Til Odelstinget
Justisdepartementet viser i proposisjonen til at i forbindelse
med etableringen av Utlendingsnemnda fra 1. januar 2001,
ble to nye paragrafer vedtatt i utlendingsloven, §§ 38
a og 38 b, ved lov av 30. april 2000 nr. 22. § 38
a tredje ledd er senere endret ved lov av 28. juli 2000
nr. 75 ved at «Justisdepartementet» ble erstattet
med «Kommunal- og regionaldepartementet». Det
foreslås nå endringer i begge paragrafene. Hovedforslaget
gjelder reglene for antall nemndmedlemmer (legmedlemmer) i den enkelte
sak som behandles i nemnd. Det foreslås også at
klagere ikke skal måtte anmode om å få møte
personlig i nemnd, men at nemndleder vurderer dette i hver enkelt
sak.
Etter de regler som tidligere er vedtatt, skal det være
fire nemndmedlemmer og en nemndleder i saker som behandles i nemnd.
I tillegg skal klagere som anmoder om det, kunne gis anledning til
personlig fremmøte.
Den vedtatte behandlingsformen blir etter departementets oppfatning
svært ressurskrevende, og unødig tung for å oppnå formålet
med bl.a. økt rettssikkerhet og tillit til de avgjørelser
som treffes. Det har også vært et høyere
antall asylsøknader det siste halvannet året enn
hva som ble lagt til grunn da reglene for Utlendingsnemnda ble vedtatt. Økningen
i søkertallet forsterker inntrykket av at deler av den
behandlingsformen det er lagt opp til, ikke er den mest rasjonelle
måten å løse oppgavene på. Ved
opprettelsen av Utlendingsnemnda ble det ikke lagt spesiell vekt
på målsetninger om saksbehandlingstid. Krav om
kortere saksbehandlingstid og derved mer effektiv saksbehandling
har i den senere tid fått økt fokus. De nevnte endringene
foreslås på denne bakgrunn. Departementet vil
understreke at forslagene ikke bryter med prinsippet om å innføre
ei utlendingsnemnd som et uavhengig og domstolsliknende organ i
klagesaker etter utlendingsloven, og at rettssikkerheten er godt
ivaretatt også med de nye endringene.
Endringene gjør det nødvendig å gjøre
endringer i noen av forslagene til forskriftsbestemmelser som ble fremlagt
i Justisdepartementets høringsbrev av 17. februar
2000.
Forslagene til endringer ble sendt på høring sammen
med flere forslag til forskriftsendringer ved departementets brev
den 2. oktober 2000. Den 12. oktober 2000 ble
det avholdt høringsmøte.
Forslaget om å endre § 38 a sjette
ledd om å gi Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet
søksmålskompetanse, ble ikke foreslått
i høringsbrevet av 2. oktober 2000. Det har heller
ikke vært på høring. Endringsforslaget
innebærer først og fremst en hensiktsmessig teknisk
justering.
Det er ellers besluttet at det skal foretas en evaluering av
Utlendingsnemndas virksomhet i løpet av 2001. Evalueringen
vil også omfatte bestemmelsen om at det som hovedregel
skal gis adgang til personlig fremmøte i asylsaker.
Den Norske Advokatforening er tatt ut av første punktum.
En del av begrunnelsen for dette er at advokatforeningen finner
det prinsipielt uheldig at advokater oppnevnes som nemndmedlemmer
og at en slik deltakelse normalt vil medføre at en er utelukket
fra selv å prosedere saker for samme nemnd.
Det er tilføyd nytt annet og tredje punktum. I annet
punktum gis Utlendingsnemnda søksmålskompetanse
for vedtak truffet av Justisdepartementet før 1. januar
2001. I tredje punktum gis Utlendingsdirektoratet søksmålskompetanse
for vedtak truffet av direktoratet etter 1. januar 2001
om lovmessigheten av vedtak etter utlendingsloven og erstatning
som følge av slike vedtak.
Av første punktum fremgår at i den enkelte
sak deltar en nemndleder og to medlemmer. Videre er bestemmelsen
endret ved at det er gitt et nytt annet og tredje punktum som regulerer
hvordan uttrekket til nemndene skal skje. Ett medlem skal trekkes
ut blant dem som er foreslått av Kommunal- og regionaldepartementet,
Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund, det andre medlemmet
blant dem som er foreslått av de humanitære organisasjonene.
Annet punktum blir fjerde punktum.
Det er ikke foreslått endringer i første punktum.
I andre punktum er siste del av setningen strøket, slik
at det går ut at det gunstigste resultatet for klageren
skal gjelde ved stemmelikhet. Det vil bli regulert i utlendingsforskriften
hvordan avstemmingen skal skje ved stemmelikhet.
Første punktum er endret slik at klager ikke behøver å anmode
om personlig fremmøte.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det lagt til grunn at nemnda
skal treffe 7 500 vedtak pr. år, hvorav 3 000 vedtak
i nemnd med personlig fremmøte. Disse forutsetningene ble
videreført i budsjettet for 2001. I tillegg ble det lagt
til grunn at nemnda skal fatte vedtak i 400 saker i nemnd, men uten
personlig fremmøte. De samme forutsetningene legges fortsatt
til grunn i de reviderte beregningene.
De økonomiske og administrative konsekvensene av endringen
i § 38 b første ledd blir omfattende. Kostnadene
til godtgjørelse, reise og opphold for nemndmedlemmer blir
redusert som følge av at antall nemndmedlemmer i den enkelte
nemnd reduseres fra fire til to. Det blir også enklere å administrere
et system med nemnder bestående av tre personer istedenfor
fem.
Det legges forsatt til grunn at den enkelte nemnd i etableringsåret
(2001) i gjennomsnitt skal behandle to saker med personlig fremmøte
pr. dag og fire saker uten personlig fremmøte pr. dag.
Forslaget til endring i § 38 a sjette ledd
innebærer at arbeidsbelastningen med rettssaker flyttes
fra en instans til to andre instanser.
Ved å redusere antall nemndmedlemmer fra fire til to
vil utgiftene til reise, opphold og godtgjørelse til nemndmedlemmer
bli redusert med vel 11,2 mill. kroner.
Forslaget til endring av § 38 a sjette ledd
gir ingen økonomiske konsekvenser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Berit Brørby, Aud Gaundal, Einar Johansen, Leif Lund
og Bjørnar Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Magnhild
Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
vil vise til at hovedforslaget i proposisjonen gjelder antall nemndsmedlemmer
(legmedlemmer) i den enkelte sak som behandles i Utlendingsnemnda. Flertallet har
merket seg at det i proposisjonen foreslås at antall nemndsmedlemmer
reduseres fra fire til to personer. Flertallet forutsetter
at nemnda alltid har et medlem fra en humanitær organisasjon.
Flertallet viser til at flertallet tidligere har ment
at nemnda bør ha fire medlemmer, men flertallet er
enig i at den vedtatte behandlingsformen med fire nemndsmedlemmer
blir svært ressurskrevende. Flertallet har
merket seg at også de humanitære organisasjonene
har akseptert dette. Flertallet vil understreke at
et viktig formål med Utlendingsnemnda er økt rettssikkerhet
og tillit til avgjørelser som tas. Flertallet mener
at de sentrale formålene med nemnda også ivaretas
av en nemnd bestående av leder og to nemndsmedlemmer. Flertallet vil
peke på at ved en slik organisering er det få personer
som avgjør svært viktige enkeltsaker. Det er derfor
nødvendig å følge situasjonen nøye,
særlig i forhold til asylsøkerens rettssikkerhet. Flertallet har
merket seg at ved å redusere antall medlemmer reduseres kostnadene
i 2001 med 11,2 mill. kroner.
Flertallet vil vise til at antall asylsøknader
har vokst sterkt i det siste halvannet året. Flertallet vil understreke
behovet for å oppnå kortere saksbehandlingstid,
uten at rettssikkerheten reduseres.
Flertallet har merket seg at det i proposisjonen er
foreslått at det som hovedregel skal gis adgang til personlig
fremmøte i asylsaker som skal behandles i nemnd. Flertallet mener
at personlig fremmøte er avgjørende for nemndas
legitimitet som et domstolslignende organ. Flertallet vil
peke på at den sterkeste siden ved Utlendingsnemnda er
at den enkelte asylsøker får anledning til å forklare
seg for klageinstansen, og at Utlendingsnemnda dermed vil inkludere
en systematisk og grundig etterprøving av de vurderinger
som har blitt gjort i første instans. Flertallet merker
seg også at det skal foretas en grundig uavhengig evaluering
av nemnda i løpet av 2001. Evalueringen vil kunne vurdere
prinsipp og praksis i forhold til personlig frammøte på et
faglig og empirisk grunnlag.
Flertallet har merket seg at Den Norske Advokatforening
ikke ønsker å oppnevne nemndsmedlemmer til Utlendingsnemnda,
da en slik deltagelse normalt vil medføre at en er utelukket
fra selv å prosedere saker i nemnda.
Flertallet er enig i de foreslåtte lovendringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, og fra Høyre,
Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, vil vise til at disse
medlemmer var uenige i opprettelsen av Utlendingsnemnda, og stemte
imot lovbestemmelsene som nå foreslås endret. Disse
medlemmer er fortsatt prinsipielt uenig i opprettelsen av
en utlendingsnemnd, men ser ingen grunn til å stemme imot
de foreslåtte endringene når flertallet har valgt å etablere nemnden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt standpunkt under behandlingen av Ot.prp. nr. 17 (1998-1999)
- hvor den sentrale saken var oppretting av en klagenemnd. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk inn for
oppretting av en flyktningenemnd som alternativ til Utlendingsnemnda.
En flyktningnemnd med god kompetanse, og som legger stor vekt på menneskerettsaspektene,
vil bedre ivareta og styrke rettssikkerheten til asylsøkerne.
Vern og beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet skal ikke
styres ut fra norske innvandringspolitiske hensyn. Styring må skje
ut fra vern og i tråd med de internasjonale konvensjoner Norge
har sluttet seg til.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og ber Odelstinget gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 38 a tredje ledd første
punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd
etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet,
Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner.
§ 38 a sjette ledd skal lyde:
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten
av Utlendingsnemndas vedtak etter loven her eller om erstatning
som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved
søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets
vedtak truffet etter loven her før 1. januar 2001, opptrer
staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten
om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak truffet etter
loven her etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge
av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.
§ 38 b første ledd skal lyde:
I den enkelte sak deltar en nemndleder og to medlemmer,
jfr. likevel annet ledd. Det ene medlemmet trekkes ut blant
dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet,
Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Det andre medlemmet
trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære
organisasjoner. Den enkelte nemnd kan behandle flere saker.
§ 38 b tredje ledd andre punktum skal lyde:
Saker som behandles etter første ledd, avgjøres ved flertallsvedtak.
§ 38 b fjerde ledd skal lyde:
Klager kan gis adgang til å møte
personlig og uttale seg i sak som behandles etter første
ledd. I asylsaker skal slik adgang som hovedregel gis.
Klagerens advokat eller en annen representant for klageren kan møte
sammen med klageren. Også andre kan gis adgang til å møte
og avgi uttalelse.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2001.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 7. desember 2000
Berit Brørby |
Anita Apelthun Sæle |
Erna Solberg |
leder |
ordfører |
sekretær |