Sammendrag

Forslaget om at lov av 16. juli 1999 om offentlige anskaffelser skal gjøres generell, har ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunal sektor. Forslaget innebærer imidlertid at det gis lovhjemmel for å utforme felles forskrift for statlige, fylkeskommunale og kommunale anskaffelser - uavhengig av anskaffelsens verdi, og forskriftens utforming vil gi økonomiske og administrative virkninger for kommunene.

Forslaget om felles regelverk vil innebære en vesentlig økning av antall kommuner som for første gang, eller i betydelig økt grad, må forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser. I hovedsak gjelder dette for de små kommunene. Slike kommuner må endre sin innkjøpspraksis, de vil få økt ressursbruk ved forberedelser og gjennomføring av anskaffelsene, økte kostnader ved kunngjøring og økt ressursbruk i forbindelse med opplæring og kompetansetilegning. De gevinster kommunene kan oppnå ved mer bruk av konkurranse og økt profesjonalisering av innkjøpspraksis, antas allikevel klart å overstige de økte kostnader og ressursbehov som praksisendring og innføring i nytt regelverk medfører.

For leverandørene - og særlig SMB - er det positivt at kommunale anskaffelser under terskelverdiene omfattes av det samme regelverk som statlige anskaffelser, og videre at innkjøpspraksis innen det offentlige anskaffelsesområdet da blir lik og forutsigbar. Gjennom at det stilles krav til kunngjøring og bruk av anbud/tilbud, vil forslaget øke leverandørenes konkurransekraft både hjemme og i utlandet.

For oppdragsgivere og leverandører vil miljøbestemmelsen innebære økt ressursbruk i form av krav til styrking av kompetanse, både miljøfaglig og innkjøpsfaglig. I et langsiktig perspektiv antas det allikevel at besparelsene vil bli større enn økningen i de administrative kostnadene.

Både midler til avlønning av tvisteløsningsorganets medlemmer, opplæringsmidler, reisekostnader, og sekretariatskostnadene må påregnes å bli dekket innenfor Nærings- og handelsdepartementets budsjettramme. Stortinget vil gjennom behandling av en egen budsjettproposisjon få forelagt de økonomiske størrelser som forslaget innebærer.

Regelverket er innført for å øke kostnadseffektiviteten ved offentlige innkjøp, og det er derfor grunn til å anta at selv mindre forbedringer i regeletterlevelsen fra offentlige oppdragsgivere på sikt vil kunne gi gevinst.

Det foreslås en bestemmelse som gir oppdragsgiver mulighet til å stille krav om at leverandører skal ha lærlinger eller være tilknyttet en lærlingordning. Denne muligheten krever at oppdragsgivere nøye vurderer de økonomiske konsekvensene opp mot de forventede effekter.

Det foreslås at innholdet i HMS-egenerklæring utvides til også å omfatte en erklæring om at virksomheten er lovlig organisert i henhold til skatte-, trygde- og arbeidsmiljøloven. Slik legges det til rette for at man gjennom offentlige anskaffelser kan bidra til å styrke ansattes faglige og sosiale rettigheter på en praktisk og håndterbar måte. Forslaget vil bety en betydelig forbedring i forhold til dagens situasjon.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til Regjeringa sine vurderingar når det gjeld økonomiske og administrative konsekvensar.