsernforhold
med en eierandel på mindre enn 100 pst., og det ikke foreligger
et strategisk samarbeid. Ved vurderingen av om det skal gjøres
unntak fra hovedregelen vil departementet legge vekt på de
hensyn som begrunner forslaget om en eierbegrensningsregel på 10
pst. Departementet mener imidlertid at det på bakgrunn
av den raske utviklingen internasjonalt når det gjelder
strukturtilpasninger for børser kan være behov
for i helt spesielle tilfeller å ha en dispensasjonsadgang
som den foreslåtte. Heller ikke her finner departementet det
nødvendig å ta inn i loven at det kan stilles
vilkår for dispensasjonen, da dispensasjonsadgangen må antas å ligge
innenfor forvaltningens frie skjønn. Det vises til lovforslaget § 4-1
første ledd tredje punktum.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om
nedsalg og tvangssalg av aksjer som aksjeeier besitter i strid med
eierbegrensningsreglene, men slik at myndigheten etter bestemmelsen
legges til departementet, ikke til Kongen som foreslått
av utvalget. Departementet slutter seg også til forslaget
til regler om begrensninger i aksjeeierens rett til å utøve
rettigheter i selskapet inntil salg har funnet sted. Det vises til
lovforslaget § 4-1 fjerde og femte ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-1 annet, tredje, fjerde og femte
ledd.
Et mindretall av utvalget mener det er nødvendig å supplere
de foreslåtte eierbegrensningsreglene med stemmerettsbegrensninger
for å forhindre at enkeltaksjonærer skal kunne
få dominerende innflytelse i en børs. Det er blant
annet vist til at manglende oppmøte på generalforsamlingen,
og muligheten for å etablere flere aksjeklasser, herunder
stemmerettsløse aksjer, vil kunne styrke den relative stemmevekt
for de aksjonærer som møter på generalforsamlingen.
Departementet mener det er hensiktsmessig å fastsette en
regel om stemmerettsbegrensninger tilsvarende den som gjelder for
finansinstitusjoner etter finansieringsvirksomhetsloven. Departementet
slutter seg til mindretallets begrunnelse og viser også til
at Banklovkommisjonen har foreslått å videreføre
en slik regel for finansforetak. Departementet foreslår
at stemmerettsbegrensningene ikke skal gjelde for børs
som er heleid datterselskap av holdingselskap etter det foreslåtte
unntaket i eierbegrensningsregelen i § 4-1 annet ledd,
for eierandel i børs etter det foreslåtte unntaket
i § 4-1 tredje ledd om større eierandel
i forbindelse med strategisk samarbeidsavtale eller der det er gjort
unntak fra eierbegrensningsregelen i medhold av § 4-1 første
ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-2 om stemmerettsbegrensninger.
Utvalget har vist til at det for å forhindre omgåelser
av eierbegrensningsreglene er nødvendig å fastsette
konsolideringsregler, og foreslår en bestemmelse tilsvarende
finansieringsvirksomhetsloven § 2-6 om konsolidering
av eierandeler. Departementet slutter seg til utvalgets forslag,
men foreslår en justering av utvalgets forslag til lovtekst,
slik at avgrensningen av «nærstående» bringes
i samsvar med definisjonen av personlig nærstående
i allmennaksjeloven § 1-5 nr. 1 og 2. Det vises
til lovforslaget § 4-3. Bestemmelsen foreslås
også gitt anvendelse i forhold til lovforslaget § 4-2
om stemmerettsbegrensninger. Utvalget har foreslått at
Kongen i tvilstilfelle avgjør om aksjer som aksjeeieren
ikke eier skal likestilles med egne aksjer. Departementet slutter
seg til utvalgets forslag, men mener at hjemmelen bør legges
til departementet og ikke til Kongen som foreslått av utvalget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-3 konsolidering av eierandeler.
Departementet finner etter en helhetsvurdering at hensynene til
børsens uavhengighet, integritet og tillit i markedet tilsier
et forbud mot notering av omsettelige verdipapirer utstedt av vedkommende
børs eller finansielle instrumenter knyttet til slike.
Forslaget anses å være i tråd med utvalgets
forslag. Det vises til lovforslaget § 4-4. Det
vises til at blant annet beslutninger om opptak, sanksjoner ved
brudd på informasjonsplikt, strykning m.v. vil tilligge
børsen selv.
En tilsvarende løsning er valgt i Sverige. Departementet
foreslår videre at departementet skal kunne gi samtykke
til at en børs opptar til notering omsettelige verdipapirer
som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold
med vedkommende børs, eller omsettelige verdipapirer knyttet
til slike. Det vil etter forslaget kunne stilles vilkår
for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal underlegges særlig
tilsyn fra Kreditttilsynet, og at foretaket skal ha opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet. Departementet antar at enkelte av de hensynene
som begrunner forslaget om forbud mot notering av egne omsettelige
verdipapirer også kan tale for forbud mot notering av omsettelige
verdipapirer utstedt av selskap i samme konsern. Departementet mener
imidlertid at forslaget om at det skal kunne stilles vilkår
om blant annet særlig tilsyn fra Kredittilsynet vil være
tilstrekkelig til at hensynet til børsens tillit kan ivaretas.
Utvalget har foreslått at Kongen skal kunne gi nærmere
regler om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende
slikt opptak, løpende notering og om hvordan tilsyn med
utsteder og børsen skal gjennomføres. Departementet
slutter seg til dette, men foreslår at hjemmelen legges
til departementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 4-4 om opptak til notering av finansielle
instrumenter utstedt av børsen m.v.
Departementet finner i samsvar med utvalgets vurdering ikke grunn
til å foreslå begrensninger i hvilke grupper av
investorer, brukere eller andre som kan eie aksjer i en børs.
Det vises til utvalgets begrunnelse som er referert ovenfor og som
departementet i hovedsak kan slutte seg til. Forslaget vil imidlertid
ikke være til hinder for at den enkelte børs fastsetter
vedtektsbestemmelser om slike forhold. Departementet finner heller
ikke grunn til å foreslå særskilte regler om
samtykkeklausuler, jf. allmennaksjeloven § 4-16 og
utvalgets vurdering ovenfor.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke
fastsettes eierbegrensingsregler for autorisert markedsplass. Departementet
slutter seg videre til utvalgets vurdering av at det ikke skal gis
regler om hvem som kan være eiere av autorisert markedsplass, jf.
lovforslaget § 6-2. På bakgrunn av at
det ikke foreslås eierbegrensningsregler for autorisert
markedsplass, mener departementet at det bør gis regler
om egnethetsvurdering av eiere med betydelig eierandel i autorisert
markedsplass, jf. lovforslaget § 6-2. Departementet
viser til at det gjelder regler om slik egnethetsvurdering for betydelige
eierandeler i verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 7-4.
Det foreslås regler om konsolidering i tilknytning til
bestemmelsen i § 6-2, jf. lovforslaget § 6-3.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om forbud mot
notering av finansielle instrumenter utstedt av vedkommende autoriserte
markedsplass, og om at det skal kunne gis samtykke til notering
av instrumenter utstedt av foretak som inngår i samme konsern
som vedkommende autoriserte markedsplass, jf. lovforslaget § 6-8
jf. § 4-4. Etter forslaget vil det således
kunne gis samtykke til at aksjene i morselskapet i et konsern organisert
som en holdingmodell kan noteres på den autoriserte markedsplass
(datterselskapet). Departementet foreslår at myndigheten
til å gi samtykke legges til departementet, jf. omtalen
ovenfor vedrørende børs.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 6-2, 6-3 og § 6-8,
jf. § 4-4.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder børsens kapitalforhold.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at børser
og autoriserte markedsplasser bør underlegges krav til
ansvarlig kapital. Departementet er enig med utvalget i at det bør
stilles et generelt forsvarlighetskrav til den ansvarlige kapital
i børser og autoriserte markedsplasser og foreslår
at børs og autorisert markedsplass til enhver tid skal
ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og
omfanget av virksomheten i foretaket, jf. lovforslaget § 4-5 og § 6-8.
Departementet viser til at det gjelder et krav til forsvarlig egenkapital
for aksje- og allmennaksjeselskaper etter aksjeloven § 3-4
og allmennaksjeloven § 3-4. Vurderingen av hva
som er forsvarlig egenkapital etter allmennaksjeloven § 3-4
og forsvarlig ansvarlig kapital etter lovforslaget § 4-5
vil ikke nødvendigvis være den samme. Det vises
til at ansvarlig kapital vil kunne bestå av flere elementer
enn «egenkapital» som nevnt i allmennaksjeloven.
En kan derfor tenke seg situasjoner hvor en til tross for at et
foretak har tilstrekkelig ansvarlig kapital, finner at egenkapitalgraden
er for lav. Det kan også tenkes situasjoner hvor egenkapitalen
anses forsvarlig på bakgrunn av regelen i allmennaksjeloven § 3-4,
men at det likevel ikke kan anses som forsvarlig ansvarlig kapital
i forhold til lovforslaget § 4-5.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det i loven
inntas veiledende, men ikke uttømmende eksempler på hvilke
risikoer den lovfestede forsvarlighetsstandard for kapitalen skal
referere seg til. Utvalget har i sitt forslag formulert disse som «virksomhetsrisiko,
kontraktsrisiko og systemrisiko og annen særlig risiko
som foretakets virksomhet er eksponert for». Departementet
foreslår å bytte ut begrepet «systemrisiko» med
begrepet «operasjonell risiko», da begrepet «systemrisiko» fra
før er alminnelig brukt om risiko for dominoeffekter innenfor
det finansielle system. Det vises til Kredittilsynets høringsuttalelse. Uaktsomme
eller forsettlige handlinger som medfører erstatningsansvar
for børsen og feil i handelssystemet m.v. vil være
eksempler på forhold som faller inn under «operasjonell
risiko».
Departementet slutter seg til utvalgets mindretall og Kredittilsynet
i synet på at det ikke anses hensiktsmessig å lovfeste
et beløpsmessig minimumskrav til ansvarlig kapital for
børser. Det vises til at omfanget av og risikoen knyttet
til børsvirksomhet vil kunne variere fra foretak til foretak.
Når det gjelder utvalgets forslag til minstekrav tilsvarende
det beløp som gjelder for verdipapirforetak, antar departementet
at dette i de fleste tilfeller ikke vil være tilstrekkelig
for foretak som driver børsvirksomhet. Departementet viser
i denne sammenheng til at de risikoene som er forbundet med børsvirksomhet
i liten grad er sammenfallende med de som gjelder for verdipapirforetak.
Departementet mener i likhet med Kredittilsynet at et slikt krav
til minste ansvarlig kapital i tilfelle bør fastsettes som
et konsesjonsvilkår.
Departementet mener videre at det heller ikke for autoriserte
markedsplasser er hensiktsmessig å fastsette et beløpsmessig
minimumskrav til ansvarlig kapital i loven.
Utvalget har foreslått at Kongen skal kunne gi nærmere
regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital,
samt om minstekrav til ansvarlig kapital. Departementet slutter
seg til dette. Selv om departementet ikke har funnet det hensiktsmessig å foreslå minstekrav
til ansvarlig kapital i loven, mener departementet at det bør
finnes mulighet til å fastsette et slikt minstekrav i forskrift
dersom utviklingen fremover og erfaringer med den nye loven skulle
vise at dette blir nødvendig. Departementet foreslår
at myndigheten til å gi nærmere regler legges til
departementet, i stedet for til Kongen som foreslått av
utvalget.
Kredittilsynet er uenig i utvalgets forslag om at forskrift av
1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital
skal være veiledende for beregning og sammensetning av
børsens ansvarlige kapital, og mener at denne forskriften
bør gis direkte anvendelse på den ansvarlige kapitalen
i børs. Departementet er enig med Kredittilsynet i at det
i utgangspunktet synes hensiktsmessig at begrepet «ansvarlig
kapital» gis samme betydning i ulike sammenhenger, men
mener spørsmålet om eventuell direkte anvendelse
av nevnte forskrift på børser og autoriserte markedsplasser
bør vurderes nærmere ved en eventuell fastsettelse
av forskrift i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det for
børser og autoriserte markedsplasser stilles krav om at
foretaket skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang
på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet
og situasjon. Det vises til lovforslaget § 4-6
og § 6-8. Et slikt krav kommer i tillegg til kravet
til ansvarlig kapital. Likvide midler vil blant annet være
innskudd og ubetingede trekkrettigheter i kredittinstitusjoner.
Det vises til at slike aktiva oppfyller kravene til likviditet for
oppgjørssentraler, jf. verdipapirhandelloven § 6-2
tredje ledd. Også andre aktiva vil etter omstendighetene
kunne anses som likvide midler. Hva som skal kunne anses som en
betryggende beholdning av likvider, vil blant annet være avhengig
av foretakets soliditet, kontraktsmotparter, eierforhold og risiko
for øvrig. Det foreslås at departementet skal
kunne gi nærmere regler om beregning av likvide midler
og om hva som skal kunne anses som en betryggende beholdning. Departementet
legger til grunn at hjemmelen også gir adgang til å fastsette
nærmere hvilke aktiva som i denne sammenheng kan anses
som likvide midler. Departementet foreslår videre, på bakgrunn
av Kredittilsynets høringsuttalelse, at det i utvalgets
forslag til § 8-2 annet ledd om opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet gjøres en tilføyelse slik
at det klart fremgår at opplysningsplikten også omfatter
forhold vedrørende foretakets likviditetssituasjon. Det
vises til nærmere omtale i kapittel 11.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-5
om krav til ansvarlig kapital og til § 4-6 som gjelder
likviditetskrav for børs og tilsvarende for autorisert
markedsplass, jf. § 6-8.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regelverksstruktur.
Departementet er enig med utvalget i at fastleggelse av hvilke
oppgaver børser og autoriserte markedsplasser skal ha,
og hvordan de skal utføres, må ligge innenfor
de minstekrav som stilles til et «regulert marked» og
andre bestemmelser i EØS-reglene som svarer til de relevante
EU-direktiv. Siden de ulike direktivkravene er omfattende og dels
detaljerte, vil det av tekniske grunner være hensiktsmessig å fastsette
hovedregler og prinsipper i loven og de mer detaljerte regler i
forskrift, som foreslått av utvalget.
Den nærmere vurdering av hvor store deler av regelsettet
som må inntas i børsloven eller i forskrift for at
et direktivkrav kan anses å være oppfylt, må vurderes
konkret ved fastsettelsen av de aktuelle bestemmelsene i børsloven
og i forskrifter.
Utvalget har lagt til grunn at børs/autorisert
markedsplass skal fastsette mer detaljerte regler innenfor lovens
minstekrav, for eksempel regulere hvilke forhold som må inntas
i søknad om opptak til notering av verdipapirer. Også nærmere
handelsregler, ytterligere medlemsvilkår, regulering av
prisstruktur m.v., vil ifølge utvalget kunne inntas i regler
og forretningsvilkår utarbeidet av børs eller
markedsplass. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering
på dette punkt. Departementet foreslår som utvalget
at børs og autorisert markedsplass til utfylling av børsloven
med forskrifter skal fastsette regler og forretningsvilkår om
blant annet opptak til kursnoteringen og om rettigheter eller plikter
for utstedere og medlemmer. Departementet anser som utvalget at
flere av de forhold som i dag er regulert i børsforskriften
trolig kan overlates til regulering i markedsplassenes egne regelverk.
Det vises til lovforslaget § 5-1 tredje ledd og § 6-4
tredje ledd.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regler
og forretningsvilkår som nevnt skal sendes inn til Kredittilsynet
og at Kredittilsynet skal kunne kreve disse endret dersom de ikke
oppfyller lov eller regler gitt i medhold av lov. Departementet
anser en slik ordning for å være i overensstemmelse
med ISD artikkel 1 nr. 3. På bakgrunn av Kredittilsynets
høringsuttalelse foreslås det at Kredittilsynet
skal kunne fastsette frist for innsending av endring og tillegg
i regler og forretningsvilkår før endringen eller
tillegget settes i verk. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet
skal kunne kreve endringer i regler og forretningsvilkår
også etter at disse har trådt i kraft, dersom
Kredittilsynet i ettertid oppdager at de ikke oppfyller regler gitt
i eller i medhold av lov.
Aksjesparernes Forening har bedt departementet vurdere om ikke
Kredittilsynet bør få hjemmel til å endre
børsers forretningsvilkår ikke bare hvis disse ikke
oppfyller lov eller regler gitt med hjemmel i lov, men også hvis
de oppfattes som urimelig. Departementet viser til at regler om
børs eller autorisert markedsplass må utformes
under hensyn til de generelle prinsipper om blant annet nøytralitet
og likebehandling av aktører som fremgår av lovforslaget § 5-1
annet ledd og § 6-4 annet ledd. Dette vil Kredittilsynet måtte
ta hensyn til ved vurderingen av børser og autoriserte
markedsplassers regler og forretningsvilkår etter lovforslagets § 5-1
tredje ledd og § 6-4 tredje ledd. Videre vises
det til at Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 3-10
kan gripe inn mot misbruk av dominerende stilling i et marked, blant
annet dersom tilbyder stiller usaklige eller urimelige vilkår for
forretningsforbindelser. Også avtaleloven § 36 kan
medføre revisjon av urimelige forretningsvilkår
i det enkelte tilfelle. Dersom markedsplassen ikke er i en dominerende
stilling i markedet antar departementet at den av konkurransemessige
hensyn vil være lite tilbøyelig til å operere
med forretningsvilkår som oppfattes som urimelige. Departementet
antar på denne bakgrunn at synspunktene som er fremmet
av Aksjesparernes Forening er tilstrekkelig ivaretatt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til generelle krav til børsvirksomhet, jf. § 5-1
tredje ledd og § 6-4 tredje ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder forvaltningslovens anvendelse i denne forbindelse.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at børser
og autoriserte markedsplasser ikke vil være å anse
som forvaltningsorgan. Dette er i tråd med Justisdepartementets
høringsuttalelse.
Når det gjelder spørsmålet om de avgjørelser
som vil bli truffet av børs med hjemmel i lovforslagets
kapittel 5 skal anses som enkeltvedtak, slutter departementet seg
til Justisdepartementets vurdering av at spørsmålet
er tvilsomt og at vurderingen kan variere over tid. Det vises til
at det blant annet vil kunne ha betydning om en børs har
en faktisk monopolstilling eller ikke. Departementet legger til
grunn at f.eks. avgjørelser som går ut på ileggelse
av overtredelsesgebyr eller løpende mulkt vil være å betrakte
som enkeltvedtak. Når det gjelder øvrige avgjørelser
som er fattet med hjemmel i lovforslaget i kapittel 5 er situasjonen
mer tvilsom. Departementet finner imidlertid at den betydning mange
av disse avgjørelsene vil ha for den det gjelder tilsier
at de behandles etter forvaltningslovens regler. Departementet finner
det på denne bakgrunn hensiktsmessig å avklare
hvilke vedtak truffet av børs forvaltningsloven skal komme
til anvendelse for. Det vises til at både Oslo Børs
og Justisdepartementet har ansett det viktig med en slik avklaring.
Etter departementets oppfatning er det særlig reglene
i forvaltningsloven kapittel III, IV, V, VI og VIII som er aktuelle
i denne sammenheng. I kapittel III er det gitt alminnelige regler
om saksbehandlingen, i kapittel IV er det gitt regler om saksforberedelse
ved enkeltvedtak, i kapittel V er det gitt regler om vedtaket, i
kapittel VI er det gitt regler om klage og om omgjøring
og i kapittel VIII er det blant annet gitt bestemmelser om virkningen
av feil og utsatt iverksetting av vedtak. Det foreslås
at bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt
ikke gis anvendelse. Det vises til at det er foreslått
en egen bestemmelse om taushetsplikt i børsloven § 3-6.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.2.4 i proposisjonen.
Forvaltningslovens regler i kapittel II om ugildhet foreslås
ikke gitt anvendelse da det er foreslått en egen bestemmelse
om habilitet i børsloven § 3-7, jf. nærmere
omtale i punkt 8.2.5 i proposisjonen.
Det foreslås at departementet skal kunne fastsette nærmere
regler om saksbehandlingen.
Departementet foreslår etter dette en bestemmelse med
oppregning av hvilke avgjørelser som fattes av børs
som skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.
Det vises til lovforslaget § 5-14. Oppregningen
er ment å være uttømmende, slik at forvaltningsloven
ikke vil komme til anvendelse for andre avgjørelser enn
de som er nevnt i § 5-14. Så lenge det
er snakk om en avgjørelse av den art som er omhandlet i
de bestemmelser som er omfattet av oppregningen, vil det være
uten betydning om avgjørelsen bygger på håndheving
av krav som er gitt i eller i medhold av børsloven, eller
håndheving av krav som fremgår av børsens
egne regler og forretningsvilkår. Vedtakene som er nevnt
i § 5-14 vil som hovedregel være gjenstand
for klage, jf. lovforslaget § 7-1 som er nærmere
omtalt i kapittel 10 i proposisjonen.
I § 5-14 foreslås det at når
børs treffer avgjørelser etter børsloven §§ 5-4,
5-5, 5-6, 5-8, 5-9, 5-12 og 5-13 skal de nevnte bestemmelsene i
forvaltningsloven få anvendelse. Dette innebærer
at en børs avgjørelse om opptak av børsmedlem,
suspensjon eller opphør av børsmedlemskap, opptak
til børsnotering, suspensjon og strykning av finansielle
instrumenter fra børsnotering, samt ileggelse av overtredelsesgebyr
eller løpende mulkt skal behandles etter de nevnte regler
i forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelser børsen treffer
i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 4 om tilbudsplikt og
frivillige tilbud ved oppkjøp og kapittel 5 om prospektkrav
ved offentlig tilbud. I gjeldende rett har det vært lagt
til grunn at vedtak som nevnt ovenfor er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og
skal behandles i henhold til denne.
Departementet foreslår at det i forskrift kan fastsettes
i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når
autorisert markedsplass treffer avgjørelser, jf. lovforslaget § 6-9.
Det vises til at spørsmålet om forvaltningslovens
anvendelse på avgjørelser fattet av autoriserte
markedsplasser i liten grad er behandlet av utvalget og høringsinstansene.
Også her foreslås det at departementet skal kunne
fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
Utvalget har lagt til grunn at en børs fastsetting av regler
og forretningsvilkår til utfylling av børsloven med
forskrifter i henhold til § 5-1 tredje ledd må anses som
privatrettslige forretningsvilkår eller standardavtaler
og at forvaltningsloven derfor ikke vil gjelde ved fastsettelsen
av slike. Justisdepartementet har på sin side uttalt at
de samme momenter har relevans ved denne vurderingen som ved vurderingen
av om en avgjørelse med hjemmel i bestemmelsene i utkastets
kapittel 5 skal anses som enkeltvedtak. Justisdepartementet utelukker
med andre ord ikke at slike regler kan være å anse
som forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2 første
ledd c). Justisdepartementet har imidlertid ikke gått nærmere
inn på dette spørsmålet i sin høringsuttalelse.
Departementet legger til grunn at flere av de regler og forretningsvilkår
børser og autoriserte markedsplasser forutsettes å fastsette
vil være av utpreget privatrettslig karakter, slik at det
er uaktuelt å anse dem som forskrifter. Andre regler og
forretningsvilkår fastsatt av børs eller autorisert
markedsplass kan imidlertid etter sitt innhold tenkes å ha
mer til felles med forskrifter. Departementet antar at forskjellen
i hovedsak vil knytte seg til om børsen eller markedsplassens vedtak
om å fastsette slike regler/vilkår må anses å være
truffet under utøvelse av offentlig myndighet, eller om
det må anses truffet som en privatrettslig disposisjon
med bakgrunn i privat autonomi (standardavtale). Det vises til Justisdepartementets
høringsuttalelse.
Ut fra det store antall regler og vilkår som kan tenkes
fastsatt, antar departementet at det ikke vil være hensiktsmessig å gi
nærmere retningslinjer eller bestemmelser i børsloven
for hvilke av børsens regler og forretningsvilkår
som eventuelt skal anses som forskrift.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at
de nærmere regler og forretningsvilkår som fastsettes
av børs eller autorisert markedsplass skal være å anse
som privatrettslige regler og vilkår. I denne forbindelse
vises det til departementets forslag om at Kredittilsynet skal kunne
kontrollere reglene og vilkårene, jf. lovforslaget § 5-1
tredje ledd. Departementet vil selv kunne sikre at de fleste spørsmål
av mer inngripende karakter reguleres i forskrift. Det vises i denne
forbindelse også til at departementet, i motsetning til
utvalget, foreslår å videreføre departementets hjemmel
til å gi nærmere regler om suspensjon og strykning
fra notering, jf. lovforslaget § 5-8 fjerde ledd
og § 5-9 annet ledd. Bestemmelsene er nærmere omtalt
i punkt 8.3.11 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-14 om forvaltningslovens anvendelse
på avgjørelser truffet av børs og til § 6-9
om forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet
av autoriserte markedsplasser.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder virksomhetsregler for børs og tilknyttet virksomhet.
Departementet er enig med utvalget i at børs skal drive
børsvirksomhet slik dette er definert i børsloven, men
anser det overflødig å lovfeste dette. Det vises blant
annet til at tillatelse som børs kan kalles tilbake dersom
foretaket har opphørt å drive virksomhet som børs
i mer enn seks måneder, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd a).
Departementet går som utvalget inn for at det i børsloven
videreføres begrensninger for hvilken virksomhet som kan
drives av en børs. Det vises til lovforslaget § 5-2.
Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse
for å videreføre en slik regel.
Utvalget har foreslått at børs i tillegg til
børsvirksomhet bare skal kunne drive virksomhet som har
naturlig sammenheng med børsvirksomhet. Utvalget legger
til grunn at virksomhet som hverken kan anses som bivirksomhet til
børsvirksomhet eller relatert til verdipapirkjeden for øvrig,
som et utgangspunkt vil bli ansett å være så vidt
fjernt fra børsvirksomhet at børs ikke bør
gis anledning til å drive dette. Departementet slutter
seg til utvalgets vurdering på dette punkt. Departementet
er også enig med Oslo Børs i at hva som skal anses å ha
naturlig sammenheng med børsvirksomhet ikke bør
vurderes en gang for alle. Departementet legger til grunn at begrepet
bør være fleksibelt og kunne utvikles i takt med
endrede bransje- og konkurransemessige forhold.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse anført
at tilknyttet virksomhet som refererer seg til andre ledd i verdipapirkjeden,
etter omstendighetene vil kunne svekke tilliten til børsens
integritet og uavhengighet dersom den medfører økonomisk
eller annen risiko av betydning. Av denne grunn mener Kredittilsynet
at det bør slås fast i børsloven at tilknyttet
virksomhet kun kan utøves dersom den ikke representerer
en svekkelse av tilliten til børsens uavhengighet og integritet.
Kredittilsynets forslag går lenger enn utvalgets forslag
idet det også kan stenge for at børsen driver virksomheten
gjennom et datterselskap eller i et søsterselskap.
Departementet legger til grunn at begrepet «tilknyttet
virksomhet» skal forstås relativt vidt, slik at det
blant annet vil kunne omfatte virksomhet knyttet til andre deler
av verdipapirkjeden. Departementet antar på denne bakgrunn
at det kan være behov for det tilleggsvilkår som
er foreslått av Kredittilsynet, og foreslår at
børs bare skal kunne drive annen virksomhet som ikke svekker
tilliten til børsens integritet og uavhengighet, jf. lovforslaget § 5-2
første ledd.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene i tvilstilfelle avgjør om en virksomhet kan
anses å henge naturlig sammen med børsvirksomhet,
men foreslår at kompetansen legges til departementet. Departementets
kompetanse vil også omfatte det å vurdere om driften
kan svekke tilliten til børsens integritet og uavhengighet.
Utvalget har lagt til grunn at det i utgangspunktet bør
være opp til børsen å vurdere om virksomhet
som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet skal drives
integrert innen børsvirksomhetsforetaket eller i datterselskap.
Departementet er enig i dette.
Utvalget har imidlertid foreslått at Kredittilsynet skal
kunne pålegge børsen å drive den tilknyttede virksomheten
i eget foretak. Oslo Børs har i sin høringsuttalelse
argumentert mot dette forslaget. Oslo Børs har i denne
forbindelse vist til at det for Oslo Børs er avgjørende
at en fremtidig regulering gir børsen muligheter til å organisere
sin virksomhet på en effektiv og funksjonell måte
for å kunne tilby konkurransedyktige priser overfor brukerne.
Videre er det vist til at reguleringen må ha en fleksibilitet
hvor børsen kan tilpasse seg strukturendringer i det nasjonale og
internasjonale finansmarkedet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Det vises til
utvalgets uttalelse om at virksomhet som naturlig henger sammen
med børsvirksomhet kan komme i konflikt med de hensyn som
ligger til grunn for virksomhetsbegrensningsreglene. Disse hensynene vil
måtte stå sentralt ved Kredittilsynets vurdering
av om et pålegg om organisering i eget foretak skal gis. Imidlertid
må det i vurderingen også legges vekt på de hensyn
som taler mot virksomhetsbegrensningsregler, herunder hensynet til
at virksomheten skal være konkurransedyktig. Departementet
har vurdert å foreslå et generelt krav om at drift
av tilknyttet virksomhet i samme foretak som børsvirksomheten
skal godkjennes av Kredittilsynet, men har ikke funnet tilstrekkelig
grunn til dette. En legger til grunn at Kredittilsynet gjennom sitt
tilsyn med børs (det vises til nærmere omtale
under kapittel 11 i proposisjonen) vil ha tilstrekkelig innsyn i
virksomheten til å vurdere om det skal kreves utskillelse
av virksomhet som ikke er børsvirksomhet enten i datterselskap
eller på annen måte, eller om virksomheten skal
kunne drives i samme foretak som børsvirksomheten.
Utvalget har tatt for seg en del eksempler på virksomhet
knyttet til andre ledd i verdipapirkjeden og drøftet hvorvidt
disse kan anses å henge naturlig sammen med børsvirksomhet
og i så fall om virksomheten etter utvalgets syn bør
kunne drives i samme foretak som børsvirksomhet.
Et av eksemplene som er trukket frem av utvalget er oppgjørsvirksomhet
slik dette er regulert i verdipapirhandelloven kapittel 6. Utvalget
legger til grunn at slik virksomhet må regnes som virksomhet
som naturlig henger sammen med børsvirksomhet i forhold
til virksomhetsbegrensningsreglene. Departementet slutter seg til
dette.
Departementet anser i likhet med utvalget at det ikke er gitt
at oppgjørsvirksomhet bør kunne drives i samme
foretak som børsvirksomhet. Utvalget mener at Kredittilsynet
etter en konkret vurdering bør kunne kreve at slik virksomhet
drives i et eget foretak. Oslo Børs mener på sin
side at en børs som ønsker å tilby et integrert
børsoppgjør og clearing produkt ikke må pålegges å organisere
dette under et felles holdingselskap og har bedt om at spørsmålet
avklares i forarbeidene til loven. Etter departementets oppfatning
bør hovedregelen være at oppgjørsvirksomhet
drives i et eget foretak. Ved å skille de to virksomhetene
i separate selskap vil man kunne isolere ulike risikoer knyttet
til de ulike typer virksomhet. Det vises til at oppgjørssentraler
påtar seg en ikke ubetydelig risiko ved å inngå som
part i alle avtalene. Hensynet til klart avgrensede kjernevirksomheter
for konsesjonspliktig virksomhet, blant annet av tilsynsmessige
hensyn, tilsier også etter departementets oppfatning at
de to virksomhetstypene pålegges å drives i separate
selskap. Som utvalget kan ikke departementet se at en selskapsrettslig
atskillelse av virksomhetene nødvendigvis reduserer effektiviteten
i transaksjonskjeden. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at dersom børs driver oppgjørsvirksomhet
etter verdipapirhandelloven kapittel 6, må virksomheten
drives i eget foretak, jf, lovforslaget § 5-2
annet ledd. Det foreslås at departementet i forskrift eller
enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak fra kravet om at oppgjørsvirksomhet
skal drives i eget foretak.
Etter departementets syn er det hensiktsmessig å ha
en mulighet til å gjøre unntak dersom særlige
hensyn som begrunner hovedregelen kan anses tilstrekkelig ivaretatt
på andre måter. Dette kan f. eks. tenkes for oppgjørssentral
som driver begrenset virksomhet.
Dersom oppgjørsvirksomhet skal drives i et datterselskap
til børs forutsetter det dispensasjon fra bestemmelsen
i verdipapirhandelloven § 6-1 som fastsetter at
ingen kan eie mer enn 20 pst. av aksjekapitalen i en oppgjørssentral
uten dispensasjon fra Finansdepartementet.
Utvalget har lagt til grunn at virksomhet i form av opptak av
unoterte finansielle instrumenter til handel på en autorisert
markedsplass vil være virksomhet som har naturlig sammenheng
med børsvirksomhet. Departementet slutter seg til utvalgets
vurdering på dette punkt og viser til utvalgets begrunnelse
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til.
Departementet finner imidlertid ikke uten videre å kunne
slutte seg til utvalget i synet på at virksomhet som autorisert
markedsplass bør skilles ut som eget foretak, dvs. ikke
kunne drives i samme foretak som børsvirksomhet. Departementet
kan som utvalget ikke se at drift av autorisert markedsplass innebærer
noen særpreget risiko sammenlignet med den risiko som følger
med børsvirksomheten, som børsvirksomheten bør
skjermes mot. Departementet kan imidlertid heller ikke se at hensynet
til børsens tillit og integritet i alle tilfeller bør
stenge for at virksomhet som autorisert markedsplass skal kunne
drives i samme foretak som børs. Oslo Børs har
i sitt brev av 18. januar 2000 til departementet vist til
behovet for at børsen har et tilstrekkelig utvalg av investeringsobjekter
og at det er av stor konkurransemessig betydning for børsen å kunne
tilby også unoterte instrumenter uten å gjøre dette
i eget foretak. Det synes for departementet som om drift av autorisert
markedsplass i samme foretak som børsvirksomhet kan gi
muligheter for en rasjonell ressursanvendelse både hva
gjelder tekniske systemer og kompetanse. Departementet antar at
heller ikke hensynet til et mest mulig effektivt tilsyn med virksomhetene
i alle tilfelle skulle tale avgjørende mot at virksomhet
som autorisert markedsplass drives i samme foretak som børsvirksomhet.
Det vises til at Kredittilsynet vil måtte forta en konkret
vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det presiseres at dersom børs
skal drive virksomhet som autorisert markedsplass må det
søkes særskilt om konsesjon som autorisert markedsplass uavhengig
av om driften skjer i samme foretak eller skilt ut i eget foretak.
Det må også fremgå tydelig for brukerne
når de forholder seg til børsnoterte instrumenter
og når de forholder seg til instrumenter som er opptatt
på den autoriserte markedsplassen.
Utvalget har lagt til grunn at virksomhet i form av å drive
markedsplass for andre produkter enn finansielle instrumenter, herunder
valuta, råvarer og råvarederivater, må anses å ha
naturlig sammenheng med børsvirksomhet. Utvalget har videre
lagt til grunn at drift av en markedsplass for varederivater med
kontantoppgjør ligger så nær opp til
virksomheten som børs for finansielle instrumenter, at
den bør kunne drives av børs. Departementet oppfatter
utvalget slik at det mener at slik virksomhet bør kunne
drives i samme foretak som børsvirksomheten. For så vidt
gjelder varer med oppgjør i fysisk vare og ikke i kontanter,
vil vurderingen etter utvalgets oppfatning i utgangspunktet være
den samme dersom det foreligger betryggende systemer for oppgjør
m.v. som børsen kan knytte seg til. Om slik virksomhet
skal kreves organisert i eget foretak, bør etter utvalgets
oppfatning vurderes konkret. Departementet er ikke uenig i de utgangspunkter
utvalget gir uttrykk for, men viser til at Kredittilsynet etter
en konkret vurdering av det enkelte tilfelle vil kunne pålegge
at slik virksomhet drives i eget foretak. Departementet finner i
denne forbindelse grunn til å peke på at Varederivatutvalget
i NOU 1999:29 har foreslått en endring i verdipapirhandelloven § 1-2
som innebærer at varederivater skal anses som finansielle
instrumenter etter verdipapirhandelloven. Som nevnt under punkt
5.1 i proposisjonen vil begrepet finansielle instrumenter i børsloven
ha det samme innhold som tilsvarende begrep i verdipapirhandelloven.
Dersom Varederivatutvalgets forslag gjennomføres, innebærer
det at organisering eller drift av markedsplass for varederivater,
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering og eventuelt også opptak av instrumentene
til børsnotering, vil bli å anse som virksomhet
som henholdsvis autorisert markedsplass eller børsvirksomhet etter
børsloven. Departementet viser også til at det
i lovforslaget § 1-4 foreslås at departementet
i forskrift kan fastsette at børsloven med forskrifter
helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser
for varederivater. Forslaget er nærmere omtalt under kapittel 13
i proposisjonen.
Med hensyn til drift av markedsplass for valuta og varer m.v.
må det etter departementets oppfatning vurderes konkret
hvorvidt dette er virksomhet som henger naturlig sammen med børsvirksomhet
og eventuelt om virksomheten bør kunne drives i samme foretak
som børsvirksomhet.
Når det gjelder Nord Pools høringsuttalelse
om at drift av markedsplass for kraft etter energiloven § 4-1 ikke
må være til hinder for at et foretak kan få konsesjon
til å drive børsvirksomhet, viser departementet
til omtalen i kapittel 13 i proposisjonen.
Med hensyn til virksomhet i form av rettighetsregistrering, oppstår
det spørsmål om det skal åpnes for at
børs skal kunne drive slik virksomhet og i så fall
på hvilken måte. Verdipapirsentralen er i dag
i henhold til verdipapirsentralloven organisert som en selveiende
institusjon og har særskilte virksomhetsbegrensninger.
Verdipapirsentralloven er for tiden under vurdering. Ved kgl. res.
11. desember 1998 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere
endringer i verdipapirsentralloven ut fra hensynet til et sikkert, effektivt
og velfungerende verdipapirmarked, herunder oppgjør av
handel i finansielle instrumenter. Utvalget avga sin innstilling
til departementet 28. april 2000. Departementet anser det
derfor ikke for naturlig på dette tidspunkt å gå nærmere
inn på spørsmål som involverer virksomhetsbegrensninger for
foretak som driver rettighetsregistrering.
Utvalget har i drøftelsen av virksomhetsbegrensninger
for autoriserte markedsplasser gitt uttrykk for at en autorisert
markedsplass som utgangspunkt ikke bør kunne drive tradisjonell
meglervirksomhet, herunder virksomhet der foretaket selv driver
egenhandel i de instrumenter som er notert på markedsplassen.
I denne forbindelse uttaler utvalget (NOU 1999:3 side 232):
«Slik virksomhet vil kunne undergrave den forutsetning
om integritet og tillit som må ligge til grunn for virksomheten
på markedsplassen og omfanget av dette må eventuelt
vurderes konkret.»
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at drift
av meglervirksomhet kan tenkes å undergrave den forutsetning
om integritet og tillit som må ligge til grunn for virksomheten
på en autorisert markedsplass. Tilsvarende vil gjelde for
en børs. Forslaget om at virksomhet som henger naturlig
sammen med børsvirksomhet bare skal kunne drives av en
børs eller autorisert markedsplass dersom virksomheten ikke
svekker tilliten til integritet og uavhengighet for børsen
eller den autoriserte markedsplassen, vil etter en konkret vurdering
kunne være til hinder for at børs eller autorisert
markedsplass driver slik virksomhet. Følgen kan bli at
et verdipapirforetak som utvikler en markedsplass som overskrider
grensen for konsesjonsplikt etter børsloven må legge
ned eller selge seg ut av en av virksomhetene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-2 som gjelder begrensninger for
hvilken virksomhet som kan drives av en børs.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder generelle krav av skjønnsmessig karakter til virksomhetsregler
for børs.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste
generelle skjønnsmessige krav til virksomheten i tillegg
til konkrete krav til hvordan børsvirksomheten skal utøves.
Departementet foreslår således at det fastsettes
at virksomheten skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper
om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører
samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og
at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi, jf.
lovforslaget § 5-1 første ledd. Bestemmelsen
er med visse tekniske endringer i tråd med utvalgets forslag.
Departementet legger som Kredittilsynet til grunn at bestemmelsen
vil legge en ramme for innholdet i børsens regler og forretningsvilkår
og få betydning ved tolkningen av de øvrige bestemmelsene
om børsvirksomhet. Det vises til omtalen av Kredittilsynets
behandling av børsens regler og forretningsvilkår under
punkt 8.1.1 i proposisjonen. Departementet foreslår å ta
ut formuleringen i utvalgets forslag om at børsvirksomheten
skal drives i samsvar med lovens formål. Departementet
anser en slik formulering som overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-1 første ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder krav til nødvendige systemer til bruk i børsvirksomhet.
Departementet slutter seg med visse tekniske endringer til utvalgets
forslag om at det fastsettes i børsloven at børs
skal ha nødvendige systemer for gjennomføring
av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning,
jf. lovforslaget § 5-1 annet ledd. Hva som skal
anses som nødvendig må vurderes konkret, i forhold
til hvordan virksomheten er organisert og virksomhetens omfang.
Vurderingen vil måtte foretas i forbindelse med konsesjonsbehandling
og senere under tilsynet med børsen.
Kredittilsynet har foreslått at det i tillegg til krav om
systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet
og informasjonsgivning, stilles krav til at børser har
de nødvendige systemer for gjennomføring av markedsovervåking.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag. Departementet
antar som Kredittilsynet at effektiv overvåking og kontroll
av handelen i slike handelssystemer vanskelig kan gjennomføres
uten å ha egnede overvåkingssystemer. Departementet
viser videre til at markedsovervåking, på samme
måte som organisering av kursnoteringene, er en sentral
oppgave for børsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-1 annet ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder taushetsplikt i forbindelse med børsvirksomhet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om i hovedsak å videreføre
taushetspliktbestemmelsen i gjeldende børslov. Bestemmelsen
foreslås å gjelde for tillitsvalgte, ansatte og
revisor ved børsen. Det vises til lovforslaget § 3-6.
Som Kredittilsynet anser departementet at det ikke er grunn til å fastsette
i loven at tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen
har taushetsplikt om børsens eget forhold. Det vises til
Kredittilsynets uttalelse på dette punkt som departementet
i hovedsak finner å kunne slutte seg til.
Når det gjelder unntaket fra taushetsplikt overfor «tilsynsmyndighetene»,
slutter departementet seg til at tilsynsmyndighetene i denne sammenheng
må forstås som Kredittilsynet og Finansdepartementet.
Utvalget har foreslått at Kongen i forskrift eller ved
enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak fra taushetsplikten
overfor annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral
og autorisert markedsplass. Ingen av høringsinstansene
har hatt merknader til dette forslaget. Departementet slutter seg
til utvalgets forslag. Det vises til utvalgets begrunnelse for forslaget
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til. Departementet foreslår imidlertid at kompetansen etter bestemmelsen
legges til departementet i stedet for til Kongen. Videre foreslår
departementet at hjemmelen utvides til også å omfatte
utenlandske tilsynsmyndigheter.
Etter gjeldende rett er unntakene fra taushetsplikt i forvaltningsloven § 13a
- 13e gitt tilsvarende anvendelse. Utvalget har foreslått å videreføre
unntakene men slik at det bare får anvendelse for opplysninger som
gjelder forvaltningssaker etter forvaltningsloven. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag, med den endring at uttrykket «forvaltningssaker
etter forvaltningsloven» går ut. Departementet
mener at de nevnte unntakene bør gis anvendelse for hele
børsens virksomhet, som etter gjeldende rett.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-6 om taushetsplikt.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder habilitetsregler i forbindelse med børsvirksomhet.
Departementet er enig med utvalget i at det er hensiktsmessig
fortsatt å ha en egen habilitetsbestemmelse i børsloven.
Som utvalget anser departementet at habilitetsbestemmelsene i allmennaksjeloven
og forvaltningsloven vil kunne bidra til fortolkning av børslovens
bestemmelse.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag om at tillitsvalgte og ansatte ved børs ikke må delta
i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål
som har slik særlig betydning for vedkommende selv eller
noen nærstående at vedkommende må anses å ha
en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Videre slutter departementet seg til forslaget om at vedkommende
heller ikke må ta del i behandlingen av noe spørsmål
som har fremtredende økonomisk særinteresse for
selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som
vedkommende er knyttet til. Forslaget innebærer i hovedsak
en videreføring av gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 3-7.
Bestemmelsen foreslås å gjelde for tillitsvalgte
og ansatte ved børs. Som utvalget legger departementet
til grunn at habilitet for medlemmer i generalforsamlingen vil reguleres
av allmennaksjeloven § 5-4 fjerde ledd om aksjonærers
inhabilitet.
Kredittilsynet har gitt uttrykk for at det, ut fra hensyn til
integritet og tillit, vil være uheldig om ansatte ved markedsplassen
har særlig tilknytning i form av styreverv, bierverv eller
vesentlige eierandeler (jf. konserndefinisjonen i allmennaksjeloven § 1-3)
i selskaper som utsteder instrumenter som omsettes på den aktuelle
markedsplassen. Etter Kredittilsynets oppfatning bør rammevilkårene
være felles for autoriserte markedsplasser, børser
og verdipapirforetak.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det kan være
uheldig om ansatte ved børs har særlig tilknytning
i form av styreverv eller bierverv i selskaper som utsteder instrumenter
som omsettes på den aktuelle børsen. Tilsvarende
gjelder etter departementets oppfatning for tillitsvalgte ved børs.
Det foreslås på denne bakgrunn at departementet
gis adgang til i forskrift å begrense ansatte og tillitsvalgtes
adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap hvis
finansielle instrumenter er opptatt til handel og notering på vedkommende
børs. Etter departementets oppfatning bør departementet
kunne fastsette tilsvarende begrensninger for ansatte og tillitsvalgte
i foretak i samme konsern som børs. Det vises til lovforslaget § 3-7
annet ledd.
Når det gjelder ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha
vesentlige eierandeler i selskap som omsettes på den aktuelle
børsen, viser departementet til lovforslaget § 3-8
om eie av finansielle instrumenter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-7 som gjelder habilitetsregler.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder børsens, ansattes og tillitsvalgtes eie av finansielle
instrumenter m.m.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs
ikke skal kunne eie finansielle instrumenter som er tatt opp på vedkommende
børs, eller rettigheter til slike, jf. lovforslaget § 3-8.
Forbudet mot å eie finansielle instrumenter er altså ikke
absolutt som etter gjeldende børslov § 5-5,
men er knyttet til om det finansielle instrumentet er opptatt til
handel og notering på vedkommende børs. Forslaget
har sin bakgrunn i hensynet til tilliten til børs. Som
utvalget legger departementet til grunn at tilliten til børsens
uavhengighet eller nøytralitet ikke vil svekkes om børsen kan
investere i statsobligasjoner eller sertifikater utstedt av en EØS-stat.
Disse foreslås derfor unntatt fra forbudet. Oslo Børs
har påpekt at sertifikater etter sin form er ihendehaverobligasjoner
med kortere løpetid enn 12 måneder og at ordet «sertifikater» derfor
bør tas ut av bestemmelsen. Departementet er kjent med
at den terminologi som Oslo Børs henviser til ikke nødvendigvis
er ensartet i hele EØS-området. Departementet
foreslår derfor ingen endring på dette punkt.
Utvalget har uttalt at børs for øvrig bør
ha anledning til å plassere eventuell kapital på den
måte børsen anser som hensiktsmessig. Departementet
slutter seg til uttalelsen fra utvalget på dette punkt,
men finner grunn til å peke på bestemmelsen i
lovforslaget § 5-2 første ledd hvor det
er foreslått at børs i tillegg til børsvirksomhet
bare skal kunne drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng
med børsvirksomhet. Etter departementets syn begrenser
denne bestemmelsen også børsens omfang av investeringsvirksomhet.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at børsens ansatte bare skal kunne erverve eller avhende
finansielle instrumenter, eller rettigheter til slike, i den utstrekning
det følger av forskrift. Forskriftskompetansen foreslås
lagt til departementet og ikke til Kongen som foreslått
av utvalget.
Etter departementets oppfatning tilsier hensynet til børsens
tillit at det fortsatt skal gjelde begrensninger i adgangen for
børsens ansatte til å erverve eller avhende finansielle
instrumenter. Departementet antar at det også kan være
en viss fare for interessekonflikter mellom børsens ansatte
og børsen, utstedere, børsmedlemmer eller investorer.
Det presiseres at børsens ansatte også er ment å omfatte
daglig leder ved børsen og eventuell stedfortreder for
denne selv om disse ikke lenger er eksplisitt nevnt. Begrensningen
for de ansattes eie av finansielle instrumenter eller rettigheter
til slike er ikke begrenset til børsnoterte instrumenter.
Et skille mellom børsnoterte og ikke børsnoterte
instrumenter vil eventuelt kunne følge av de forskrifter
som fastsettes. Departementet foreslår for øvrig
at formuleringen «eller rettigheter til slike» utgår,
da den må anses som overflødig.
Utvalget har foreslått at Kongen skal kunne fastsette
begrensninger i tillitsvalgets adgang til å erverve eller
avhende finansielle instrumenter. Det gjelder ikke slike regler
i dag. Departementet anser, som utvalget, at det kan være
grunn til å oppstille slike begrensninger. Det vises til
begrunnelsen for å begrense ansattes handel i finansielle
instrumenter som også har relevans i denne sammenheng.
Departementet antar som utvalget at spørsmålet
kan reguleres i forskrift. Departementet slutter seg også til
utvalgets forslag om at det skal kunne fastsettes forskrift om at
ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen eller Kredittilsynet
egne handler og handler foretatt av nærstående.
Forskriftskompetansen etter bestemmelsene foreslås lagt
til departementet i stedet for til Kongen som foreslått
av utvalget. Etter departementets oppfatning bør disse
reglene gis tilsvarende anvendelse for både ansatte og
tillitsvalgte i foretak i samme konsern som børs.
Kredittilsynet har, som utvalget, gått inn for at bestemmelsene
i kapittel 2a i verdipapirhandelloven i hovedsak gjøres
anvendelige for tillits- og tjenestemenn ved børs/autorisert
markedsplass gjennom de foreslåtte forskriftshjemler. Etter
Kredittilsynets oppfatning bør dette komme klart til uttrykk
i lovteksten. Departementet er enig i at det er naturlig å ta
utgangspunkt i de regler som følger av verdipapirhandelloven kapittel
2a. Dette vil imidlertid kunne vurderes i forbindelse med fastsettelse
av en eventuell forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-8 om adgang til å eie
finansielle instrumenter m.m.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regler om kursnotering.
Departementet foreslår at kursnoteringene skal foregå gjennom
de kjøps- og salgstilbud som fremsettes på børs,
samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres
til vedkommende børs, jf. lovforslaget § 5-3.
Forslaget er i all hovedsak i tråd med utvalgets forslag.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det presiseres i loven at børsen skal offentliggjøre
kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet
samt oppbevare innrapporterte opplysninger og holde dem offentlig
tilgjengelige i minst 10 år.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal
kunne fastsettes nærmere regler om kursnotering, om børsmedlemmenes
rapporteringsplikt og om børsens offentliggjøring
av opplysninger innrapportert etter § 5-3. Departementet
foreslår imidlertid at forskriftskompetansen legges til
departementet, og ikke til Kongen som foreslått av utvalget.
Forskriftene vil danne ramme for børsens nærmere
regler. Som påpekt av Kredittilsynets må en ved
fastsettelse av forskriftene sikre at minimumskravene i ISD og andre EØS-forpliktelser
er oppfylt.
Konkurransetilsynet og Aksjesparernes Forening har som nevnt
stilt spørsmål ved tidsforsinkelsen i offentliggjøringen
og prisingen av informasjon om kursnoteringene ved Oslo Børs.
Departementet legger til grunn at spørsmålet om
en børs har plikt til å offentliggjøre
kursnoteringene umiddelbart (i realtid) må bero på en
tolkning av den nevnte bestemmelsen i § 5-3 i
lovforslaget der blant annet hensynet til børsens mulighet
til å få dekket kostnader ved offentliggjøring må tillegges
vekt. Dersom opplysninger ikke offentliggjøres i realtid,
men bare gis mot godtgjørelse, vil det også kunne
bli spørsmål om å vurdere prisfastsettelse
og andre vilkår i forhold til bestemmelsene i konkurranseloven.
For øvrig vil mange av forslagene i børsloven
etter departementets syn kunne bidra til å bedre konkurransen
også på dette området. Dette vil også kunne
påvirke prisene på kursinformasjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-3 om kursnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regler om børsmedlemskap.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
hovedregelen i gjeldende børslov om at det bare er børsmedlemmer
som kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av børsen,
jf. lovforslaget § 5-4. Når det gjelder
uttalelsen fra Konkurransetilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
om at de støtter forslaget om å åpne
for fjernmedlemskap, påpeker departementet for ordens skyld
at en slik adgang foreligger også i gjeldende rett.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om ikke å videreføre
dagens regel om at bare verdipapirforetak kan tas opp som børsmedlem.
Forslaget er, som påpekt av Konkurransetilsynet, i samsvar med
et forslag fra Konkurransetilsynet og Kredittilsynet i deres rapport
av 2. april 1998. Rapporten fra Konkurransetilsynet og
Kredittilsynet hadde sin bakgrunn i en henvendelse fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet av 26. januar
1998 hvor de to instansene ble bedt om å vurdere «fondsmeglernes
fortjeneste og konkurranseforholdene i det norske verdipapirmarkedet» og
om å fremme mulige tiltak for å bedre konkurranseforholdene
i det norske verdipapirmarkedet. At også andre enn verdipapirforetak
kan bli børsmedlemmer innebærer at også personer
og foretak som ikke er underlagt tilsyn av Kredittilsynet etter
Kredittilsynsloven § 1 kan bli børsmedlemmer.
Ingen av høringsinstansene har hatt motforestillinger til
dette. Departementet viser til at børsmedlemmer etter lovforslaget §§ 5-4 siste
ledd og 8-2 siste ledd siste punktum vil ha opplysningsplikt overfor
henholdsvis børsen og Kredittilsynet og slutter seg på denne
bakgrunn til utvalgets forslag.
Utvalget har ikke foreslått å videreføre
regelen i børsloven § 4-1 annet punktum
om at børsstyret kan bestemme at også andre enn
børsmedlem kan delta i kursnoteringene for særlige
typer finansielle instrumenter. Departementet kan ikke se at dette
er nærmere kommentert av utvalget eller høringsinstansene.
I Ot.prp. nr. 83 (1986-1987) side 101 heter det om bakgrunnen for
denne regelen:
«Imidlertid kan det tenkes at en for særlige
typer verdipapirer finner det naturlig også å la
andre enn fondsmeglerforetak og Norges bank delta i kursnoteringene.
Departementet ønsker derfor ikke å utelukke muligheten
for en slik utvikling i fremtiden.»
På bakgrunn av at vilkårene for å bli
børsmedlem i utvalgets forslag er gjort uavhengig av om
søker er verdipapirforetak, er det etter det departementet
kan se ikke lenger behov for en slik unntaksregel.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ta
inn i børsloven en presisering av vilkårene for å bli
børsmedlem. Det presiseres at hver enkelt børs med
de begrensninger som følger av lovforslaget § 5-1
første ledd vil kunne oppstille ytterligere vilkår
for medlemskap i sine regler og forretningsvilkår. Det foreslås
at det fastsettes at børs bare kan oppta medlemmer som
har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon
og tilstrekkelige tekniske systemer, og som for øvrig anses
skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til de forpliktelser
medlemskapet innebærer. Videre foreslås det at
børsmedlem må ha de nødvendige offentlige
tillatelser til å drive den virksomhet børsmedlemskapet
etter sin art innebærer, og må oppfylle betingelser
og plikter knyttet til børsmedlemskapet.
At børsmedlemmer må ha nødvendige
offentlige tillatelser, innebærer f.eks. at børsmedlem
som er marketmaker vil måtte ha konsesjon etter verdipapirhandelloven § 7-1
første ledd, jf. § 1-2 første
ledd nr. 2.
Kredittilsynet har uttalt at vilkåret om en formålstjenlig
organisasjon må antas å ha størst aktualitet
for søkere som ikke er verdipapirforetak, idet verdipapirforetak
vil være underlagt kravene til organisering av virksomheten
som følger av verdipapirhandelloven § 9-1.
Departementet er ikke uenig med Kredittilsynet i at kravet om en
hensiktsmessig organisasjon som regel vil være oppfylt
dersom et verdipapirforetak oppfyller de krav til organisering som
følger av verdipapirhandelloven. Det kan imidlertid ikke
utelukkes at virksomheten som børsmedlem kan stille ytterligere krav
til organiseringen og slik sett vil vilkåret også kunne
være relevant for denne gruppen av søkere.
Utvalget har foreslått inntatt en presisering av at børs
skal gi investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS-stat
adgang til å delta i handel og kursnotering på like
vilkår som andre børsmedlemmer. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag. Det foreslås imidlertid
en teknisk endring i utvalgets forslag ved at begrepet «investeringsforetak
med hovedkontor i annen EØS-stat» erstattes med «foretak
med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har
tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i
verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd
nr. 1 til 4».
Bestemmelsen gjennomfører ISD artikkel 15 som pålegger
norske myndigheter å påse at investeringsforetak
med hovedkontor i EØS-stat har adgang til regulerte marked
i Norge, på linje med norske foretak.
Når det gjelder utvalgets forslag om at Kongen kan fastsette
nærmere regler om villkår for medlemskap og medlemmenes
forpliktelser, foreslår departementet at kompetansen legges
til departementet i stedet for til Kongen. For øvrig slutter
departementet seg til utvalgets forslag.
Nord Pool har gitt uttrykk for at selskapet forutsetter at alle
kategorier aktører i markedet som oppfyller børslovens
krav kan være medlemmer på børsen, herunder
at ikke meglerne gis særskilte fortrinn i forhold til direkte
aktører. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse
gitt uttrykk for at spørsmålet om det bør stilles
ytterligere krav til børsmedlemmer som ikke er verdipapirforetak
enn de som fremgår av utkastets § 5-4
annet ledd, vil være et av spørsmålene
som vil være aktuelle i forbindelse med fastsettelse av
nye forskrifter i medhold av utkastets § 5-4 tredje
ledd. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at børsmedlemmet og børsmedlemmets
ansatte uten hinder av taushetsplikt plikter å gi børsen
opplysninger som er nødvendige for at børsen skal
kunne oppfylle sine plikter etter børsloven og annen lovgivning.
Opplysningsplikten vil blant annet omfatte opplysninger om børsmedlemmets
kapitalforhold og organisasjon for at børsen skal kunne
kontrollere at medlemmet fortsatt oppfyller kravene til forsvarlig
kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske
systemer og for øvrig anses skikket til å delta
i kursnoteringen i henhold til lovforslaget § 5-4
annet ledd. Det presiseres i lovforslaget at opplysningsplikten
også gjelder børsmedlemmenes tillitsvalgte. Dette
er i overensstemmelse med tolkningen av bestemmelsen i § 4-8
og representerer derfor ikke en realitetsendring i forhold til gjeldende
rett. Det vises for øvrig til at børsmedlemmers opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet er behandlet i kapittel 11 i proposisjonen.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om ikke å videreføre gjeldende børslovs
regler om børsrepresentanter. Som utvalget anser departementet
at ettersom børsrepresentantene ikke lenger møter
personlig på børsen for å delta i kursnoteringene,
og verdipapirhandellovens regulering av verdipapirmeglere tar utgangspunkt
i verdipapirforetak og ikke enkeltmeglere, er det naturlig at børsloven
kun regulerer forholdet til børsens direkte brukere, nemlig børsmedlemmene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-4 om børsmedlemskap.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opphør og suspensjon av børsmedlemskap.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs
skal kunne beslutte opphør av medlemskapet dersom et medlem
ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for medlemskap eller
dersom et børsmedlem opptrer i strid med lov eller forskrifter
gitt i medhold av lov eller på annen måte viser
seg uskikket som børsmedlem. Det vises til lovforslaget § 5-5.
Departementet foreslår at alternativet om god forretningsskikk
tas ut av forslaget. Det vises til at den tilsvarende formuleringen
i gjeldende rett er ment som en henvisning til bestemmelsene om
god forretningsskikk i verdipapirhandelloven. Departementet legger
til grunn at dette vil følge av det alternativet som fastsetter
at medlemskapet kan bringes til opphør dersom medlemmer
opptrer i strid med lov.
Utvalget uttaler på side 213 i NOU 1999:3:
«det foreslås at børsen også kan
treffe slike vedtak dersom børsens forretningsvilkår
vesentlig misligholdes».
Dette fremgår ikke direkte av utvalgets forslag til lovtekst.
Departementet er enig med utvalget i at dersom børsmedlemmet
vesentlig misligholder sine plikter ifølge regler og forretningsvilkår
fastsatt av børsen i medhold av § 5-1
tredje ledd i lovutkastet, bør børsen kunne bestemme
at medlemskapet skal opphøre. Det foreslås at
dette tas inn i loven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs
på de samme vilkår som nevnt ovenfor, skal kunne
suspendere et børsmedlem. Departementet slutter seg til
utvalgets forslag til nærmere regler om suspensjonsvedtaket.
Det foreslås således at suspensjon ikke må vare
lenger enn påkrevet og ikke ut over 21 dager. Videre foreslås
det at børs når særlige grunner tilsier
det skal kunne vedta en ny suspensjon for et bestemt tidsrom ut
over 21 dager.
Som utvalget foreslår departementet at vedtak om suspensjon,
unntatt vedtak om ny suspensjon, ikke skal kunne påklages.
De foreslåtte regler om suspensjon er i hovedsak en videreføring
av gjeldende rett.
Som utvalget anser departementet at en regel om at børsen
kan ilegge børsmedlemmet en advarsel er overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-5 om opphør og suspensjon
av børsmedlemskap.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder vilkår for opptak til børsnotering av
finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal
være den enkelte børs som beslutter opptak av
finansielle instrumenter til notering.
Utvalget har gitt uttrykk for at det foreslår at gjeldende
børslovs vilkår for opptak videreføres
i den nye loven. Som påpekt av Kredittilsynet er ordlyden
imidlertid noe endret i forhold til gjeldende lov. Et vilkår om
at de finansielle instrumentene «anses egnet for notering» foreslås
i stedet for vilkåret i gjeldende børslov § 4-3
om at instrumentene «antas å ha allmenn interesse».
Departementet slutter seg til Kreditttilsynets påpeking
av at dette i noe større grad overlater til børsens
skjønn hvorvidt et finansielt instrument skal tas opp til
notering. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at
det fastsettes som vilkår for opptak av finansielle instrumenter
til offisiell notering at instrumentene anses egnet for notering
og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning,
jf. lovforslaget § 5-6 første ledd. Som
omtalt under punkt 5.1 i proposisjonen foreslår imidlertid
departementet at begrepet opptak til offisiell notering erstattes
med begrepet opptak til børsnotering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at det ved avgjørelsen av om et verdipapir
skal tas opp til notering og handel på børs skal
legges vekt på utstederforetakets økonomi. Som
foreslått av utvalget mener departementet at det også skal
legges vekt på andre forhold av betydning for om verdipapirene
er egnet for børsnotering, men departementet finner det
ikke nødvendig å si dette eksplisitt i lovteksten
slik som utvalget har foreslått. Det vises til at det i
departementets lovforslag heter at det «blant annet» skal
legges vekt på utstederforetakets økonomi. Departementet
foreslår for øvrig, i tråd med Kredittilsynets
høringsuttalelse, at ordet «verdipapirer» i
bestemmelsen erstattes med «omsettelige verdipapirer» for å bringe
ordlyden mer i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 1-2.
Når det gjelder spørsmålet om vilkår
for opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer
slutter departementet seg til Kredittilsynets vurdering og forslår
at det henvises til finansielle instrumenter som nevnt i annet ledd
nr. 4 til 7, jf. lovforslaget § 5-6 første
ledd. Denne løsningen innebærer at verdipapirfondsandeler
og pengemarkedsinstrumenter verken omfattes av forslagets § 5-6
første ledd tredje eller fjerde punktum. Hvorvidt slike
instrumenter skal opptas til notering vil måtte avgjøres
etter bestemmelsens første ledd første punktum.
Med hensyn til spørsmålet om det skal være
mulig å ta opp til børsnotering terminer på et
underliggende som først skal noteres på et senere
tidspunkt («when issued terminer»), slutter departementet
seg til Oslo Børs" vurdering. Det foreslås
at det fastsettes at børsnotering av finansielle instrumenter
som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet
ledd nr. 4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel
med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle
instrumentene, eller dersom det av prospekt i henhold til børsloven § 5-6
annet ledd eller verdipapirhandelloven § 5-1 fremgår
at slik handel må forventes å skje innen seks
måneder fra tidspunktet for offentliggjøring av
prospektet, jf. lovforslaget § 5-6 første
ledd. Departementet legger til grunn at en adgang til å ta
opp slike instrumenter til børsnotering vil kunne lede
til en mer riktig verdifastsettelse for de underliggende instrumentene
når de tas opp til børsnotering.
Nord Pool har påpekt at slik forslaget er utformet fra
utvalgets side synes det som om utsteder må ta initiativ
til at finansielle instrumenter som ikke er verdipapirer skal bli
tatt opp til notering, jf. § 5-6 første ledd
første punktum i utvalgets lovutkast. Derivatinstrumenter
har ikke utsteder i tradisjonell forstand. Instrumentene blir tatt
opp til notering ut fra ønsker og behov uttrykt av investorer
og børsmedlemmer. Departementet har på bakgrunn
av Nord Pools høringsuttalelse klargjort i lovteksten at
krav om søknad fra utsteder bare gjelder ved opptak av
omsettelige verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-6
første ledd. For de tilfeller hvor de omsettelige verdipapirene
allerede er børsnotert ved annen børs foreslås
det at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
kravet om søknad fra utsteder.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder
som søker børsnotering av omsettelige verdipapirer
skal utarbeide prospekt i samsvar med regler gitt i forskrift og
børsens egne regler og forretningsvilkår som skal
offentliggjøres før kursnoteringen begynner, jf.
lovforslaget § 5-6 annet ledd.
Departementets slutter seg til utvalgets forslag om at børsen
skal kunne bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet
informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter
som ikke er verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-6
annet ledd.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det i forskrift skal kunne fastsettes nærmere regler
om vilkår for å oppta finansielle instrumenter
til børsnotering, herunder om utsteders løpende
forpliktelser og om utarbeidelse og offentliggjøring av
prospekt eller andre opplysninger. Departementet foreslår
at hjemmelen til å fastsette slike regler legges til departementet
i stedet for til Kongen som foreslått av utvalget. Departementet
legger som utvalget til grunn at forskriftene vil måtte
oppfylle minimumskravene for opptak til notering i EØS-reglene
som svarer til Rdir. 79/279/EØF om samordning
av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering
på en fondsbørs (opptaksdirektivet) og minimumskravene til
prospekt i Rdir. 80/390/EØF om samordning
av kravene til utforming, kontroll og spredning av prospekter som
skal offentliggjøres i forbindelse med opptak av verdipapirer
til offisiell notering på en fondsbørs. Det vises
til lovforslaget § 5-6 tredje ledd. Videre legges
det til grunn at forskrifter i medhold av denne bestemmelsen må oppfylle
forpliktelser i ulike EØS-regler knyttet til plikter som
skal legges på selskaper som har utstedt aksjer eller obligasjoner
som er opptatt til offisiell notering på en fondsbørs.
Utvalget har vist til at EØS-reglene som svarer til opptaksdirektivet
krever at det fastsettes at børs plikter å ha
og håndtere regler om verdipapirers frie omsettelighet
og likebehandling. Regler om dette er imidlertid ikke inntatt i
utvalgets forslag. I gjeldende rett er slike regler inntatt i børsforskriften.
Departementet slutter seg til at slike regler fremdeles bør
fastsettes i forskrift.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om ikke å videreføre
bestemmelsen i børsloven § 4-3 annet
ledd om at dersom et allmennaksjeselskap har flere aksjeklasser,
må søknad om opptak til børsnotering
gjelde alle aksjeklasser, og hver enkelt aksjeklasse må tilfredsstille
vilkårene for opptak. Det vises til utvalgets begrunnelse
for forslaget som departementet i hovedsak slutter seg til.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-6 som gjelder vilkår
for opptak til børsnotering av finansielle instrumenter.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opplysningsplikt for utsteder av børsnoterte verdipapirer.
Departementet legger som utvalget til grunn at bestemmelsene
om utsteders forpliktelser i børslov med forskrifter, som
i gjeldende rett, må være i overensstemmelse med
krav til utsteders informasjonsplikt i EØS-reglene som
svarer til opptaksdirektivet (Rdir. 79/279/EØF)
og halvårsrapportdirektivet (Rdir. 82/121/EØF),
samt Rdir. 89/298/EØF om samordning av kravene
til utforming, kontroll og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres
når verdipapirene legges ut til offentlig tegning, som
kommer til anvendelse både ved noterte og unoterte verdipapirer.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder
skal offentliggjøre og innsende til børsen opplysninger
av betydning for en riktig vurdering av de finansielle instrumentene
etter nærmere regler gitt i forskrift. Bestemmelsen er
en videreføring av gjeldende rett og går lenger
enn de minimumskrav til utsteders opplysningsplikt som følger
av opptaksdirektivet. Departementet anser det som hensiktsmessig
at forskriftskompetansen legges til departementet i stedet for til
Kongen, som foreslått av utvalget. Det vises til lovforslaget § 5-7.
Det vil måtte gis nærmere regler både
om utsteders løpende informasjonsplikt, plikt til regnskapsrapportering
og plikt til å utarbeide prospekt. Videre vil den enkelte
børs kunne oppstille ytterligere krav på dette
området, jf. lovforslaget § 5-1 tredje
ledd. Som utvalget legger departementet til grunn at det vil kunne
fastsettes unntak fra informasjonsplikten i den grad dette er i
samsvar med de ovennevnte krav etter EØS-regelverket.
For de tilfeller der de omsettelige verdipapirene allerede er
børsnotert ved annen børs foreslås det
at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra reglene
om utsteders opplysningsplikt, jf. lovforslaget § 5-6
tredje ledd.
Utvalget har foreslått at det fastsettes i børsloven at
utsteder periodevis skal innsende til børsen og offentliggjøre årsregnskap
og regnskapsopplysninger etter nærmere regler fastsatt
av Kongen. Departementet mener at det neppe er behov for å fastsette
nærmere regler om regnskapsrapportering direkte i loven.
Det vises til at det i tråd med utvalgets forslag ikke
foreslås inntatt nærmere regler om løpende
informasjonsplikt og plikt til å utarbeide prospekt i lovteksten.
Det foreslås således at denne formuleringen utgår.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at børs kan kreve at utstedere, samt deres
ansatte, uten hinder av taushetsplikt, skal gi slike opplysninger
som er nødvendig for at børsen kan oppfylle sine
plikter etter loven og annen lovgivning. Det foreslås enkelte
tekniske endringer i forhold til utvalgets forslag. Utvalget har
for ordens skyld foreslått presisert at plikten også gjelder utsteders
tillitsvalgte. Departementet slutter seg til utvalgets forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-7 om opplysningsplikt for utstedere.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder strykning av et finansielt instrument fra børsnotering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at børs kan vedta at et finansielt instrument
skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller
vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner
for øvrig tilsier det, jf. lovforslaget § 5-8
første ledd. Som utvalget anser departementet at børs
med hjemmel i denne bestemmelsen også vil kunne vedta midlertidig
strykning av de finansielle instrumentene.
Departementet slutter seg også til forslaget om å videreføre
gjeldende bestemmelse i børsloven § 4-10 om
at et aksjeselskap kan søke børsen om strykning. Regelen
foreslås gjort generell slik at utsteder av børsnoterte
omsettelige verdipapirer kan søke om at instrumentene blir
strøket fra notering. Bestemmelsen om at søknad
om at aksjer skal strykes fra notering bare kan fremmes dersom generalforsamlingen
i utstederselskapet har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer,
foreslås også videreført. En lignende
regel foreslås for grunnfondsbevis. Det foreslås at
søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering
bare skal kunne fremmes dersom forstanderskapet i sparebanken har
besluttet dette etter reglene for vedtektsendring. Det vises til
lovforslaget § 5-8.
Kredittilsynet mener at bestemmelsen om at vedtak om strykning
straks skal offentliggjøres bør videreføres.
Departementet viser til den foreslåtte bestemmelse om at
børsvirksomhet skal drives med tilbørlig hensyn
til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling
av aktører, samt for å sikre at markedet er gjennomsiktig
og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Departementet legger til grunn at det følger av denne bestemmelsen at
vedtak om strykning skal straks meddeles markedet, og finner på denne
bakgrunn ikke grunn til å foreslå en særskilt
regel om offentliggjøring.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å videreføre
en regel om at myndighetene i forskrift kan gi nærmere
regler om strykning av finansielle instrumenter. Forskriftskompetansen
foreslås lagt til departementet. Det vises til lovforslaget § 5-8 fjerde
ledd. Ved fastsettelse av nærmere regler i forskrift vil
departementet måtte se hen til regler om strykning i EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-8 om strykning fra børsnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder suspensjon av notering og handel vedrørende et
børsnotert finansielt instrument.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
regelen om at børs kan suspendere et finansielt instrument
fra børsnotering dersom særlige grunner tilsier
det, jf. lovforslaget § 5-9.
Videre slutter departementet seg til utvalgets forslag om å videreføre
regelen om at suspensjonen ikke kan vare lenger enn nødvendig,
og uansett ikke utover 21 dager.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om å videreføre den gjeldende regel om at vedtak om
suspensjon ikke kan påklages.
Kredittilsynet har foreslått å videreføre
gjeldende regel om at vedtak om suspensjon straks skal offentliggjøres.
Departementet finner, som for strykning, ikke tilstrekkelig grunn
til å foreslå en slik regel. Det vises til begrunnelsen
under punkt 8.2.12.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å videreføre
gjeldende bestemmelse om at myndighetene i forskrift kan gi nærmere
regler om suspensjon av finansielle instrumenter. Forskriftskompetansen
foreslås lagt til departementet.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til forslaget fra Kredittilsynet og Norges Bank om at Kredittilsynet
bør gis en særskilt hjemmel til å suspendere
finansielle instrumenter fra børsnotering. Det vises til
at dette er en oppgave som hører inn under kjerneområdet
for børsens virksomhet, nemlig å organisere kursnoteringene.
Departementet anser at denne kompetansen utelukkende bør
ligge til børsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-9 som gjelder suspensjon fra børsnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder stans av handel og notering ved børsen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at det i ekstraordinære situasjoner
kan vedtas at all notering og handel ved børs skal stanses.
Departementet foreslår at kompetansen til å treffe
slikt vedtak legges til departementet. Det vises blant annet til
at det kan være nødvendig å treffe et
slikt vedtak svært raskt, noe som tilsier at det vil være
upraktisk å være avhengig av en beslutning i statsråd.
I Ot.prp. nr. 83 (1986-1987) er det på side 108 uttalt
at § 4-12 har karakter av en beredskaps- og krisefullmakt.
På denne bakgrunn antar departementet at det vil være
mest aktuelt at et vedtak i tilfelle vil omfatte alle børser
i Norge. Slik bestemmelsen er utformet i § 5-10
i departementets forslag er imidlertid ikke ordlyden til hinder
for at et vedtak kan omfatte bare en av flere børser.
Som utvalget foreslår departementet at det fastsettes
at børsens og Kredittilsynets uttalelse så vidt
mulig skal innhentes før vedtak treffes. Videre slutter
departementet seg til utvalgets forslag om at dersom departementets
vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet eller den enkelte børs
treffe slikt vedtak. Det vises til at det i slike ekstraordinære
situasjoner vil være av betydning at vedtaket treffes raskt.
I tråd med Kreditttilsynets høringsuttalelse foreslås
det at det fastsettes at dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan
Kredittilsynet treffe slik avgjørelse og videre at dersom
Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs treffe
slik avgjørelse.
Utvalget har foreslått å fastsette særskilt
at børs regler og forretningsvilkår etter § 5-1
tredje ledd kan inneholde regler om avbrudd i kursnoteringen eller andre
tiltak ved store kursbevegelser, unormal kursutvikling i ett, flere
eller samtlige noterte finansielle instrumenter. Departementet anser
en slik regel for overflødig i forhold til bestemmelsen
i lovforslaget § 5-1 tredje ledd, og foreslår
at den sløyfes.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-10 som gjelder stans av handel
og notering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder overtredelsesgebyr.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at børs, ved brudd på børsloven
eller forskrifter gitt i medhold av denne, etter nærmere
regler i forskrift, kan pålegge utsteder av børsnoterte
finansielle instrumenter eller børsmedlemmer å betale
et overtredelsesgebyr til børsen. Departementet foreslår
at forskriftskompetansen legges til departementet. Etter departementets
oppfatning bør adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr
utvides til også å gjelde ved vesentlige brudd
på børsens egne regler og forretningsvilkår,
fastsatt i medhold av børsloven med forskrifter. Det vises
i denne forbindelse til at en rekke av de forhold som i dag er regulert i
børsforskriften, hvor overtredelsene kan medføre
at det ilegges overtredelsesgebyr etter gjeldende rett, i forslaget
er forutsatt regulert i børsens egne regler og forretningsvilkår.
Departementet mener det er viktig at børsen har effektive
sanksjoner også ved brudd på slike regler. Departementet
finner at en slik regel ikke vil være betenkelig, og viser
til at reglene og forretningsvilkårene vil være
underlagt Kredittilsynets tilsyn i medhold av § 5-1
tredje ledd jf. nærmere omtale av dette under punkt 8.1.1
i proposisjonen. Det vises også til at myndighetene etter
forslaget skal kunne gi nærmere regler om ileggelse av
overtredelsesgebyr, jf. omtale nedenfor.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene skal kunne fastsette overtredelsesgebyrets øverste
grense. Departementet anser at forskriftshjemmelen bør
utvides noe i forhold til utvalgets forslag. Det foreslås
at det på samme måte som i bestemmelsene om strykning
og suspensjon fastsettes at departementet kan gi nærmere
regler om ileggelse av overtredelsesgebyr. Departementet anser at
det blant annet kan være aktuelt å gi nærmere
regler om offentliggjøring av vedtaket og om overtredelsesgebyrenes
størrelse. Slike regler er i dag gitt i børsforskriften § 25-5
og § 25-8. Som utvalget anser departementet det
for overflødig å fastsette en maksimalgrense for
overtredelsesgebyr i børsloven. Dette anses heller ikke
hensiktsmessig på grunn av eventuelle behov for inflasjonsjustering.
Slike regler kan fastsettes i forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-12 som gjelder overtredelsesgebyr
for foretak med børsnoterte finansielle instrumenter og
børsmedlemmer.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder løpende mulkt for utsteder og børsmedlem.
Departementet slutter seg med enkelte presiseringer til utvalgets
forslag om å videreføre bestemmelsen i gjeldende
lov om at børs kan pålegge et foretak eller en
person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter børsloven,
en daglig løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt.
Som Kredittilsynet anser departementet at det bør presiseres
i bestemmelsen at adgangen til å ilegge mulkt også gjelder
ved overtredelse av forskrifter i medhold av børsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring
av regelen om at pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for
utlegg.
Videre slutter departementet seg til utvalgets forslag om at
myndighetene skal kunne gi nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt, herunder mulktens størrelse,
de nærmere vilkår for ileggelse av mulkt m.m.
Departementet anser imidlertid at det er tilstrekkelig at det fastsettes
i børsloven at det kan gis nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt. Forskriftskompetansen foreslås
lagt til departementet i stedet for Kongen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-13 som gjelder løpende
mulkt for utsteder og børsmedlem.
Børsloven § 4-4 første ledd
fastsetter at ved forhøyelse av aksjekapitalen i et børsnotert
allmennaksjeselskap skal den nye aksjekapitalen tas opp til børsnotering
når det fra selskapet foreligger skriftlig bekreftelse
om at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret
og de nye aksjene er registrert i Verdipapirsentralen.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å videreføre
denne regelen. Utvalget begrunner forslaget med at en slik lovbestemmelse
ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en ny lov, og
at den heller ikke hensyntar avvikende løsninger for utenlandske
aksjeselskaper. Utvalget legger til grunn at den enkelte børs
er nærmest til selv å regulere dette i sine standardvilkår.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å videreføre
regelen i gjeldende børslov § 4-4 første
ledd. Departementet viser til utvalgets begrunnelse for forslaget
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til.
Komiteen er enig med Regjeringen i
at § 4-4 første ledd i gjeldende børslov
ikke videreføres.
Børsloven § 4-9 fastsetter at styret
i et børsnotert allmennaksjeselskap som befinner seg i
en overtagelsessituasjon, ikke kan foreta en rettet emisjon til
en eller flere bestemt angitte personer eller foretak på grunnlag
av en fullmakt fra generalforsamlingen etter reglene i allmennaksjeloven § 10-14,
med mindre fullmakten går ut på dette. Kongen
kan gi regler i børsforskriftene om når et aksjeselskap
skal anses for å være i en overtagelsessituasjon
etter denne bestemmelse.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å videreføre
bestemmelsene, og uttaler i denne forbindelse (NOU 1999:3 side 215):
«Det vises til at verdipapirhandelloven § 4-17
nå inneholder visse begrensninger i selskapets handlefrihet
når det foreligger overtakelsestilbud, som er mer vidtgående
enn børsloven § 4-9. Riktignok gjelder børsloven § 4-9
også ved frivillige tilbud, mens verdipapirhandelloven § 4-17
bare gjelder ved tilbud som følge av at tilbudsplikten
er utløst. Det fremgår av forarbeidene til verdipapirhandelloven § 4-17
at det i høringsrunden ble reist forslag om at bestemmelsene også burde
gjelde ved frivillige tilbud, uten at dette ble fulgt opp, jf Ot
prp nr 29 (1996-97) side 83 første spalte.»
Kredittilsynet er enig i at gjeldende børslov § 4-9 ikke
bør videreføres ettersom verdipapirhandelloven § 4-17
nå regulerer de samme forhold.
Oslo Børs anfører i sitt brev av januar 2000
at bestemmelsen bør videreføres, eventuelt også flyttes
til verdipapirhandelloven. Nærmere begrunnelse er inntatt
i proposisjonen.
Departementet viser til at spørsmålet om å la
verdipapirhandelloven § 4-17 også få anvendelse
for frivillige tilbud ble vurdert i Ot.prp. nr. 29 (1996-1997), jf.
avsnitt 9.2.1.5 på side 83. Dette ble ikke foreslått. Det
ble samtidig heller ikke gjort endringer i børsloven § 4-9
første ledd.
Som påpekt av Børslovutvalget får
bestemmelsen i verdipapirhandelloven kun anvendelse ved pliktige tilbud.
Oslo Børs har vist til at de langt fleste selskapsovertagelser
foretas som frivillige tilbud, og at børsloven § 4-9
fyller et svært viktig formål. Departementet viser
til det foreliggende utkast til 13. selskapsdirektiv om selskapsovertagelser
som vil kreve lignende restriksjoner også ved frivillige
tilbud. Det må antas at direktivforslaget blir vedtatt,
og at tilsvarende regler vil bli tatt inn i EØS-avtalen.
På denne bakgrunn mener departementet at bestemmelsen i § 4-9
bør videreføres. Det vises til lovforslaget § 5-15.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-15 som gjelder begrensninger i
styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon.
Det er ikke gitt regler om autoriserte markedsplasser i gjeldende
børslov. Av verdipapirhandelloven § 1-7
følger det imidlertid at departementet kan fastsette at
bestemmelser i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte
finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende
for finansielle instrumenter som noteres på eller omsettes
i annet regulert marked som nevnt i lovens § 1-3.
I henhold til § 1-3 er et regulert marked i lovens
forstand et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser gitt
eller godkjent av myndighetene om vilkårene for hvordan
markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet,
vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for
at et finansielt instrument kan omsettes på markedet. Markedet
må videre reguleres av krav til rapportering og åpenhet.
Verdipapirhandelloven åpner altså for regulering
av markedsplasser som ikke er børs. Hjemmelen i verdipapirhandelloven § 1-7
til å gi regler for slike markeder er ikke benyttet. Det
vises for øvrig til departementets forslag til endringer
i verdipapirhandelloven på dette punkt som er nærmere omtalt
under punkt 5.1 i proposisjonen.
I verdipapirhandelloven er det fastsatt regler som kommer til
anvendelse for foretak som yter investeringstjenester. Begrepet
investeringstjenester er definert i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd. Som investeringstjenester etter denne bestemmelsen
anses blant annet mottak og formidling av ordre på vegne
av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt markedsføring
av finansielle instrumenter, dersom tjenestene ytes på forretningsmessig
basis. Drift av markedsplass for finansielle instrumenter vil således
kunne omfattes av verdipapirhandellovens bestemmelser.
På bakgrunn av at gjeldende rett ikke har regler om
autoriserte markedsplasser vil det i de påfølgende punkter
ikke bli gitt noen ytterligere redegjørelse for gjeldende
rett.
Komiteen viser til merknader under
avsnittene 6.3.2 - 6.3.15 nedenfor.
Det er i proposisjonen redegjort for Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder
virksomhet som markedsplass og tilknyttet virksomhet.
Departementet er enig med Børslovutvalget i at autorisert
markedsplass skal drive virksomhet som autorisert markedsplass slik
dette er definert i børsloven, men anser det overflødig å lovfeste
dette. Det vises blant annet til at tillatelse som autorisert markedsplass
kan kalles tilbake dersom foretaket har opphørt å drive
virksomhet som autorisert markedsplass i mer enn seks måneder,
jf. lovforslaget § 2-3 annet ledd bokstav a).
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autorisert
markedsplass i tillegg til virksomhet som markedsplass bare skal
kunne drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med denne
virksomheten og at Kredittilsynet skal kunne pålegge den
autoriserte markedsplassen å drive den tilknyttede virksomheten
i eget foretak. Som sagt i tilknytning til den tilsvarende bestemmelsen
for børs anser departementet at spørsmålet
om hva som henger naturlig sammen med virksomhet som autorisert
markedsplass ikke bør vurderes en gang for alle. Departementet
legger til grunn at begrepet bør være fleksibelt
og kunne utvikles i takt med endrede bransje- og konkurransemessige
forhold.
Kredittilsynet har foreslått at det oppstilles som et tilleggsvilkår
for at en autorisert markedsplass kan drive tilknyttet virksomhet,
at virksomheten ikke representerer en svekkelse av tilliten til
markedsplassens uavhengighet og integritet. Tilsvarende regel er
i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse foreslått
for børs, jf. lovforslaget § 5-2. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag også når
det gjelder autorisert markedsplass. Det vises til begrunnelsen
for den tilsvarende regel for børs, jf. punkt 8.2.1 i proposisjonen
om børsvirksomhet og tilknyttet virksomhet. De samme hensyn
gjør seg gjeldende når det gjelder en autorisert
markedsplass’ adgang til å drive tilknyttet virksomhet.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene i tvilstilfelle avgjør om virksomheten har
naturlig sammenheng med virksomheten som autorisert markedsplass.
Myndigheten foreslås imidlertid lagt til departementet.
Departementets kompetanse vil som for børs også omfatte
det å avgjøre om driften svekker tilliten til
den autoriserte markedsplassens integritet og uavhengighet.
Departementet legger til grunn at vurderingen av om virksomhet
som henger naturlig sammen med virksomheten som autorisert markedsplass
skal kreves utskilt i eget foretak må skje på bakgrunn
av de samme hensyn som vurderingen av hvilken tilknyttet virksomhet
som kan drives i samme foretak som børsvirksomhet. Det
vises til det som er sagt av utvalget om begrunnelsen for virksomhetsbegrensninger
i NOU 1999:3 på side 206, samt til punkt 8.2.1 i proposisjonen.
Utvalget har tatt opp spørsmålet om autorisert markedsplass
skal kunne drive tradisjonell meglervirksomhet. Når det
gjelder dette og øvrige spørsmål knyttet
til hvilke typer tilknyttet virksomhet en autorisert markedsplass
kan drive, vises det til omtale av tilsvarende spørsmål
for børs, jf. punkt 8.2.1 i proposisjonen. Etter departementets
oppfatning er det i utgangspunktet ikke grunn til å forskjellsbehandle
børs og autorisert markedsplass når det gjelder
spørsmålet om i hvilken grad foretaket også skal
kunne drive annen virksomhet enten i samme foretak som markedsplassvirksomheten
eller i eget foretak. Spørsmålet vil imidlertid
både for børs og autorisert markedsplass avhenge
av en konkret vurdering, der blant annet virksomhetens omfang og
betydning må tillegges vekt. Det antas at dette etter omstendighetene
vil kunne føre til at den konkrete vurderingen vil kunne
falle ulikt ut for de ulike virksomhetstypene.
Som for børs foreslår departementet at dersom
en organisert markedsplass driver oppgjørsvirksomhet etter
verdipapirhandelloven kapittel 6, må virksomheten drives
i eget foretak. Videre foreslås det på samme måte
som for børs at departementet i forskrift eller enkeltvedtak
skal kunne gjøre unntak fra dette. Det vises til omtalen
av den tilsvarende bestemmelse for børs under punkt 8.2.1
i proposisjonen som bakgrunn for forslaget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-5 om virksomhetsbegrensninger
for autorisert markedsplass.
Komiteen viser for øvrig til merknader
under avsnitt 6.2.1 foran.
Som for børs foreslår Børslovutvalget
at det i tillegg til de spesifikke krav til markedsplassens virksomhet
tas inn mer skjønnsmessige retningslinjer for virksomheten,
jf. utvalgets lovutkast § 6-1. Retningslinjene
foreslås på samme måte som for børs,
formulert som et krav om at virksomheten drives i samsvar med lovens
formål og med tilbørlig hensyn til prinsipper
om effektivitet, nøytralitet, likebehandling av aktører
og god gjennomsiktighet i markedet, samt for å sikre at
kursnoteringene gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
I omtalen av det tilsvarende forslaget for børs har utvalget
gitt uttrykk for at det antar at det kan styrke etterlevelsen av
slike prinsipper dersom de er lovfestet og ikke bare angitt i forarbeidene
som hensyn og målsetninger bak de mer konkrete og detaljerte
regler om børsers organisering, myndighet og oppgaver.
I lovutkastet § 6-1 syvende ledd har utvalget
foreslått en bestemmelse om at Kongen kan gi nærmere regler
til utfylling av bestemmelsene i § 6-1.
Ingen av høringsinstansene har hatt merkader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Kredittilsynet har imidlertid omtalt utvalgets forslag til tilsvarende
regel for børs og sluttet seg til utvalgets forslag. Det
vises til omtalen av Kredittilsynets høringsuttalelse under
punkt 8.2.2 i proposisjonen som må antas å ha
relevans også for reguleringen av autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det i tillegg
til konkrete krav til hvordan virksomhet som autorisert markedsplass
skal utøves, fastsettes generelle skjønnsmessige
krav til virksomheten. Henvisningen til lovens formål er
imidlertid etter departementets oppfatning overflødig.
Det foreslås at det fastsettes at virksomheten skal drives
med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet
og likebehandling av aktører, samt for å sikre
at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler
de noterte instrumentenes markedsverdi, jf. lovforslaget § 6-4
første ledd. Bestemmelsen tilsvarer lovforslaget § 5-1
første ledd for børs.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til utvalgets forslag om en hjemmel for departementet til å gi
nærmere regler til utfylling av bestemmelsen. Slik hjemmel
er ikke foreslått i tilknytning til børs, og departementet
kan ikke se at det er større behov for en slik hjemmel
i tilknytning til autoriserte markedsplasser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 første ledd som gjelder
generelle skjønnsmessige krav til virksomheten ved autoriserte
markedsplasser.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder krav til nødvendige systemer til bruk i virksomheten.
Departementets slutter seg med visse tekniske endringer til utvalgets
forslag om at det fastsettes i børsloven at autoriserte
markedsplasser skal ha de systemer for gjennomføring av
handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning
som er nødvendig i forhold til den måten virksomheten
er organisert på, jf. lovforslaget § 6-4
annet ledd. Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets
forslag om at det i tillegg til krav om systemer for gjennomføring av
handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning,
stilles krav til at børser og autoriserte markedsplasser
har de nødvendige systemer for gjennomføring av
markedsovervåking. Bestemmelsen tilsvarer § 5-1
annet ledd for børs.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til utvalgets
forslag om en hjemmel for departementet til å gi nærmere
regler til utfylling av bestemmelsen. Slik hjemmel er ikke foreslått
i tilknytning til børs, og departementet kan ikke se at
det er større behov for en slik hjemmel i tilknytning til
autoriserte markedsplasser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 annet ledd.
Komiteen viser for øvrig til tilsvarende
merknader om børs under avsnitt 6.2.3.
Børslovutvalget foreslår at det i børslovens
kapittel om autoriserte markedsplasser inntas en bestemmelse som
fastsetter at en rekke av reglene for børs i lovens kapittel
3, 4 og 5 kommer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Nærmere omtale av de ulike bestemmelsenes anvendelse for
autoriserte markedsplasser, er inntatt i punktene nedenfor.
Videre forslår utvalget at det fastsettes at Kongen kan
fastsette nærmere regler for organiseringen av autoriserte
markedsplassers virksomhet til utfylling og avgrensning av bestemmelsene
i loven her samt om slike markedsplassers overvåkning av
markedet. Det er i tillegg foreslått en forskriftshjemmel
vedrørende autoriserte markedsplassers krav på å få opplysninger fra
verdipapirsentral og oppgjørssentral.
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes
merknader til utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til lovteknisk
løsning. Departementet anser det som hensiktsmessig at
det henvises til de ulike bestemmelsene for børs som skal
komme tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser,
i stedet for at det utformes tilsvarende bestemmelser for autoriserte
markedsplasser. Det vises til lovforslaget § 6-8
første ledd.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det i forskrift skal kunne fastsettes nærmere regler
for organiseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. En
slik forskriftshjemmel må anses særlig hensiktsmessig
på bakgrunn av at den foreslåtte reguleringen
av autoriserte markedsplasser er ny. Det kan derfor være
et særlig behov for å vurdere de enkelte bestemmelsers
anvendelse for autoriserte markedsplasser nærmere etter
at loven har trådt i kraft. Det foreslås at det
presiseres i lovteksten at slike regler skal kunne utfylle, supplere
eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov. Det
vises til lovforslaget § 6-8 annet ledd.
Hensynet til investorene tilsier isolert sett at reglene for
autoriserte markedsplasser ikke i for stor grad fraviker fra reglene
for børs. Et relativt omfattende regelverk for autoriserte
markedsplasser vil også kunne fremme tilliten til markedsplassen
og derigjennom kunne bedre kapitaltilgangen for de utstedere som ikke
oppfyller vilkårene for å bli tatt opp til notering og
handel på børs, men som kan tas opp til notering
og handel på en autorisert markedsplass. Også hensynet til
konkurranse mellom børs og autorisert markedsplass tilsier
at reglene for autoriserte markedsplasser ikke i for stor grad fraviker
fra reglene for børs. Etableringen av alternative markedsplasser
som nyter tillit fra investorer og andre aktuelle aktører
vil kunne bli viktige konkurrenter for eventuelle børser
som dermed får et incentiv til å utvikle virksomheten
ytterligere. Samtidig er hensikten med å åpne
for autoriserte markedsplasser å legge til rette for et
alternativ til børs. Reguleringen bør derfor ikke
være så omfattende at dette formålet
ikke oppnås. I de påfølgende kapitler
drøftes hvilke regler for børs som skal gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser. Under punkt 8.3.14 i
proposisjonen om innsidehandel og kursmanipulasjon og punkt 8.3.15
i proposisjonen om tilbudsplikt og flagging m.v. drøftes
hvorvidt atferdsreglene i verdipapirhandelloven, som får
anvendelse i tilknytning til børsnoterte finansielle instrumenter, skal
gis tilsvarende anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt
opp til notering og handel på autorisert markedsplass.
Kredittilsynet har påpekt at siden foretakene etter utvalgets
forslag står fritt til å velge mellom å søke konsesjon
som autorisert markedsplass eller som verdipapirforetak bør
det særlige grunner til for å underlegge autoriserte
markedsplasser andre rammevilkår enn verdipapirforetak.
På bakgrunn av at departementet anser at verdipapirhandelloven
ikke er tilstrekkelig som rammeverk for den virksomhet som drives
av autoriserte markedsplasser, og at departementet foreslår at
slik virksomhet underlegges konsesjonsplikt, finner departementet
ikke å kunne slutter seg til Kredittilsynets uttalelse
på dette punkt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-8.
Utvalget har foreslått at bestemmelsen om taushetsplikt
for ansatte, tillitsvalgte og revisor ved børs gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at bestemmelsen
om taushetsplikt for ansatte, tillitsvalgte og revisor ved børs
gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8 jf. § 3-6.
Det vises til omtale av den tilsvarende regelen for børs
i punkt 8.2.4 i proposisjonen.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Utvalget foreslår at habilitetsregelen i § 3-10
i utvalgets lovutkast gis tilsvarende anvendelse for autoriserte
markedsplasser.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet slutter seg utvalgets forslag om at bestemmelsen
om habilitet for tillitsvalgte og ansatte ved børs gis
tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8,
jf. § 3-7.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder eie av finansielle instrumenter m.m.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om å gjøre begrensningene i adgangen for børs
og ansatte og tillitsvalgte ved børs til å eie
og handle finansielle instrumenter gjeldende for autoriserte markedsplasser,
jf. lovforslaget § 6-8 jf. § 3-8.
Som utvalget viser departementet til hensynet til markedsplassens
integritet og tillit. At disse begrensningene gis tilsvarende anvendelse
for autoriserte markedsplasser innebærer blant annet at
en autorisert markedsplass ikke kan eie finansielle instrumenter
som er tatt opp til notering og handel på vedkommende markedsplass, eller
rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater
utstedt av en EØS-stat. Utvalget har påpekt at
en etablerer av en markedsplass vil kunne velge ikke å søke
konsesjon som autorisert markedsplass for å unngå denne
begrensningen. I og med at departementet foreslår at virksomhet
som autorisert markedsplass skal være konsesjonspliktig,
er dette argumentet ikke lenger aktuelt.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Børslovutvalget foreslår at § 5-3
annet til fjerde ledd i utvalgets forslag til lovtekst gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser. Dette innebærer
et krav om at den autoriserte markedsplassen skal offentliggjøre
kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet
og oppbevare registrerte og innrapporterte opplysninger i minst
10 år, samt holde dem offentlig tilgjengelige.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autoriserte
markedsplasser skal offentliggjøre kursnoteringene på en
måte som sikrer god gjennomsiktighet samt oppbevare innrapporterte
opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år.
Det vises til departementets vurdering av den tilsvarende regel
for børs under punkt 8.2.7 i proposisjonen om kursnotering
og bestemmelser i lovforslaget § 5-3 annet og
tredje ledd. Forskriftshjemmelen i lovforslaget § 5-3
fjerde ledd bør etter departementets oppfatning også gis
anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å gi
bestemmelsen om at kursnoteringen foregår gjennom de kjøpstilbud,
salgstilbud og avsluttede handler som finner sted på eller
rapporteres til børsen anvendelse for autorisert markedsplass.
Det vises til lovforslaget § 6-8, jf. § 5-3
første ledd.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å regulere
hvem som til en hver tid skal kunne delta i handelen på markedsplassen.
Vilkårene for slik deltakelse vil etter utvalgets syn mest
hensiktsmessig kunne reguleres i forretningsvilkår eller
standardavtaler.
Utvalget foreslår heller ingen regler om opphør eller
suspensjon av medlemskap på autorisert markedsplass.
Det er i proposisjonen redegjort for forslaget og for høringsinstansenes
merknader.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å regulere
vilkårene for medlemskap på autorisert markedsplass
i børsloven. Krav til medlemskap bør fastsettes
av den enkelte markedsplass. Det samme gjelder regler om opphør
og suspensjon av medlemskap.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til utvalgets vurdering av at det ikke er behov for å regulere
medlemmenes opplysningsplikt overfor markedsplassen. Departementet
foreslår at bestemmelsen i lovforslaget § 5-7
om opplysningsplikt for børsmedlem gis tilsvarende anvendelse
for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8.
Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i punkt 8.2.8
i proposisjonen. Det vises til at slike opplysninger vil være nødvendige
for at markedsplassen skal kunne oppfylle sine plikter.
Som påpekt av utvalget pålegger ISD artikkel
15 norske myndigheter å påse at investeringsforetak
med hovedkontor i en EØS-stat har adgang til regulerte markeder
i Norge, på lik linje med norske foretak. Departementet
slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om å fastsette
at autoriserte markedsplasser skal gi investeringsforetak med hovedkontor
i annen EØS-stat adgang til markedsplassen. Det foreslås som
for børs en teknisk endring i forhold til utvalgets forslag
ved at begrepet «investeringsforetak med hovedkontor i
annen EØS-stat» erstattes med «foretak med
hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse
til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1-4». Det vises til lovforslaget § 6-6.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om
at myndighetene i forskrift skal kunne gi nærmere regler
til utfylling av bestemmelsen. Myndigheten til å gi slik
forskrift foreslås imidlertid lagt til departementet i
stedet for til Kongen som foreslått av utvalget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-6 og viser for øvrig
til merknader under avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opptak av finansielle instrumenter, herunder børsnoterte
instrumenter, handel, krav til prospekt, samt strykning og suspensjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å fastsette
vilkår i børsloven for opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel på autoriserte markedsplasser. I
motsetning til det som gjelder for børs stiller ikke EØS-reglene
krav til opptakskriterier for autoriserte markedsplasser. I lovforslaget § 6-4 tredje
ledd er det foreslått at markedsplassen til utfylling av
børsloven med forskrifter skal fastsette regler og forretningsvilkår
som regulerer vilkår for opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel på markedsplassen. Reglene og forretningsvilkårene
vil som påpekt av Kredittilsynet måtte fastsettes
innenfor de rammer og prinsipper som følger av lovforslaget § 6-4
første ledd. Markedsplassens regler og forretningsvilkår
skal dessuten innsendes til Kredittilsynet som kan kreve disse endret
dersom de ikke oppfyller lov eller forskrifter gitt i medhold av
lov, jf. lovforslaget § 6-4 tredje ledd.
Departementet anser det imidlertid som hensiktsmessig med en
presisering i børsloven av at opptak av omsettelige verdipapirer
til notering og handel ved autorisert markedsplass bare kan skje
etter søknad fra utsteder. Det vises til lovforslaget § 6-7
første ledd.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at bestemmelsene
om strykning og suspensjon gis tilsvarende anvendelse for autorisert
markedsplass. Departementet finner imidlertid ikke å kunne
slutte seg til Kredittilsynets begrunnelse for forslaget. Etter
departementets vurdering er det ikke tvilsomt at en autorisert markedsplass
ville ha adgang til å fastsette regler og forretningsvilkår
om stryking og suspensjon av finansielle instrument fra handelen, og
at markedsplassen i medhold av slike regler og forretningsvilkår
ville kunne stryke et finansielt instrument fra handelen dersom
instrumentet ikke lenger oppfylte vilkårene for opptak
til notering og handel. Departementet anser imidlertid at hensynet
til utstederne og investorene tilsier at reglene om strykning og suspensjon
gis tilsvarende anvendelse for autorisert markedsplass. Det vises
til lovforslaget § 6-8 jf. §§ 5-8
og 5-9.
For børs er det i lovforslaget § 5-6
annet ledd bestemt at prospekt ved søknad om opptak til
børsnotering skal utarbeides i samsvar med forskrift gitt
av departementet med hjemmel i børsloven og i samsvar med
børsens egne regler og forretningsvilkår. Departementet
foreslår en tilsvarende regel for autoriserte markedsplasser.
Det vises til lovforslaget § 6-7 annet ledd. Ved
utarbeidelsen av slike forskrifter vil det være naturlig å ta
i betraktning at ett prospekt ofte vil skulle tjene både
som grunnlag for opptak på autorisert markedsplass og som
prospekt ved offentlig tilbud etter verdipapirhandelloven kapittel
5. Det foreslås videre at det som for børs fastsettes
at autorisert markedsplass kan bestemme at det skal utarbeides prospekt
eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle
instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autoriserte
markedsplasser i medhold av børsloven skal kunne oppta
børsnoterte finansielle instrumenter til notering og handel,
og at markedsplassen i så fall skal rapportere gjennomførte
transaksjoner i slike finansielle instrumenter til vedkommende børs
etter nærmere regler fastsatt i forskrift, jf. lovforslaget § 6-7
tredje ledd. Det vises til utvalgets begrunnelse for forslaget som
departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg til.
Departementet legger til grunn at regler om medlemmenes plikt til å rapportere
til markedsplassen om foretatte handler i finansielle instrumenter
som er tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass
vil fastsettes av den enkelte markedsplass i medhold av lovforslaget § 6-4
tredje ledd. Slike regler må anses som en viktig forutsetning for
at kursnoteringene skal gjenspeile de finansielle instrumentenes
markedsverdi. Det vises for øvrig til at verdipapirhandelloven §9-4,
som fastsetter meldeplikt for verdipapirforetak overfor børs
om transaksjoner i børsnoterte instrumenter, gjelder uavhengig av
hvor transaksjonen er foretatt.
Kredittilsynet har pekt på at bestemmelsene i verdipapirhandelloven
kapittel 2 til 4 som er relatert til handel i finansielle instrumenter
notert på norsk børs, også kommer til
anvendelse ved omsetning av disse instrumentene utenom børs,
herunder på autoriserte markedsplasser. Departementet slutter
seg til Kreditttilsynets uttalelse.
Departementet foreslår for øvrig at departementet for
de tilfeller hvor verdipapirene allerede er opptatt til notering
ved en børs, i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
bestemmelsen om at opptak til notering og handel ved markedsplassen
forutsetter søknad fra utsteder.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 tredje ledd og § 6-7.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder utsteders opplysningsplikt.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om å gi bestemmelsen om opplysningsplikt for utstedere
tilsvarende anvendelse for autorisert markedsplass. Det vises til
lovforslaget § 6-8 jf. § 5-7. Som
for børsnoterte instrumenter er en slik regel av avgjørende
betydning for at det skal kunne skje en likebehandling av aksjonærene
og for at kursnoteringene skal gjenspeile de finansielle instrumentenes
markedsverdi. Som utvalget antar departementet at minstekravene
etter omstendighetene vil kunne avvike fra dem som fastsettes ved
børsnotering. Det vises blant annet til at EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet (Rdir. 79/279/EØF),
halvårsdirektivet (Rdir. 82/121/EØF)
eller Rdir. 80/390/EØF som regulerer
kravene til utforming, kontroll og spredning av prospekter som skal
offentliggjøres i forbindelse med opptak av verdipapirer
til offisiell notering på en fondsbørs, ikke gjelder
for autoriserte markedsplasser.
Departementet foreslår at autorisert markedsplass, som
børs, gis hjemmel til å kreve at utstedere av omsettelige
verdipapirer som er tatt opp til notering og handel på markedsplassen,
uten hinder av taushetsplikt skal gi slike opplysninger som er nødvendig
for at markedsplassen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven
og annen lovgivning. Det vises til Kredittilsynets høringsuttalelse
som departementet kan slutte seg til. Opplysningsplikten bør
også i relasjon til autoriserte markedsplasser gjelde tilsvarende
for utsteders tillitsvalgte og ansatte.
For de tilfeller der autorisert markedsplass opptar til notering
og handel omsettelige verdipapirer som er børsnotert, foreslås
det at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
reglene om utsteders opplysningsplikt. Det vises til lovforslaget § 6-7
tredje ledd.
Komiteen viser når det gjelder
lovforslagets § 6-8 til merknader under avsnitt
6.3.5. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag
til § 6-7 tredje ledd annet punktum.
Børslovutvalget foreslår at §§ 5-12
om overtredelsesgebyr og 5-13 om løpende mulkt i utvalgets
lovutkast gis anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Som utvalget
anser departementet at det er viktig at autoriserte markedsplasser
har effektive virkemidler for å forebygge og forhindre
opptreden som er i strid med regelverket. Det vises til lovforslaget § 6-8
jf. §§ 5-12 og 5-13.
Komiteen viser til merknader til § 6-8
under avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder innsidehandel og kursmanipulasjon.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at i den
grad bestemmelser i verdipapirhandelloven som i dag bare gjelder
børsnoterte instrumenter også skal gis anvendelse
for finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel
på autorisert markedsplass, bør dette gjøres
ved en endring i den aktuelle bestemmelse i verdipapirhandelloven,
i stedet for i forskrift i medhold av verdipapirhandelloven § 1-7. Det
vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at bestemmelsene
i verdipapirhandelloven § 2-1 første
ledd og § 2-2 første og annet ledd gis
anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og
handel på norsk autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og vurdering
når det gjelder å gi verdipapirhandelloven § 2-6
om forbud mot kursmanipulering anvendelse i forhold til finansielle
instrumenter som er tatt opp til notering og handel på norsk
autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg videre til uttalelsen fra utvalget
om at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-5
ikke er begrenset til børsnoterte finansielle instrumenter
og således også vil gjelde i forhold til finansielle
instrumenter som er opptatt til notering og handel på en
autorisert markedsplass.
Når det gjelder de øvrige atferdsreglene i
verdipapirhandelloven kapittel 2 og 3 har utvalget ansett at disse
ikke bør gis anvendelse for finansielle instrumenter som
er opptatt på autorisert markedsplass, men som ikke er
eller søkes børsnotert. Kredittilsynet har som
nevnt gitt uttrykk for at det ikke er grunn til å ha noe
skille mellom atferdsreglene for børser og autoriserte
markedsplasser hva angår kravet til gjennomsiktighet i
markedet. Departementet mener som Kredittilsynet at også de øvrige
adferdsreglene i verdipapirhandelloven kap. 2 og 3 bør
komme til anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt opp
til notering og handel ved autoriserte markedsplasser. Departementet
legger vekt på at dette vil kunne bidra til å øke
tilliten til de autoriserte markedsplassene.
Departementet slutter seg etter dette til Kredittilsynets forslag
om at bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 3-1
jf. § 3-3 første ledd, endres slik at
meldeplikten gis tilsvarende anvendelse for primærinnsidere
i foretak hvis finansielle instrumenter er tatt opp til notering
og handel på norske autoriserte markedsplasser. Melding
som nevnt vil måtte sendes alle børser og autoriserte
markedsplasser hvor instrumentet er notert. Videre foreslås
det at bestemmelsen i § 3-3 tredje ledd som fastsetter
at børsen skal offentliggjøre meldingen, får
tilsvarende anvendelse i forhold til finansielle instrumenter som
er tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag
om å endre bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-1
annet ledd om primærinnsideres undersøkelsesplikt,
slik at den også får anvendelse for primærinnsidere
i foretak hvis finansielle instrumenter er tatt opp til notering
og handel på norske autoriserte markedsplasser.
Kredittilsynet har anført at også § 2-2
tredje ledd bør få anvendelse for foretak som
er notert på autoriserte markedsplasser. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag og vurdering, og foreslår
at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-2
tredje ledd endres slik at den omfatter også foretak hvis
finansielle instrumenter er tatt opp til notering og handel på norsk
autorisert markedsplass. I de tilfeller hvor de finansielle instrumentene
ikke er børsnotert, men er tatt opp til notering og handel
på autorisert markedsplass, skal melding etter § 2-2
tredje ledd etter dette sendes den autoriserte markedsplassen.
Utvalget og Kredittilsynet har foreslått at bestemmelsen
i verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel
i visse perioder, ikke skal komme til anvendelse for finansielle
instrumenter som kun er opptatt til notering og handel på autorisert
markedsplass. Departementet er ikke enig i dette. Det vises til
det som er sagt ovenfor om at atferdsreglene i verdipapirhandelloven
bør komme til anvendelse uavhengig av om de finansielle
instrumentene er børsnotert eller opptatt til notering
og handel på norsk autorisert markedsplass.
Departementet har valgt en noe annen lovteknisk løsning
når det gjelder endringene i verdipapirhandelloven kapittel
2 og 3 enn det utvalget foreslo.
Når det gjelder tilsyn med overholdelsen av de ulike
bestemmelsene i verdipapirhandelloven som her er nevnt vises det
til nærmere omtale i punkt 9.1.
Departementet viser for øvrig til at et lovforslag til endring
i reglene om innsidehandel er sendt på høring ved
departementets brev av 21. februar 2000. Dette vil bli
behandlet som en egen sak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om ulike endringer av verdipapirhandelloven som strammer
opp regelverket for finansielle instrumenter som er tatt opp til
notering og handel på autorisert markedsplass. Komiteen er
opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt
og ikke minst tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er
notert eller unotert. Gjeldende regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig
når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel
vanskelig kan bevises. Komiteen mener det er nødvendig
med et regelverk som virker preventivt, men som samtidig gjør
det enklere å reagere i forhold til lovbrudd. Etter komiteens oppfatning
vil dette bidra til å øke tilliten til aksjehandel
samt bidra til å redusere mulighetene for kursmanipulasjon
og svindel samt bedre tilgangen på risikokapital til norsk næringsliv. Komiteen vil
derfor be Regjeringen i sitt videre arbeid med innsidereglene fremme
forslag som bidrar til at alle aksjer som er gjenstand for alminnelig
omsetning skal underlegges en likere og streng lovgivning for innsidehandel.
Komiteen viser videre til gjeldende regelverk for
egenhandel i verdipapirhandelloven. Komiteen mener
at ikke bare ansatte som er daglig involvert i forvaltningen, men
også ansatte som periodisk får samme innsikt,
må være omfattet av reglene. Komiteen vil
derfor be Regjeringen vurdere også dette forholdet i forbindelse
med forslag til endringer i verdipapirhandelloven.
Komiteen ber Regjeringen vurdere om også andre
som periodisk får innsikt i forvaltningen bør omfattes
av reglene.
Komiteen viser videre til brev fra finansminister
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen av 4. oktober 2000
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det redegjøres for
departementets videre arbeid med innsidehandelsregler:
«Ny børslov – spørsmål
Det
vises til Deres brev av 3. oktober 2000. I brevet stilles følgende
spørsmål:
«I forbindelse
med Finanskomiteens arbeid med forslaget til ny børslov
har spørsmål knyttet til innsidereglene kommet
opp. Vi er kjent med at departementet for tiden har ute på høring
forslag til regler om skjerping av innsidereglene. Kan vi få en
orientering om innsidereglenes forhold og betydning for forslaget til
ny børslov?»
Verdipapirhandelloven
kapittel 2 inneholder regler om innsidehandel. Forbudet mot innsidehandel omfatter
bare finansielle instrumenter som er eller søkes notert
på norsk børs. Dette er en videreføring
av reglene som gjaldt etter den tidligere verdipapirhandelloven.
I forslaget til ny børslov er virkeområdet til innsidehandelreglene
foreslått utvidet ved at de er foreslått gjort
gjeldende også for finansielle instrumenter som er eller
søkes notert på norsk autorisert markedsplass.
Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5 og omtale
av forslaget i proposisjonen punkt 8.3.14. Departementets forslag
vil innebære en skjerping i forhold til dagens situasjon,
i og med at flere vil kunne bli underlagt innsideregelverket. Departementets
forslag innebærer for øvrig en skjerping i forhold
til Børslovutvalgets forslag, hvor færre av bestemmelsene
om innsidehandel var foreslått gjort gjeldende for autoriserte
markedsplasser.
Videre arbeider departementet med
forslag til endringer i verdipapirhandellovens innsidehandelsregler,
basert på forslag utarbeidet av Kredittilsynet. Departementet
vurderer også endringer i enkelte bestemmelser i børsforskriften,
basert på forslag fra Oslo Børs. Viktige spørsmål
tatt opp i høringen er bl.a.:
Forslag om å senke kvalifikasjonskravet med hensyn
til kurssensitivitet for hvilke opplysninger som rammes av forbudsregelen
mot ulovlig innsidehandel. Lignende endring foreslås inntatt
i børsforskriften.
Forslag om å innføre et forbud mot utilbørlig
markedsadferd. Forbudet retter seg mot aktører som må antas å ha
tilstrekkelig kjennskap til forhold som det er grunn til å tro
kan få betydning for handelen med de finansielle instrumenter
det gjelder, og som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent
i markedet, til å forstå at vedkommende bør avholde
seg fra å foreta slik disposisjon, og at det vil være
utilbørlig markedsadferd om slik disposisjon likevel foretas
i den foreliggende situasjonen.
Forslag om en viss utvidelse og presisering av taushetsplikten,
slik at personer som omfattes av taushetsplikten skal utvise tilbørlig
aktsomhet i sin behandling av kurssensitiv informasjon slik at informasjonen
ikke tilflyter uvedkommende.
Forslag om å overføre kompetanse til å begjære vinningsavståelse
fra Økokrim til Kredittilsynet. Videre foreslås
det å innføre adgang til å anvende administrative
sanksjoner i form av overtredelsesgebyr ved mindre overtredelser
av meldeplikt.
Departementet vil etter planen
legge fram en proposisjon om endringer i innsidehandelreglene basert på høringsutkastet
og høringsinstansenes merknader våren 2001. Departementet
legger opp til at lovforslaget skal innebære en klargjøring,
effektivisering og skjerping av reglene om ulovlig innsidehandel.
Det
kan for øvrig tilføyes at Stortinget ved enkelte anledninger
har vedtatt mindre strenge regler enn det som har vært
foreslått fra departementets side. Det vises til at departementet
i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 146-148 foreslo å innføre
administrative sanksjoner i tillegg til straff. Forslaget gikk ut
på å gi Kredittilsynet et sivilrettslig økonomisk
sanksjonsmiddel i form av vinningsavståelse ved uaktsom
eller forsettlig overtredelse av nærmere angitte bestemmelser
i verdipapirhandelloven, bl.a. bestemmelser om innsidehandel.
Forslaget
fikk imidlertid ikke flertall i Finanskomiteen, jf. Innst. O. nr.
83 (1996-97) (flertallet besto av alle utenom medlemmene fra Ap).
Kompetansen til vinningsavståelse ble lagt til ØKOKRIM.
Den myndighet som ble tillagt ØKOKRIM har pr. i dag ikke vært
benyttet. En grunn til dette kan være at håndhevingen
av et slikt sivilrettslig virkemiddel reiser spørsmål
av prinsipiell og praktisk karakter for ØKOKRIM, som inngår
som en del av politiet og påtalemyndigheten. Det vises
i denne sammenheng til Justisdepartementets brev av 15. mai
1997 (kopi vedlagt). Det vurderes som sagt å foreslå en
endring av kompetansetildelingen i forbindelse med de ovenfor nevnte
endringer i innsidehandelregelverket, slik at kompetansen legges
til Kredittilsynet.
Videre foreslo departementet i
Ot.prp. nr. 72 (1990-91) følgende regel i tilknytning til
forslaget om innsidebestemmelse (vphl. 1985 § 6):
«Er
kjøp eller salg foretatt av styremedlem, medlem av kontrollkomite,
revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer mens det
forelå opplysninger om utstederen som nevnt i første
punktum, skal det legges til grunn at vedkommende hadde slike opplysninger
med mindre han sannsynliggjør at han ikke hadde slike opplysninger.»
Forslaget
medførte omvendt bevisbyrde. Hele komiteen gikk imot forslaget.
Flertallet (alle unntatt Høyre og FrP) foreslo isteden
en undersøkelsesplikt for personkretsen som nevnt.»
Komiteen viser til finansministerens
svar og vil be om at departementets vurdering og konklusjon forelegges
Stortinget på egnet måte, så snart som
mulig.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder tilbudsplikt og flagging m.v.
Departementet tar til etterretning at utvalget ikke har vurdert
nærmere hvorvidt verdipapirhandellovens regler om flaggingsplikt
og tilbudsplikt bør gis tilsvarende anvendelse i relasjon
til finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel
på norske autoriserte markedsplasser.
Som utvalget anser departementet at dette spørsmålet
krever til dels omfattende vurderinger. Slike regler vil som nevnt
av utvalget, kunne gis i medhold av verdipapirhandelloven § 1-7.
Komiteen tar dette til etterretning.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder tilsyn med børs i henhold til bestemmelser i børsloven
og verdipapirhandelloven.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om at børs skal overvåke handelen og kursnoteringene
og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov
og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår.
Departementet foreslår at alternativet om god forretningsskikk
tas ut av forslaget. Det vises til at den tilsvarende formuleringen
i gjeldende rett er ment som en henvisning til bestemmelsene om
god forretningsskikk i verdipapirhandelloven. Departementet legger
til grunn at dette vil følge av alternativet om at medlemsskapet
kan bringes til opphør dersom medlemmer opptrer i strid
med lov. Som utvalget legger departementet til grunn at oppfølgning
av markedsaktørenes eventuelle overtredelser av børsloven og
børsens regler og forretningsvilkår i utgangspunktet
tilligger børsen selv, med de sanksjoner børsen
er tillagt overfor medlemmer og utstedere. Departementet anser som
utvalget at børsens markedsovervåking i medhold
av denne bestemmelsen vil omfatte overvåking av at forbudet
i verdipapirhandelloven § 2-6 mot kursmanipulasjon
overholdes.
Utvalget har ikke foreslått å videreføre
bestemmelsen i børsloven § 1-5 om at
børsen skal medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen.
Utvalget har i denne forbindelse uttalt at med en løsere tilknytning
til forvaltningen, bør børsens ansvar for tilsyn
med verdipapirmarkedene i utgangspunktet være begrenset
til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler, og
visse offentlig fastsatte regler knyttet til børsvirksomheten,
for eksempel prospektreglene i verdipapirhandelloven kapittel 5.
En rekke høringsinstanser, herunder Norsk Oppgjørssentral,
Konkurransetilsynet og med støtte fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Sparebankforeningen og Statistisk sentralbyrå, har gitt
uttrykk for lignende synspunkter som utvalget.
Kredittilsynet har på sin side argumentert for at prinsippet
i børsloven § 1-5 om at børsene
plikter å medvirke i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen
bør videreføres.
Departementet er enig med utvalget i at børsers ansvar
for tilsyn med verdipapirmarkedene i hovedsak bør knytte
seg til tilsyn med overholdelse av børsens egne regler
og visse nærmere angitte regler i lov eller forskrift knyttet
til børsvirksomheten, for eksempel prospektreglene i verdipapirhandelloven
kapittel 5. Det vises til at børser etter forslaget til
ny børslov forutsettes å få en løsere
tilknytning til offentlig forvaltning, og vil drive etter ordinære
forretningsmessige prinsipper i form av allmennaksjeselskap. Som
påpekt av blant annet Norsk Oppgjørssentral ASA
vil oppgaver knyttet til tilsyn med verdipapirmarkedet, som går
ut over det som andre børser er pålagt, kunne føre
til dårligere konkurransevilkår for norske børser enn
for utenlandske børser. Departementet slutter seg på denne
bakgrunn til utvalgets forslag om ikke å videreføre
bestemmelsen i børsloven § 1-5. Det foreslås ingen
endring i verdipapirhandelloven § 12-1 tredje ledd
om en børs plikt til å melde fra til Kredittilsynet dersom
den har grunn til å tro at det er benyttet urimelige forretningsmetoder,
opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig
handlet i strid med bestemmelser i verdipapirhandelloven. Kredittilsynet har
påpekt at børsenes nærhet til markedet
gjør dem spesielt egnet til å utøve enkelte
kontrolloppgaver som har sammenheng med det offentliges ansvar for å føre
tilsyn med verdipapirmarkedet og dets aktører. Kredittilsynet
har særlig vist til atferdsreglene i verdipapirhandelloven
kapittel 2 om forbud mot ulovlig innsidehandel, kursmanipulasjon
m.m. Selv om den generelle regelen i børsloven § 1-5
ikke foreslås videreført, antar departementet
at den fremtidige utvikling kan vise at hensynet til markedets tillit
til verdipapirhandelen og markedsplassene tilsier at børser
bør kunne pålegges plikt til å medvirke
i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen på nærmere
angitte områder. Det foreslås på denne
bakgrunn at departementet skal kunne gi regler for børsers
medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen. Det vises
til lovforslaget § 5-11 første ledd tredje
punktum.
Kredittilsynet har foreslått at Kredittilsynet gis hjemmel
til å fastsette nærmere regler om hvordan børsene
skal utføre overvåkingen av handelen og kursnoteringene.
Kredittilsynet har anført at en slik forskriftshjemmel
er nødvendig for å fastsette den nærmere
arbeidsdelingen mellom den enkelte børs og Kredittilsynet.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det kan være
behov for å kunne gi en forskrift om børsers markedsovervåking.
Departementet legger til grunn at en i en slik forskrift blant annet
vil kunne gi regler om arbeidsdelingen mellom børser og Kredittilsynet.
Etter departementets oppfatning bør imidlertid myndigheten
til å gi slik forskrift legges til departementet. Det vises
til lovforslaget § 5-11 første ledd annet
punktum.
Utvalget har drøftet om det er Kredittilsynet eller børsene
som skal kunne anmelde ulike typer straffbare forhold. Kredittilsynet
har også tatt opp dette spørsmålet i
sin høringsuttalelse. Departementet viser til at spørsmålet
om hvem som kan anmelde de ulike straffbare forhold ikke er lovregulert,
men er omhandlet i samarbeidsavtalen mellom Oslo Børs og
Kredittilsynet. Departementet finner ikke grunn til å komme nærmere
inn på dette, og forutsetter at Kredittilsynet og den enkelte
børs finner en praktisk løsning på dette spørsmålet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-11 om markedsovervåking.
Børslovutvalget foreslår at verdipapirhandelloven § 2-2
tredje ledd endres slik at listene over eksterne mottakere av fortrolig
informasjon som skal sendes Oslo Børs også skal
oversendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet slutter seg til forslaget
og viser til at det kan være hensiktsmessig at slik informasjon
går direkte til tilsynsmyndigheten, i tillegg til at den
oversendes børs. Kredittilsynet vil på denne måten
få informasjon direkte fra utstederne, og vil på denne
bakgrunn kunne iverksette egne undersøkelser i forhold til
overholdelsen av atferdsreglene i verdipapirhandelloven kapittel
2 i proposisjonen. Departementet slutter seg til utvalgets forslag
om at verdipapirhandelloven § 2-2 tredje ledd
endres slik at listene som utarbeides i henhold til bestemmelsen
og som etter forslaget til ny børslov § 5-7
med forskrifter skal oversendes børs, også skal
oversendes til Kredittilsynet. Det vises til lovforslaget § 10-3
nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-3 nr. 5 om endring av verdipapirhandelloven § 2-2
tredje ledd.
Børslovutvalget har foreslått at hjemmelen
til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3
om forbud mot handel i visse perioder overføres fra børsen til
Kredittilsynet som del av tilsynet med reglene om innsidehandel.
Kredittilsynet har gitt uttrykk for at en slik løsning
blant annet vil sikre at dispensasjonsadgangen praktiseres av ett
organ, fremfor av den enkelte børs, noe som vil bidra til å sikre
enhetlig praktisering av regelverket. Departementet slutter seg
til Kredittilsynets uttalelse og foreslår som utvalget
at hjemmelen til å gjøre unntak fra verdipapirhandelloven § 2-3
om forbud mot handel i visse perioder overføres fra børsen
til Kredittilsynet. Det vises til lovforslaget § 10-3
nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-3 nr. 5, jf. verdipapirhandelloven § 2-3
tredje ledd.
Børslovutvalget har foreslått at børser
fortsatt skal være mottaker av melding fra primærinnsidere
etter verdipapirhandelloven § 3-1, samt av oversikter
over personer med meldeplikt etter bestemmelsen og nærstående
til slike personer. Videre er det foreslått at børsen
fortsatt skal være mottaker av flaggemeldinger i henhold
til verdipapirhandelloven § 3-2.
Utvalget har i denne forbindelse vist til at plikten til å melde
fra etter disse bestemmelsene kun refererer seg til transaksjoner
i finansielle instrumenter som er notert på norsk børs.
Videre er det vist til at formålet med meldepliktene blant
annet er at slike meldinger kan ha betydning for kursen på børsnoterte
finansielle instrumenter. Mottagelse og offentliggjøring
av meldingene hører derfor etter utvalgets oppfatning naturlig
sammen med børsens formidling av kurssensitiv informasjon
fra utstedere og formidling av kursinformasjon. Departementet slutter
seg til utvalgets vurdering og forslag på dette punkt.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at børsen også i fremtiden skal ta del i overvåking
og kontroll av at de nevnte meldepliktreglene overholdes. Departementet
legger til grunn at den nærmere arbeidsdeling mellom Kredittilsynet
og den enkelte børs vil kunne avklares i en samarbeidsavtale mellom
Kredittilsynet og børsene, eventuelt i nærmere
regler om børsers markedsovervåking fastsatt av departementet,
jf. lovforslaget § 5-11 første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-3 nr. 5, jf. verdipapirhandelloven § 3-1
første, fjerde og femte ledd og § 3-3
tredje ledd.
Departementet viser til de prinsipielle argumenter utvalget og
flere høringsinstanser anfører mot at kompetansen
etter verdipapirhandelloven kapittel 4 vedrørende tilsyn
og kontroll med tilbudspliktreglene skal tilligge de børser
der de aktuelle verdipapirer er notert. Det vises blant annet til
at kontroll med overholdelse av dette regelverket kan innebære
at det må treffes enkeltvedtak av inngripende karakter
som får virkning for en stor personkrets, noe som taler
for at kompetansen legges til et forvaltningsorgan. Samtidig mener
departementet som Kredittilsynet og Oslo Børs at dagens
situasjon, hvor Oslo Børs forvalter dette regelverket,
fungerer tilfredsstillende. Etter departementets oppfatning vil
situasjonen kunne stille seg annerledes dersom det blir opprettet
flere børser i Norge. Departementet deler de betenkeligheter
som utvalget og Kredittilsynet gir uttrykk for ved at regelverket skal
praktiseres ved ulike børser. Ved en eventuell vedtagelse
av 13. selskapsrettdirektiv i EU vil det også kunne gis
regler om tilbudsplikt som kan få anvendelse for autoriserte
markedsplasser. Dette vil kunne øke vekten av de betenkeligheter
som er angitt ovenfor. Det er også grunn til å peke
på at kravene til kompetanse som skal til for en forsvarlig
forvaltning av dette regelverket må antas å være
relativt omfattende, slik at eventuelle nyopprettede børser
vil kunne ha problemer med å oppfylle slike krav, i hvert
fall i en oppstartsfase.
Departementet anser ikke kontroll med tilbudspliktregelverket
for å være en unaturlig tilsynsoppgave for Kredittilsynet,
gitt de tilsynsoppgaver tilsynet allerede har i forhold til spørsmål
om konsolidering og identifikasjon, og oppfølging av investors
eierandeler i forhold til eierbegrensningsregelverket. Utgiftene
som følger av en slik arbeidsoppgave vil på vanlig
måte bli å utligne i henhold til kredittilsynsloven § 9.
Departementet mener at en hensiktsmessig løsning vil
være å overlate til departementet i forskrift å avgjøre
hvem som skal forvalte regelverket om tilbudsplikt, slik at dagens
situasjon kan opprettholdes inntil det eventuelt skulle vise seg å være
behov for å overlate kontrollfunksjonen til Kredittilsynet.
Det vises til forslaget til endring av verdipapirhandelloven § 1-7
annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 1-6 annet ledd i verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets
forslag å videreføre børsens kontroll
med prospekter som gjelder verdipapirer som er eller søkes
børsnotert, jf. verdipapirhandelloven § 5-7.
Prospekt som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes
børsnotert, skal etter verdipapirhandelloven § 5-8
registreres. Regelen vil blant annet omfatte prospekter som gjelder
finansielle instrumenter som bare er opptatt på autorisert
markedsplass. Departementet legger, som utvalget og høringsinstansene,
til grunn at det er mindre naturlig at ansvaret for å følge
opp dette kravet er tillagt foretak med konsesjon som børs.
Departementet slutter seg således til utvalgets forslag
om at prospekt hvor verdipapirene ikke er eller søkes børsnotert
skal sendes Foretaksregisteret for registrering. Det vises til utvalgets
begrunnelse for forslaget som departementet i hovedsak finner å kunne
tiltre. Som utvalget anser departementet at Foretaksregisteret også bør
få ansvar for behandling av dispensasjonssøknader
og andre avgjørelser for så vidt gjelder plikten
til å utarbeide prospekt for verdipapirer som ikke er eller
søkes børsnotert, jf. blant annet verdipapirhandelloven § 5-3
annet og tredje ledd, innholdet i prospektet, jf. § 5-5
annet og tredje ledd og § 5-6, og offentliggjøringsmåter,
jf. § 5-11 annet ledd annet punktum. Det vises
til lovforslaget § 10-3 nr. 5 hvor dette fremgår
av forslag til endring i de nevnte bestemmelsene i verdipapirhandelloven.
Som en følge av forslaget om å legge kompetansen
etter verdipapirhandelloven kapittel 5 til Foretaksregisteret i
de tilfeller hvor de finansielle instrumentene ikke er eller søkes
børsnotert foreslås det videre enkelte endringer
i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak §§ 4-4
og 5-1. Det vises til lovforslaget § 10-3 nr.
3.
Utvalget har på bakgrunn av Kredittilsynets rolle som
tilsynsmyndighet for overholdelse av verdipapirhandellovens bestemmelser,
jf. verdipapirhandelloven § 12-1 annet ledd, foreslått
at Kredittilsynet skal være Brønnøysundregistrenes
overordnede organ når det gjelder regelverket om registrering
av prospekter. For børsens avgjørelser i forbindelse
med prospektkontroll, har utvalget foreslått en videreføring
av dagens regel om at Børsklagenemnden er klageorgan. Kredittilsynet
har påpekt at et slikt to-sporet system åpner
for at de to klageinstansene kan ha ulike oppfatninger om innholdet
i de rettsreglene som begge instansene skal ta stilling til. Departementet
er enig med Kredittilsynet i at utvalgets forslag vil kunne medføre noen
uheldige konsekvenser. Børsklagenemnden har hittil vært
klageorgan også for saker angående ikke-børsnoterte
verdipapirer. Dette kunne tilsi at Børsklagenemnden også skulle
være klageorgan i forhold til vedtak fattet av Foretaksregisteret.
På den annen side kan departementet ikke se at dette er
en naturlig oppgave for Børsklagenemnden når vedtakskompetansen flyttes
fra børsen til Foretaksregisteret. Departementet slutter
seg derfor etter en samlet vurdering til utvalgets forslag om at
Kredittilsynet skal være klageinstans for vedtak fattet
av Foretaksregisteret, mens Børsklagenemnden skal være
klageinstans for vedtak fattet av børs. Det vises til lovforslaget § 10-3
nr. 5 hvor det er foreslått en ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 5-14
som fastsetter at vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel
i bestemmelser i verdipapirhandelloven kapittel 5 kan påklages
til Kreditttilsynet. Videre vises det til § 7-1
og § 5-14 i forslaget til ny børslov
hvor det fremgår at avgjørelser truffet av børs
etter verdipapirhandelloven kapittel 5 kan påklages til
en egen klagenemnd oppnevnt av departementet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at den forskriftskompetansen
som i dag er tillagt børsen i medhold av verdipapirhandelloven
kapittel 5 overføres til departementet. Det vises til forslaget
til endring av verdipapirhandelloven § 5-2 første
ledd annet punktum og nytt fjerde ledd i verdipapirhandelloven § 5-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 10-3 nr. 5, jf. verdipapirhandelloven § 5-3
annet og tredje ledd, § 5-5 annet ledd annet punktum, § 5 5 tredje
ledd, § 5-6 og § 5-11 annet
ledd annet punktum.
Komiteen slutter seg videre til de foreslåtte endringene
i §§ 4-4 og 5-1, lov om registrering
av foretak, jf. lovforslaget § 10-3 nr. 3.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens
forslag til ny bestemmelse i verdipapirhandelloven § 5-14.
Komiteen slutter seg også til Regjeringens
forslag til endring av verdipapirhandelloven § 5-1, § 5-2 første
ledd annet punktum, § 5-3 nytt fjerde ledd, § 5-8
og § 5-9.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder tilsyn med autoriserte markedsplasser i henhold til bestemmelser
i børsloven og verdipapirhandelloven.
Departementet foreslår at bestemmelsen i lovforslaget § 5-11
første ledd om at børs skal overvåke
handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer
i overensstemmelse med lov og forskrifter, børsens regler
og forretningsvilkår og kravene til god forretningsskikk,
skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser,
jf. lovforslaget § 6-8. Departementet kan i medhold
av bestemmelsen gi regler om hvordan en autorisert markedsplass
skal utføre markedsovervåkingen og gi regler for
markedsplassers medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen.
Dette er i tråd med utvalgets forslag. Forslaget innebærer
at autoriserte markedsplasser skal følge opp eventuelle
overtredelser av børsloven, forskrifter i medhold av denne
og regler og forretningsvilkår fastsatt av markedsplassen
i medhold av børsloven eller forskrift, med de sanksjoner
markedsplassen er tillagt overfor medlemmene og utstederne. Det
vises til den nærmere omtalen av forslaget om børsers
markedsovervåking i punkt 9.1.1 i proposisjonen. Som utvalget
og Kredittilsynet anser departementet at effektiv markedsovervåking
vil være av avgjørende betydning for tilliten
til markedsplassen.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-1
tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Det vises til begrunnelsen ovenfor for departementets forslag vedrørende § 5-11 første
ledd som også er relevant i forhold til verdipapirhandelloven § 12-1
tredje ledd.
I punkt 8.3.15 i proposisjonen er det foreslått at bestemmelsene
i verdipapirhandelloven § 3-1 første, fjerde
og femte ledd samt § 3-3 tredje ledd gis tilsvarende
anvendelse i tilknytning til finansielle instrumenter som er tatt
opp til notering og handel på autoriserte markedsplasser.
Som følge av dette foreslås det at de oppgaver
som er tillagt vedkommende børs etter disse bestemmelsene
når det gjelder børsnoterte instrumenter, legges
til vedkommende autorisert markedsplass, dvs. den eller de markedsplasser
hvor de aktuelle instrumentene er tatt opp til notering og handel.
Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. lovforslagets § 10-3 nr. 5 og § 6-8.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder innsyn i opplysninger fra børsvirksomhet hos verdipapirsentral
og oppgjørssentral.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs
skal kunne kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral
uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige
for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter forslaget
til § 5-11 første ledd, jf. lovforslaget § 5-11
annet ledd. Departementet legger til grunn at børs vil
ha behov for opplysninger både fra verdipapirsentral og
oppgjørssentral i sitt tilsyn med overholdelsen av bestemmelser
i og i medhold av børsloven, og i tilsynet med overholdelsen
av verdipapirhandellovens atferdsregler. Utvalget har vist til at
børs blant annet kan ha behov for opplysninger fra oppgjørssentral
om transaksjoner og posisjoner i derivatmarkedet for å kunne
overvåke handel og kursnotering i underliggende verdipapirer.
Departementet slutter seg til dette.
Utvalget har foreslått at børsers krav på opplysninger
fra verdipapirsentral og oppgjørssentral bare skal reguleres
i børsloven. Etter departementets syn bør dette
unntaket fra Verdipapirsentralens og oppgjørssentralers
taushetsplikt som dette innebærer, også fremgå av
verdipapirsentralloven og verdipapirhandelloven.
Det foreslås på denne bakgrunn en endring i
verdipapirhandelloven § 6-5 om oppgjørssentralers
taushetsplikt, slik at det fremgår at taushetsplikten ikke
er til hinder for at oppgjørssentral utleverer opplysninger til
børs, forutsatt at opplysningene er nødvendige
for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5-11
første ledd.
Når det gjelder verdipapirsentralloven er det, som påpekt
av utvalget, i gjeldende rett lagt til grunn at lovens § 2-15
annet ledd åpner for at Verdipapirsentralen utleverer opplysninger
til børs. Behovet for en lovendring er derfor ikke like
stort som for oppgjørssentraler. Videre er det som omtalt
under punkt 7.2 nedsatt et lovutvalg (VPS-lovutvalget) som skal
gjennomgå loven med sikte på revisjon. Utvalget
avga sin innstilling 28. april 2000. Departementet legger
på denne bakgrunn til grunn at det ikke er behov for å foreslå en
endring i verdipapirsentralloven på det nåværende
tidspunkt.
Departementet er enig med utvalget i at det bør presiseres
i forslaget til § 5-11 i børsloven at
opplysningene ikke skal kunne benyttes til andre formål
enn børsens markedsovervåkning. Departementet
anser imidlertid utvalgets forslag til henvisning til børslovens
taushetspliktregel som overflødig og foreslår
at denne henvisningen sløyfes.
Utvalget har foreslått at det fastsettes at Kongen kan
gi utfyllende bestemmelser om utleveringsplikten etter annet ledd,
herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene
kan benyttes til. Departementet slutter seg til dette, men foreslår
at kompetansen legges til departementet, ikke til Kongen. Etter
departementets oppfatning er det dessuten mer hensiktsmessig å omtale
plikten som en opplysningsplikt enn som en utleveringsplikt. Som
utvalget anser departementet at det kan være grunn til å fastsette nærmere
regler dersom det i praksis skulle oppstå behov for presiseringer
og avklaringer av hvilken type opplysninger som kan innhentes, for
hvilke formål og under hvilke omstendigheter.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at forskriftskompetansen skal omfatte det å gi utfyllende
bestemmelser om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling
for kostnader ved utleveringen av opplysninger, jf. lovforslaget § 5-11
tredje ledd. Etter departementets syn medfører forslaget om
at børser skal være allmennaksjeselskap som drives
ut fra forretningsmessige formål at det er mer naturlig
at børsene skal betale for de opplysningene de mottar.
I denne forbindelse vises det også til det pågående
arbeidet i VPS-lovutvalget. Dersom dette arbeidet resulterer i at
verdipapirsentraler skal være forretningsdrivende selskaper,
vil også det tilsi at det er mer aktuelt enn tidligere
at børser må betale for opplysningene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-11 annet og tredje ledd i børsloven
og til § 6-5 nytt annet og tredje ledd i verdipapirhandelloven.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder innsyn i opplysninger fra autorisert markedsplass hos verdipapirsentral
og oppgjørssentral.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om at det i forskrift skal kunne fastsettes om og i hvilken utstrekning
lovforslaget § 5-11 annet og tredje ledd skal
gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser. Departementet
mener det er hensiktsmessig å kunne se an utviklingen når
det gjelder etableringen av autoriserte markedsplasser for å kunne vurdere
behovet for opplysningsplikt også for autoriserte markedsplasser
overfor verdipapirsentral og oppgjørssentral. Det vises
til lovforslaget § 6-8 annet ledd samt § 10-3
nr. 5, jf. forslaget til nytt fjerde ledd i verdipapirhandelloven § 6-5.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag til forskriftshjemmel, jf. § 6-8 annet
ledd og til nytt fjerde ledd i verdipapirhandelloven § 6-5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder klagenemnd og søksmålsadgang.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om å videreføre ordningen med en særskilt
børsklagenemnd, jf. lovforslaget § 7-1
første ledd. Departementet mener som utvalget at det bør
være én børsklagenemnd, felles for alle
børser. Dette anses hensiktsmessig, da en felles klagenemnd
gjennom sine avgjørelser vil bidra til en enhetlig praksis
mellom børser. Departementet slutter seg videre til utvalgets
forslag om en videreføring av bestemmelsen om at Børsklagenemnden
etter nærmere regler kan opptre som voldgiftsnemnd mellom
parter som har tilknytning til de børsnoterte selskaper
eller børsomsetningen. Det foreslås at myndigheten
til å fastsette nærmere regler som nevnt legges
til departementet, jf. lovforslaget § 7-1 annet
ledd.
Departementet foreslår at det fastsettes i loven at forvaltningsloven
kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet, jf. lovforslaget § 7-1
tredje ledd. Videre foreslås det at departementet kan fastsette
nærmere regler om Børsklagenemndens sammensetning
og virksomhet og om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig
forhandling, som utfyller, supplerer eller avviker fra bestemmelsene
i forvaltningsloven.
Etter utvalgets forslag vil Børsklagenemndens virkeområde
være enkeltvedtak fattet av børser eller autoriserte
markedsplasser, og som er gjenstand for klage. Departementet viser
til at det i lovforslaget § 5-14 er gitt en uttømmende
oppregning av hvilke avgjørelser truffet av børs
som nærmere angitte regler i forvaltningsloven vil komme
til anvendelse for. Det foreslås at de samme vedtak skal
være gjenstand for klage. Departementet viser til at Børsklagenemnden
selv vil kunne prøve om en klage faller inn under klagenemndens
kompetanseområde. Dersom en avgjørelse truffet
av en børs i realiteten får virkning som en av
de avgjørelser som er omfattet av lovforslaget § 5-14,
uten å være hjemlet i en av disse bestemmelsene,
legger departementet til grunn at Børsklagenemnden etter
en konkret vurdering av de nærmere omstendigheter vil kunne
ta saken under behandling. Det foreslås at departementet
i forskrift skal kunne fastsette at også andre avgjørelser
enn de som er omfattet av oppregningen i § 5-14
skal kunne påklages og fastsette unntak fra klageadgangen,
jf. § 7-1 første ledd.
Når det gjelder avgjørelser truffet av autoriserte markedsplasser,
viser departementet til at departementet i lovforslaget § 6-9
har foreslått at departementet kan fastsette i hvilken
utstrekning forvaltningslovens regler skal få anvendelse.
Departementet foreslår at departementet gis hjemmel til
i forskrift å fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser
truffet av autorisert markedsplass skal kunne bringes inn for klagenemnden,
jf. lovforslaget § 7-1 første ledd.
Etter gjeldende rett kan Børsklagenemnden prøve alle
sider av vedtak som er gjenstand for klage, både vedtakets
lovlighet og det skjønn som børsen er tillagt.
Da børser etter lovforslaget vil få en mer uavhengig
stilling i forhold til det offentlige, og det vil kunne opprettes
flere børser, har utvalget stilt spørsmål
ved om Børsklagenemnden fortsatt skal kunne prøve
alle sider av børsens skjønn, da skjønnet
normalt vil kunne preges av børsens forretningsstrategi
og lignende. Departementet er enig med utvalget i at dagens ordning
i hovedtrekk bør videreføres. Departementet antar imidlertid
i likhet med utvalget at i tilfeller der børsen innenfor
det skjønn som utøves har lovlig adgang til å vektlegge
forretningsmessige eller strategiske hensyn, bør klagenemnden
normalt ikke overprøve disse vurderingene så fremt
skjønnsutøvelsen ikke innebærer usaklig
forskjellsbehandling, eller fremstår som vilkårlig,
urimelig eller begrunnet i utenforliggende hensyn.
Utvalget har uttalt at det foreslår å videreføre
de unntak fra klageretten som er fastsatt i gjeldende børslov.
Det er blant annet vist til avgjørelser vedrørende suspensjon
av verdipapirer, avgjørelse av tvister som oppstår
under kursnoteringen, og retten til å delta i kursnoteringen
for andre enn børsmedlemmer. Departementet kan ikke se
at utvalgets lovforslag inneholder andre bestemmelser om unntak
fra klagerett enn § 5-9 om suspensjon. Departementet
slutter seg til at vedtak om suspensjon bør være
unntatt fra klagerett. Det vises også til omtale under
punkt 8.2.13 i proposisjonen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utgiftene
til drift av klagenemnden fordeles forholdsmessig mellom de børser
og autoriserte markedsplasser hvis vedtak kan påklages
til klagenemnden, jf. lovforslaget § 7-2 første
ledd. Utvalget har foreslått at klagenemnden skal fastsette
fordelingsnøkkelen. Departementet foreslår at
departementet skal fastsette fordelingen etter forslag av klagenemnden.
Det foreslås videre at departementet i tråd med dagens
ordning og utvalgets forslag skal fastsette medlemmenes godtgjørelse.
Det foreslås i tråd med utvalgets forslag at det
skal kunne kreves gebyr for behandling av klage og at departementet
skal kunne gi nærmere regler om når gebyr skal
kreves, om gebyrenes størrelse og innkrevingen. Departementet
finner det mer hensiktsmessig at departementet kan gi regler som
nevnt, enn at denne myndigheten legges til Kongen som foreslått
av utvalget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
bestemmelsen i børsloven § 6-5 om at
det kan fastsettes forskrift om når en part skal bli tilkjent saksomkostninger
fra det offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger
fra andre parter, jf. lovforslaget tredje ledd. Slike regler er
i dag gitt i børsforskriften § 26-6.
Det vises i denne sammenheng til at Oslo Børs synes å forutsette
at utvalgets forslag vil innebære en videre adgang til å kreve
saksomkostninger enn etter dagens regler. Departementet peker på at
dette vil avhenge av innholdet i forskriften som kan fastsettes
i medhold av den foreslåtte bestemmelse.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets
forslag å videreføre bestemmelsen i børsloven § 6-6
om søksmålsadgang og rett for staten til å tre
inn som hjelpeintervenient i en verserende rettssak mot vedtak fattet
av en børs, jf. lovforslaget § 7-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 6-9, 7-1, 7-2 og 7-3.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser,
herunder straffesanksjoner.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets vurdering
av behovet for å innføre et løpende virksomhetstilsyn
med børser og autoriserte markedsplasser i Norge. Det ligger
en generell samfunnsinteresse i at markedsplasser for omsetning
av verdipapirer fungerer på en betryggende måte,
et hensyn som et offentlig tilsyn vil bidra til å ivareta.
Departementet viser også til at de fleste tilbydere av
tjenester i finansmarkedet er underlagt tilsyn i medhold av kredittilsynsloven § 1.
I tillegg til banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak,
nevnes spesielt Norsk Oppgjørssentral ASA og Verdipapirsentralen,
som sammen med børsen er sentrale institusjoner i infrastrukturen
i verdipapirmarkedet. Det vises også til at ISD artikkel
22 synes å forutsette et visst tilsyn med regulerte markeder
og IOSCOs anbefalinger om tilsyn med børser og handelssystemer
som nærmere omtalt i NOU 1999:3 kap. 24.3 og 24.4. Tilsyn
vil isolert sett medføre visse ekstra kostnader for markedsplass
for omsetning av verdipapirer. Departementet mener imidlertid at
denne ulempen vil oppveies av at offentlig tilsyn må antas å øke
tilliten til markedsplassen hos aktørene i verdipapirmarkedet.
Departementet mener at hensynene til å sikre en effektiv
og sikker infrastruktur for handel og oppgjør med lavest
mulig systemrisiko taler for at regulerte markeder underlegges virksomhetstilsyn.
Det understrekes at Finansdepartementets generelle tilsyn som følger
av verdipapirhandelloven § 12-1 første
ledd, som nærmere beskrevet under punkt 11.1 i proposisjonen,
fortsatt vil gjelde.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at ansvaret
for tilsynet med børser og autoriserte markedsplasser legges
til Kredittilsynet, jf. lovforslaget § 8-1. Kredittilsynet
har i dag tilsyn med blant annet Norsk Oppgjørssentral
ASA og Verdipapirsentralen. Det er videre Kredittilsynet som fører
tilsyn med verdipapirforetakene, som i dag er markedsplass for unoterte
instrumenter, og med finansinstitusjoner og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond, som er sentrale aktører i verdipapirmarkedet.
Departementet mener som utvalget at verken opprettelse av et eget
organ for å utføre børstilsyn eller videreføring
av dagens børsrådsmodell synes særlig
hensiktsmessig og kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse
på dette punkt.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at kredittilsynslovens
ordinære regler om tilsyn gis anvendelse for Kredittilsynets
tilsyn med børs og autorisert markedsplass. Det vises til
forslaget til endring av kredittilsynsloven § 1
første ledd nr. 10, hvor børs og autorisert markedsplass
tas inn i opplistingen over institusjoner under tilsyn.
I tillegg til forslaget om å gi kredittilsynsloven anvendelse
overfor tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser,
foreslår utvalget egne regler om tilsyn i børsloven.
Departementet antar at det vil være hensiktsmessig å utfylle
kredittilsynslovens generelle regler med enkelte særregler
spesielt utformet med tanke på tilsynet med børser
og autoriserte markedsplasser, selv om dette vil medføre
en viss overlapping med tilsynslovens generelle regler. Det vises
for så vidt til det tilsvarende system som er valgt i verdipapirhandelloven,
jf. verdipapirhandelloven kapittel 12. Ingen høringsinstanser
har hatt innvendinger mot den foreslåtte løsning.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at Kredittilsynet
skal føre tilsyn også med andre selskaper som
inngår i konsern med børs eller autorisert markedsplass.
Utvalgets forslag til bestemmelse i § 8-1 annet
ledd tilsvarer imidlertid fullt ut kredittilsynsloven § 1
annet ledd, som vil komme til anvendelse for børser og
autoriserte markedsplasser, jf. forslaget til endring av kredittilsynsloven § 1.
Etter departementets syn er bestemmelsen på denne bakgrunn overflødig
og foreslås sløyfet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en bestemmelse
om opplysningsplikt overfor Kreditttilsynet for børser
og autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 8-2.
Det vises til at en lignende bestemmelse for verdipapirforetak og
oppgjørssentraler fremgår av verdipapirhandelloven § 12-2
første ledd, og at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse
har gått inn for bestemmelsen. Utvalget foreslår
at opplysningsplikten også skal gjelde for selskap i samme
konsern som børs og autorisert markedsplass. Dette går
lengre enn bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 12-2 som
bare pålegger verdipapirforetaket opplysningsplikt. Departementet
antar at det er hensiktsmessig at også selskap som inngår
i samme konsern som børser og autoriserte markedsplasser
pålegges opplysningsplikt overfor Kredittilsynet. Det vises
blant annet til at Kredittilsynet i medhold av kredittilsynsloven § 1
skal føre tilsyn også med andre selskaper i konsern
med børs og autorisert markedsplass, jf. omtale ovenfor.
I samsvar med utvalgets forslag foreslår departementet
en bestemmelse om meldeplikt overfor Kredittilsynet dersom det
inntreffer forhold som medfører risiko for at børs
eller autorisert markedsplass ikke vil kunne oppfylle de fastsatte
kapitalkrav, eller det oppstår andre forhold som kan innebære
betydelig risiko knyttet til driften av foretaket, jf. lovforslaget § 8-2 annet
ledd. En lignende bestemmelse fremgår av verdipapirhandelloven § 12-2
annet ledd. I tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse
foreslås det presisert at meldeplikten knyttes både
til de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet.
I likhet med utvalget foreslår departementet at en utsteder
av børsnoterte finansielle instrumenter eller utsteder
av finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel
på en autorisert markedsplass plikter å gi Kredittilsynet
de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre
om det har skjedd overtredelse av bestemmelser i eller i medhold av
børsloven vedrørende de finansielle instrumentene som
er utstedt av foretaket, jf. lovforslaget § 8-2
tredje ledd. Bestemmelsen har en parallell i verdipapirhandelloven § 12-2
femte ledd som gjelder opplysningsplikt for utstederne om forhold
Kredittilsynet anser nødvendig for å avgjøre
om det har skjedd overtredelse av verdipapirhandellovgivningen.
Opplysningsplikten foreslås å gjelde tilsvarende
for børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem
vedrørende medlemskapet eller deltakelsen i notering og handel
på børs eller autorisert markedsplass. Det vises til
lovforslaget § 8-2 tredje ledd.
Utvalget foreslår at det tas inn en bestemmelse om at
Kredittilsynet har taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7.
Departementet viser til at bestemmelsen ikke har noen selvstendig
betydning, da kredittilsynsloven uansett vil gjelde og foreslår
at bestemmelsen sløyfes. Utvalget foreslår et
unntak fra taushetsplikten ved at Kredittilsynet kan underrette
noen som er eller vil bli påført tap som følge
av at lovbestemmelser ikke er overholdt, jf. tilsvarende bestemmelse
i verdipapirhandelloven § 12-3. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag, jf. lovforslaget § 8-3.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å gi
Kredittilsynet hjemmel til å gi børs og autorisert markedsplass
pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med
lov eller egne regler og forretningsvilkår, jf. lovforslaget § 8-4
første ledd. Tilsvarende vil gjelde dersom foretakets ledelse
eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel
og erfaring som fastsatt i § 3-2 annet ledd. Det
vises til at en lignende bestemmelse fremgår av verdipapirhandelloven § 12-4
første ledd. Departementet legger til grunn at «egne
regler og forretningsvilkår» også vil omfatte
interne retningslinjer og instrukser, jf. lovforslaget § 3-4.
Departementet foreslår i tråd med utvalgets
forslag at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg om at stemmerett
knyttet til aksjer ikke kan utøves dersom de subjektive
krav til aksjeeieren ikke er oppfylt, jf. § 8-4
annet ledd. Det vises til at departementet foreslår at subjektive
krav til aksjeeiere bare skal stilles i forhold til autoriserte
markedsplasser.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utgiftene
ved tilsynet dekkes inn gjennom de alminnelige regler om utlikning
av utgifter i kredittilsynsloven, jf. kredittilsynsloven § 9.
Departementet viser til Kredittilsynets uttalelse om at det er
hensiktsmessig å holde et institusjonstilsyn med markedsplassene
organisatorisk adskilt fra tilsynets samarbeid med markedesplassene
i forbindelse med den løpende markedsovervåkningen.
Departementet legger til grunn at Kredittilsynet selv finner frem
til den mest hensiktsmessige organisering av de nye tilsynsoppgavene.
Departementet har imidlertid ikke innvendinger til at tilsynet fritt
kan benytte informasjon innhentet gjennom markedsovervåkningsfunksjonen
som en del av det samlede tilsyn med hver enkelt markedsplass, som
forutsatt av Kredittilsynet i sin høringsuttalelse. Det
vises for øvrig til omtalen av Kredittilsynets funksjoner
i forbindelse med markedsovervåkningen under kapittel 9.
Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre
straffebestemmelsen i børsloven § 6-1,
med visse justeringer som følge av forslaget om at det
ikke lenger skal være børsråd og for
forslaget om innføring av regulering av autorisert markedsplass.
Departementet viser til at utvalget ikke har sett behov for å endre
regelen, og at ingen av høringsinstansene har hatt merknader
til dette. Departementet slutter seg til utvalgets forslag, men foreslår
visse endringer i bestemmelsens første ledd for å hensynta
departementets forslag om at også virksomhet som autorisert
markedsplass skal være konsesjonspliktig. Det vises til
lovforslaget § 9-1.
Administrative sanksjoner overfor børs og autorisert
markedsplass i form av endring og tilbakekall av konsesjon er nærmere
beskrevet i punkt 5.3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 8-1, 8-2, 8-3 og 8-4.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til kapittel 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknader under avsnitt 3.1 og fremmer følgende forslag
til § 9-1 første ledd:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 9-1 første ledd skal lyde:
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt
driver virksomhet som børs uten tillatelse etter § 2-1
første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert
markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd.»
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder omdannelse av børs til allmennaksjeselskap.
Departementet har i kapittel 6 i proposisjonen begrunnet forslaget
om at allmennaksjeselskap skal være eneste tillatte organisasjonsform
for børser. Som det der er redegjort for vil en omdanning
til allmennaksjeselskap legge til rette for å få inn
eiere som kan bidra med kapital til børsen. De nye eierne
vil blant annet måtte vurdere det videre kapitalbehovet,
og fordelingen av dette mellom gjeld og egenkapital.
Børsen er en viktig del av infrastrukturen i verdipapirmarkedet.
Departementet slutter seg til utvalgets uttalelse om at det er viktig
at en omdannelse gjennomføres slik at tilliten til børsen
ikke blir truet. Departementet legger, som utvalget også har
fremhevet som et viktig hensyn, stor vekt på at det velges
en fremgangsmåte for omdanning som ikke innebærer vederlagsfrie
overføringer til særlige grupper eller enkeltinstitusjoner.
Når det gjelder børsens brukere er departementet
enig med utvalget i at de gjennom årene innbetalte avgifter,
som antas å ha utgjort et vesentlig bidrag til børsens
formue, må anses som betaling for leverte tjenester, og
at det således ikke fra brukernes side foreligger noe krav
på tilbakebetaling.
Oslo Børs har i sitt brev av 18. januar 2000
til departementet anbefalt at børsens oppsparte kapital,
eller i alle fall deler av denne, bør føres videre
som et bundet fond i den omdannede børs.
Børslovutvalget har vurdert ulike omdanningsmodeller.
Et mulig alternativ er en modell hvor verdier tilsvarende nettoaktiva
blir bundet som en fondsreserve i aksjeselskapet og aksjene i selskapet
blir utstedt gjennom nyemisjon. Dette tilsvarer den modellen som
ble valgt ved omdannelsen av den danske børsen. Utvalget
har ikke funnet å ville anbefale denne modellen. Utvalget
har som nevnt påpekt at en slik løsning ville
innebære en overføring av verdier til de nye aksjonærene.
Departementet er enig i dette, og mener dette er et sterkt argument
mot en slik løsning. Departementet antar videre at en slik
løsning ville kunne føre til at Oslo Børs
ville få et uheldig konkurransefortrinn i forhold til andre
børser og autoriserte markedsplasser som eventuelt etableres.
Næringslivets Hovedorganisasjon og Rederiforbundet har
i sine høringsuttalelser tatt til orde for en løsning
tilsvarende den som ble valgt i Danmark, men slik at salgsprovenyet
for aksjene tilføres det nystiftede aksjeselskapet som
ansvarlig lånekapital, som så skal kunne avskrives
eller overføres til børsens egenkapital over en
10-20-års periode, og slik at egenkapitalen ikke skal kunne
utnyttes av aksjonærene før lånet er
nedskrevet i sin helhet. Departementet mener at de samme hensyn
som er nevnt ovenfor som taler mot å foreta omdanningen
etter modellen som ble valgt i Danmark, taler mot forslaget fra
Næringslivets Hovedorganisasjon og Rederiforbundet.
Departementet foreslår etter dette i tråd med
utvalgets forslag at omdannelsen gjennomføres ved at den
nåværende børs stifter et allmennaksjeselskap
og overfører eiendeler og forpliktelser til selskapet.
Det nystiftede selskapet skal videreføre børsens
virksomhet, mens den selveiende institusjonen i utgangspunktet skal
eie samtlige aksjer i selskapet. Aksjene forutsettes videresolgt
i sammenheng med stiftelsen av allmennaksjeselskapet. Departementet
viser til at børsens aktiva vil bestå i børsen
etter omdannelsen til aksjeselskap. I den grad børsen i
forbindelse med omdanningen har behov for ytterligere kapital vil
den som påpekt av utvalget og Den norske Bankforening i deres
høringsuttalelse, kunne dekke dette ved låneopptak
eller emisjon av aksjer.
Et aksjesalg reiser spørsmål om det skal stilles
begrensninger på hvem som skal kunne kjøpe aksjer
i første omgang, eventuelt kombinert med en bindingstid
for de initielle eierne. Departementet slutter seg til det samlede
utvalgets vektlegging av at børsens første eiere
bør gi en hensiktsmessig eierstruktur bestående av
strategiske eiere som kan bidra til å bevare børsens tillit
i en overgangsfase, samt stabilitet og integrasjon i den nasjonale
infrastruktur. Departementet er imidlertid ikke enig i at dette
formål best kan oppnås ved å forbeholde
første gangs salg av aksjene til utstedere og børsmedlemmer
slik flertallet foreslår.
Etter departementets syn kan flertallets forslag blant annet
medføre at enkelte grupper gis tilfeldige og urimelige
fordeler på bekostning av et større fellesskap.
Ved å begrense tilbydergruppen som foreslått er det
dessuten grunn til å tro at prisen som kan oppnås for
aksjene kan bli lavere enn om aksjene ville vært gjenstand
for et fritt salg. Den merverdien som i tilfelle ikke gjenspeiles
i aksjekursen vil tilfalle de initielle eierne. Dette er verdier
som er bygget opp gjennom en vesentlig lengre periode enn de siste
fem år, noe som taler for at det ikke er særlige
grunner for at de skal tilfalle den foreslåtte gruppe av
medlemmer og utstedere. Det vises for så vidt til begrunnelsen
fra utvalgets mindretall.
Etter departementets syn må det kunne antas at de beste
eierne for fremtiden må forventes å være
de samme som er villige til å by mest for aksjene ved salget.
Disse vil ha størst interesse av at det utvikles en effektiv
og velfungerende børs. Et åpent salg innebærer
heller ikke at eksisterende brukergrupper vil være forhindret
fra å komme inn på eiersiden.
Endelig vil en løsning med et åpent salg innebære at
det ikke er nødvendig å ta stilling til en rekke
spørsmål med hensyn til den innbyrdes fordelingen
mellom brukergruppene. Det vises her til Oslo Børs" høringsuttalelse
hvor det blant annet anføres at en fordeling blant dem
som er slike aktører på et nærmere angitt tidspunkt
eller i en nærmere angitt periode vil kunne føre
til tilfeldige resultater. Det vil heller ikke være samme
behov for bindingstid for de første aksjeeiere, i det prisen
må antas å reflektere den reelle verdi av aksjen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det ikke fastsettes begrensninger med hensyn til hvem som kan kjøpe
aksjer ved første gangs salg. Departementet finner det
da heller ikke naturlig å foreslå noen bindingstid
for de første aksjonærenes aksjeeie. Departementet
forutsetter som utvalget at det anvendes profesjonelle rådgivere
i forbindelse med salget, blant annet for å få en
riktig prisfastsettelse, men foreslår ikke nærmere
regler om dette i loven. Nærmere regler om salget kan eventuelt
gis i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen i § 10-2
fjerde ledd.
Utvalget har foreslått at salgsprovenyet legges i en
stiftelse med formål knyttet til fremme av et velfungerende
norsk marked for finansielle instrumenter. Utvalget peker på at
det er usikkert hvilket beløp salgsprovenyet vil utgjøre,
men at det vil kunne forventes å utgjøre et betydelig
beløp. Utvalget viser til at børsens bokførte
egenkapital ved utgangen av 1997 var 160 mill. kroner. Etter departementets
vurdering vil overføring av salgsprovenyet etter salg av
aksjene i børsen til statskassen være et mer hensiktsmessig
alternativ enn utvalgets forslag om å overføre
provenyet til en stiftelse. Det vises til at en slik stiftelse vil
kreve en administrasjon og at det vil være kostnader ved drift
av stiftelsen, som vil kunne påløpe i en periode på 10-20 år.
Departementet antar også at det vil kunne være
krevende å finne et klart mål for stiftelsen som kan
sikre en effektiv bruk av midlene. De samme hensyn taler etter departementets
syn mot forslaget fra Bankforeningen om å bruke deler av
formuen til generelle infrastrukturtiltak til fordel for det norske
markedet.
Utvalget har ment at overføring av vederlaget for aksjene
til statskassen vil reise spørsmål i forhold til bestemmelsen
i grunnloven § 105. Departementet har tatt dette
spørsmålet opp med Justisdepartementets Lovavdeling.
I Lovavdelingens brev av 7. april 2000 til departementet
konkluderes det slik:
«Konklusjonen blir etter dette at Oslo Børs
er en institusjon som under enhver omstendighet kun nyter et beskjedent
vern etter Grunnloven § 105. Lovavdelingen antar
derfor at en omdanning som skissert ovenfor, ikke vil komme i strid
med Grunnloven § 105.»
Departementet slutter seg etter dette til utvalgets forslag når
det gjelder omdanning av Oslo Børs til allmennaksjeselskap,
men slik at vederlaget for aksjene skal overføres til statskassen.
Det vises til lovforslaget § 10-2.
Utvalget har forutsatt at omdannelsen skal kunne foretas uten
at denne i seg selv utløser skatteplikt. En omdannelse
som skissert av utvalget synes i det vesentlige å kunne
skje uten at det utløses skatt på Oslo Børs" hånd.
Den eventuelt aktuelle beskatning vil etter departementets vurdering
kun knytte seg til eventuell gevinst ved overføring av
børsens faste eiendom til det nystiftede allmennaksjeselskapet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at
forslaget om omgjøring av Oslo Børs til et aksjeselskap
anses som vesentlig for å sette institusjonen i stand til å konkurrere
effektivt om investorer og utstedere. Organiseringen av børser
og børsvirksomhet har allerede i flere år vært
gjennom store strukturelle endringer i Europa og ellers i verden. Flertallet vil
vise til at nasjonale monopoler forsvinner dels som følge
av teknologiske endringer som berører børsvirksomheten
direkte, og dels som følge av en sterkere tendens til internasjonalisering
av finansmarkedet.
Flertallet har merket seg at de fleste utviklede land
innenfor OECD-området legger vekt på et høyt profesjonelt
nivå for å kunne utvikle et konkurransedyktig
finansielt marked. Dette gjelder alle deler av markedet, både
de som utøver næringsvirksomheten, de som er brukere
av de finansielle tjenestene, og de myndigheter som har ansvar for
tilrettelegging og tilsyn.
Flertallet mener at endringer i konkurransesituasjonen
gjør at de tradisjonelle børser kommer under sterkt
konkurransepress og må dels effektivisere sin egen virksomhet,
dels inngå allianser for å overleve i den nye
konkurransesituasjonen. Både allianser mellom ulike sentrale
institusjoner - børser, oppgjørssentraler og verdipapirsentraler
- på de enkelte markeder og allianser mellom børser
på tvers av landegrensene ser ut til å være
aktuelt. Flertallet viser ellers til at nye former
for børsvirksomhet etableres i takt med den teknologiske
utviklingen.
Flertallet mener Oslo Børs er blitt hengende etter
i denne utviklingen, blant annet som følge av en foreldet
organisasjonsform. Flertallet viser i denne forbindelse
til det lovforslag som er fremmet i NOU 2000:10 om omgjøring
av Verdipapirsentralen til aksjeselskap og bortfall av monopolet
for VPS.
Flertallet vil understreke at skal man klare å utvikle
en konkurransenyttig og effektiv norsk markedsplass for verdipapirer
og andre finansielle instrumenter, er omgjøring til et
aksjeselskap en nødvendig forutsetning. Dette kan gi aktørene
felles målsettinger og muliggjør en større
samordning.
Flertallet er kjent med at ved privatisering av børser
som tidligere har hatt form av stiftelser eller tilsvarende, har
salget vanligvis skjedd ved at børsens primære
brukere, dvs. meglere og utstedere, har blitt trukket inn som de
første aksjonærer. Flertallet vil likevel
gi støtte til departementets forslag om at privatisering
av Oslo Børs skjer som en åpen salgsprosess.
Flertallet mener det ved en slik salgsprosess ventelig
vil bli lettere å sette opp regler for salg av børsen,
noe som vil påskynde prosessen, og at man gjennom et slik
opplegg kan sikre en høyere salgspris enn man ellers ville
få.
Komiteen mener det er behov for å sikre
et høyt nivå innenfor akademisk forskning og utdanning. Det
vil blant annet være behov for å forske på forholdet
mellom utviklingen av finansmarkedet og utviklingen av det øvrige
næringsliv, herunder betydningen av nasjonalt eierskap
og virkningen for nyskapning i næringslivet. Det er dessuten
et behov for å informere allmennheten om verdipapirmarkedet
og sparing i verdipapirer blant annet for å stimulere til
pensjonssparing.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag til § 10-2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti er enig i at provenyet som oppstår
ved salg av aksjene i Oslo Børs overføres til
statskassen. Disse medlemmer er kjent med at Oslo
Børs bokførte egenkapital pr. i dag utgjør
om lag 200 mill. kroner. Disse medlemmer legger til
grunn at vederlaget etter salget av aksjene vil kunne utgjøre
et betydelig større beløp enn dette. Etter disse
medlemmers mening vil det være vanskelig å finne
fornuftig og effektiv anvendelse for så store årlige
utdelinger som det her vil kunne bli snakk om fra en stiftelse.
Etter disse medlemmers mening vil videre en overføring
av de nevnte midlene til statskassen gi en bedre og mer rettferdig
bruk av disse, enn en tilfeldig tilgodeseelse av de formål
børsstiftelsen var foreslått å skulle
fremme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen mener
at provenyet ved salg av Oslo Børs, bør settes
av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe
midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske
forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være
i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål
og slik også Børslovutvalget foreslo.
Disse medlemmer har også merket seg at Lovutvalget
(NOU 1999:3) foreslo at hele salgsprovenyet skulle gå til
en slik stiftelse med formål:
«…knyttet til fremme at et velfungerende
norsk marked for finansielle instrumenter (verdipapirer)… Dette
kan typisk være gjennom å yte bidrag til økonomisk
og næringsmessig forskning, utdannelse, samt markedsføring
og opplysningsvirksomhet knyttet til formålet. For eksempel
vil stiftelsen kunne gi bidrag til forskningsstiftelser, høyskoler
og universiteter m.m.» (NOU 1999:3 s. 225)
Disse medlemmer vil vise til at det i de fleste
land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer betydelige
private kilder som yter tilskudd til forskningsformål til
universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang
på midler til slike formål. Disse medlemmer er
kjent med at Norges Bank yter en viss støtte, sammen med
enkelte andre offentlige bidragsytere, men har uttrykt et ønske
om en bedre balanse, dvs. større bidrag fra privat sektor. Det
er en risiko for at utviklingen av finansmarkedet i vårt
land kan sakke akterut som følge av for svak innsats på forskningsområdet.
En stiftelse med midler fra salget av børsen ville således
kunne fylle et klart behov.
Disse medlemmer vil anbefale at det etableres
en stiftelse hvor formålet med stiftelsen er:
Støtte til akademisk forskning på høyt
nivå, herunder:
sammenhengen mellom finansmarkedet
og annen næringsutvikling
virkningen for nyskapning i næringslivet
betydningen av nasjonalt eierskap
Høyere utdanning, herunder:
stipender for studenter
etterutdanning av lærere
Informasjon, herunder:
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om børsvirksomhet m.m.
§ 10-2 annet ledd tredje punktum, skal lyde:
Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal
overføres til en stiftelse med formål å fremme
et velfungerende marked for finansielle instrumenter.
§ 10-2 fjerde ledd, skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om omdannelsen, salg av aksjene og organisering av stiftelsen som
nevnt i annet ledd.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener oppretting av et fond som
har som målsettingen å bidra til økt
kunnskap om kapitaldannelse og sparing vil være viktig. Disse
medlemmer mener samtidig at et slikt fond bør ha
som målsetting å også øke bevisstheten
og innsikten rundt næringslivsetikk.
Disse medlemmer ber Regjeringen ta stilling til
størrelsen på fondet når salgssummen
er avklart. Regjeringen må i denne forbindelse komme med
forslag om dette i Revidert nasjonalbudsjett samt orientere mer
konkret om hvordan et slikt fond skal opprettes og organiseres.
Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag
til § 10-2.
Disse medlemmer fremmer dessuten følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting
og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap
om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt
næringslivsetikk og også forskning på disse
områdene.»
Varederivatutvalget har utredet spørsmål om
regulering av varederivater. Det vises til omtale av Varederivatutvalgets
oppnevning og mandat i punkt 2.2 i proposisjonen.
Varederivatutvalget har beskrevet varederivater i NOU 1999:29
side 16.
Det finnes i Norge ingen særskilt regulering for handel
med varederivater. Varederivater faller utenfor definisjonen av
finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 1-2
andre ledd, jf. blant annet NOU 1996:2 på side 203. Verdipapirhandelloven
er på dette punkt på linje med ISD. Dette innebærer
at verdipapirhandellovens regler ikke kommer til anvendelse på handel
med og tjenester knyttet til varederivater. Heller ikke for mellommannsvirksomhet,
markedsplass eller clearing og oppgjør finnes generelle
regler for handel med varederivater. Det er heller ikke etablert noe
særskilt tilsyn for slike virksomheter.
Omsetning av varer i det norske spotmarkedet er normalt ikke
underlagt særregulering, men underlagt vanlige regler som
gjelder for handel som blant annet avtaleloven, kjøpsloven
og konkurranseloven.
Handel med fysisk kraft i Norge er imidlertid regulert av energiloven
av 29. juni 1990 nr. 50. For andre viktige produkter der
norske aktører deltar i varederivatmarkedene, som korn,
metaller og olje finnes det ingen særregulering av spotmarkedet.
Energiloven § 4-1 fastsetter at ingen andre
enn staten kan stå for omsetning av elektrisk energi med fysisk
levering uten konsesjon. Dette er i forskrift av 7. desember
1990 nr. 956 om produksjon, omforming, overføring og fordeling
av energi § 4-2 nærmere presisert å gjelde
levering av elektrisk energi. Det er det samme regelverk som gjelder
for både meglere og handlere så lenge de påtar
seg juridiske/økonomiske forpliktelser i forbindelse
med kraftomsetning. Energiloven § 4-1 og forskriften
av 7. desember 1996 pålegger også omsetningskonsesjon
for å omsette elektrisk energi. Dette utfylles av kapittel
4 i forskriften til loven hvor § 4-4 lister opp
en rekke vilkår som kan stilles, herunder krav om informasjonsplikt
overfor myndighetene og krav om regnskapsrapportering til Norges
vassdrags- og energidirektorat.
Nord Pool ASA (Nord Pool) har omsetningskonsesjon fra Norges
vassdrags- og energidirektorat til å organisere markeder
for fysisk krafthandel og forestå avregning og oppgjør.
Nord Pool organiserer i dag et fysisk spotmarked (Elspot), og har
utarbeidet et detaljert avtale- og regelverk for de aktørene
som handler i dette markedet. Nord Pool organiserer også et
finansielt marked for kraftderivater (Eltermin) som ikke er regulert.
Det er utarbeidet et eget avtaleverk for aktørene på det
finansielle markedet, og reglene i dette avtaleverket har sterke
paralleller til derivatregelverket for derivater som omsettes på Oslo
Børs, men er gitt tillempinger som er tilpasset kraftsektoren.
Meglere som ønsker å handle kraftderivater hos
Nord Pool, inngår samme aktøravtale med tilhørende
regelverk som andre aktører på Nord Pool som for
eksempel produsenter, distributører og konsumenter. Meglere som
formidler avtaler uavhengig av Nord Pool har varierende praksis
for hvordan de inngår avtaler og krever sikkerhet fra kunder.
Nord Pool er underlagt tilsyn fra Norges vassdrags- og energidirektorat
i henhold til energiloven. Tilsynet gjelder først og fremst
Nord Pools virksomhet knyttet til organisering av marked for fysisk
kraft, men i henhold til omsetningkonsesjonen stiller denne implisitt
også krav til Nord Pools øvrige virksomhet, herunder
virksomheten som markedsplass for varederivater med kraft som underliggende
vare, ved at Nord Pool også må ha godkjennelse
fra Norges vassdrags- og energidirektorat til denne virksomheten.
Således er også denne delen av virksomheten underlagt
et visst tilsyn fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Utenom Nord Pool handles kraft og kraftderivater i otc-markedet.
Avtalene inngås da mellom partene. Dette kan være
individuelt utformede avtaler mellom partene, eller standardavtaler.
I Norge finnes det ikke organiserte markedsplasser for andre
råvarederivater enn kraftderivater.
Det er i proposisjonen redegjort for utenlandsk rett, varederivatutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder markedsplass for varederivater.
Departementet anser det som mest hensiktsmessig å vurdere
spørsmålet om regulering av markedsplasser for
varederivater i sammenheng med de øvrige spørsmål
som er omhandlet i NOU 1999:29 Varederivater, herunder spørsmål
om varederivater skal anses som finansielle instrumenter etter verdipapirhandelloven § 1-2,
om regulering av mellommannsvirksomhet, om clearing, oppgjør,
registrering og tilsyn i tilknytning til varederivater. I denne
sammenheng vil en også måtte ta stilling til det
nærmere innholdet i begrepet varederivater og til om reguleringen
skal gjelde alle varederivater generelt eller kun enkelte typer
varederivater inndelt etter hva som er det underliggende objekt.
På bakgrunn av at en rekke høringsinstanser
har påpekt behovet for en snarlig avklaring med hensyn
til rammevilkårene for den allerede eksisterende markedsplassen
for varederivater i Norge og Norden, nemlig Nord Pool, foreslås
det imidlertid at departementet i forskrift skal kunne fastsette
at børsloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne helt
eller delvis skal få anvendelse for foretak som organiserer
eller driver et marked for varederivater, herunder kraftderivater,
jf. lovforslaget § 1-4. Det vil i så fall
kunne fastsettes at Nord Pool kan søke om konsesjon som
børs eller autorisert markedsplass. Departementet foreslår at
departementet i forskrift skal kunne gi regler som utfyller, supplerer
eller avviker fra regler gitt i eller i medhold av børslovens
regler med forskrifter for markedsplasser for varederivater. Dette
kan blant annet være aktuelt når det gjelder bestemmelsen
i § 4-1 om at ingen kan eie aksjer som representerer
mer enn 10 pst. av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.
Videre kan det være aktuelt å gi regler om at
drift av markedsplass for kraft i medhold av konsesjon etter energiloven § 4
skal anses å ha naturlig sammenheng med drift av markedsplass
for kraftderivater.
Departementet foreslår på det nåværende
tidspunkt ikke endringer i verdipapirhandelloven som følge
av forslaget om at børsloven med forskrifter skal kunne
gis anvendelse for markedsplasser for varederivater. Dette vil si
at verdipapirhandellovens regler ikke vil komme til anvendelse for
handel på en markedsplass for varederivater. Dette vil
blant annet si at det ikke vil være regler om at handel
med varederivater skal foretas under medvirkning av en oppgjørssentral.
Videre vil regler om innsidehandel eller andre adferdsregler i verdipapirhandelloven
ikke gjelde for handelen med varederivater. Slike spørsmål
og eventuelle andre forslag til endringer i verdipapirhandelloven
vil utstå til den generelle oppfølgingen av varederivatutvalgets
forslag.
En rekke av de høringsinstansene som har gitt uttrykk
for at børsloven er egnet til regulering av markedsplasser
for varederivater har påpekt at det er behov for enkelte
tilpasninger i børsloven dersom den gis anvendelse for
markedsplasser for varederivater. Departementet viser i denne forbindelse
til at det foreslås at departementet i forskrift skal kunne
gi regler som utfyller, supplerer eller avviker fra regler gitt
i eller i medhold av børsloven for markedsplasser for varederivater.
Nødvendige tilpasninger vil således kunne gjøres
i forskrift. For øvrig anser departementet at eventuelle
tilpasninger i børsloven vedrørende markedsplasser
for varederivater bør vurderes senere i sammenheng med
de øvrige spørsmål som er omhandlet i
NOU 1999:29.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 1-4.
Komiteen vil vise til at den finansielle elhandel i
Norge og Norden er ledende i internasjonal sammenheng. Dette fordi
Norge og Sverige har vært foregangsland når det
gjelder liberalisering av de nasjonale kraftmarkeder. I tillegg
har de samme land vært foregangsland når det gjelder å internasjonalisere
sine kraftmarkeder ved å innføre et elles nordisk
kraftmarked. Komiteen konstaterer at slik utvikling
nå også skjer i Europa for øvrig. Frem
til i dag har de norske /nordiske markedsplassene for finansiell
elhandel vært bortimot alene i Europa, men nå vokser
det frem flere elbørser, for eksempel i England, Tyskland
og Nederland. Disse elbørsene er konkurrenter til de norske markedsplassene,
og har allerede mulighet til å få børskonsesjon
i sine hjemland. En slik konsesjon betyr blant annet muligheter
for etablering som børs i andre EØS-land, deriblant
Norge.
Komiteen vil peke på at liberaliseringen
av kraftmarkedet i Europa medfører at antall konkurrenter
for norske aktører øker. For norske aktører
som ønsker å handle med utenlandske selskaper
betyr mangelen på lovregulering av oppgjør og
clearing at de får et høyere kapitaldekningskrav
enn sine utenlandske konkurrenter, eller at utenlandske selskaper
ikke ønsker å handle med norske i det hele tatt
på grunn av mangel på lovregulering.
Når det oppstår sterkere internasjonal konkurranse,
er det avgjørende at de rammebetingelser som de ulike konkurrentene
jobber under er harmoniserte. Komiteen vil i den
forbindelse særlig peke på to viktige konkurranseulemper
som norske markedsplasser og aktører rammes av:
1. Mangel på lovregulering av
markedsplassene.
Departementet har lagt til rette for at markedsplasser som omsetter
kraftderivater kan søke om å få konsesjon
som børs selv om kraftderivater i legal forstand ikke er
finansielle instrumenter. Komiteen deler departementets
vurdering av slik regulering.
2. Mangel på lovregulering av oppgjør
og clearing
For at norske aktører og markedsplasser skal få tilnærmet
like rammebetingelser som sine utenlandske konkurrenter, er det
avgjørende at også oppgjøret etter en
handel lovreguleres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig
at det innføres motregningsregler eller netting for kraftderivater. Flertallet har merket
seg at departementet ikke finner tungtveiende grunner til å løsrive
behandlingen av dette spørsmålet fra de øvrige
spørsmål om regulering av varederivater, noe som
betyr at slike regler neppe vil være etablert før
i 2002. Flertallet mener dette er for lang tidshorisont,
særlig fordi dette kan svekke den norske markedsplassen
for finansiell elhandel.
Flertallet vil derfor foreslå at verdipapirhandelloven
endres slik at dette forholdet ivaretas allerede nå.
Lov om verdipapirhandel § 10-1
skal lyde:
Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler (FRA), rente-
og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler,
og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette
kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle
instrumenter eller avtaler om omsettelige termin- eller opsjonskontrakter
knyttet til varer eller tjenester etter nærmere bestemmelser
av departementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Finansdepartementet
arbeider med oppfølging av Varederivatutvalgets utredning,
NOU 1999:29 Varederivater. Utvalget har vurdert de mer generelle
spørsmål om hvordan handel med varederivater skal
reguleres, og hvordan en slik regulering i tilfelle bør
være utformet. Utvalgets forslag inneholder bl.a. forslag
til regler om netting av derivater som har varer som underliggende,
herunder kraftderivater. Etter det disse medlemmer kjenner
til forventer departementet å kunne fremme en proposisjon
på grunnlag av varederivatutvalgets utredning i vårsesjonen
2001. Disse medlemmer mener det er viktig å få behandlet
alle spørsmål som har med regulering av varederivater,
herunder kraftderivater, under ett. Disse medlemmer ser
på denne bakgrunn ikke grunn til å løsrive
andre spørsmål enn spørsmålet
om regulering av markedsplass fra det pågående
arbeid knyttet til varederivater.
Disse medlemmer slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag til § 1-4.
Etter departementets syn vil lovforslaget bidra til en effektivisering
av det norske verdipapirmarkedet. Forslaget åpner for organisering
av børs som allmennaksjeselskap, samt adgang til etablering
av autoriserte markedsplasser. Dette antas å ville kunne
gi muligheter for reell konkurranse mellom markedsplasser i Norge,
samt bedring av konkurranseevnen for norske markedsplasser. Økt
effektivitet vil som følge av dette kunne gi bedre produkter
og lavere priser for brukere av de nasjonale markedsplasser for
finansielle instrumenter.
Forslaget om at børser og autoriserte markedsplasser
underlegges institusjonelt tilsyn fra Kredittilsynet vil etter departementets
syn bidra til å sikre tilliten til velordnede markedsplasser
for finansielle instrumenter i Norge. Tilsyn vil isolert medføre
visse ekstra kostnader for markedsplasser hvor verdipapirer omsettes,
men en økning i tilliten til verdipapirmarkedet generelt
vil etter departementets oppfatning trolig oppveie disse kostnadene. Økt
effektivitet i og tiltro til det norske verdipapirmarkedet som følge
av forslaget til ny børslov kan bidra til at en samlet
sett får samfunnsøkonomiske gevinster. Det vises
for øvrig til omtalen av markedsplassers samfunnsøkonomiske betydning
under kapittel 3 i proposisjonen.
De foreslåtte lovendringer vil kunne medføre
behov for en noe styrket tilsynskompetanse og aktivitet. Primært
følger dette av at børser og autoriserte markedsplasser
foreslås underlagt tilsyn fra Kredittilsynet, men også ved
at enkelte oppgaver knyttet til tilsyn med markedsplassaktører
overføres fra børsen til Kredittilsynet. Dette
gjelder blant annet forvaltningen av dispensasjonsadgangen for periodisk
handleforbud og mottak av meldinger om eksterne mottakere av innsideinformasjon
samt forslaget om at Kredittilsynet skal være klageorgan
for vedtak fattet av Foretaksregisteret vedrørende avgjørelser
knyttet til registrering av prospekter ved emisjoner mv. av ikke
børsnoterte foretak. Videre innebærer forslaget
blant annet at tilsynsmyndighetene skal vurdere regelverk og forretningsvilkår
som børser og autoriserte markedsplasser fastsetter.
På enkelte punkter vil det måtte utarbeides
nye forskrifter. Det arbeidet dette medfører vil imidlertid knytte
seg til en overgangsperiode.
Når det gjelder tilsynskostnadene, vises det til at Kredittilsynets
utgifter utlignes på tilsynsobjektene, og at økt
aktivitetsnivå derfor neppe vil føre til økte utgifter
for det offentlige. Det vises i denne sammenheng også til
St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor det går frem at dersom lovforslaget
blir vedtatt i Stortinget, «kan det være aktuelt å vurdere
et forslag om tilleggsbevilgning for å sikre en snarlig
gjennomføring av tilsynet med børsvirksomhet».
Forslaget om at børsloven skal kunne gis anvendelse for
markedsplasser for varederivater innebærer også at
Kredittilsynet vil kunne få et noe utvidet tilsynsansvar.
Lovforslaget legger opp til at ansvaret for registrering av prospekter
ved emisjoner m.v. av ikke børsnoterte foretak (registreringsprospekter)
flyttes fra børsen til Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene).
Brønnøysundregistrene har anslått at
de økonomiske/administrative konsekvensene av
dette forslaget vil være begrensede.
For børser - i praksis i dag Oslo Børs - mener
departementet at lovforslaget vil kunne føre til en mer fleksibel
styringsstruktur. Departementet antar at børsens konkurranseevne
vil kunne øke som følge av dette.
Både børser og eventuelle autoriserte markedsplasser
vil måtte betale sin andel av Kredittilsynets kostnader
som utlignes på institusjoner under tilsyn. Dette er en
kostnad som eksisterende børs ikke har.
Etter lovforslaget skal børsen ikke lenger ha ansvar
for registrering av prospekter knyttet til tilbud om kjøp
eller tegning av finansielle instrumenter som ikke er eller søkes
børsnotert. I tillegg skal børsen ha noe mindre
ansvar knyttet til forvaltning av regler om innsidehandel, flagging
og meldeplikt etter verdipapirhandelloven. Ressursbesparelsene for
Oslo Børs i denne sammenheng antas å være
begrensede. I forbindelse med at prospektregistrering overføres
fra Oslo Børs til i Foretaksregisteret vises det til at
børsen for denne oppgaven krever gebyr av utsteder til
dekning av sine utgifter.
Vedtagelse av ny børslov må antas i en overgangsperiode å medføre
noe merarbeid og økte utgifter for Oslo Børs i
forbindelse med utarbeiding av eget regelverk og forretningsvilkår,
myndighetenes arbeid med utarbeidelse av nye forskrifter og informasjon mv.
overfor børsens brukere. Det må også antas å påløpe
kostnader knyttet til omdanning av Oslo Børs fra selveiende
institusjon til allmennaksjeselskap.
Komiteen tar dette til etterretning.
Finansdepartementet sendte ved brev 22. desember 1998 ut et høringsnotat
med forslag til endringer i kredittilsynsloven. Høringsnotatet
var utarbeidet av Kredittilsynet. Fristen for merknader ble satt
til 19. mars 1999.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.
Etter lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) § 4
nr. 8 kan Kredittilsynet pålegge de institusjoner
det har tilsyn med «å rette på forholdet
dersom en institusjons organer har handlet eller forsømt
seg i strid med sine plikter etter lovgivning eller vedtektene».
Et pålegg om retting vil si at Kredittilsynet fatter et
enkeltvedtak etter forvaltningsloven der institusjonen påbys å opptre
i samsvar med vedtakets innhold. Et slikt pålegg vil være rettslig
bindende for den det er rettet mot, og manglende oppfyllelse av
pålegget vil blant annet kunne være grunnlag for
videre sanksjoner i form av daglig løpende mulkt eller
straff. Et pålegg fra Kredittilsynet kan påklages
til Finansdepartementet i henhold til reglene i forvaltningsloven
kapittel VI (i inkassosaker er det Justisdepartementet som er klageinstans).
Gyldigheten av et pålegg kan også prøves
for domstolene.
Etter kredittilsynsloven § 4 nr. 8
kan pålegg om retting bare ilegges dersom institusjonene
har overtrådt sine plikter etter lovgivning, dvs. lov eller
forskrift, eller etter institusjonens vedtekter. Brudd på plikter
fastsatt på annet grunnlag kan etter dagens regelverk ikke
møtes med pålegg om retting fra Kreditttilsynets
side.
Det er i høringsnotatet av 22. desember 1998
vist til at det kan være behov for å ha mulighet
til å pålegge retting også utenfor de
tilfeller der det foreligger brudd på lovgivning eller
vedtekter. Det er derfor foreslått en utvidelse av Kredittilsynets
adgang til å gi pålegg om retting etter kredittilsynsloven § 4
nr. 8.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag i høringsnotatet
om at Kredittilsynet bør ha mulighet til å gi
pålegg om retting ved brudd på konsesjonsvilkår.
Adgangen til å sette vilkår ved konsesjon benyttes
i en god del tilfeller i praksis. Konsesjonsvilkår kan
være aktuelt når det er særskilte forhold
ved den enkelte virksomhet som søker konsesjon, som det er
behov for å hensynta ved å sette vilkår
for konsesjonen. Dessuten gjør den raske utviklingen i
finansmarkedet at lovgivningen i enkelte tilfeller vil kunne være i
etterkant av utviklingen og ikke fullt ut tilpasset aktuelle forhold.
Det vil da være behov for å kunne sette konsesjonsvilkår
som supplerer lovgivningen. Departementet viser til at brudd på slike
vilkår bør kunne følges opp med pålegg
om retting fra Kredittilsynets side.
Departementet går videre inn for at brudd på interne
retningslinjer skal kunne gi grunnlag for pålegg om retting
fra Kredittilsynets side. Departementet slutter seg til forslaget
i høringsnotatet om at dette bare skal gjelde for den type
interne retningslinjer som institusjonen er pålagt å fastsette
etter lov eller forskrift. Departementet viser til at det i dag
er regler om fastsettelse av interne retningslinjer i verdipapirhandelloven § 9-1.
Det antas at krav om at institusjonene skal fastsette interne retningslinjer
vil få stadig større betydning i fremtidig lovgivning.
For at Kredittilsynet skal kunne ha et effektivt middel mot manglende
overholdelse av slike retningslinjer, anser departementet at det
er behov for en hjemmel til å kunne gi pålegg
om retting også i slike tilfelle.
Departementet viser til at det i høringsnotatet også er
foreslått at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg
for å hindre fremtidige overtredelser. Både Sparebankforeningen
i Norge og Norges Fondsmeglerforbund har uttrykt skepsis mot dette
forslaget. Det vises blant annet til at det er betenkelig dersom
Kredittilsynet skal kunne gi pålegg i en situasjon der
det kan være tvil om tolkningen av regelverket. Den norske
Bankforening og Finansieringsselskapenes Forening uttaler at det må være
en forutsetning for å bruke hjemmelen at det er på det
rene at handlingen vil være urettmessig.
Departementet ser det slik at en hjemmel til å gi pålegg
for å hindre fremtidige handlinger bare vil kunne benyttes
der det er rimelig klart at handlingen vil bli foretatt. Det kan
vanskelig tenkes at dette vil være tilfelle uten at Kredittilsynet
har vært i kontakt med institusjonen og fått opplysninger
om hva institusjonen har planer om. Dersom Kredittilsynet anser
at handlingen, dersom den foretas, vil innebære en overtredelse
av regelverket, vil det etter departementets syn være naturlig
at Kredittilsynet går i dialog med institusjonen om dette.
Departementet legger til grunn at en institusjon neppe vil velge å foreta
handlingen dersom det er åpenbart eller overveiende sannsynlig
at den innebærer et brudd på regelverket. Departementet ser
det derfor slik at spørsmålet om Kredittilsynet
skal gi pålegg for å hindre en fremtidig handling,
i praksis bare vil oppstå der det er rimelig tvil om hvordan
regelverket skal forstås, og hvor institusjonen og Kredittilsynet
har forskjellig syn på hva som er riktig forståelse.
I en slik situasjon vil det etter departementets syn være
prinsipielt uheldig om det skal kunne gis bindende pålegg
før handlingen er foretatt.
Departementet kan ikke slutte seg til synspunktet som Kredittilsynet
har gitt uttrykk for i høringsnotatet, om at det av hensyn
til institusjonens klagerett er en fordel at det gis et bindende
pålegg fremfor at Kredittilsynet gir en ikke bindende uttalelse
om sin forståelse av regelverket. Dersom det ikke gis noe
bindende pålegg i forkant av handlingen, vil det være
opp til institusjonen å vurdere om den vil gjennomføre
handlingen eller ikke. Institusjonen vil uansett ha klagerett dersom
den velger å utføre handlingen, og Kredittilsynet
deretter ilegger sanksjoner.
Departementet finner på denne bakgrunn at spørsmålet
om mulige overtredelser knyttet til institusjonenes fremtidige handlinger,
mest hensiktsmessig vil kunne håndteres ved at Kredittilsynet
gir uttalelse om sin forståelse av regelverket og eventuelt
varsel om at pålegg om retting vil bli gitt dersom handlingen
utføres, uten at det gis pålegg i forkant av handlingen.
Departementet fremmer etter dette ikke forslag om at Kredittilsynet
kan gi pålegg for å hindre fremtidige handlinger.
Departementet viser til at Den norske Bankforening i sin høringsuttalelse
har reist spørsmål om utferdigelse av pålegg
overfor selskaper som inngår i finanskonsern. Bankforeningen
har bedt om at det overveies å utferdige en regel som sikrer
at morselskapets ledelse skal varsles før Kredittilsynet
utferdiger rettingspålegg overfor et datterselskap innenfor
konsernet. Departementet viser til at det må være
datterselskapets ansvar å holde morselskapet informert
om dette. Det er etter departementets vurdering unødvendig å lovfeste
en slik varslingsregel overfor morselskapet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt nr. 7 i § 4 første ledd
i kredittilsynsloven.
Institusjonenes opplysningsplikt overfor Kreditttilsynet fremgår
i hovedsak av kredittilsynsloven § 3 annet ledd
og § 4 første ledd nr. 3. Etter § 3
annet ledd kan Kredittilsynet «granske regnskaper og andre
oppgaver fra institusjonene» samt «gjøre
de undersøkelser om deres stilling og virksomhet som tilsynet
finner nødvendig». Institusjonene plikter «når
som helst å la tilsynet få gå gjennom
institusjonens protokoller, registerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker,
dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger
som tilsynet måtte kreve». Etter § 4
første ledd nr. 3 kan Kredittilsynet pålegge institusjoner
under tilsyn «å sende inn andre oppgaver og opplysninger
som tilsynet mener det trenger for å utføre sitt
verv». Bestemmelsen anvendes blant annet som hjemmel for å pålegge
institusjonene periodiske rapporteringer til Kredittilsynet i forbindelse
med det dokumentbaserte tilsynet.
I høringsnotatet foreslås for det første
at kredittilsynsloven § 3 annet ledd presiseres
slik at det klarere fremgår hva slags opplysninger som
omfattes av institusjonenes opplysningsplikt, særlig med
henblikk på elektronisk lagret informasjon. Videre foreslås
at det i samme bestemmelse presiseres at Kredittilsynet kan kreve
materiale som omfattes av opplysningsplikten utlevert for kontroll.
Endelig foreslås at Kredittilsynet skal kunne bestemme
på hvilken måte opplysningene fra institusjonene
skal gis. Dette vil blant annet gi Kredittilsynet hjemmel til å kreve
elektronisk rapportering.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.
Departementet slutter seg til vurderingen i høringsnotatet
om at det er behov for en opprydding i bestemmelsene om opplysningsplikt
i kredittilsynsloven. Bestemmelsene om opplysningsplikt i kredittilsynsloven
er dels gitt i § 3 annet ledd og dels i § 4 første
ledd nr. 3. Det vises til redegjørelsen for dette i punkt
15.1.4.1. i proposisjonen.
Departementet viser til at ordlyden i kredittilsynsloven § 3
annet ledd annet punktum i dag er svært vid, ved at «dokumenter
og beholdninger av enhver art» omfattes av opplysningsplikten.
I praksis må ordlyden antas å omfatte alt av skriftlig
dokumentasjon og dokumentasjon som er lagret elektronisk eller finnes
på andre tekniske hjelpemidler, som lydbånd og
video. Departementet er likevel enig med Kredittilsynet i at det
kan være hensiktsmessig at dette i større grad
klargjøres i lovteksten.
Departementet viser til at Norsk Oppgjørssentral har
påpekt at elektronisk lagret informasjon ikke nødvendigvis
er lagret på selve datamaskinen, men vil kunne «pakkes
opp» ved bruk av maskinen. Det vises til at en ved utformingen
av lovteksten bør bygge på bestemmelsen i konkurranseloven § 6-1
tredje ledd, hvor denne distinksjonen kommer klart frem. Departementet
er enig i at det i samsvar med formuleringen i konkurranseloven
bør presiseres i kredittilsynsloven § 3
annet ledd annet punktum at opplysningsplikten gjelder materiale
som er tilgjengelig ved bruk av datamaskin eller annet teknisk hjelpemiddel.
Dette vil både omfatte materiale som er lagret på datamaskin eller
annet teknisk hjelpemiddel, og materiale som kan hentes frem ved
bruk av slike hjelpemidler.
I høringsnotatet er det videre foreslått å presisere at
Kredittilsynet kan kreve materiale som omfattes av opplysningsplikten
utlevert for kontroll. Norges Fondsmeglerforbund har i tilknytning
til dette forslaget etterlyst en mer prinsipiell vurdering av forholdet mellom
forvaltningslovens og straffeprosesslovens regler. Det vises til
at det vil være betenkelig om Kredittilsynet ved en eventuell
anmeldelse av straffbare forhold, kan overlevere til påtalemyndigheten
materiale de har fått utlevert fra institusjonen, uten
at dette er vurdert og behandlet etter straffeprosesslovens regler.
Departementet viser til at materiale som Kredittilsynet vil få utlevert
til kontroll med hjemmel i kredittilsynsloven, vil kunne være
undergitt reglene om taushetsplikt i kredittilsynsloven og forvaltningsloven.
Etter forvaltningsloven § 13 b nr. 6
er taushetsplikt likevel ikke til hinder for at forvaltningsorganet «anmelder
eller gir opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten
eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig
av allmenne omsyn eller forfølging av lovbruddet har naturlig
sammenheng med avgiverorganets oppgaver». Det er i juridisk
teori uttalt at adgangen til å anmelde et forhold også vil
gi adgang til å stille til rådighet de opplysninger
som foreligger og som belyser spørsmålet om straffeskyld og
behovet for påtale (Frihagen - taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Bergen 1979). I lovforarbeidene er det imidlertid understreket at
forvaltningsorganet ikke uten videre kan sende påtalemyndigheten
alle dokumenter i saken. Det må trekke ut de opplysninger
og dokumenter som tjener til å belyse spørsmålet
som nevnt foran. Se Ot.prp. nr. 3 (1976-1977) side 154.
Departementet viser til at forslaget om hjemmel for Kredittilsynet
til å kreve utlevering av materiale, ikke stiller Kredittilsynets
adgang til å overlevere opplysninger til påtalemyndigheten
i noen annen stilling enn tidligere. Dersom tilsynsarbeidet avdekker forhold
som gjør det påkrevet å bringe saken
inn for påtalemyndigheten, vil spørsmålet
om Kredittilsynet i denne forbindelse kan gi opplysninger, bero
på forvaltningsloven § 13 b nr. 6
på samme måte som for de opplysninger Kredittilsynet
i dag innhenter. Forslaget om at institusjonene skal ha plikt til å utlevere
materiale vil ikke utvide Kredittilsynets tilgang til opplysninger
fra institusjonene i forhold til i dag. Etter kredittilsynsloven § 3
annet ledd kan Kredittilsynet i dag kreve å «få gå gjennom» alt
materiale som er omfattet av institusjonenes opplysningsplikt.
Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at det må være
en forutsetning for utleveringen at det utleverte materiale blir
tilbakelevert snarest mulig. Departementet er enig i dette. Norsk
Oppgjørssentral har dessuten reist spørsmål
ved om det i tilknytning til materiale som er lagret i elektronisk
form, er nødvendig at Kredittilsynet får utlevert
selve datamaskinen. Det vises til at det vesentlige må være
at Kredittilsynet gis tilgang til maskinen, slik at en kan benytte
den programvaren som ligger på maskinen for å få tilgang
til elektronisk lagret informasjon. Departementet er enig i at det
i de fleste tilfeller antagelig vil være mest praktisk
at datamaskiner mv. ikke fjernes fra institusjonens lokaler, men
at en kun benytter maskinen til å hente ut informasjonen
som enten er lagret elektronisk i maskinen eller kan hentes ut ved
bruk av maskinen. Departementet mener likevel at dette er en vurdering som
bør tas av Kredittilsynet i hvert enkelt tilfelle. Det kan
for eksempel være at en av hensyn til at materiale ikke
skal bli ødelagt eller fjernet, vil finne det sikrest å ta
maskinene med seg.
Departementet foreslår etter dette at Kredittilsynet
gis hjemmel til å kreve utlevert til kontroll materiale
som er omfattet av opplysningsplikten etter kredittilsynsloven § 3 annet ledd.
Departementet slutter seg videre til forslaget i høringsnotatet
om at Kredittilsynet skal kunne pålegge institusjonene å sende
inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet
bestemmer. Ut fra hensynet til et effektivt tilsyn vil det i denne
sammenheng for eksempel kunne settes krav om elektronisk rapportering.
Departementet viser til at Kredittilsynet må påse
at hensynet til sikre tekniske løsninger står
sentralt ved valg av rapporteringsmetoder. Dette er også understreket
av Datatilsynet. Videre må Kredittilsynet ta hensyn til
at institusjonene kan ha forskjellig nivå på sitt
IT-utstyr, og at en form for rapportering som er uproblematisk for
enkelte institusjoner vil være byrdefull for andre. Kredittilsynet
må her legge vekt på å vise fleksibilitet
og å finne løsninger som er teknisk gjennomførbare.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i kredittilsynsloven § 3
annet ledd annet punktum og § 4 første
ledd nr. 2 og 3.
I kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 1-9
stilles opp de ulike pålegg Kredittilsynet har til rådighet overfor
de institusjoner det har tilsyn med. Bestemmelsen gir Kredittilsynet
hjemmel til blant annet å pålegge institusjonene å innrette
sin revisjon etter de regler Kredittilsynet fastsetter, å sende
inn regnskapsopplysninger og andre opplysninger, å ha høyere
ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, å rette på forhold
dersom institusjonen har handlet eller forsømt seg i strid
med sine plikter og å rette på misforhold i plasseringen
av institusjonens midler. Det har kun vært foretatt mindre
endringer i bestemmelsen siden lovens vedtakelse i 1956. Ved vedtakelsen
av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
og ved vedtakelsen av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
mv. ble det foretatt enkelte endringer i bestemmelsen.
I høringsnotatet foreslås en redaksjonell opprydding
i kredittilsynsloven § 4. Det foreslås
at Kredittilsynets adgang til å gi nærmere bestemmelser
om krav til gjennomføring og dokumentasjon av den interne kontroll
i institusjonene fremgår som et eget punkt i bestemmelsen.
Det foreslås videre en sammenslåing av bestemmelsens
nr. 2 og 3, som begge gir Kredittilsynet
hjemmel til å pålegge institusjonene å sende
inn oppgaver og opplysninger. Det foreslås også å oppheve
bestemmelsens nr. 4 som gir Kredittilsynet hjemmel til å pålegge
institusjonene å følge en bestemt type forskrifter
om innskuddsbevis m.m.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.
Departementet slutter seg til forslaget i høringsnotatet
om at det bør gis en klar hjemmel for Kredittilsynet til å kunne
gi tilsynsenhetene pålegg om å innrette sin internkontroll
i samsvar med forskrifter utarbeidet av Kredittilsynet. Forslaget
vil også innebære at Kredittilsynet gis en klar
hjemmel til å fastsette forskrifter om hvordan internkontrollen
skal innrettes.
Flere høringsinstanser har påpekt at ansvaret
for internkontrollen hører under institusjonens ledelse. En
for vidtgående adgang for Kredittilsynet til å fastsette
bestemmelser om innholdet i internkontrollen, vil lett kunne gripe
inn i ledelsens ansvarsområde. Norges Fondsmeglerforbund
har vist til at dette kan bidra til ansvarspulverisering. Departementet
viser til at forslaget om at Kredittilsynet skal kunne gi forskrifter
om hvordan internkontrollen skal innrettes, innebærer at
Kredittilsynet i forskrift kan gi nærmere regler om hvordan
den interne kontroll skal gjennomføres, hvordan rapportering
skal skje, hvilken dokumentasjon som kreves mv. Hensikten med slike
regler er å sikre at institusjonene har rutiner som legger
til rette for at internkontrollen kan ivaretas på en forsvarlig
måte. Det nærmere innhold av internkontrollen
er institusjonsledelsens ansvar, og det er ikke forutsetningen at
Kredittilsynet skal gi bestemmelser om dette.
Departementet foreslår videre at kredittilsynsloven § 4
første ledd nr. 2 og 3 slås
sammen, slik at hjemmelen til å kreve oppgaver og opplysninger
følger av ett punkt i § 4. Forslaget
medfører ingen endringer i innholdet av opplysningsplikten,
men gir en ryddigere utforming av bestemmelsen. For at det ikke skal
være noen tvil om at Kredittilsynet fortsatt skal kunne
pålegge institusjonene opplysningsplikt ut fra statistiske
formål, foreslås dette presisert i § 4 første ledd nr. 3.
Departementet foreslår også å oppheve
kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 4.
Som det er redegjort for i høringsnotatet, kan bestemmelsen
ikke ses å ha selvstendig betydning. Det vises til at bestemmelsen gir
hjemmel til å gi pålegg om å følge
eksisterende forskrifter, noe som vil kunne gis som pålegg
om retting etter kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 8.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i kredittilsynsloven § 4
første ledd nr. 4-8.
Det følger av kredittilsynsloven § 10 første ledd at
manglende oppfyllelse av pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven
er sanksjonert med straff. Det følger av ordlyden at manglende
oppfyllelse av pålegg gitt med hjemmel i annen lov enn
kredittilsynsloven ikke omfattes av straffebestemmelsen. I disse
tilfellene er det straffebestemmelsene i vedkommende særlov
som gjelder.
Etter kredittilsynsloven § 10 annet ledd
kan Kredittilsynet ilegge personer eller institusjoner en daglig løpende
mulkt dersom pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet.
Det er ikke som i første ledd om straff presisert at det
må dreie seg om pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven.
I Kredittilsynets praksis har en lagt til grunn at dagmulkt kan
ilegges både som følge av manglende oppfyllelse
av pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven og pålegg
gitt med hjemmel i særlov.
Det er i høringsnotatet vist til at Kredittilsynet har oppfattet
og praktisert kredittilsynsloven § 10 annet ledd
slik at dagmulkt kan ilegges både ved manglende oppfyllelse
av pålegg gitt med hjemmel i kredittilsynsloven og pålegg
gitt med hjemmel i annen lov. I juridisk litteratur er det imidlertid
hevdet at det også i forhold til dagmulkt etter § 10 annet ledd
må dreie seg om et pålegg hjemlet i kredittilsynsloven.
Det vises til Karnov - norsk kommentert lovsamling (1996-utgaven).
På denne bakgrunn er det i høringsnotatet foreslått
at det i kredittilsynsloven §10 annet ledd presiseres at
det kan ilegges dagmulkt også ved manglende oppfyllelse
av pålegg gitt med hjemmel i en særlov. Det vises
til at reguleringen av en slik sanksjon bør tas inn i kredittilsynsloven,
som er den lov som generelt regulerer de virkemidler Kredittilsynet
kan benytte i tilsynsarbeidet.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det bør
presiseres i kredittilsynsloven § 10 annet ledd
at dagmulkt kan ilegges også ved manglende oppfyllelse av
pålegg gitt av Kredittilsynet med hjemmel i en særlov.
Dette er i samsvar med slik bestemmelsen har vært praktisert,
men uten at dette eksplisitt er kommet til uttrykk i loven.
Departementet ser ikke behov for at spørsmålet om
hvorvidt Kredittilsynet skal gis kompetanse til å ilegge
dagmulkt vurderes i forhold til hver enkelt særlov. Grunnlaget
for ileggelse av dagmulkt er at institusjonene ikke har etterkommet
pålegg gitt av Kreditttilsynet for handlinger eller forsømmelser
i strid med regelverket for vedkommende institusjon. Før
institusjonen ilegges dagmulkt skal det gis forhåndsvarsel
etter forvaltningsloven § 16. Departementet kan ikke
se at det vil være urimelig overfor institusjonene at Kredittilsynet
gis hjemmel til å følge opp sine pålegg
både med hjemmel i kredittilsynsloven og i særlov
med ileggelse av dagmulkt, dersom pålegget ikke blir etterkommet.
Det foreslås derfor at det i kredittilsynsloven § 10
annet ledd presiseres at dagmulkt kan ilegges ved manglende oppfyllelse
av pålegg med hjemmel i bestemmelse gitt i eller i medhold
av lov. Dette vil både omfatte pålegg med hjemmel
i kredittilsynsloven og i annen lov.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av kredittilsynsloven § 10
annet ledd.
Verdipapirhandelloven kapittel 2a trådte i kraft 1. september
1999. Kapittelet omhandler adgangen ansatte i visse foretak har
til å foreta egenhandel. Bestemmelsene gjelder i henhold
til § 2a-1 for ansatte i blant annet verdipapirforetak,
forvaltningsselskaper for verdipapirfond, finansinsitusjoner, foretak
som inngår i finanskonsern med unntak av eiendomsselskaper
og inkassoselskaper og pensjonskasser, som normalt har innsyn i
eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle
instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning. Kapittel 2a
gjelder også for Norges Kommunalbank, Statens Nærings-
og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges
Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond,
jf. § 2a-1 første ledd nr. 6.
I tillegg til regler om ansattes egenhandel inneholder verdipapirhandelloven
kapittel 2a regler om krav til ansattes habilitet ved investeringsbeslutninger
i arbeidsgiverforetaket. Etter verdipapirhandelloven § 2a-4
første punktum må ansatte ikke delta i beslutninger
i arbeidsgiverforetaket om kjøp, salg eller tegning av
finansielle instrumenter som er utstedt av et selskap som vedkommende
leder, eller har en ledende stilling i, eller hvor vedkommende er
medlem av styret eller bedriftsforsamlingen.
Departementets forslag til anvendelsesområde for kapittel
2a omfattet ikke ansatte i offentlige fond og offentlige institusjoner.
Ved Stortingets behandling av lovforslaget ble anvendelsesområdet
til kapittel 2a utvidet til å omfatte ansatte i Norges
Kommunalbank, SND, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges Bank, Statens
Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond. Folketrygdfondet
har i brev av 5. oktober 1999 til departementet pekt på at
endringen i § 2a-1første ledd nr. 6
som ble foretatt ved stortingsbehandlingen begrenser Folketrygdfondets
mulighet til å sitte i bedriftsforsamlingen i selskaper
hvor fondet eier aksjer. Folketrygdfondet anser dette som uheldig
og uttaler:
«En antar at denne konsekvens ikke har vært
tilsiktet, og muligens heller ikke overskuet, da det under stortingsbehandlingen
ble vurdert å inkludere navngitte statlige finansinstitusjoner
i §2a-1 med det siktemål å oppnå at
lovens bestemmelser om ansattes egenhandel også skulle
gjelde for ansatte i disse institusjoner.
En vil i
denne forbindelse vise til at FTF siden 1992 har hatt adgang til å delta
i bedriftsforsamling og tilsvarende organer i de selskaper hvor
fondet har investert i aksjer og grunnfondsbevis. (...) Så vidt
en er kjent med, har det i Stortinget ikke vært reist innsigelser
mot at Folketrygdfondet skulle kunne delta i bedriftsforsamlinger
og representantskap/forstanderskap.»
Folketrygdfondet viser til at det var en forutsetning for fondets økede
adgang til å investere i aksjer i 1991 at fondet ikke skulle
kunne delta i styrer i selskaper hvor fondet eier aksjer.
Departementet viser til at endringen som ble foretatt gjennom
stortingsbehandlingen av § 2a-1 første ledd nr. 6
førte til at det ble vedtatt en begrensning i Folketrygdfondets
adgang til å delta i bedriftsforsamlinger i selskaper hvor
fondet eier aksjer. Departementet antar at dette ikke nødvendigvis
var en tilsiktet konsekvens av den nevnte endring, men at hovedsiktemålet
med denne var å underlegge ansatte i foretak som nevnt
i verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd de
samme regler for egenhandel som ansatte i de øvrige foretak
nevnt i § 2a-1 første ledd.
§ 2a-4 avskjærer ansatte i Folketrygdfondet
som deltar i investeringsbeslutninger i et selskap fra å sitte i
bedriftsforsamlingen til dette selskapet. Folketrygdfondet er en
relativt liten organisasjon, det er vanskelig å praktisere
et tett skille mellom de som fastsetter investeringsbeslutninger
og øvrige ansatte som kunne være aktuelle som
medlemmer i en bedriftsforsamling. Bestemmelsen innebærer
således i praksis at Folketrygdfondet helt blir avskåret
fra å delta i bedriftsforsamlinger. Folketrygdfondet vil
derfor ikke ha samme tilgang på informasjon til å ivareta
sine aksjonærinteresser på lik linje med andre
aksjonærer. Departementet antar at muligheten for Folketrygdfondet til å sitte
i bedriftsforsamlinger er viktigere enn for mange andre investorer,
blant annet fordi Folketrygdfondet er avskåret fra å være
representert i selskapenes styrer. Disse spørsmålene
ble ikke belyst under lovbehandlingen ettersom bestemmelsen ble
gjort gjeldende for Folketrygdfondet uten at fondet fikk anledning
til å uttale seg.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
ansatte i Folketrygdfondet likevel skal kunne delta i investeringsbeslutninger
som gjelder et selskap hvor vedkommende sitter i bedriftsforsamlingen.
Det foreslås at departementet i forskrift skal kunne gjøre
tilsvarende unntak for ansatte i Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond,
Husbanken, Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
Det vises til forslaget til endring av § 2a-4
i verdipapirhandelloven. Det understrekes at departementets forslag
ikke innebærer endring i anvendelsesområdet for
bestemmelsene om ansattes egenhandel i verdipapirhandelloven kapittel
2a.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til nytt tredje punktum i § 2a-4 i verdipapirhandelloven.
Etter kredittilsynsloven § 9 første
ledd skal utgiftene ved tilsynet utliknes på de institusjoner
som i henhold til § 1 eller annen særskilt
lovhjemmel er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret.
Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner
etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen
av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel utliknes ikke
på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer
eller revisjonsselskap.
I brev av 11. april 2000 har Kredittilsynet foreslått en
endring av kredittilsynsloven, slik at også regnskapsførere
skal unntas fra utligningen av utgiftene til «tilsynet
med overholdelsen av de alminnelige bestemmelsene om verdipapirhandel» (transaksjonstilsynet).
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at regnskapsførere
bør unntas fra utligningen av utgiftene ved transaksjonstilsynet,
på linje med eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak og revisorer.
Departementet foreslår på denne bakgrunn en endring
i kredittilsynsloven § 9 om utligning av Kredittilsynets utgifter.
Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av kredittilsynsloven § 9
annet ledd fjerde punktum.
Departementet foreslår en endring i lov 10. juni 1988
nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Forslaget
fremmes uten forutgående høring.
EØS-forpliktelser som svarer til Europaparlaments- og
Rådsdirektiv 94/19/EF av 30. mai
1994 om innskuddsgarantiordninger er gjennomført ved lov
6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon mv. av finansinstitusjoner. I henhold til direktivets
artikkel 9 tredje ledd skal medlemsstatene fastsette regler som
begrenser bruk av opplysninger om innskytergarantiordninger til
reklameformål, for å unngå at slik bruk
skader banksystemets stabilitet eller kundenes tillit. Kreditttilsynet
fører tilsyn med kredittinstitusjoners markedsføring
som del av det alminnelige tilsynet med kredittinstitusjoner etter
kredittilsynsloven. Etter det departementet er kjent med har det
hittil ikke forekommet tilfeller av markedsføring som nevnt.
EFTAs overvåkingsorgan har imidlertid reist spørsmål
ved om bestemmelsen er tilstrekkelig gjennomført i norsk rett.
Departementet vil derfor foreslå at det gis en hjemmel
til å gi forskrift som angitt i EØS-reglene som
svarer til det nevnte direktivet. Det foreslås at bestemmelsen
tas inn i finansieringsvirksomhetsloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ny § 2-11a i finansieringsvirksomhetsloven.
Komiteen slutter seg enstemmig til Regjeringens forslag til bestemmelser, unntatt de forslag som er nærmere omtalt nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, viser til merknader under avsnitt 3.1 og slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknader og forslag under avsnitt 3.1 og går imot
Regjeringens forslag til §§ 1-3 første
ledd og 2-1 første ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader
under avsnitt 4.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt
4.1 og går imot Regjeringens forslag til § 3-1
første ledd og § 6-1.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til merknader under avsnitt 5.1.2.1 og slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknader og forslag til § 4-1
første ledd første punktum under avsnitt 5.1.2.1. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag til § 4-1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til merknader under avsnitt 4.1 og 5.1.2.1
og vil subsidiært slutte seg til Regjeringens forslag til § 4-1
første ledd.
Komiteen foreslår i tråd
med finansministerens brev av 26. september 2000, jf. trykt
vedlegg 1 til denne innstillingen, at § 5-5 tredje
ledd i Regjeringens forslag utgår.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, viser til merknader under kapittel 9 og slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknader og forslag under kapittel 9 foran. Disse medlemmer går imot
Regjeringens forslag til § 9-1 første
ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar
Bastesen, viser til merknader under kapittel 10 og slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til merknader og forslag til § 10-2 annet ledd
tredje punktum og fjerde ledd under kapittel 10.
Til nr. 2 Lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader
og forslag om endring av verdipapirhandellovens § 10-1
under kapittel 11 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kapittel
11 og går imot flertallets forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen:
Forslag 1
I lov om børsvirksomhet m.m. skal følgende paragrafer lyde:
§ 1-3 første ledd:
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter, og som har tillatelse etter loven her.
§ 2-1 første ledd:
Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departementet kan etter søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass.
§ 9-1 første ledd:
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs uten tillatelse etter § 2-1 første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd.
§ 10-2 annet ledd tredje punktum:
Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til en stiftelse med formål å fremme et velfungerende marked for finansielle instrumenter.
§ 10-2 fjerde ledd:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og organisering av stiftelsen som nevnt i annet ledd.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
I lov om børsvirksomhet m.m. skal § 4-1 første ledd første punktum lyde:
Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 pst. av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
I lov om børsvirksomhet m.m. skal følgende paragrafer lyde:
§ 3-1 første ledd:
Børs skal være organisert som selveiende institusjon. Departementet kan gi nærmere regler om børs organisert som selveiende institusjon.
§ 6-1:
Autorisert markedsplass skal være organisert som selveiende institusjon.
Departementet kan gi nærmere regler om autorisert markedsplass organisert som selveiende institusjon.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står ovenfor, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om børsvirksomhet m.m. (børsloven)
Del I Innledende bestemmelser
Kapittel 1 Alminnelige regler
§ 1-1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter.
§ 1-2 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Loven gjelder også virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet.
§ 1-3 Definisjoner
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter.
Med børs menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering i overensstemmelse med kravene i § 5-6 med forskrifter.
§ 1-4 Lovens anvendelse for markedsplasser for varederivater
Departementet kan i forskrift fastsette at denne lov og forskrifter gitt i medhold av denne lov helt eller delvis skal få anvendelse for foretak som organiserer eller driver et marked for varederivater. Departementet kan også i forskrift gi regler for slike foretak som utfyller, supplerer eller avviker fra regler gitt i eller i medhold av loven.
Kapittel 2 Krav om tillatelse m.v.
§ 2-1 Tillatelse til å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass
Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet omfattes av bestemmelsen i første ledd.
Foretak som ikke har tillatelse som børs etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse som børs etter denne loven. Foretak som ikke har tillatelse som autorisert markedsplass etter denne loven kan ikke benytte betegnelsen autorisert markedsplass i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som autorisert markedsplass etter denne loven.
Med regulert marked menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Foretak som ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass kan ikke benytte betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass etter denne loven.
§ 2-2 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse
Departementet kan gi tillatelse som børs eller autorisert markedsplass til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad om tillatelse som børs eller autorisert markedsplass skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til kapittel 5 eller kapittel 6 skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt. Dersom ikke søknaden inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.
§ 2-3 Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse
Tillatelse etter § 2-2 bortfaller dersom børs eller autorisert markedsplass kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.
Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse som børs eller autorisert markedsplass dersom:
a. foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer enn seks måneder,
b. foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
c. foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital og likviditet,
d. foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
e. mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller
f. foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 8-4 eller lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. § 4 første ledd nr. 7.
§ 2-4 Sammenslåing og deling av børs m.v.
Vedtak om sammenslåing og deling av foretak med tillatelse som børs skal meddeles departementet minst tre måneder før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en vesentlig del av børsens konsesjonspliktige virksomhet. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet kan innen tre måneder fra den dag melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse som nevnt i første og annet punktum, sette vilkår for gjennomføring av transaksjonen eller endre den konsesjon som foreligger.
§ 2-5 Virksomhet i utlandet
Norsk børs eller autorisert markedsplass som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra departementet.
Del II Børs
Kapittel 3 Organisasjonsform, organer m.v.
§ 3-1 Organisasjonsform
Børs skal være organisert som allmennaksjeselskap.
Vedtektene og endringer i disse skal forelegges departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.
Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
§ 3-2 Styre og ledelse
Børs skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børs skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.
Børs skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet.
Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at vilkårene i første og annet ledd ikke oppfylles.
§ 3-3 Kontrollkomité
Børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Kontrollkomiteen skal hvert år gi melding til generalforsamlingen og Kredittilsynet om sitt arbeid. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av og virksomheten til børsers kontrollkomité.
§ 3-4 Internkontroll
Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll.
Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt styrets retningslinjer og pålegg.
§ 3-5 Revisor
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om revisors arbeidsoppgaver i børs.
§ 3-6 Taushetsplikt
Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.
Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne bestemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis tilsynsmyndighetene.
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske tilsynsmyndigheter.
§ 3-7 Habilitetsregler
Tillitsvalgte og ansatte ved børs må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende er knyttet til.
Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering og handel på vedkommende børs. Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs.
§ 3-8 Adgang til å eie finansielle instrumenter m.m.
Børs kan ikke eie finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på vedkommende børs, eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS-stat.
Børsens ansatte kan bare erverve eller avhende finansielle instrumenter i den utstrekning det følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen eller Kredittilsynet egne handler og handler foretatt av nærstående. Reglene i annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs.
Kapittel 4 Eier- og kapitalforhold m.v.
§ 4-1 Eierbegrensninger
Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene i leddet her.
Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at en børs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for slike foretak.
Departementet kan gi tillatelse til at norsk eller utenlandsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten, når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.
Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her kan departementet fastsette frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
§ 4-2 Stemmerettsbegrensninger
På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke på generalforsamling i børs som omfattes av bestemmelsene i § 4-1 første ledd tredje punktum, og annet og tredje ledd.
§ 4-3 Konsolidering av eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 4-1 og § 4-2 de aksjer som eies eller overtas av
a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og
e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd.
§ 4-4 Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen m.v.
Børs kan ikke oppta til notering omsettelige verdipapirer utstedt av børsen, eller finansielle instrumenter knyttet til slike.
Departementet kan gi samtykke til at en børs opptar til notering omsettelige verdipapirer som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende børs eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet, samt at foretaket skal ha opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.
Departementet kan gi nærmere regler om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om løpende notering og om tilsyn med utsteder og børsen.
§ 4-5 Krav til ansvarlig kapital
Børs skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for.
Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav til ansvarlig kapital.
§ 4-6 Likviditetskrav
Børs skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva som kan anses som betryggende beholdning.
Kapittel 5 Virksomhetsregler
§ 5-1 Generelle krav til virksomheten m.v.
Børsvirksomhet skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Børs skal ha de systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
Til utfylling av denne lov med forskrifter skal børsen fastsette regler og forretningsvilkår om opptak til børsnotering, kursnotering, samt om rettigheter og plikter for utsteder av børsnoterte finansielle instrumenter og børsmedlemmer. En børs" regler og forretningsvilkår, og endringer i disse, skal innsendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler og forretningsvilkår før endringen eller tillegget settes i verk.
§ 5-2 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til børsvirksomhet kan børs bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet og som ikke svekker tilliten til børsens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.
Dersom børs driver oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Kredittilsynet kan pålegge børs som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 5-3 Kursnotering
Kursnotering foregår gjennom de kjøps- og salgstilbud som fremsettes på børs, samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres til vedkommende børs.
Børs skal offentliggjøre kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet.
Børs skal oppbevare innrapporterte opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år.
Departementet kan gi nærmere regler om kursnotering, om børsmedlemmenes rapporteringsplikt og om børsens offentliggjøring av opplysninger innrapportert etter denne paragraf.
§ 5-4 Deltagelse i kursnotering. Børsmedlemskap
Bare børsmedlemmer opptatt av vedkommende børs kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av børsen.
Børs kan bare oppta medlemmer som har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, og tilstrekkelige tekniske systemer, og som for øvrig anses skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til de forpliktelser medlemskapet innebærer. Børsmedlem må ha de nødvendige offentlige tillatelser til å drive den virksomhet børsmedlemskapet etter sin art innebærer, og må oppfylle betingelser og plikter knyttet til børsmedlemskapet.
Børs skal gi foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 til 4 adgang til å delta i handel og kursnotering på like vilkår som andre børsmedlemmer.
Departementet kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.
Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi vedkommende børs de opplysninger som er nødvendig for at den skal kunne oppfylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning.
§ 5-5 Opphør og suspensjon av børsmedlemskap
Børs kan bestemme at børsmedlemskapet skal opphøre dersom et børsmedlem opptrer i strid med lov eller forskrifter gitt i medhold av lov, ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for medlemskap eller vesentlig misligholder sine plikter etter børsens regler og forretningsvilkår eller på annen måte viser seg uskikket som børsmedlem.
Børs kan på samme vilkår som nevnt i første ledd, suspendere et børsmedlem. Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet og ikke ut over 21 dager. Børsen kan dersom særlige grunner tilsier det vedta forlenget suspensjon for et bestemt tidsrom ut over 21 dager. Vedtak om suspensjon av børsmedlem, unntatt vedtak om ny suspensjon, kan ikke påklages.
§ 5-6 Opptak til børsnotering
Finansielle instrumenter kan opptas til børsnotering dersom vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utstederen. Ved avgjørelsen av om et omsettelig verdipapir skal anses egnet for børsnotering skal det blant annet legges vekt på utstederforetakets økonomi. Opptak til børsnotering av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle instrumentene eller dersom det av et prospekt etter annet ledd i paragrafen her eller etter verdipapirhandelloven § 5-1 fremgår at slik handel må forventes å skje innen seks måneder fra tidspunktet fra offentliggjøring av prospektet.
Utsteder som søker opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer skal i samsvar med regler gitt i medhold av tredje ledd og § 5-1 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner. Børsen kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om vilkår for å oppta finansielle instrumenter til børsnotering, herunder om utsteders løpende forpliktelser, om utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt eller andre opplysninger. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder av omsettelige verdipapirer som er børsnotert ved annen børs, samt fra reglene om utsteders opplysningsplikt i § 5-7 for omsettelige verdipapirer som er børsnotert.
§ 5-7 Opplysningsplikt for utstedere
Etter nærmere regler fastsatt av departementet skal utstederen av omsettelige verdipapirer offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene, og sende slike opplysninger til den børs der verdipapirene er notert.
Børs kan kreve at utstedere av børsnoterte omsettelige verdipapirer, utstederes tillitsvalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir børsen de opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter.
§ 5-8 Strykning fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner for øvrig tilsier det.
Utsteder av børsnoterte omsettelige verdipapirer kan søke om at disse skal strykes fra børsnotering.
Søknad om at aksjer skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom generalforsamlingen i utstederselskapet har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer. Søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom forstanderskapet i sparebanken har besluttet dette etter reglene for vedtektsendringer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om strykning av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-9 Suspensjon fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument skal suspenderes fra børsnotering dersom særlige grunner tilsier det. Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet og ikke i noen tilfelle utover 21 dager. Børsens vedtak om suspensjon kan ikke påklages.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-10 Stans av handel og notering
Departementet kan i ekstraordinære situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt mulig skal børsens og Kredittilsynets uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet treffe slik avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs treffe slik avgjørelse.
§ 5-11 Markedsovervåking
Børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår. Departementet kan gi nærmere regler om markedsovervåkingen og om børsers medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen.
Børs kan kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål.
Departementet kan gi nærmere regler om opplysningsplikten etter annet ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utlevering av opplysninger.
§ 5-12 Overtredelsesgebyr
Ved brudd på denne lov, forskrifter gitt i medhold av denne lov eller vesentlige brudd på børsens regler og forretningsvilkår, kan børs pålegge utsteder av finansielle instrumenter notert på vedkommende børs eller børsmedlemmer å betale et overtredelsesgebyr til børsen. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 5-13 Løpende mulkt
Børs kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter denne lov § 5-4 femte ledd eller § 5-7 eller forskrift gitt i medhold av § 5-4 fjerde ledd eller § 5-7 første ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av løpende mulkt.
§ 5-14 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs
Når børs treffer avgjørelser etter denne lov §§ 5-4, 5-5, 5-6, 5-8, 5-9, 5-12 og 5-13, samt verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5, skal forvaltningslovens kap. III, IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse. Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
§ 5-15 Begrensninger i styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon
Styret i et børsnotert allmennaksjeselskap som befinner seg i en overtagelsessituasjon, kan ikke foreta en rettet emisjon til en eller flere bestemt angitte personer eller foretak på grunnlag av en fullmakt fra generalforsamlingen etter reglene i allmennaksjeloven § 10-14, med mindre fullmakten går ut på dette. Kongen kan fastsette nærmere regler om når et allmennaksjeselskap skal anses for å være i en overtagelsessituasjon etter denne bestemmelse.
Del IV Autoriserte markedsplasser
Kapittel 6 Særregler for autorisert markedsplass
§ 6-1 Organisasjonsform
Autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap.
§ 6-2 Krav til aksjeeiere
Erverv av betydelig eierandel i autorisert markedsplass kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.
Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiere som nevnt i § 6-3 nedenfor.
Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf.
§ 6-3 Konsolidering av eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 6-2 de aksjer som eies eller overtas av
a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold,
b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og
e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd.
§ 6-4 Generelle krav til virksomheten m.v.
Virksomhet som autorisert markedsplass skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringene gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Markedsplassen skal ha de systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
Til utfylling av denne lov med forskrifter skal markedsplassen fastsette regler og forretningsvilkår om opptak til notering og handel, kursnotering, samt om rettigheter og plikter for utsteder av finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel og for markedsplassens medlemmer. Markedsplassens regler og forretningsvilkår, og endringer i disse skal innsendes til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler og forretningsvilkår før endringen eller tillegget settes i verk.
§ 6-5 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til virksomhet som markedsplass kan autorisert markedsplass bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med markedsplassvirksomheten og som ikke svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.
Dersom en autorisert markedsplass driver oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i et eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Kredittilsynet kan pålegge autorisert markedsplass som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 6-6 Investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS-stat
Autoriserte markedsplasser skal gi foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 til 4, adgang til å delta i handel og kursnotering på markedsplassen på like vilkår som andre medlemmer. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 6-7 Opptak til notering og handel på autorisert markedsplass
Opptak til notering og handel av omsettelige verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utsteder.
Utsteder som søker om opptak av omsettelige verdipapirer til notering og handel på autorisert markedsplass, skal i samsvar med regler gitt i medhold av annet punktum og § 6-4 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnotering begynner. Departementet kan gi nærmere regler om utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt. Autorisert markedsplass kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Autoriserte markedsplasser kan oppta børsnoterte finansielle instrumenter til notering og handel. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder av omsettelige verdipapirer som er børsnotert, samt fra reglene om utsteders opplysningsplikt i § 6-8, jf. § 5-7 for omsettelige verdipapirer som er børsnotert. Markedsplassen skal rapportere gjennomførte transaksjoner ved markedsplassen i slike finansielle instrumenter til vedkommende børs etter nærmere regler fastsatt av departementet.
§ 6-8 Øvrige bestemmelsers anvendelse for autoriserte markedsplasser
Følgende regler for børsvirksomhet i denne lov kommer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser:
-
§ 3-2 om styre og ledelse
-
§ 3-4 om internkontroll
-
§ 3-6 om taushetsplikt
-
§ 3-7 om habilitet
-
§ 3-8 om adgang til å eie finansielle instrumenter m.m.
-
§ 4-4 om opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen selv m.m.
-
§ 4-5 om krav til ansvarlig kapital
-
§ 4-6 om likviditetskrav
-
§ 5-3 om kursnotering
-
§ 5-4 femte ledd om opplysningsplikt for børsmedlem
-
§ 5-7 om opplysningsplikt for utsteder
-
§ 5-8 om strykning fra børsnotering
-
§ 5-9 om suspensjon fra børsnotering
-
§ 5-11 første ledd om markedsovervåking
-
§ 5-12 om overtredelsesgebyr
-
§ 5-13 om løpende mulkt
Departementet kan fastsette nærmere regler for organiseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov. Videre kan fastsettes om og i hvilken utstrekning § 5-11 annet og tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser.
§ 6-9 Forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet av autoriserte markedsplasser
Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når autorisert markedsplass treffer avgjørelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
Del IV Fellesbestemmelser
Kapittel 7 Klagenemnd og søksmålsadgang
§ 7-1 Oppnevning og kompetanse m.v.
Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd for å avgjøre klager på slike vedtak som nevnt i § 5-14. Klagenemnden skal ha en leder og en nestleder som begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i forskrift fastsette at også andre vedtak fattet av børs enn de som er nevnt i § 5-14 skal kunne påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen. Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av autorisert markedsplass kan bringes inn for klagenemnden.
I tvister mellom private parter som har tilknytning til de børsnoterte selskaper eller børsomsetningen eller tilsvarende tilknytning til en autorisert markedsplass, kan partene avtale at klagenemnden skal opptre som voldgiftsnemnd etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 7-2 Dekning av klagenemndens utgifter
Klagenemndens utgifter dekkes av børser og autoriserte markedsplasser etter fordeling fastsatt av departementet etter forslag fra klagenemnden. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i § 7-1 første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
Departementet kan gi nærmere regler om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra andre parter.
§ 7-3 Søksmålsadgang
Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 5-14 kan ikke reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller tillatelse til søksmål er gitt.
Søksmål mot vedtak truffet av en børs eller autorisert markedsplass reises mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre inn i saken som hjelpeintervenient og kan etter avtale med børsen eller den autoriserte markedsplassen overta saken.
Kapittel 8 Tilsyn
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Kredittilsynet forestår tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser.
§ 8-2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Børs, autorisert markedsplass og selskap i samme konsern som slike, har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som angår virksomheten.
Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at børs eller autorisert markedsplass ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan innebære betydelig risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette.
Utsteder av finansielle instrumenter som er børsnotert eller opptatt til handel på en autorisert markedsplass, plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene. Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende medlemskapet eller deltagelsen i handel på børs eller autorisert markedsplass.
§ 8-3 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt
Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser får grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om forholdet.
§ 8-4 Pålegg fra Kredittilsynet
Kredittilsynet kan gi børs eller autorisert markedsplass pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2 annet ledd.
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 6-2 første ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 6-2 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.
Kapittel 9 Sanksjoner
§ 9-1 Straff
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs eller autorisert markedsplass uten tillatelse etter § 2-1 første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd.
Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 5-4 femte ledd eller § 5-7 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Tilsvarende gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 6-8, jf. § 5-4 femte ledd eller § 6-8, jf. § 5-7. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.
Tillitsvalgte eller ansatte ved børs eller autorisert markedsplass som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år eller begge deler hvis ikke handlingen går inn under noen strengere straffebestemmelse.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 10 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser - endringer i andre lover
§ 10-1 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft og lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) oppheves fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft eller oppheves til ulik tid.
Børs som har tillatelse med hjemmel i lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) gis en frist på inntil to år fra lovens ikrafttredelse til å avvikle sin virksomhet. Eventuell søknad om tillatelse som børs etter denne lov må fremmes innen ett år fra lovens ikrafttredelse.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder bestemme at hele eller deler av lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs med forskrifter inntil videre skal gjelde for børs med tillatelse etter nevnte lov. Kongen kan gi bestemmelser om avvikling av eksisterende børser.
§ 10-2 Omdannelse
Selveiende institusjon som har tillatelse etter lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs ved denne lovs ikrafttredelse skal innen to år fra ikrafttredelsen omdannes til allmennaksjeselskap.
Omdannelsen skal skje ved at børsens eiendeler og forpliktelser overføres til et nystiftet allmennaksjeselskap. Aksjene i det nystiftede selskapet skal selges. Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til staten, og den selveiende institusjonen skal avvikles.
Kreditorer etter de overførte forpliktelser kan ikke kreve utløsing på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og disponeringen av formuen.
§ 10-3 Endringer i andre lover
Det gjøres følgende endringer i andre lover. Disse endringene tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 10 skal lyde:
10. Børser og autoriserte markedsplasser.
§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Institusjonen plikter når som helst å gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.
§ 4 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter,
3. å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statistiske formål,
§ 4 første ledd nr. 4 oppheves.
§ 4 første ledd nr. 5 til 9 blir nye nr. 4 til 8.
§ 4 første ledd ny nr. 7 skal lyde:
7. å rette på forholdet dersom en institusjons organerikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmelser gitt i eller eller i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
§ 9 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap eller regnskapslag.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt i eller i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonenes morselskap eller morselskapet i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfon skal § 4-4 lyde:
§ 4-4. Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i verdipapirer som:
a) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som er part i EØS-avtalen, herunder verdipapirer som er opptatt til børsnotering på norsk børs
b) omsettes på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten i stat som er part i EØS-avtalen
c) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som ikke er part i EØS-avtalen eller som omsettes i slik stat på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten, dersom børs og marked er angitt i verdipapirfondets vedtekter eller godkjent av tilsynsmyndigheten
d) er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene inneholder bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs, herunder børsnotering på norsk børs, eller marked som nevnt i bokstavene a, b og c. Opptak til offisiell notering, herunder børsnotering på norsk børs, må ha funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens utløp.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 4-4 bokstav g) skal lyde:
g) I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-1. De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet tegningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-7 og til foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-8. Plikten etter første punktum til å vedlegge prospekt gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-8. Disse reglene kommer tilsvarende til anvendelse på grunnfondsbevis og andel i kommandittselskap.
§ 5-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje, grunnfondsbevis eller andel i kommandittselskap, skal registerføreren prøve om tegningsinnbydelse var nødvendig og i tilfelle om tegningsmaterialet er innsendt til børsen for kontroll som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-7 eller til foretaksregisteret for registrering som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-8.
4. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal ny § 2-11a lyde:
§ 2-11a Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markedsføring
Kongen kan ved forskrift fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger i sin markedsføring.
5. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 1-3 oppheves.
§§ 1-4 til 1-6 blir nye §§ 1-3 til 1-5.
§ 1-7 blir ny § 1-6 og skal lyde:
§ 1-6 Lovens anvendelse ved omsetning på autorisert markedsplass
Departementet kan fastsette at bestemmelser i denne lov som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass etter børsloven § 2-1 første ledd.
Departementet kan fastsette at kompetanse som i denne lov kapittel 4 er tillagt børsen, skal tillegges Kredittilsynet.
§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:
Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederne av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig.
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter eller med finansielle instrumenter notert på autorisert markedsplass, skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs eller autorisert markedsplass etter børsloven § 5-7 eller § 6-8 jf. § 5-7, skal listen vedlegges oversendelsen, samt oversendes Kredittilsynet. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år.
§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter notert på norsk autorisert markedsplass utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av av styrets forslag til utsteders årsregnskap eller to måneder før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjøres tidligere.
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
§ 2-6 første ledd skal lyde:
Ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et finansielt instrument som er notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass.
§ 2a-4 nytt tredje punktum skal lyde:
Ansatte i Folketrygdfondet kan likevel delta i beslutninger som nevnt i første punktum, selv om vedkommende er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i forskrift gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd skal straks gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og som på grunn av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted.
§ 3-1 fjerde og femte ledd skal lyde:
Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
Meldepliktige etter første ledd skal sende vedkommende børs og autoriserte markedsplass oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd.
§ 3-3 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende børs og autoriserte markedsplass skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse.
§ 5-1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, avgjør i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud.
§ 5-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette krav til omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som vilkår for slik registrering.
§ 5-3 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, kan vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, gjøre unntak fra reglene i dette kapittel.
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som
1. utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner,
2. utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller
3. utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.
Unntak som nevnt i tredje ledd kan også fastsettes av departementet i forskrift.
§ 5-5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Tillegget skal i samsvar med §§ 5-7 og 5-8 sendes henholdsvis vedkommende børs eller Foretaksregisteret og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 5-11.
§ 5-5 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan kreve at prospekt utarbeides på norsk.
§ 5-6 innledningen skal lyde:
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt [...]
§ 5-8 skal lyde:
Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres.
§ 5-9 skal lyde:
Vedkommende børs og Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5-7 og registrering som nevnt i § 5-8.
§ 5-11 annet ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon på andre måter.
Ny § 5-14 skal lyde:
§ 5-14 Klageinstans for vedtak truffet av Foretaks- registeret
Vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel i bestemmelser i dette kapittelet kan påklages til Kredittilsynet.
§ 6-5 nytt annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplysninger til børs som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5-11 første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om utleveringsplikten etter første ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
Departementet kan fastsette at bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde i forhold til autorisert markedsplass.
§ 7-1 annet ledd skal lyde:
Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral eller for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass.
§ 10-1 skal lyde:
Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer, rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter eller avtaler om omsettelige termin- eller opsjonskontrakter knyttet til varer eller tjenester etter nærmere bestemmelser av departementet.
§ 12-1 tredje ledd skal lyde:
Dersom en børs eller autorisert markedsplass har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.
6. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal § 5-8 første ledd lyde:
Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de
1. er klassifisert som omløpsmiddel,
2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg,
3. omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1, og
4. har god eierspredning og likviditet.
Finansdepartementet vil gjøre oppmerksom på følgende
trykkfeil i Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) om lov om børsvirksomhet
m.m. (børsloven):
1. På side 204, første
spalte, syvende linje, er det henvist til verdipapirhandelloven «§ 2a-6».
Den riktige henvisningen skal være § 2a-1
første leddnr. 6. Tilsvarende skal henvisningen
til § 2a-4 på side 204, første
spalte, andre linje under pkt. 15.2.3 være til § 2a-1
første ledd nr. 6.
2. I lovforslaget § 4-1 første
ledd siste punktum forekommer ordet «untak». Det
riktige ordet skal være «unntak».
3. Lovforslaget § 5-9 annet ledd lyder:
«Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
suspensjon av finansielle instrumenter fra børsnotering.»
Det er foreslått tilsvarende hjemmel i forslag til § 5-5
tredje ledd. Det er ingen omtale av § 5-5 tredje
ledd i merknaden til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 73 (1999-2000),
side 210. Forslaget til § 5-5 tredje ledd beror
på en inkurie. Finanskomiteen bes derfor vurdere å stryke § 5-5
tredje ledd i utkastet i proposisjonen.
4. I lovforslaget § 6-5 annet ledd annet
punktum er det ved en inkurie kommet inn et «i» for
mye:
«Departementet kan i forskrift i eller enkeltvedtak gjøre
unntak…»
Den riktiger formuleringen er:
«Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre
unntak…»
Oslo, i finanskomiteen, den 11. oktober 2000
Dag Terje Andersenleder |
|
Siv Jensenordfører og sekretær |