Til Odelstinget
Finansdepartementet oppnevnte 24. februar 2000 en arbeidsgruppe
for å utarbeide en rapport med utkast til lovregler om årlig
kjøp av ferdig betalt alderspensjonsordning. Arbeidsgruppen
avleverte sin rapport til Finansdepartementet 23. mai 2000.
Rapporten er trykt som NOU 2000:13 Årlig kjøp
av ferdig betalt alderspensjon - Innskuddssikret foretakspensjon.
Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag om lov om endringer
i lov om foretakspensjon. Endringsforslagene er basert på NOU
2000:13.
I arbeidet med utkast til lovregler om engangsbetalt alderspensjon
tok arbeidsgruppen utgangspunkt i vedtatt lov om foretakspensjon
og forslag til lov om innskuddspensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000). Stortinget
vedtok ved behandlingen av lov om innskuddspensjon enkelte endringer
i forhold til det forslaget som var lagt fram, og Regjeringen ble
på enkelte områder bedt om å utarbeide
nye forslag, eller foreta vurderinger, jf. Innst. O. nr. 2 (2000-2001).
Dette gjelder i første rekke:
Regjeringen ble bedt om å fremme
lovforslag som åpner for adgang til at enkelte arbeidstakere
er medlem i en ordning etter lov om innskuddspensjon mens øvrige
arbeidstakere er medlem av en ytelsesordning (parallelle ordninger),
samt å vurdere å utarbeide retningslinjer som
muliggjør sammenligning av pensjon fra innskuddsordninger
med pensjon fra ytelsesbaserte ordninger i den hensikt at forholdsmessighet
og krav til likebehandling av ansatte i hovedsak blir oppfylt.
Regjeringen ble også bedt om å vurdere
muligheten for å legge innskuddspensjon på toppen
av ytelsesbasert pensjon. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått
at alle ansatte i et foretak skulle være medlem av samme
ordning, og at et foretak bare skulle kunne ha én ordning
for alderspensjon.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått
et alternativ med kollektivt investeringsvalg på foretakets
hånd. Det var da lagt til grunn at arbeidstakerne skulle
ha en garanti for at verdien på kapitalen ikke ble redusert
i løpet av året. Stortinget ba Regjeringen komme
tilbake med et forslag om kollektivt investeringsvalg uten årlig
0-garanti.
Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake med forslag
som tillater såkalt lukking av pensjonsordning for nye
medlemmer. I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) var det foreslått å åpne
for at de med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder
kunne fortsette i den gamle ordningen.
Stortinget har bedt Regjeringen om å utarbeide regler
om fleksible muligheter til å variere innskuddene. I Ot.prp.
nr. 71 (1999-2000) var det lagt opp til et innskuddsfond som skulle
kunne benyttes som et fond til utjevning eller annen tilpasning av
premiebelastningen til foretaket.
Stortinget ber for øvrig Regjeringen så raskt
som mulig komme tilbake til spørsmålet om investeringsvalg
i foretakspensjon og til endringer i virksomhetsreglene i forsikring.
Departementet legger opp til at lov om innskuddspensjon skal
tre i kraft fra 1. januar 2001, slik Stortinget har lagt stor vekt
på, jf. bl.a. Innst. O. nr. 50 (1999-2000). Når
det gjelder opprettelse av parallelle ordninger, forutsetter det
unntak fra de generelle medlemskapsbestemmelsene i lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon. Etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 4-2
første ledd kan Kongen, som et unntak fra hovedregelen
om at en pensjonsordning opprettet etter lov om innskuddspensjon i
arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som har fylt 20 år,
i forskrift fastsette at enkelte arbeidstakere i foretaket ikke
skal være medlem av pensjonsordningen. Departementet foreslår
i dokumentet her tilsvarende forskriftshjemmel tatt inn i lov om
foretakspensjon § 3-3. I det utkastet til forskrifter
til lov om innskuddspensjon som ble sendt på høring 27. oktober
2000, er det for øvrig tatt inn unntaksbestemmelser om
medlemskap for foretak som oppretter parallelle ordninger. Bestemmelsene
er tenkt lagt til grunn inntil departementet har gjort en nærmere
vurdering av de forhold Stortinget har tatt opp i Innst. O. nr.
2 (2000-2001), og som vil legges fram for Stortinget senere. Når
det gjelder spørsmålet om investeringsvalg i ytelsesbasert
foretakspensjon, vises det til kapittel 5 i denne proposisjonen.
Det vises også til at virksomhetsreglene i forsikring er
under utredning av Banklovkommisjonen, og vil bli fulgt opp i den
sammenheng.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng,
Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og
Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar
Bastesen, viser til merknader i det følgende.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader
i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon hvor flertallet
sier:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen, mener at den tradisjonelle livnæringen
vil komme i en konkurransemessig vanskelig situasjon i markedet
for pensjonsprodukter med investeringsvalg dersom det ikke foretas
endringer i virksomhetsreglene for forsikring. Flertallet viser
til at departementet ikke har vurdert endringer i sentrale virksomhetsregler
for forsikring i forbindelse med proposisjonen om innskuddspensjon.
Flertallet viser til at spørsmålet om virksomhetsregler
i livsforsikring har sentral konkurransemessig betydning. (...)
Flertallet viser til at Finansdepartementet i brev datert 13. juli
2000 har gitt Banklovkommisjonen i mandat å foreta en bred
gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring med sikte på modernisering
i lys av Konkurranseflateutvalgets utredning (NOU 2000:9). Flertallet
viser til at Konkurranseflateutvalget blant annet tilrår
at virksomhetsreglene i livsforsikring bør utformes slik
at livselskapene blir konkurransedyktige i det framtidige sparemarkedet,
jf. utredningens avsnitt 5.10.3. Flertallet vil understreke betydningen
av at Konkurranseflateutvalgets tilrådinger knyttet til
virksomhetsregler i livsforsikring følges opp så raskt
som mulig.»
Flertallet legger til grunn at departementet følger
opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Regjeringen
ved flere anledninger har uttalt at det er et mål at finansnæringen
i Norge skal ha konkurransedyktige rammevilkår. Disse
medlemmer vil videre viser til at Banklovkommisjonen i brev
13. juli 2000 i fikk i oppdrag å sette i gang
en bred gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring, blant annet
som en oppfølging av Konkurranse-flateutvalgets innstilling,
jf. NOU 2000:9. Formålet med en slik gjennomgang er å etablere
et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskaper
rammevilkår for å møte et større
innslag av internasjonal konkurranse, og for å gi grunnlag
for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. Denne gjennomgangen
skal etter mandatet foreligge innen juli 2001. Disse medlemmer mener
at det er viktig å legge grunnlaget for et helhetlig regelverk,
og vil avvente Banklovkommisjonens innstilling og Regjeringens oppfølging
av denne, før de tar stilling til hvordan virksomhetsreglene
for forsikring bør utformes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. O. nr. 50 (1999-2000), Innst. O. nr. 2 (2000-2001) og
Innst. S. nr. 180 (1995-1996) Velferdsmeldinga, for sitt prinsipale standpunkt
knyttet til pensjonsordninger. Dette medlem vil peke
på at dette medlem tidligere har gått imot de
forslag som i det framlagte lovforslaget er utredet, men anser dette
som tapt og vil nå slutte seg til Regjeringens forslag
på de enkelte kapitlene.
Departementet antar at det kan være foretak som ønsker
mulighet til å ha en forsikringsbasert pensjonsordning
med dødelighetsarv, men uten den usikkerhet som ligger
i premiene knyttet til en ytelsesordning etter lov om foretakspensjon.
Departementet er av den oppfatning at arbeidsgruppens forslag fyller
denne målsetningen. Dødelighetsarv innebærer
at midler etter avdøde forblir i ordningen, og benyttes
til videre pensjonsformål til de som lever. Dette bidrar
til at en slik ordning kan bli rimeligere enn en ordning hvor midler
etter avdøde utbetales til arvingene.
Spørsmålet om slike bestemmelser bør
innarbeides i lov om foretakspensjon eller i lov om innskuddspensjon
er drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold. Departementet legger der til grunn at en slik
forsikringsordning vil ha mange fellestrekk med foretakspensjonsordninger, og
at det vil være mest hensiktsmessig å innarbeide bestemmelser
for den som et tillegg til lov om foretakspensjon. Dette var også lagt
til grunn i det mandat som ble gitt arbeidsgruppen. Departementet
er av den oppfatning at det utkast til bestemmelser som arbeidsgruppen
har utarbeidet er vel tilpasset lov om foretakspensjon.
Livsforsikringer med investeringsvalg kan bare tegnes i såkalte
fondsforsikringsselskaper. Det har sammenheng med hvorledes forsikringsregelverket
er bygd opp, bl.a. med overskuddsfordelingsreglene som skal sikre
at kundene tildeles sin del av overskuddet. Gjennom overskuddsdelingen
avhenger avkastningen på en kontrakt i et ordinært
livsforsikringsselskap av det økonomiske resultatet i hele
virksomheten på en annen måte enn ved livsforsikring
med investeringsvalg. Å endre dette regelverket vil være
en meget omfattende oppgave som vil kreve gjennomgang og eventuelt
endring i større deler av lovgivningen og øvrig
regelverk for forsikring generelt. Dette var ikke omfattet av arbeidsgruppens
mandat. Departementet viser for øvrig til at Banklovkommisjonen
13. juli 2000 ble gitt i mandat av Finansdepartementet å foreta en
bred gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring som en oppfølging
av Konkurranseflateutvalgets innstilling, jf. NOU 2000:9. Formålet
med en slik gjennomgang er å etablere et tidsmessig og
helhetlig regelverk for å sikre norske selskaper rammevilkår
for å møte et større innslag av internasjonal
konkurranse, og for å gi grunnlag for effektiv drift og
et best mulig tilbud til kundene.
Departementet har tatt til etterretning synspunkter som er fremmet
i høringen om at begrepet «innskuddssikret» pensjon
kan misforstås. Departementet foreslår i stedet
at denne ordningen benevnes «engangsbetalt» pensjon.
På denne måten får en fram at ordningen
er basert på en serie av årlige engangsbetalte
premier, men uten at en sikter mot en bestemt endelig ytelse fra
ordningen, slik tilfellet er i ytelsesbasert foretakspensjon. På grunnlag
av høringsinstansenes merknader er det for øvrig
gjort enkelte justeringer og presiseringer av begrepsbruken, og
som er omtalt i sammenheng med de relevante bestemmelser.
Spørsmålet om adgang til å kunne kombinere
innskuddspensjon og foretakspensjon er drøftet i Ot.prp. nr.
71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, der
det bl.a. heter:
«Departementet viser til at kombinasjoner av
innskudds- og ytelsesordninger vil kunne virke forskjellig på ulike
lønnsnivåer, og at det i praksis trolig ikke er
mulig å sikre at prinsippene om forholdsmessighet og likebehandling
oppfylles. Departementet vil for eksempel peke på at en
kombinert ordning med en «moderat» ytelsesbasert
ordning og en innskuddsbasert pensjon på toppen, vil kunne
føre til at bare de med relativt høy lønn
får vesentlig utbetaling fra ytelsesordningen, mens de
med lavere lønn pga. høy kompensasjon fra folketrygden,
ikke får vesentlige ytelser fra denne, men i praksis henvises
til innskuddsordningen. Departementet vil i denne sammenheng påpeke at
innskuddsordninger normalt vil eksponere arbeidstakerne sterkere
mot finansiell risiko enn det som er tilfellet i ytelsesordninger.
En bør unngå å åpne opp for
ordninger som forskjellsbehandler grupper av ansatte i samme foretak
med hensyn til hvilken risiko de eksponeres for. Spesielt må det
anses som uheldig hvis de lavlønte utsettes for større
finansiell risiko enn de øvrige.»
Flertallet i finanskomiteen (alle unntatt Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti) fremmet i Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som åpner
for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger.»
Departementet ser, ut fra behandlingen av lov om innskuddspensjon,
liten grunn til ikke å gi adgang til at foretaket har pensjonsordning
der enkelte er medlem i en ordning for engangsbetalt alderspensjon, mens
andre er medlem enten av en innskudds- eller ytelsesbasert ordning.
Det vises til omtale av dette spørsmålet i avsnitt
2.5.
Flertallet i finanskomiteen fremmet i Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
videre følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen
av en ytelsesbasert pensjon.»
Departementet finner det således ikke naturlig nå å ta
stilling til dette i tilknytning til engangsbetalt alderspensjon,
men vil komme tilbake til spørsmålet i oppfølgingen
av Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon, jf. også omtale
i avsnitt 2.5.
Verdipapirsentralen tar i sin høringsuttalelse opp behovet
for å utarbeide forskrifter, bl.a. for å dekke visse
informasjonsbehov. Departementet foreslår inntatt en generell
bestemmelse om informasjonskrav i lovforslaget § 2-8.
Bestemmelsen vil få anvendelse også for ytelsesbasert
foretakspensjon. Behovet for eventuelle utfyllende forskrifter vil
bli vurdert nærmere, og vil i så fall bli sendt
på ordinær høring.
Departementet viser til at administrasjonsreservene i forsikring
benyttes til å dekke fremtidige kostnader. Hvis administrasjonsreserven
skulle avvikles, måtte en finne andre måter å løse
dette på, uten at andre forsikringstakere måtte
bære kostnaden. Dette kan i visse tilfeller være
vanskelig, f.eks. hvis ordningen må opphøre pga.
konkurs i foretaket. Departementet finner det derfor ikke aktuelt å oppheve
disse bestemmelsene.
Forholdet mellom innbetalinger og ytelser for kvinner og menn
er grundig drøftet i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov
om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. avsnitt 7.3. Der heter
det bl.a.:
«Departementet viser til at bestemmelsen av premieberegningsgrunnlaget
ikke er knyttet til lov om innskuddspensjon eller tjenestepensjoner
spesielt, men er knyttet til forsikringsvirksomhetsloven, hvor § 7-6
stiller krav om at et forsikringsselskap skal benytte premier som
står i rimelig forhold til den risiko som overtas og i
forhold til selskapets økonomi. Den årlige premien
i livsforsikringsprodukter settes ut fra hvor sannsynlig det er
at personer dør før utbetaling skal skje. Dette
varierer etter kjønn og alder. Premien avhenger også av
alder, slik at eldre er dyrere enn yngre. Denne effekten er mye
sterkere enn kjønnsforskjellen. Den informasjon som benyttes
må være objektiv, være like tilgjengelig
for kunde og forsikringsselskap og ha klar statistisk sammenheng
med sannsynligheten for at forsikringstilfellet skal inntre.»
Departementet viser i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) også til
at spørsmålet om likebehandling innen en pensjonsordning
er svært sammensatt, knyttet til bl.a. omfang av ordningen
og utbetalingstid. Det vises også til soliditets- og konkurransemessige
forhold i forsikringsnæringen. På denne bakgrunn
varslet departementet at det vil bli tatt initiativ til at spørsmålet
om kjønnsnøytrale premier utredes på bred
basis. Departementet forbereder nå oppnevnelse av et slikt
utvalg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin generelle merknad under pkt. 1, til Innst. O. nr. 50 (1999-2000)
og Innst. O. nr. 2 (2000-2001) der dette medlem går imot å åpne
for parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme virksomhet.
Departementet støtter arbeidsgruppens vurdering av at
foretaket skal fastsette en premiebetalingsplan, og at denne skal
inngå som en del av ordningens pensjonsplan. Departementet
mener samtidig at det er naturlig å se kravene til innskuddspremieplanen
i lys av Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon. I Innst.
O. nr. 2 (2000-2001) sier komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, at det bør være
fleksible muligheter til å variere innskuddene fra år
til år ut fra foretakenes økonomi. Departementet
legger til grunn at disse vurderingene også har relevans
i ordninger med engangsbetalt foretakspensjon, og tar sikte på å komme
tilbake til Stortinget med nærmere vurderinger av dette
forholdet sammen med de tilsvarende vurderinger som skal foretas
knyttet til innskuddene etter lov om innskuddspensjon, jf. også omtale
i kapittel 2.5 i proposisjonen.
Når det gjelder spørsmålet om hvilken
premie som skal fastsettes i innskuddspremieplanen, legger departementet
til grunn at arbeidsgruppens forslag om å holde kostnader
etter beregningsgrunnlaget utenfor, er egnet til å gi medlemmene
et best mulig inntrykk av den reelle pensjonssparingen. En slik
løsning kan også være egnet til å unngå usikkerhet
om hvordan kostnadene skal fordeles mellom medlemmene. Framgangsmåten
vil imidlertid føre til at det for foretaket kan være
vanskelig å forhindre at økte kostnader slår
ut på foretakets pensjonsutgifter. Et alternativ er imidlertid å endre
innskuddspremien. Hvis foretaket blir belastet kostnadene etter
beregningsgrunnlaget, vil det dessuten ha incentiver til å holde
disse kostnadene nede. Departementet støtter derfor arbeidsgruppens
forslag om at innskuddspremieplanen skal angi den premie foretaket
skal betale eksklusive kostnader etter beregningsgrunnlaget.
Departementet deler Kredittilsynets vurdering av at bruken av
ordet «risikopremier» i arbeidsgruppens lovutkast § 9-6
kan tolkes dithen at eventuelle uføre- og etterlattepensjoner
skal være uten oppsparing. Dersom disse risikoytelsene
er finansiert med oppsparing, vil medlemmet ved fratreden ha rett
til fripolise og tilhørende premiereserve for risikoytelsene.
Dersom risikoen inntrer etter opphørt medlemskap, vil fripolisen
gi grunnlag for en viss uføre- og etterlattepensjon. Et
spareelement vil imidlertid påvirke kostnadsstrukturen
i ordningen for foretaket, ved at en relativt større del
av forpliktelsene til det enkelte medlem finansieres tidlig i medlemskapet.
Departementet ser ikke grunn til å forby risikoytelser
finansiert med et spareelement eller uten oppsparing. Forslaget
til § 9-6 er derfor endret i forhold til arbeidsgruppens
utkast slik at bestemmelsen ikke kan tolkes som et påbud
om bruk av rene risikopremier uten oppsparing for de aktuelle ytelsene.
Det vises til at Kredittilsynet har reist spørsmål ved
om det bør fastsettes en øvre grense for årlig
pensjon fra en engangsbetalt pensjonsordning tilsvarende det som
er foreslått gjort gjeldende fra en innskuddsordning, jf.
lov om innskuddspensjon § 7-3 fjerde og femte ledd. Departementet
er av den vurdering at utbetalingene av engangsbetalt foretakspensjon
bør følge tilsvarende retningslinjer som innskuddspensjon. Dette
innebærer at maksimal årlig pensjon beregnes med
utgangspunkt i det maksimale pensjonsberettigede lønnsnivå etter
lov om foretakspensjon § 5-5, dvs. 12 G. Samlet pensjon
kan etter forslaget ikke utgjøre mer enn 10,2 G. Fra samlet
pensjon skal det ved beregningen av hvor mye som maksimalt kan utbetales fra
ordningen, gjøres fradrag for beregnet folketrygd etter
reglene i lov om foretakspensjon § 5-5 første ledd.
Eventuelt overskytende pensjon skal benyttes til å øke
pensjonens varighet. Departementet foreslår inntatt bestemmelsen
i § 5-13. Departementet foreslår videre
inntatt i § 5-13 en bestemmelse som sikrer jevn utbetaling
av pensjon når årlig pensjonsytelse ikke er garantert.
Tilsvarende bestemmelse finnes for øvrig i lov om innskuddspensjon § 7-3
tredje ledd. Bestemmelsen vil etter departementets vurdering også måtte komme
til anvendelse på fripolise som forvaltes med individuelt
investeringsvalg. Dersom det er behov for nærmere regulering
av diskonteringsrenten knyttet til slik utbetaling, legger departementet
til grunn at dette kan fastsettes i forskrift med hjemmel i loven § 1-3.
Departementet kan ikke se at det i høringsrunden har
framkommet avgjørende innvendinger mot arbeidsgruppens
forslag om at det i henhold til ordningens innskuddspremieplan skal
kunne betales inn mer til alderspensjon for kvinner enn for menn,
eller at innskuddspremiene skal kunne være like store.
Større premiebetaling for kvinner er nødvendig
for å bidra til at en kvinne på tidspunktet for
premiebetalingen får en høyere premiereserve enn
en tilsvarende mann, noe som er nødvendig for at ytelsene
hvert år skal bli like store, uavhengig av kjønn.
Innbetaling av like store premier for kvinner og menn vil føre
til at et kvinnelig og et mannlig medlem forventningsvis får
utbetalt like mye i samlet alderspensjon. I ordninger uten investeringsvalg
innebærer bestemmelsen at innskuddspremien kan fastsettes
slik at kvinner og menn garanteres like årlige ytelser,
jf. § 2-3. Det vises for øvrig til at departementet
i kapittel 4.1 i proposisjonen varsler at det er under forberedelse
oppnevning av et utvalg for å se nærmere på spørsmål
om kjønnsnøytrale premier.
Forslaget § 2-3 annet ledd og § 4-2 annet ledd
må ses i sammenheng. Forslaget § 2-3 innebærer
at ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av
forsikringsselskapet eller pensjonskassen for så vidt ikke
annet følger av reglene om individuelt investeringsvalg
i § 11-2. Dette betyr at pensjonsinnretningen
på premiebetalingstidspunktene skal garantere at dette årets
innbetalte premie gir en viss minste årlig pensjonsytelse
fra fastsatt pensjonsalder og fram til pensjonen etter pensjonsplanen
opphører. Av disse garanterte pensjonsytelsene kan det
avledes et krav til den premiereserve som skal være avsatt
i pensjonsinnretningen for å sikre ytelsene. Det er etter
forslaget § 2-3 bare i ordninger med individuelt
investeringsvalg etter § 11-2 at det ikke er krav
om at en slik minste pensjonsytelse skal være garantert.
Også i slike ordninger er det imidlertid et krav at pensjonsrettighetene
skal være sikret ved avsetninger i pensjonsinnretningen.
Det spesielle for disse ordningene er imidlertid at verdien av investeringsporteføljen
til enhver tid avgjør den økonomiske verdien av
rettighetene (nåverdien av ytelsene), og derfor også kravet
til avsetninger i pensjonsinnretningen. Departementet har på denne
bakgrunn omarbeidet definisjonen av opptjent pensjon i forslaget § 4-2
annet ledd noe i forhold til arbeidsgruppens utkast, slik at den
klarere får fram sammenhengen mellom summen av de pensjonsrettigheter
som er sikret og premiereserven.
Forsikringer etter lov om foretakspensjon, hva enten disse er
ytelses- eller engangsbetalte, reguleres av forsikringsavtaleloven
og de bestemmelser som gjelder om informasjon i den loven, jf. bl.a.
forsikringsavtaleloven § 9-3. Departementet mener
likevel at også lov om foretakspensjon bør inneholde
regler som sikrer arbeidstakerne et godt bilde av regelverket, medlemmenes
rettigheter, premiene og hvilken alderspensjon medlemmene kan forvente å få,
samt om endringer av betydning. Departementet foreslår
tatt inn bestemmelser om dette i forslag til ny § 2-8
om informasjon til arbeidstakerne. Bestemmelsen tilsvarer lov om
innskuddspensjon § 2-7.
Departementet kan ikke se at det har innkommet merknader mot
arbeidsgruppens forslag om at lov om foretakspensjon § 3-9,
om at det kan fastsettes i regelverket at arbeidstakere som har
mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder ikke skal opptas
som medlemmer, ikke skal gjøres gjeldende for engangsbetalt
alderspensjon, og deler arbeidsgruppens vurdering av at bestemmelsen
ikke bør få anvendelse for engangsbetalt alderspensjon,
jf. lovforslaget § 3-9 nytt fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens vurderinger
og forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
det er viktig å finne fram til ordninger som ikke forskjellsbehandler
kvinner og menn, verken i arbeidslivet eller som pensjonister. Flertallet har
merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede
spørsmålet om kjønnsnøytrale
premier på bred basis. Det vil, etter flertallets oppfatning,
være et viktig bidrag til den videre behandlingen av spørsmålet
om ulike premier for kvinner og menn for all pensjonsvirksomet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin generelle merknad under pkt. 1 og til Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
der dette medlem går imot forslag som forskjellsbehandler
kvinner og menn i pensjonsspørsmål, og som gjør
kvinnelig arbeidskraft dyrere enn mannlig. Dette medlem ber
Regjeringen skynde på arbeidet i utvalget som skal se nærmere
på spørsmålet om kjønnsnøytrale
premier.
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om at
engangsbetalt foretakspensjon bør kunne opprettes med eller
uten investeringsvalg for alderspensjon. Et eventuelt investeringsvalg
skal kunne legges til det enkelte medlem (individuell investeringsportefølje). Ut
fra merknadene fra flertallet i finanskomiteen i Innst. O. nr. 2
(2000-2001), vil departementet foreløpig ikke åpne
for ordning med kollektivt investeringsvalg. Departementet er videre
også enig i at premiefond bør kunne forvaltes
med investeringsvalg, og at det bør stilles visse krav
til sammensetningen av investeringsporteføljen.
Komiteen viser til respektive merknader
i det følgende.
Høringsinstansene har hatt få merknader knyttet til
reglene om forvaltning av midler i engangsbetalt alderspensjon uten
investeringsvalg. I ordning uten investeringsvalg kjøper
foretaket hvert år, på bakgrunn av premiene beregnet
etter innskuddspremieplanen, en forsikring med en pålydende
pensjon.
Ordning uten investeringsvalg vil kunne opprettes i ordinært
livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse. Det følger
av forslaget § 2-3 annet ledd at medlemmenes ytelser
skal være garantert av institusjonen, og sikret av pensjonsinnretningen
på bakgrunn av den premiereserven som følger av
beregningsgrunnlaget for forsikringsavtalen, jf. forslaget § 9-1.
Det er derfor institusjonen som i en ordning uten investeringsvalg hefter
for den pensjon som er opptjent på bakgrunn av de innbetalte
premier. Beregningsgrunnlaget, herunder grunnlagsrenten, sikrer
at institusjonen garanterer for ytelsene og den nødvendige
utvikling i premiereserven. Ytelsene kan imidlertid over tid bli
større enn det som opprinnelig ble sikret ved foretakets
premiebetaling. Det skyldes at det overskudd som tilfaller kunden
etter forsikringsvirksomhetsloven § 8-1, skal
fordeles mellom medlemmene og ordningens premiefond etter regler
som fastsatt i ordningens regelverk, jf. forslaget § 5-2
fjerde ledd. Avkastning som ikke tilføres medlemmene skal
overføres til ordningens premiefond. Loven spesifiserer
således at avkastning enten skal tilføres premiereserven
og benyttes som engangspremie for nye ytelser, eller tilføres premiefondet.
Departementet anser likevel at bestemmelsen ikke er til hinder for
at ordningen opparbeider såkalte betingede rettigheter
i form av tilleggsavsetninger og kursreserver, slik praksis er også for
ytelsesbaserte ordninger.
Departementet er enig i arbeidsgruppens forslag til regler om
kapitalforvaltning og fordeling av overskudd i ordning uten investeringsvalg.
Ordlyden i forslaget § 4-2 annet ledd er noe endret
i forhold til arbeidsgruppens utkast (§ 4-3 annet
ledd) for tydeligere å få fram at det vil være
avkastning ut over avkastning etter beregningsgrunnlaget som benyttes
som engangspremie for tillegg til ytelsene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) side 61 ga departementet, i tilknytning
til forslaget om kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon,
uttrykk for det syn at beslutningsmyndighet og risiko i hovedsak
må plasseres samme sted, og at medlemmet derfor ikke skulle kunne
belastes tap som følge av arbeidsgivers investeringsbeslutninger.
Departementets forslag om regler for investeringsvalg tillagt foretaket
var basert på dette syn. I Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
uttaler et flertall i finanskomiteen, alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at:
«Flertallet mener at et krav om årlig
0-garanti utgjør en uheldig fokusering på eventuell
kortsiktig verdireduksjon i arbeidstakerens pensjonskapital, og
går inn for at dette årlige kravet bortfaller
og ber Regjeringen komme tilbake med forslag i tråd med
dette.»
Arbeidsgruppens utkast til regler om kollektivt investeringsvalg
er basert på de samme forutsetninger om at beslutningsmyndighet
og risiko bør høre sammen, som departementets
forslag til regler om kollektivt investeringsvalg i ordning med
innskuddspensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000). I forhold til
de innvendinger finanskomiteen framførte mot de foreslåtte
reglene om årlig 0-garanti i forslag til lov om innskuddspensjon,
kan det bemerkes at arbeidsgruppens utkast tar som utgangspunkt
at det er ytelsene, som for de flestes vedkommende først
vil komme til utbetaling mange år fram i tid, som skal
garanteres. Departementet har likevel funnet det hensiktsmessig å vurdere
reglene for kollektivt investeringsvalg etter lov om innskuddspensjon
og i ordning med engangsbetalt foretakspensjon samlet. Departementet
vil derfor komme tilbake med en vurdering av regler om kollektivt
investeringsvalg i engangsbetalt foretakspensjon etter lov om foretakspensjon
i tilknytning til den varslede vurdering av reglene om kollektivt
investeringsvalg i lov om innskuddspensjon, jf. kapittel 2.5 i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at et
flertall i komiteen i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon
(jf. innstillingens avsnitt 9.4) gikk inn for oppmykning av modellen med
kollektivt investeringsvalg for bedriften tilsvarende det Kredittilsynet
gikk inn for i forbindelse med høringen. Finanskomiteens
flertall gikk inn for en modell der bedriften ikke har noe ansvar
for å dekke tap på investeringsporteføljer,
og tilsvarende at all avkastning av investeringsporteføljen
tillegges pensjonskapitalen. På denne bakgrunn vil heller
ikke institusjonen få noe subsidiært ansvar for
bedriftens investeringsvalg. Flertallet gikk videre inn for at pensjonskapital
knyttet til arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder
(for eksempel har 5-7 år igjen) bør kunne flyttes
over til investeringsporteføljer med lavere risikoprofil.
Loven åpner for tegning av avkastningsgaranti, men flertallet
i finanskomiteen gikk inn for at dette ikke bør være
et obligatorisk krav.
Flertallet viser til at modellen om kollektivt investeringsvalg
i lov om innskuddspensjon har sitt motstykke til modellen om kollektivt
investeringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon. I proposisjonen
(s. 33) framgår det at departementet har funnet det hensiktsmessig å vurdere
reglene for kollektivt investeringsvalg etter lov om innskuddspensjon
og i ordning med engangsbetalt foretakspensjon samlet. Departementet
varsler at det vil komme tilbake med dette senere, sammen med de
problemstillinger som skal utredes nærmere i forbindelse
med lov om innskuddspensjon.
Flertallet vil vise til at Kredittilsynet i høringen
om engangsbetalt foretakspensjon har gått inn for samme
oppmykning av modellen med kollektivt investeringsvalg som tilsynet
gikk inn for i forbindelse med lov om innskuddspensjon, og som ble
støttet av finanskomiteens flertall. Det framgår
av Kredittilsynets høringsuttalelse datert 2. august at
det er enkelt å implementere modellen lovteknisk, og tilsynet
har også gitt et konkret forslag til hvordan dette kan
gjøres. Kredittilsynets konkrete forslag til modell er
omtalt i høringsuttalelse datert 2. august til Finansdepartementet
(s. 5-7) og er i tråd med finanskomiteens merknader om
modellen med kollektivt investeringsvalg ved behandlingen av lov
om innskuddspensjon. Det antas ut fra dette at modellen med kollektivt
investeringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon og innskuddspensjon
kan implementeres raskt.
Flertallet legger stor vekt på at de
ulike investeringsvalgsmodellene regulert i lov om foretakspensjon
og lov om innskuddspensjon trer i kraft samtidig og så tidlig
som mulig i 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknad sammen med Sosialistisk Venstreparti i Innst. O. nr.
2 (2000-2001) pkt. 9.4 om ordning der foretaket står for
investeringsvalg. I merknaden understreket disse medlemmer at det
er et viktig prinsipp at ansvar og beslutningsmyndighet henger sammen,
og at foretaket derfor ikke bør kunne forvalte medlemmenes
pensjonskapital, og potensielt kunne velge stor risiko, uten også å ha
et økonomisk ansvar for forvaltningen. Disse medlemmer ønsket
derfor en nullgaranti i ordningen der foretaket står for
investeringsvalget.
Disse medlemmer har tatt til etterretning at flertallet ønsket
en ordning uten nullgaranti, og at flertallet ba Regjeringen komme
tilbake med et forslag til ordning i tråd med dette. På denne
bakgrunnen slutter disse medlemmer seg til forslaget
nedenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, minner om at de andre uavklarte forhold
knyttet til lov om innskuddspensjon bør Regjeringen komme
til Stortinget med senest april 2001.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av februar
2001 fremme forslag som åpner for kollektivt investeringsvalg
for engangsbetalt foretakspensjon, samt med kollektivt investeringsvalg
i innskuddspensjon, basert på Kredittilsynets forslag,
samt finanskomiteens føringer i Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
om lov om innskuddspensjon.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 2 (2000-2001). Dette medlem vil
understreke viktigheten av at medlemmenes pensjonskapital skal beskyttes
mot verdifall når foretaket velger risikoprofil. Foretaket
bør ikke kunne forvalte medlemmenes pensjonskapital, og
potensielt kunne velge investeringer med betydelig risiko, uten å ha
et økonomisk ansvar for forvaltningen. Beslutningsmyndighet
og ansvar må høre sammen.
Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag.
Arbeidsgruppen foreslår at medlemmene skal kunne gis
et individuelt investeringsvalg innenfor den pensjonsinnretning
hvor foretaket har opprettet ordningen, jf. forslaget § 11-2.
Verdien av medlemmets pensjonsrettigheter tilhørende en
engangsbetalt foretakspensjon med individuell investeringsportefølje avhenger
av verdiutviklingen på eiendelene, med mindre det er knyttet
en avkastningsgaranti til avtalen. En slik avkastningsgaranti betales
særskilt, og garanterer medlemmet en viss finansiell minsteavkastning på premiereserven.
Medlemmene vil i en slik ordning ikke erverve rett til noen bestemt
pensjonsytelse, men til en premiereserve som skal benyttes til pensjon
ved oppnådd pensjonsalder.
Departementet legger til grunn at kollektiv forvaltning av kapitalen
vil være relevant i mange foretaksordninger. Andre foretak
kan mangle ønske eller ressurser til å ta på seg
et slikt ansvar. Mulighet til å opprette ordninger med
individuelt investeringsvalg innen de rammer loven gir, kan i slike
tilfeller være et alternativ, og som kan bidra til at flere
foretak oppretter pensjonsordning for sine ansatte.
Departementet kan ikke se at det i høringsrunden har
framkommet tungtveiende innvendinger mot de foreslåtte
regler om individuell investeringsportefølje, jf. forslaget § 11-2,
og departementet slutter seg til arbeidsgruppens utkast til regler
om slik ordning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet deler arbeidsgruppens vurdering av at premiefondet
også bør kunne forvaltes med investeringsvalg,
og at dette bør ses uavhengig av om forvaltningen av midlene
i ordningen for øvrig er basert på investeringsvalg.
Bestemmelsen om investeringsvalg på midlene i premiefondet åpner
for at disse midlene vil kunne forvaltes i fondsforsikringsselskap eller
i forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Det er ikke knyttet såkalt dødelighetsarv til
midlene i premiefondet. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-1
første ledd kan et forsikringsselskap bare drive forsikringsvirksomhet
og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet.
Departementet antar at bakgrunnen for Kredittilsynets merknad om
forholdet til forsikringsvirksomhetsloven § 7-1,
baserer seg på at det ikke er knyttet risiko til liv eller helse
til slik forvaltning av premiefondet. Det kan derfor reises spørsmål
ved om et premiefond forvaltet med investeringsvalg i et fondsforsikringsselskap
er å anse som et selvstendig kapitaliseringsprodukt, og
at det derfor må knyttes en avkastningsgaranti til premiefondet.
Etter departementets vurdering kan forvaltning av premiefondet anses
som virksomhet som henger naturlig sammen med forsikringsvirksomhet, jf.
forsikringsvirksomhetsloven § 7-1 første
ledd. Departementet anser derfor at det ikke er nødvendig
for fondsforsikringsselskaper å knytte en avkastningsgaranti
til eventuell forvaltning av premiefondet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger.
Etter departementets vurdering er det et generelt behov for å sikre
at kapitalen i pensjonsordninger med investeringsvalg forvaltes
med et visst minimum av diversifisering og at de eiendelene som
inngår for øvrig har en viss kvalitet. Arbeidsgruppen
har foreslått regler om at en investeringsportefølje,
i tillegg til kontanter og tilsvarende likvider, skal kunne bestå av
eiendeler i verdipapirfond og andeler i en særskilt investeringsportefølje,
jf. forslaget § 11-4. For den særskilte
investeringsporteføljen gjelder verdipapirfondloven §§ 4-4
til 4-7 så langt de passer. Dette innebærer bl.a.
at det må være en viss spredning også blant
de eiendelene som inngår i en eventuell særskilt
investeringsportefølje.
Etter departementets vurdering vil det foreslåtte kravet
bidra til å redusere investeringsporteføljens markedsrisiko.
Departementet anser at dette kan være en effektiv måte å redusere
markedsrisikoen på i ordninger med investeringsvalg. Departementet
er ikke av den oppfatning at EØS-avtalen er til hinder
for at arbeidsgruppens forslag gjennomføres. Departementet
viser i denne sammenheng til at forslaget har til hensikt å begrense
risikoen i ordningene (enten for medlemmene eller foretaket), og
ikke vil påvirke plasseringsmulighetene til de institusjoner
som tilbyr ordningene for den kapital disse selv bærer
risikoen for. Departementet vil i denne sammenheng understreke at
kravet ikke vil få generell anvendelse for de produkter
som selges, verken av institusjoner som har hovedsete i Norge eller
i utlandet, men utelukkende får anvendelse på de
relevante pensjonsproduktene. Alternative krav for å sikre
pensjonsrettighetene i ordningen, f.eks. utvidede krav om bruk av
avkastningsgaranti, ville videre kunne få vesentlig større
betydning for porteføljens sammensetning enn de krav arbeidsgruppen
har foreslått i § 11-4. Etter departementets
syn vil reglene ikke være til hinder for fri bevegelse
av kapital eller tjenester innenfor EØS-området.
Departementet støtter derfor arbeidsgruppens forslag om
at en investeringsportefølje skal kunne bestå av
andeler i verdipapirfond, andeler i en særskilt investeringsportefølje
og kontanter og tilsvarende likvider, jf. forslaget § 11-4
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Bestemmelsene om regulering av løpende pensjoner på bakgrunn
av midler i pensjonistenes overskuddsfond er av arbeidsgruppen foreslått
flyttet uten realitetsvirkninger til §§ 5-10
til 5-12.
I ordninger med ytelsesbasert foretakspensjon vil pensjoner under
utbetaling være garanterte. Avkastning, dvs. tilførsel
av midler ut over det som følger av beregningsgrunnlaget
for garanterte ytelser, på premiereserven til pensjoner
under utbetaling skal etter forslaget § 11-1 tredje
ledd overføres til pensjonistenes overskuddsfond. Bestemmelsene
om regulering av pensjoner under utbetaling i forslaget § 5-10
til § 5-12, vil derfor ha samme grunnleggende
funksjon i en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg som i en
ytelsesbasert ordning uten investeringsvalg. Departementet støtter
derfor arbeidsgruppens forslag om å gjøre forslaget § 5-10
til § 5-12 gjeldende for ytelsesbaserte ordninger
med investeringsvalg.
Har ordningen individuelt investeringsvalg, vil eventuell positiv
avkastning på premiereserven i sin helhet tilføres
medlemmets pensjonskonto, og således senere danne grunnlag
for høyere alderspensjon, jf. forslaget § 11-2
tredje ledd. Det er ikke gjort unntak for premiereserve knyttet
til pensjon under utbetaling. Premiereserven i en slik ordning vil
derfor, og dersom det er grunnlag for det, reguleres på bakgrunn
av avkastningen også uten bestemmelser som angitt i forslaget § 5-10
til § 5-12. Bestemmelsen om regulering av pensjoner
under utbetaling på bakgrunn av midler tilført
pensjonistenes overskuddsfond, må derfor antas å ha
mindre betydning i ordninger med individuelt investeringsvalg. Den
finansielle bæreevnen til pensjonistenes overskuddsfond
vil videre være vesentlig lavere enn i ordninger hvor fondet
overføres overskudd på premiereserven til alderspensjoner
under utbetaling. Skal alderspensjon omfattes blant de pensjoner
som skal reguleres på bakgrunn av midlene i pensjonistenes
overskuddsfond, vil dette i betydelig grad kunne svekke grunnlaget
for regulering av eventuelle løpende uføre- og
etterlattepensjoner. Ved individuelt investeringsvalg kan rett til
tilskudd fra pensjonistenes overskuddsfond videre føre
til at en eventuell gevinst beholdes, mens et eventuelt tap blir
dekket. Dette vil kunne stimulere til uønskede avveininger
av risiko blant pensjonistene. Departementet anser derfor at bestemmelsene
om regulering av løpende pensjoner på bakgrunn
av midler i pensjonistenes overskuddsfond ikke bør gjøres
gjeldende for alderspensjon i ordninger med individuelt investeringsvalg.
Departementet viser i denne sammenheng til lovforslaget § 4-7
første ledd annet punktum om at det skal utstedes fripoliser
for medlemmer som går av med pensjon i ordninger med individuelt
investeringsvalg. Etter departementets vurdering gjør ikke
de samme hensyn seg gjeldende i engangsbetalt ordning uten investeringsvalg,
og departementet foreslår derfor at forslaget § 5-10
til § 5-12 gjøres gjeldende for pensjon
fra slik ordning. For nærmere omtale av årlig
utbetaling av pensjon i ordning hvor pensjonen ikke er garantert vises
det til omtale i kapittel 4.2.4 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at reglene
om opphør av medlemskap og retten til opptjent pensjon
og premiereserve i engangsbetalt ordning, baseres på reglene
i lov om foretakspensjon, jf. foretakspensjonsloven § 4-6.
Kredittilsynet har vist til at det i lov om innskuddspensjon § 6-5
tredje ledd er fastsatt at årlig innskudd til alderspensjon
ikke kan overstige det beløp, justert for utviklingen i
folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen
siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen.
Departementet slutter seg til tilsynets uttalelse om at det bør
vurderes om fortsettelsesforsikring for engangsbetalt alderspensjon
bør ha samme mulighet for regulering av innbetalte beløp.
Departementet kan imidlertid ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag
for en tilsvarende bestemmelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Departementet foreslår etter dette at en tilsvarende bestemmelse
som i lov om innskuddspensjon § 6-5 tredje ledd
tas inn i lov om foretakspensjon § 4-9 annet ledd
nytt annet punktum, og at denne kun gjelder engangsbetalte alderspensjonsordninger.
FNH foreslår at premiereserve under 20 pst. av G går
til premiefondet for å unngå svært små fripoliser med
relativt høye administrasjonskostnader. Departementet viser
til at den nedre grense for rett til pensjonskapital i form av fripolise
er definert ut i fra ansettelsesforholdets varighet og ikke ut i
fra størrelsen på premiereserven. Den nedre grense
er således satt til 12 måneders tjenestetid i
så vel lov om foretakspensjon § 4-6 annet
ledd som i lov om innskuddspensjon § 6-1 annet
ledd. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å etablere
en avvikende ordning for engangsbetalte pensjoner.
Departementet slutter seg videre til arbeidsgruppens forslag
om at det bør åpnes for en adgang til sammenslåing
av fripoliser fra ytelsesbaserte og engangsbetalte pensjonsordninger.
Departementet viser til at en fripolise uansett er å anse
som en forsikring. Departementet legger til grunn at seleksjonsproblemer
således ikke vil være av noen vesentlig betydning.
Adgangen til sammenslåing av fripoliser antas videre å redusere
institusjonenes administrasjonskostnader knyttet til hvert enkelt
forsikringsforhold. Departementet anser det på denne bakgrunn
som en fordel dersom antallet små fripoliser kan reduseres
som følge av muligheten til å slå sammen
fripoliser.
Det kan stilles spørsmål ved om hvem som skal
ha ansvaret for et eventuelt verdifall i en portefølje
der medlemmet har sluttet i foretaket og arbeidsgiver betalte avkastningsgarantien.
Spørsmålet er hvordan en eventuell fortsatt avkastningsgaranti
skal finansieres når arbeidstakers oppsparte midler knytter
seg til en fripolise. Etter departementets syn kan arbeidsgiver ikke
være ansvarlig for å betale kostnaden ved en avkastningsgaranti
etter at arbeidstaker har sluttet i foretaket.
Midler knyttet til fripolise utstedt til medlem som har sluttet
i foretaket, omfattes ikke av pensjonsordningens midler. I motsetning
til pensjonsplanen, som er et rettsforhold mellom institusjon og
foretak, så er fripolisen et rettsforhold mellom institusjonen
og det tidligere medlemmet. Institusjonen må ha særskilt godtgjørelse
for dekning av garantirisikoen. Spørsmålet blir
da om medlemmet selv må bære denne kostnaden,
eller om kostnadene kan dekkes ved å tære på selve
premiereserven. Det bør være opp til medlemmet
selv å ta stilling til om det skal knyttes en avkastningsgaranti
til fripolisen og om kostnadene skal dekkes av premiereserven eller
av ytterligere tilskudd fra medlemmet selv. Departementet ser etter
dette ingen grunn til å utelukke medlemmet fra muligheten
til å dekke avkastningsgarantien fra premiereserven.
Det er altså medlemmet selv som må dekke institusjonens
særskilte godtgjørelse for dekning av garantirisikoen
(jf. forslaget § 11-5 tredje ledd). Dersom medlemmet
lar fripolisen bli stående i et fondsforsikringsselskap,
og ikke eksplisitt tegner en avkastningsgaranti, forblir fripolisen
uten avkastningsgaranti og medlemmet må selv bære
risikoen for eventuell verdireduksjon. Departementet gjør
oppmerksom på at medlemmet kan velge å flytte
fripolisen til et ordinært livselskap.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet er enig med arbeidsgruppen i at omdanning fra en
innskuddsbasert pensjonsordning til pensjonsordning etter loven
her må skje ved avvikling av den opprinnelige pensjonsordningen,
jf. innskuddspensjonsloven § 13-3. Departementet er videre enig
med arbeidsgruppen i at omdanning mellom ytelsesbasert foretakspensjon
og engangsbetalt foretakspensjon ikke forutsetter en avvikling av
den opprinnelige pensjonsordningen, men kan skje ved endringer i regelverket
i pensjonsplanen, jf. foretakspensjonsloven § 5-8.
Dette vil i tilfelle være en sak for foretaket og styringsgruppen,
jf. § 2-4.
Departementet slutter seg til Aktuarforeningens forslag om å ta
inn regler om omdanning i lov om foretakspensjon. Departementet
går etter dette inn for å ta inn en egen bestemmelse
i foretakspensjonsloven om omdanning fra ytelsesbasert til engangsbetalt
pensjonsordning og omvendt, jf. forslaget til § 15-5.
Det vil kunne være noe ulike krav til reserveavsetning
i ytelsesbaserte pensjonsordninger i forhold til innskuddsbaserte.
Kravene til reserveavsetninger vil derfor kunne endres ved flytting
eller omdanning. Kredittilsynet etterlyser nærmere regler
om hvordan man da skal forholde seg, og mener at reglene i § 4-12 bør
gjelde tilsvarende.
Departementet er enig i merknadene fra Kredittilsynet, FNH og
Aktuarforeningen i at det er behov for nærmere lovbestemte
regler om medregning og premiereserve ved omdanning fra engangsbetalt
pensjonsordning til ytelsesbasert pensjonsordning, og legger til
grunn at reglene i § 4-12 skal gjelde tilsvarende
så langt de passer. Nærmere regler for engangsbetalte
ordninger kan eventuelt gis i form av forskrift ved behov.
Kredittilsynet mener det må fastsettes regler om hvordan
midler i tilleggsavsetninger skal anvendes ved flytting av ordning
fra tradisjonelt livsforsikringsselskap til fondsforsikringsselskap.
Departementet kan ikke se at det er behov for særskilte
regler om dette (og i tilfellet tilsvarende for kursreserver). Departementet
antar i likhet med Kredittilsynet at midlene i tilfelle vil måtte
overføres til pensjonsordningens premiefond, dog slik at
deler av tilleggsavsetningene vil måtte holdes tilbake
i avgivende selskap i forhold til hvor stor del av pensjonskapitalen
som blir holdt tilbake. Dersom premiefondet overstiger grensen på 10 ganger årets
premie, legger departementet til grunn at overskytende midler må overføres
til foretaket mot beskatning.
Ved partiell flytting vil det selskap som avgir et medlem kunne
måtte sette av/holde tilbake reserver samtidig
som det kan bli behov for å kapitalisere opp i medlemmets
nye selskap. Departementet kan likevel ikke se at det er tilstrekkelig
grunn til et lovpålagt forbud mot slik splitting. Departementet
antar det eventuelt vil kunne tas inn regler i pensjonsplanen om
dette. Hvis det skulle vise seg å være behov for
ytterligere regulering, kan det vurderes å gjøre
dette i utfyllende forskrift.
Når det gjelder faren for ulemper i forbindelse med
arbitrasje som Aktuarforeningen uttrykker bekymring for, så viser
departementet til at det vil påløpe kostnader
i forbindelse med omdanning og flytting som vil redusere incentivet
til rent arbitrasjemotivert flytting. I tillegg til flyttekostnadene
må pensjonsplanen endres. Departementet antar at dette
vil redusere faren for arbitrasje vesentlig. Ellers viser departementet
til muligheten til å fastsette nærmere bestemmelser i
forskrift i henhold til den generelle forskriftshjemmelen i lov
om foretakspensjon § 1-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag.
Departementet støtter i hovedsak arbeidsgruppens forslag
til regler, slik at ytelsesbasert foretakspensjon skal kunne opprettes
med investeringsvalg knyttet til premiereserven for alderspensjon.
Departementet er for øvrig enig med arbeidsgruppen i at
foreslått § 11-1 legges til grunn i dette
tilfellet.
I ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg for premiereserven
er det nødvendig å fastsette et beregningsgrunnlag
for ordningen, herunder en diskonteringsrente som benyttes for å beregne
ytelsene. Arbeidsgruppen har ikke foreslått nærmere
regler om hvordan dette beregningsgrunnlaget skal utformes. Etter
departementets vurdering vil det ikke være hensiktsmessig å fastlegge
nærmere regler om utformingen av beregningsgrunnlaget i
lov om foretakspensjon. Departementet antar imidlertid at beregningsgrunnlaget
for ordningene i praksis vil være slik utformet at institusjonen,
i det minste for ett år om gangen, garanterer for beregningsgrunnlagets
forutsetninger om kostnader og risiko, dvs. være økonomisk
ansvarlige ved eventuelle underskudd på risiko- og omkostningselementet
innenfor en slik tidshorisont (uten å justere beregningsgrunnlagets
forutsetninger). Foretakets ansvar for å skyte til midler,
jf. forslaget § 11-1 fjerde ledd, er således
etter departementets vurdering særlig aktuelt, men ikke
nødvendigvis avgrenset til de tilfeller hvor den finansielle
avkastningen på investeringsporteføljen er lavere
enn den diskonteringsrente som er benyttet for ordningen.
Departementet legger til grunn at beregningsgrunnlaget vil måtte
være av en slik karakter at det ut fra de ytelser som er
opptjent, på en entydig måte bestemmer størrelsen
på premiereserven, og at beregningsgrunnlaget vil måtte
legges til grunn for beregningen av de pliktige avsetningene (premiereserven)
i ordningen. Departementet mener ut fra dette at det, til et gitt
beregningsgrunnlag, ikke vil være tvil om kravet til premiereservens
størrelse. Departementet mener at begrepet avkastning i
forslaget § 11-3 må ses i sammenheng
med kravet til premiereservens størrelse, slik at midler
tilført ordningen ut over det som er nødvendig
for å tilfredsstille dette kravet, er å anse som
slik avkastning som etter forslaget § 11-1 tredje ledd
skal overføres til premiefond eller pensjonistenes overskuddsfond.
Det er derfor flere forhold enn selve fondsavkastningen (finansiell
avkastning på investeringsporteføljen) som påvirker
hvor stor avkastning foretaket etter forslaget § 11-1
tredje ledd kan og skal overføre til premiefondet. Bl.a.
vil en høyere diskonteringsrente isolert sett føre
til redusert avkastning etter forslaget § 11-1
tredje ledd. Departementet foreslår å endre ordlyden
i § 11-1 tredje ledd noe i forhold til arbeidsgruppens
utkast, slik at det ovenfor omtalte forholdet til ordningens beregningsgrunnlag
kommer klarere fram. Departementet deler arbeidsgruppens syn på at
slik avkastning i en ytelsesbasert ordning må overføres
til foretakets premiefond. Unntaket fra denne regelen er den rett
medlemmer med løpende pensjon har til å få denne
regulert, i den grad avkastning på tilhørende
premiereserve gir grunnlag for dette, jf. også foreslått § 11-1
tredje ledd. Bestemmelsen i forslaget § 11-1 tredje
ledd gir således en utfyllende beskrivelse av hvordan avkastning
på premiereserven for alderspensjon skal anvendes i den
aktuelle ordning.
I en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg er det helt sentralt
at ansvaret for ordningens forpliktelser overfor de forsikrede og
deres garanterte ytelser ivaretas på en god måte.
Departementet er av den oppfatning at institusjonen etter lovforslaget
har en selvstendig plikt til å påse at premiereserven
i en ytelsesbasert ordning til enhver tid utvikler seg som forutsatt i
ordningens beregningsgrunnlag. Dette følger etter departementets
vurdering bl.a. av forslaget § 2-3, om at institusjonen
skal garantere for opptjente ytelser, og forslaget § 9-1
om at premiereserven for en pensjonsordning til enhver tid skal
være så stor at den etter beregningsgrunnlaget
er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene
har opptjent. Det vises i denne sammenheng også til at
institusjonen bl.a. har en plikt til å se til at det ved
beregning av avsetningene for de enkelte forsikringskontrakter benyttes
samme beregningsgrunnlag som ved beregningen av premien, jf. forskrift
15. september 1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring.
Negativ eller utilstrekkelig (i forhold til forutsetninger i ordningens
beregningsgrunnlag) verdiutvikling på investeringsporteføljen
vil derfor etter lovforslaget verken påvirke opptjent pensjon
eller tilhørende premiereserve. Sett fra institusjonens
side vil imidlertid et slikt forløp, avhengig av forsikringsforholdets
art, herunder om det er tegnet avkastningsgaranti (lik diskonteringsrenten
i beregningsgrunnlaget), kunne utløse en fordring på foretaket,
jf. forslaget § 11-1 fjerde ledd. Institusjonen
må derfor ved opprettelse av ytelsesbaserte ordninger med
investeringsvalg, vurdere både markedsrisikoen på investeringsporteføljen
og kredittverdigheten til foretaket.
Departementet mener premiereserven til en ytelsesbasert ordning
med investeringsvalg må beregnes like ofte som i andre
ytelsesbaserte ordninger, og uavhengig av om foretakets plikt til å foreta
tilskudd for å dekke forpliktelsen utløses på årlig
basis. Departementet anser for øvrig at forslaget § 11-1
fjerde ledd ikke er til hinder for at foretaket og institusjonen
avtaler at foretakets tilskudd beregnes og foretas oftere enn en
gang pr. år. Ved manglende tilskudd fra foretaket kan og
skal ordningen bringes i opphør og fripoliser utstedes.
Departementet vurderer det da slik at institusjonens ansvar for å kapitalisere
ordningen iht. forutsetningene i beregningsgrunnlaget gjelder fram til
det tidspunkt hvor fripoliser er utstedt, jf. nærmere omtale
i avsnitt 4.4 i proposisjonen. Medlemmer som fortsatt ønsker å beholde
garanterte ytelser, vil måtte overføre fripolisen
til et ordinært forsikringsselskap. Dersom medlemmet eventuelt
beholder fripolisen i institusjonen, vil medlemmet ha investeringsvalg
på polisen og bære avkastningsrisikoen på vanlig
måte. For eventuell avkastningsgaranti på slik
fripolise skal institusjonen kreve en særskilt godtgjørelse
på ordinære vilkår.
Som det framgår av drøftingen ovenfor, er departementet
av den oppfatning at det i en ytelsesbasert ordning med investeringsvalg
er nødvendig å skille mellom ordningens diskonteringsrente
og den eventuelle finansielle avkastningsgaranti foretaket kan tegne i
institusjonen. Departementet vil imidlertid presisere at dette skillet
etter forslaget bare vil ha betydning for forholdet mellom foretaket
og institusjonen. Institusjonen vil, uavhengig av foretakets tilskudd
for å dekke eventuelt manglende finansiell avkastning,
overfor de forsikrede garantere at premiereserven utvikler seg som
forutsatt. For medlemmer vil altså diskonteringsrenten
også framstå som en avkastningsgaranti. Dette framgår
av forslaget § 11-1 fjerde ledd. Institusjonenes
primære økonomiske ansvar vil være knyttet
til den avkastningsgaranti som foretaket eventuelt har betalt for
ved en særskilt premie, mens den vil ha et sekundært økonomisk
ansvar også for diskonteringsrenten i beregningsgrunnlaget.
Gitt at forutsetningene i beregningsgrunnlaget knyttet til risiko
og omkostninger oppfylles, åpner lovforslaget i tråd
med dette for følgende tre situasjoner:
Dersom faktisk finansiell avkastning
på investeringsporteføljen et år er høyere
enn diskonteringsrenten, skal overskytende avkastning (avkastning etter § 11-1)
overføres til foretakets premiefond, og bidra til at dette øker.
Dersom faktisk finansiell avkastning et år er like stor
som den benyttede diskonteringsrente, tilføres avkastningen
i sin helhet premiereserven. Overføring etter § 11-1
vil da være lik null, og premiefondet påvirkes
ikke.
Dersom den finansielle avkastningen på investeringsporteføljen
et år er lavere enn diskonteringsrenten tilføres
premiereserven likevel midler som om finansiell avkastning var lik
diskonteringsrenten. Om det er foretaket eller institusjonen som har
det primære ansvaret for å bidra med de nødvendige
midler, dvs. fylle opp for differansen mellom faktisk avkastning
og diskonteringsrenten, avhenger av om foretaket har tegnet en avkastningsgaranti
i institusjonen som tilsvarer diskonteringsrenten. Har foretaket
ikke tegnet avkastningsgaranti, kan foretakets forpliktelse dekkes
ved overføring fra premiefondet.
Livsforsikringsselskapenes adgang til å foreta tilleggsavsetninger,
som er avsetninger som ikke er endelig fordelt til forsikringstaker
eller forsikret, følger av forskrift 15. september
1997 om premier og forsikringsfond i livsforsikring. Av
samme forskrift følger det at fondsforsikringsselskaper
ikke kan foreta tilleggsavsetninger. Departementet kan ikke se at
forslaget om adgang til investeringsvalg i ytelsesbasert foretakspensjon
foranlediger behov for endringer i forskriften.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin generelle merknad under pkt. 1 og til Innst. O. nr. 2 (2000-2001)
der dette medlem gikk imot å åpne for individuelle
investeringsvalg.
Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det er hensiktsmessig
at engangsbetalt foretakspensjon skal skattlegges som foretakspensjon
og ikke som innskuddspensjon i arbeidsforhold, når vilkårene for
den engangsbetalte alderspensjonen reguleres i lov om foretakspensjon.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av hvilke
særlige skattespørsmål som reises i forbindelse
med forslaget til endring i foretakspensjonsloven ved innføring
av engangsbetalt foretakspensjon. For det første gjelder
det spørsmålet om foretaket bør ha rett
til inntektsfradrag for pliktig tilskudd for å dekke verdireduksjon
av investeringsporteføljen, jf. lovforslaget § 11-1
fjerde ledd. For det andre må det vurderes om det skal
gis inntektsfradrag for den særskilte avkastningsgarantien
som kan tegnes etter lovforslaget § 11-5 tredje ledd. Den
siste problemstillingen gjelder både foretaket og arbeidstaker
som er medlem i en engangsbetalt foretakspensjonsordning.
Etter departementets vurdering bør det gis fradrag for
pliktig kostnad etter lovforslaget § 11-1 fjerde ledd og
særskilt fastsatt avkastningsgaranti etter lovforslaget § 11-5
tredje ledd, som for tilsvarende tilskudd og kostnader i lov om
innskuddspensjon i arbeidsforhold.
Departementet er videre enig med arbeidsgruppen i at den skattemessige
løsningen bør være den samme for pliktig
tilskudd etter lovforslaget § 11-1 fjerde ledd som for
tilsvarende kostnad i innskuddspensjon. Det foreslås derfor
at det tas inn en ny bestemmelse i § 6-46 første
ledd.
Når det gjelder avkastningsgaranti etter lovforslaget § 11-5
tredje ledd, er dette en kostnad som etter departementets syn ikke
skal sammenlignes med garantert rente i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning uten
investeringsvalg, jf. merknadene til § 11-4. Under enhver
omstendighet bør kostnaden ikke inngå i beregningsgrunnlaget
for fradrag til premiefond, da premiefondet ikke kan benyttes til å dekke
framtidige kostnader til avkastningsgaranti. Det foreslås
at det gis en egen hjemmel for fradrag for foretaket i skatteloven § 6-46.
For arbeidstaker med avkastningsgaranti etter lovforslaget § 11-5
tredje ledd foreslås det en tilsvarende bestemmelse i skatteloven § 6-47.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 2-5 omfatter bestemmelser
om livsforsikringsselskapets plikter. Paragrafens tredje ledd lyder:
«Bestemmelsene i første og annet ledd
gjelder så langt de passer for pensjonskassser.»
Lovdata har pekt på at «pensjonskasser» i
denne bestemmelsen feilaktig er skrevet med tre s"er.
Departementet foreslår å rette § 2-5
tredje ledd i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-2 første
ledd lyder:
«Arbeidstakere i foretaket kan opptas i dets
pensjonsordning. Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker i
annet foretak kan opptas som medlem.»
I bestemmelsens første punktum heter det at arbeidstakere
i foretaket kan opptas i foretakets pensjonsordning. Videre heter
det i annet punktum at Kredittilsynet kan samtykke i at arbeidstaker
i annet foretak kan opptas som medlem.
I NOU 1999:32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold
ble en tilsvarende bestemmelse om at Kredittilsynet kan samtykke
i at arbeidstakere i annet foretak kan opptas som medlem foreslått
for innskuddspensjonsordninger. Det vises til utvalgets utkast til § 4-1
første ledd. Denne bestemmelsen ble imidlertid ikke videreført
i proposisjonen, jf. Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Det ble i proposisjonen
vist til at bestemmelsen reiser skatterettslige problemstillinger
knyttet til fradragsretten for foretaket, dersom det innbetales
innskudd og opparbeides rettigheter i pensjonsordningen i den perioden
vedkommende yter sin arbeidsinnsats i annet foretak. Det ble for øvrig
vist til at det i reglene om permisjoner vil være tatt
tilstrekkelig hensyn til medlemskap i pensjonsordningen for de arbeidstakere
som midlertidig er ansatt i annet foretak. Det vises til omtalen
på side 68 i proposisjonen.
Departementet viser til at de samme skatterettslige hensyn som
nevnt over vil gjøre seg gjeldende for pensjonsordninger
etter lov om foretakspensjon, og at reglene for innskuddsordninger
og ytelsesordninger bør være like på dette
punktet. Det foreslås derfor at bestemmelsen i lov om foretakspensjon § 3-2
første ledd annet punktum oppheves.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 3-3 første
ledd lyder:
«Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere
i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger
av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan
fastsettes lavere alder i regelverket.»
Lov om foretakspensjon er utformet med sikte på at et
foretak bare skal ha én pensjonsordning. Lovens § 3-3
første ledd første punktum sier at med visse unntak
skal alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år
være medlem av denne ordningen. Stortinget ba ved behandlingen
av lov om innskuddspensjon Regjeringen om å åpne
for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme
foretak. Dette vil innebære at en del av arbeidstakerne
er medlem av en innskuddsordning, mens de øvrige er medlem
av en ytelsesordning.
Etter departementets vurdering gir § 3-3 første ledd
ikke hjemmel til å åpne for såkalte parallelle
ordninger. Departementet anser at det er behov for en mer fullstendig
gjennomgang av medlemskapskriteriene i lov om innskuddspensjon og
lov om foretakspensjon før det kan foreslås nye
lovregler i tråd med Stortingets vedtak. Inntil en slik
gjennomgang er foretatt tar departementet sikte på å fastsette
foreløpige regler i forskrift. Tilsvarende løsning
er lagt til grunn i lov om innskuddspensjon.
På denne bakgrunn foreslår departementet at § 3-3
første ledd endres slik at ordlyden blir den samme som
i lov om innskuddspensjon § 4-2 første
ledd. Unntak kan dermed fastsettes direkte i forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 4-2 første
ledd lyder:
«I regelverket skal det kreves en tjenestetid
i foretaket på minst 30 år, men ikke mer enn 40 år
for å ha rett til fulle pensjonsytelser.»
Lov om foretakspensjon § 4-3 første
ledd lyder:
«Opptjent pensjon skal til enhver tid utgjøre
en så stor del av pensjonsplanens ytelser for medlemmet, som
den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den
tjenestetid som kreves for rett til full pensjon for medlemmet.
Tjenestetiden som kreves er her tiden fra opptak i ordningen fram
til pensjonsalder, men ikke mindre enn tiden som følger
av § 4-2 første ledd.»
Det vises til at bestemmelsene i § 4-2 og § 4-3
i lovforslaget har byttet rekkefølge, jf. kommentarer i særmerknadene
til kapittel 4 i proposisjonen. Omtalen her refererer seg til den
opprinnelige versjonen av lov om foretakspensjon, slik den ble vedtatt
av Stortinget og sanksjonert 24. mars 2000.
Kredittilsynet tar opp spørsmålet om hvordan
bestemmelsen i § 4-2 første ledd skal
forstås i relasjon til begrepet «pensjonsplanens
ytelser for medlemmet», jf. § 4-3 første
ledd første punktum. Etter Kredittilsynets syn må «pensjonsplanens
ytelser for medlemmet» forstås slik at det ved
fastsettelse av opptjent pensjon skal tas utgangspunkt i de ytelser
det enkelte medlem kan oppnå i pensjonsordningen, dersom
vedkommende er medlem helt fram til pensjonsalder. For personer
som ikke vil kunne oppnå kravet til tjenestetid etter § 4-2
første ledd, vil «pensjonsplanens ytelser for
medlemmet» være avkortede pensjonsytelser i forhold
til fulle pensjonsytelser.
Kredittilsynet viser videre til at bestemmelsen i § 4-3
om lineær opptjening ble gitt en annen utforming enn utvalgets
opprinnelige forslag. Etter Kredittilsynets oppfatning medfører
denne omformuleringen at bestemmelsen får utilsiktede virkninger.
Kredittilsynet viser til at passusen «(...), men ikke mindre enn
tiden som følger av § 4-2 første ledd» i § 4-3
første ledd annet punktum fører til at arbeidstakere
som ikke kan oppnå full pensjon etter § 4-2 første
ledd, vil opptjene for lite i forhold til intensjonen med bestemmelsen.
Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at § 4-3
utformes i tråd med utvalgets opprinnelige forslag, jf.
NOU 1998:1.
Departementet viser til at omformuleringen av § 4-3
i forhold til arbeidsgruppens opprinnelige forslag blant annet innebar
at det ble tatt inn en tilføyelse i et nytt annet punktum
som var ment å klargjøre at bestemmelsen i § 4-2
om minste opptjeningstid for rett til full pensjon gjelder. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at den formulering
bestemmelsen har fått er uheldig i relasjon til bestemmelsens
første punktum som definerer hvordan opptjeningen skal
skje og hvor stor pensjon medlemmet har opptjent på ethvert
tidspunkt i opptjeningsperioden. Intensjonen med bestemmelsen i § 4-3
er at medlemmet hvert år skal opptjene en like stor andel
av full pensjon for medlemmer i henhold til pensjonsplanen, som
den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den
tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (det lineære
opptjeningsprinsipp). Tjenestetiden som kreves for rett til full
pensjon er tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalder,
men ikke mindre enn minstekravet til opptjeningstid for rett til
full pensjon som følger av § 4-2 første
ledd. Departementet foreslår enkelte presiseringer i lovteksten
for å klargjøre ovennevnte forhold.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen ved medregning
er at tjenestetiden skal avkortes forholdsmessig dersom premiereserven
knyttet til opptjeningstiden i gammel ordning ikke er tilstrekkelig
til å gi tilsvarende tjenestetid i ny ordning. Fradraget
i pensjonsytelsene skal settes lik pensjonsytelsene fra den tidligere
ordningen, men ikke mer enn de ytelser i den nye ordningen som tilsvarer
den tidligere tjenestetid. I de tilfeller premiereserven overstiger
den tjenestetid som kan godskrives, skal overskytende midler, herunder
midler knyttet til rett til ytelser som ikke kan videreføres
i pensjonsordningen, sikres ved fripolise, jf. § 4-13.
Etter departementets oppfatning må slik avkorting i tjenestetid
skje i forhold til premiereservens størrelse. Departementet
anser at det vil være hensiktsmessig å presisere
dette i bestemmelsen og slutter seg på denne bakgrunn til
Kredittilsynets forslag til endring av lovens § 4-12
første ledd tredje punktum.
Finansdepartementet viser til at § 4-12 tredje
ledd kom inn etter ønske fra finanskomiteen om å åpne
for bruk av en enklere beregningsregel for beregning av tjenestetid
og avkorting av ytelser ved medregning. Forenklingen innebærer
at et medlem som ved flytting får med seg en premiereserve
som ikke er tilstrekkelig til å oppnå tjenestetiden
fra gammel ordning, likevel kan få godskrevet tidligere
tjenestetid fullt ut i den nye pensjonsordningen. Forenklingen innebærer
videre at fradraget i ytelser ved medregning kan settes lik ytelsene
i den forrige ordningen, selv om premiereserven ikke er tilstrekkelig
til å sikre ytelsene i den nye ordningen.
I de tilfeller premiereserven overstiger det som er nødvendig
premiereserve etter den nye ordningen, vil imidlertid arbeidstakere
kunne tape rettigheter ved medregning dersom forenklingsregelen
benyttes.
Finansdepartementet viser i denne forbindelse til følgende
uttalelse fra flertallet i finanskomiteen i innstillingen til lov
om foretakspensjon, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) vedrørende
bakgrunnen for forslaget til en forenklet regel ved medregning:
«Flertallet viser (...) til at (...) § 4-12
vil kunne innebære store administrative kostnader i forhold
til de som regel marginale overskudd som sikres gjennom fripolise.»
Etter departementets oppfatning vil de overskudd som genereres
i mange tilfeller kunne være betydelige og medføre
at arbeidstakere kan tape forholdsvis store rettigheter ved medregning
etter forenklingsregelen. Departementet legger til grunn at dette
neppe har vært tilsiktet fra finanskomiteens side. Departementet
viser til at det i lov om foretakspensjon gjennomgående
er lagt stor vekt på å forhindre at arbeidstakere
skal tape rett til opptjent pensjon.
Av loven § 4-11 tredje ledd første
punktum følger det at det i regelverket for en pensjonsordning
skal fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til
pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i
annet foretak blir overført til pensjonsordningen. Videre
følger det av § 4-13 tredje punktum at
det ikke skal foretas medregning av tidligere rettigheter dersom
et medlem ikke samtykker til slik overføring av premiereserve.
Etter departementets oppfatning kan disse bestemmelsene bidra til å forhindre
utilsiktede virkninger av forenklingsregelen i § 4-12
tredje ledd, ved at medlemmer som ser at de vil tape rettigheter ved
medregning, velger å ikke gi sitt samtykke til overføring
av premiereserve slik at medregning ikke kan gjennomføres.
Imidlertid kan det etter departementets oppfatning ikke forventes
at det enkelte medlem har så god innsikt i disse problemstillingene
at en gjennom dette sikrer at medlemmer ikke taper rett til opptjent
pensjon. Medlemmet er neppe automatisk sikret å få tilstrekkelig
informasjon til å kunne avgjøre hvorvidt medregning
av tidligere rettigheter vil være til gunst for vedkommende
eller ikke.
Departementet finner grunn til å påpeke at
den foreslåtte endringen kan medføre at forenklingsregelen
i § 4-12 tredje ledd ikke lenger vil være
like anvendelig, fordi det etter endringen likevel må foretas beregninger
av ytelser ved medregning av tidligere tjenestetid etter hovedregelen
i lov om foretakspensjon § 4-12 annet ledd. Etter
departementets syn bør imidlertid hensynet til at forsikringstakere
ikke skal tape rett til allerede opptjente rettigheter veie tyngst
i denne vurderingen.
I lys av dette foreslår departementet at det gjøres endringer
i lovens § 4-12 som foreslått av Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Lov om foretakspensjon § 5-7 første
ledd lyder:
«Pensjonsytelsene skal fastsettes slik at de
samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd
for hvert medlem ikke vil overstige:
a) 100 prosent av medlemmets lønn
inntil 6 G, og
b) 70 pst. av den del av medlemmets lønn som ligger mellom
6 G og 12 G, og
c) 0 pst. av den del av medlemmets lønn som overstiger
12 G.»
Lovdata har pekt på at ordet «prosent» er
skrevet på to ulike måter i bestemmelsen.
Departementet foreslår å endre § 5-7
bokstav b og c slik at skrivemåten «prosent» benyttes.
Dette er i tråd med hvordan ordet er skrevet andre steder
i loven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Finansdepartementet viser til at hovedregelen etter § 7-2
annet ledd er at ektefellepensjon skal løpe til ektefelles
død. I regelverket kan det likevel fastsettes at ektefellepensjon
skal være opphørende, men den skal uansett løpe
i minst 10 år. Dersom det utbetales barnepensjon til barn
som den etterlatte faktisk forsørger skal utbetalingstiden
imidlertid forlenges. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
vurdering av at lovgivers intensjon ikke kan ha vært at
ektefellepensjon skal fortsette å løpe etter barnet
er 21 år, selv om barnet er uført. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å endre § 7-2
annet ledd som foreslått av Kredittilsynet. Departementet
viser til at det bør framgå av bestemmelsen at
ektefellepensjon som er fastsatt med opphørende virkning,
men som fortsetter å løpe utover opphørstidspunktet
fordi det utbetales barnepensjon, opphører senest på opphørstidspunktet
for barnepensjon etter § 7-1 annet ledd, det vil
si senest når barnet fyller 21 år. Etter departementets
oppfatning løses dette enklest ved å ta inn en
henvisning til § 7-1 annet ledd første
punktum i den nevnte lovbestemmelsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
I lov om foretakspensjon § 8-6 annet ledd heter det:
«Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette
at en del av overskuddet etter § 8-1 i lov om
forsikringsvirksomhet av 10. juni 1998 nr. 39, skal tilbakeholdes i
pensjonskassen».
Kredittilsynet viser til at årstallet i angivelsen av lov
om forsikringsvirksomhet uriktig er satt til 1998.
Korrekt henvisning i lov om foretakspensjon § 8-6 annet
ledd skal være til lov om forsikringsvirksomhet av 10.
juni 1988 nr. 39, og departementet foreslår å endre
bestemmelsen i tråd med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Finansdepartementet legger til grunn at høringsforslaget
ivaretar fondsforsikringsselskapenes mulighet til å benytte
en retrospektiv metode for beregning av avsetninger knyttet til
avtaler om livsforsikring med investeringsvalg i de tilfeller avsetningskravet ikke
kan beregnes på bakgrunn av en prospektiv metode. Departementet
legger til grunn at forsikringsforpliktelsenes art vil være
avgjørende for om en slik prospektiv metode kan og skal
anvendes. Etter departementets vurdering kan en slik prospektiv
metode anvendes dersom institusjonen har avgitt avkastningsgaranti.
Departementet legger videre til grunn at den prospektive metoden
kan anvendes i ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg,
jf. både at forslaget forutsetter avsetninger etter et
beregningsgrunnlag og at fondsforsikringsselskapet etter forslaget
har et ansvar overfor de forsikrede basert på dette beregningsgrunnlaget.
Det vises til nærmere omtale av ytelsesbasert foretakspensjon
med investeringsvalg i kapittel 5.
Finansdepartementet har ikke funnet det hensiktsmessig direkte å benytte
ordlyden i tredje livsforsikringsdirektiv, slik Finansnæringens
Hovedorganisasjon alternativt foreslår. Dette henger blant
annet sammen med hvordan det norske forsikringsregelverket er bygget
opp. Ved en direkte implementering av ordlyden i tredje livsforsikringsdirektiv,
som åpner for bruk av retrospektiv beregningsmetode, ville
en etter Finansdepartementets oppfatning måtte vurdere å endre
også § 8-2 annet ledd første punktum
(hovedregelen). Etter Finansdepartementets syn er det på det nåværende
tidspunkt ikke hensiktsmessig å gjøre mer omfattende
endringer i dette regelverket enn det som anses nødvendig
i forhold til å sikre mulighet til å etterleve
avsetningskravene for alle forsikringstyper. Det vises i denne forbindelse
til at Banklovkommisjonen for tiden arbeider med gjennomgang av
virksomhetsreglene for forsikring.
Finansdepartementet viser også til at retrospektiv metode
etter tredje livsforsikringsdirektiv kun kan tillates benyttet dersom
forsikringsfondet beregnet etter denne metoden ikke blir lavere
enn beregnet etter en prospektiv metode. Dette innebærer
etter departementets oppfatning at i de tilfeller forsikringsfondet
kan beregnes etter prospektiv metode, må slik beregning gjennomføres
for å kunne avgjøre hvilken beregningsmetode som
gir høyest resultat. Direktivteksten er dessuten utformet
slik at medlemsstatene avgjør om det skal fastsettes regler
som åpner for bruk av retrospektiv metode under de forutsetninger
direktivet angir. Etter departementets syn innebærer høringsforslaget
således ikke noen innstramming i forhold til ordlyden i
tredje livsforsikringsdirektiv. Det vises til at slik implementering
i alle tilfelle må tilpasses den samlede norske lovgivningen,
innenfor det spillerom direktivet gir.
Finansdepartementet legger til grunn at lovendringen er en rent
teknisk endring som nødvendiggjøres av at det
i dag tilbys forsikringsprodukter på det norske markedet
som ikke gir garanterte ytelser, hvilket medfører at avsetningene
til forsikringsfondet ikke kan foretas i henhold til gjeldende bestemmelse
i forsikringsvirksomhetsloven. Departementet legger til grunn at
forslaget til bestemmelse om bruk av retrospektiv metode som ble
sendt på høring er i tråd med bestemmelsen
i tredje livsforsikringsdirektiv. Finansdepartementet foreslår
på denne bakgrunn å endre forsikringsvirksomhetsloven § 8-2
annet ledd i tråd med høringsforslaget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Det redegjøres i proposisjonens kap. 9 for økonomiske
og administrative konsekvenser.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den forskjellsbehandlingen som
er en følge av dagens tjenestepensjonssystem mellom AFP-pensjonister
og øvrige førtidspensjonerte med hensyn til medlemskap
i både ytelses- og innskuddsordninger i arbeidsforhold.
Ifølge dagens regelverk skal førtidspensjonerte
arbeidstakere ikke være medlem av pensjonsordningen, hvis
de står utenfor AFP-området.
Dette er et klasseskille mellom ulike arbeidstakere som er helt
uakseptabelt, på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest sørge for
at forskjellsbehandlingen som er en følge av dagens tjenestepensjonssystem
mellom AFP-pensjonister og øvrige førtidspensjonerte
opphører.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen snarest sørge for at forskjellsbehandlingen som er en følge av dagens tjenestepensjonssystem mellom AFP-pensjonister og øvrige førtidspensjonerte opphører.
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak:
A
Vedtak til lov
om endringer i lov om foretakspensjon m.v.
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 første ledd ny bokstav
i til l skal lyde:
i.Ytelsesbasert
alderspensjon: Alderspensjon som gir rett til ytelser fastsatt etter § 5-2
første ledd a, b eller c, beregnet i samsvar med bestemmelser
i regelverket.
j. Engangsbetalt alderspensjon:
Alderspensjon tilsvarende de rettigheter som angitt i § 5-2
annet ledd, beregnet i samsvar med bestemmelser i regelverket.
k. Innskuddspremie: Premie
som foretaket etter innskuddspremieplanen skal innbetale for de
enkelte medlemmer og som årlig skal benyttes til å gi medlemmene
rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelser i regelverket.
l. Innskuddspremieplan: Plan
som angir hvordan de årlige innskuddspremier for medlemmene
skal beregnes.
§ 2-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Foretak som har pensjonsordning kan opprette særskilt
pensjonsordning for pensjonsytelser etter lovens kapittel
6 og 7.
§ 2-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Alderspensjonen i pensjonsordningen kan utformes
som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon.
Nåværende tredje ledd blir fjerde
ledd.
§ 2-3 første og nytt annet ledd
skal lyde:
(1) Det skal fastsettes en pensjonsplan
som angir vilkårene for og omfanget
av pensjonsytelsene. Har pensjonsordningen engangsbetalt
alderspensjon, skal pensjonsplanen også inneholde en innskuddspremieplan
i samsvar med § 5-2 fjerde ledd.
(2) Ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være
garantert av forsikringsselskapet eller pensjonskassen for så vidt
annet ikke følger av reglene om investeringsvalg i § 11-2.
Nåværende annet ledd blir tredje
ledd.
Overskriften i § 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Styringsgruppe
§ 2-4 første ledd oppheves.
§ 2-4 nåværende annet
ledd blir første ledd og skal lyde:
(1) Foretak som har pensjonsordning som
omfatter 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe
for pensjonsordningen på minst tre personer. Minst en av
personene skal velges av og blant medlemmene.
Nåværende tredje ledd blir annet
ledd.
§ 2-5 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder så langt
de passer for pensjonskasser.
Ny § 2-8 skal lyde:
§ 2-8. Informasjon til arbeidstakerne
(1) Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt
over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi
arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, premiene
og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende
gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser
eller ytelser til etterlatte.
(2) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig
opplysning om endringer i regelverket av betydning.
(3) Kongen kan fastsette regler om hvilken informasjon
som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.
§ 3-2 første ledd annet punktum oppheves.
§ 3-3 første ledd første
punktum skal lyde:
Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket
som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt
i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen.
§ 3-9 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke
ordning med engangsbetalt alderspensjon.
§ 3-11 annet ledd oppheves.
Nåværende § 4-3 blir § 4-2
og skal lyde:
§ 4-2. Opptjent pensjon
(1) Opptjent ytelsesbasert pensjon for et medlem skal
til enhver tid utgjøre en så stor del av full
pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som den pensjonsgivende
tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves
for rett til full pensjon (lineær opptjening). Tjenestetiden
som kreves for rett til full pensjon er tiden fra opptak i ordningen
fram til pensjonsalderen, men ikke mindre enn tiden som følger
av § 4-3 første ledd.
(2) Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspensjon,
skal opptjent pensjon til enhver tid utgjøre summen av
de rettigheter til pensjon som medlemmet har ervervet i samsvar
med regelverket og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen. Avkastning
i tillegg til midler tilført etter beregningsgrunnlaget skal
hvert år benyttes som engangspremie for forhøyelse
av opptjent pensjon. Har medlemmet egen pensjonskonto etter § 11-2,
skal opptjent pensjon likevel ikke overstige den rett til pensjon
som etter beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen motsvarer det beløp
som til enhver tid framgår av pensjonskontoen.
Kapittel 4 ny nr. II skal omfatte §§ 4-3
til 4-5 og skal lyde:
II. Ytelsesbasert pensjon
Nåværende § 4-2 blir § 4-3.
§ 4-4 første ledd annet punktum
skal lyde:
Har en arbeidstaker ved oppnådd pensjonsalder
en samlet tjenestetid i det samme foretaket på mer enn kravet
til tjenestetid etter § 4-3 første ledd,
kan det ses bort fra at tjenestetid ut over det fastsatte minste
antall år er i deltidsstilling.
§ 4-5 første og annet ledd skal
lyde:
(1) Arbeidstaker som ved oppnådd pensjonsalder ikke
har opptjent full pensjon etter § 4-3 første
ledd og som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt
har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende
tjenestetid. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 4-4
tilsvarende.
(2) Har arbeidstakeren etter § 4-3 første
ledd opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder
eller for øvrig før fratredelsen, skal det foretas
omregning av pensjonen ved fratredelsen på grunnlag av
den premiereserve som da er knyttet til opptjent pensjon. Forsikringsteknisk
kontantverdi av ytelsene skal være den samme før
og etter omregningen.
Nåværende kapittel 4 nr. II, III
og IV blir kapittel 4 nr. III, IV og V.
§ 4-7 første ledd annet punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter
§ 11-2 som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon.
Nåværende annet punktum blir tredje
punktum.
§ 4-9 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Årlig premie for fortsettelsesforsikring
for engangsbetalt alderspensjon kan likevel ikke overstige det beløp,
justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som
ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren
var medlem av pensjonsordningen.
§ 4-11 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
For medlemmer som ikke samtykker til slik overføring
eller på annen måte ikke oppfyller vilkåret,
skal tjenestetiden beregnes etter § 4-3 annet
ledd uten hensyn til tidligere tjenestetid i annet foretak.
§ 4-12 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Er premiereserven fra den tidligere ordningen mindre, avkortes
tillegget i tjenestetid slik at det svarer til den overførte
premiereserve.
Nåværende tredje ledd blir annet
ledd og skal lyde:
(2) Foretaket kan likevel beslutte at ved medregning av
tjenestetid for medlemskap i annen pensjonsordning skal tillegget
i tjenestetid settes lik tjenestetiden i den tidligere ordningen.
Nåværende annet ledd blir tredje
ledd.
§ 5-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Arbeidstakeren har ikke rett til utbetaling
fra pensjonsordningen så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren
mottar lønn fra foretaket, jf. § 3-11. Er en arbeidstaker
etter å ha fratrådt sin stilling ved oppnådd
pensjonsalder ansatt i annet foretak, kan arbeidstakeren kreve at
pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning det blir utbetalt
lønn fra foretaket. § 4-5 annet ledd gjelder tilsvarende
ved omregning av pensjon etter leddet her.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2. Alderspensjonens størrelse
(1) Ytelsesbasert alderspensjon kan
fastsettes til:
a. et beløp fastsatt ut fra lønn
og beregnet folketrygd etter § 5-5,
b. en bestemt del av medlemmets lønn, beregnet
etter regler angitt i regelverket,
c. et bestemt beløp pr. medlem, fastsatt i forhold
til og ikke høyere enn folketrygdens grunnbeløp.
(2) Engangsbetalt alderspensjon tilsvarer summen
av de pensjonsrettigheter som et medlem etter regelverket hvert år
erverver som følge av innbetaling av årlig innskuddspremie
tillagt årlig avkastning.
(3) Endring i lønn som følge
av særskilt avtale eller av den alminnelige lønnsutvikling
i foretaket, skal tillegges virkning fra det tidspunkt
endringen trer i kraft. Det samme gjelder når pensjonen
er fastsatt som en bestemt del av folketrygdens grunnbeløp.
(4) I pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon
skal innskuddspremieplanen utformes i samsvar med reglene gitt i
eller i medhold av lov om innskuddspensjon kapittel 5. Innskuddspremieplanen skal
angi hvor stor del av årlig avkastning som skal tilføres
premiereserven og benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene.
Kapittel 5 nr. II skal omfatte §§ 5-3
til 5-7 og skal lyde:
II. Ytelsesbasert alderspensjon
§ 5-7 første ledd bokstav b og
c skal lyde:
b. 70 prosent av den del av
medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G, og
c. 0 prosent av den del av medlemmets
lønn som overstiger 12 G.
Nåværende kapittel 5 nr. II blir
kapittel 5 nr. III.
§ 5-8 nytt første ledd skal lyde:
(1) Regulering av pensjonsytelsene kan skje ved endring
av pensjonsplanen i samsvar med bestemmelsene i loven her.
Nåværende første og annet
ledd blir annet og tredje ledd.
Overskriften i § 5-9 skal lyde:
§ 5-9. Nedsettelse av ytelsesbasert pensjon
Kapittel 5 nytt nr. IV skal omfatte §§ 5-10
til 5-13 og skal lyde:
IV. Regulering av løpende pensjoner
Ny § 5-10 skal lyde:
§ 5-10. Årlig regulering
(1) Midler tilført pensjonistenes overskuddsfond skal
hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene
til pensjonistene. Alle pensjoner skal gis samme prosentvise tillegg.
(2) Omfatter pensjonsordningen uførepensjon
eller etterlattepensjoner i tillegg til alderspensjon, skal slike
pensjoner gis samme prosentvise tillegg som i tilfelle gis til alderspensjon
under utbetaling.
(3) Tillegg til pensjoner kan i et enkelt år
prosentvis ikke overstige den prosentvise økning av folketrygdens
grunnbeløp i året. Det kan likevel gis høyere
tillegg for at reguleringen av pensjonene i året og de
to foregående år til sammen skal svare til den
prosentvise økning av grunnbeløpet i disse tre årene.
Ny § 5-11 skal lyde:
§ 5-11. Tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond
(1) Er midlene i pensjonistenes overskuddsfond
i et år ikke tilstrekkelige til å dekke engangspremien
for tillegg etter § 5-10 i samsvar med den prosentvise økningen
av folketrygdens grunnbeløp i året, kan foretaket
bestemme at de nødvendige midler skal overføres fra
premiefondet eller foretaket til overskuddsfondet.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12. Overskudd i pensjonistenes overskuddsfond
(1) Overstiger midlene i pensjonistenes overskuddsfond
i et år det beløp som trengs til engangspremie
for tillegg til pensjoner fastsatt etter § 5-10, skal resten
av midlene tilføres premiefondet, senest ved utgangen av året.
Kapittel 5 nytt nr. V skal omfatte § 5-13
og skal lyde:
V. Utbetaling av pensjon
Ny § 5-13 skal lyde:
§ 5-13. Grense for årlig utbetaling
av engangsbetalt alderspensjon
(1) Årlig utbetaling av alderspensjon
kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd
etter § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag
lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.
(2) Gir premiereserven grunnlag for større årlige utbetalinger
enn det som framkommer av første ledd, skal utbetaling
av alderspensjon fordeles over flere år.
(3) Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen,
skal pensjonen i ett enkelt år ikke være større
enn at samme alderspensjon etter beregningsgrunnlaget vil kunne
utbetales hvert år i gjenværende utbetalingsperiode.
§ 6-3 første ledd skal lyde:
(1) Uførepensjonen skal svare til den alderspensjon
medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom lønnen
på tidspunktet for uførheten og den tjenstetid
som følger av § 4-3 tredje
ledd legges til grunn.
§ 7-1 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dør medlemmet før pensjonsalderen er
oppnådd, skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje
ledd legges til grunn.
§ 7-2 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom det også utbetales barnepensjon, skal ektefellepensjon
likevel løpe inntil retten til barnepensjon opphører i
henhold til § 7-1 annet ledd første punktum.
§ 7-4 første ledd annet punktum
skal lyde:
Dør medlemmet før fastsatt pensjonsalder,
skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje
ledd legges til grunn.
§ 8-4 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar
med de regler for kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper
og pensjonskasser som gjelder til enhver tid med mindre
det i samsvar med bestemmelse i regelverket avtales forvaltning
med investeringsvalg etter reglene i kapittel 11.
§ 8-5 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for
så vidt annet følger av regler gitt med hjemmel
i § 9-7 eller av reglene om avkastning av investeringsportefølje
i kapittel 11.
§ 8-6 annet ledd skal lyde:
(2) Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette at en
del av overskuddet etter § 8-1 i lov om forsikringsvirksomhet
av 10. juni 1988 nr. 39, skal tilbakeholdes i
pensjonskassen.
Kapittel 9 nytt nr. I skal omfatte §§ 9-2
til 9-5 og skal lyde:
I. Pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon
Kapittel 9 nytt nr. II skal omfatte §§ 9-6
til 9-8 og skal lyde:
II. Pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon
Ny § 9-6 skal lyde:
§ 9-6. Innskuddspremie m.v.
(1) Pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie
for medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i innskuddspremieplanen.
(2) Omfatter pensjonsordningen også uførepensjon
og etterlattpensjon, skal pensjonsordningen hvert år også tilføres årets
premier for slike ytelser, jf. § 9-2 første ledd. § 9-3
tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(3) Kostnader etter beregningsgrunnlaget skal dekkes
i tillegg til premie etter første og annet ledd.
Ny § 9-7 skal lyde:
§ 9-7. Avkastning
(1) Kongen kan fastsette at premiereserven for opptjent
alderspensjon, i tillegg til midler tilført etter beregningsgrunnlaget, årlig
skal tilføres en bestemt del av overskudd eller annen avkastning
som tilføres pensjonsordningen.
Ny § 9-8 skal lyde:
§ 9-8. Grense for innskuddspremie
(1) Kongen kan fastsette nærmere regler
om at innskuddspremie for alderspensjon ikke skal overstige et fastsatt
beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets
lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for lønn
inntil 6 G og for de deler av lønnen som ligger mellom
6 G og 12 G.
(2) Ved beregning av innskuddspremie etter innskuddspremieplanen
kan det ikke benyttes høyere beløp eller prosentsatser
enn det som til enhver tid er fastsatt av Kongen i henhold til paragrafen
her.
§ 10-2 første ledd bokstav c skal
lyde:
c. overskudd som etter § 8-5 eller § 5-12 tilordnes foretaket,
§ 10-3 første ledd bokstav a og
b skal lyde:
a. årets premie for pensjonsordning
etter § 9-2 og § 9-6,
b. overføring til pensjonistenes overskuddsfond
etter § 5-11,
§ 10-3 første ledd ny bokstav e
skal lyde:
e.overføring
som nevnt i § 11-1 fjerde ledd.
Kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Pensjonsordning med investeringsvalg
§ 11-1. Ytelsesbasert foretakspensjon med
investeringsvalg
(1) Foretaket kan i samsvar med bestemmelser i regelverket
avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve for
alderspensjon skal forvaltes som en investeringsportefølje
tilordnet pensjonsordningen.
(2) Før foretaket endrer sammensetningen
av investeringsporteføljen, skal styringsgruppen gis anledning
til å uttale seg.
(3) Avkastning ut over det som er lagt til grunn
i ordningens beregningsgrunnlag overføres premiefondet.
Er avkastningen på den del av investeringsporteføljen
som motsvarer premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling
høyere enn lagt til grunn i ordningens beregningsgrunnlag
tilføres overskytende avkastning pensjonistenes overskuddsfond.
(4) Er avkastningen på investeringsporteføljen
i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget
for pensjonsordningen, skal institusjonen straks kreve at differansen
blir dekket ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd
fra foretaket, med mindre differansen dekkes under avkastningsgaranti
som nevnt i § 11-5 tredje ledd. Institusjonen svarer overfor
de forsikrede for at differansen blir dekket.
§ 11-2. Individuell investeringsportefølje
(1) Når pensjonsordningen har engangsbetalt
alderspensjon, kan foretaket i samsvar med bestemmelse i regelverket
avtale at det skal opprettes egen pensjonskonto for hvert medlem
og at hver pensjonskonto skal tilordnes en investeringsportefølje
tilsvarende premiereserven for den alderspensjon medlemmet har opptjent.
(2) Kontohaveren skal ha adgang til å endre
investeringsporteføljen. Kostnadene ved endring belastes
pensjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.
(3) Avkastningen på investeringsporteføljen
skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren
bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir
redusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller
ved avtale med institusjonen.
(4) Midler knyttet til egen pensjonskonto kan
bare flyttes til en annen institusjon etter reglene i § 8-7.
§ 11-3. Premiefond med investeringsportefølje
(1) Foretaket kan avtale at midler i premiefondet skal
forvaltes som en investeringsportefølje. Foretaket skal
ha adgang til å endre investeringsporteføljen.
(2) Avkastningen på investeringsporteføljen
skal hvert år tilføres premiefondet. Foretaket
bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen
blir redusert, når annet ikke er avtalt med institusjonen.
§ 11-4. Krav til investeringsportefølje
(1) En investeringsportefølje kan bestå av
a)andeler i verdipapirfond,
b)andeler i en særskilt
investeringsportefølje, og
c) kontanter og tilsvarende
likvider.
(2) En særskilt investeringsportefølje
sammensettes etter retningslinjer fastsatt av institusjonen. Verdipapirfondloven §§ 4-4
til 4-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 11-5. Registrering og endring av investeringsportefølje
(1) Eiendeler tilordnet den enkelte investeringsportefølje
skal registreres slik at det til enhver tid er klart hvilke eiendeler
som inngår i porteføljen.
(2) Ved endring av en investeringsporteføljes sammensetning
skal markedsverdien av eiendelene legges til grunn ved avregningen.
(3) Knytter institusjonen avkastningsgaranti til
en investeringsportefølje, skal institusjonen kreve særskilt
godtgjørelse for dekning av garantirisikoen.
§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende dersom
beregningsgrunnlaget for den nye pensjonsordningen innebærer
endring som nevnt i § 5-8 tredje ledd.
§ 13-4 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Før overføringen skal overskudd i en
tidligere ordning være fordelt etter reglene i §§ 5-10,
5-12 og 8-5.
§ 14-1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Før delingen av midlene skal overskudd i pensjonsordningen
være fordelt etter reglene i §§ 5-10,
5-12 og 8-5.
§ 15-3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Før fordelingen skal overskudd være fordelt
etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5.
Ny § 15-5 skal lyde:
§ 15-5. Omdanning
(1) Omdanning av pensjonsordning med ytelsesbasert
alderspensjon til en ordning med engangsbetalt alderspensjon, eller
omvendt, gjennomføres ved at det blir foretatt nødvendige
endringer i regelverket og pensjonsplanen.
(2) Premiereserve for rett til pensjon opptjent
før omdanningen skal benyttes til å sikre rett
til pensjon etter den nye pensjonsplanen. §§ 5-8
og 5-9 gjelder tilsvarende. Skal pensjonsordningen etter omdanningen
ha ytelsesbasert alderspensjon, gjelder reglene om medregning av
tjenestetid i § 4-12 tilsvarende ved beregningen av medlemmenes
rett til pensjon etter den nye pensjonsplanen.
(3) Er premiereserven for rett til pensjon opptjent før
omdanningen ikke tilstrekkelig til å sikre retten til pensjon
etter den nye pensjonsplanen, dekkes det manglende ved overføring
fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket.
(4) Omdanning av en pensjonsordning er uten innvirkning
på de rettigheter som tilkommer personer som får
utbetalt pensjon.
§ 16-2 første ledd skal lyde:
(1) Regelverket for pensjonsordninger som er opprettet
før loven er trådt i kraft, skal være
endret i samsvar med kravet i § 2-1 fjerde ledd
senest to år etter at loven trådte i kraft.
§ 16-2 tredje ledd bokstav b annet punktum
skal lyde:
Bestemmelsene i § 3-11 og § 5-1
tredje ledd første punktum gjelder arbeidstakere
som har nådd pensjonsalderen etter det tidspunkt som er
nevnt i første punktum.
§ 16-2 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
(4) For pensjonsordninger opprettet før loven trådte
i kraft, gjelder § 4-2 første ledd bare
opptjening av pensjon på grunnlag av tjenestetid etter
at regelverket er endret som nevnt i første ledd.
§ 16-2 sjette ledd skal lyde:
(6) Bestemmelsene i § 4-5 gjelder arbeidstakere som
når pensjonsalderen etter at regelverket er endret som
nevnt i første ledd.
§ 16-2 niende ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Bestemmelsen i § 5-1 tredje ledd gjelder
arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter dette
tidspunkt.
§ 16-2 tiende ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Regulering av pensjoner etter §§ 5-10
til 5-12 foretas første gang etter at pensjonistenes overskuddsfond
er tilført overskudd etter § 8-5 annet ledd.
§ 16-2 fjortende ledd første punktum
skal lyde:
Dersom en pensjonsordning opprettet før loven trådte
i kraft, har premiereserve etter § 9-1 som ikke er tilstrekkelig
dersom opptjent pensjon for alle medlemmene beregnes etter § 4-2 første
ledd på grunnlag av samlet tjenestetid i foretaket, skal
manglende premiereserve tilføres fra premiefondet eller
fra foretaket innen 10 år etter at loven er trådt
i kraft.
§ 16-2 tjuende ledd skal lyde:
(20) For pensjonsordninger som er opprettet før loven
er trådt i kraft, gjelder §§ 11-1 og
11-3 fra det tidspunkt regelverket for pensjonsordninger er endret i
samsvar med første ledd.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-46 første ledd ny bokstav
d og e skal lyde:
d.pliktig tilskudd
i henhold til lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd.
e. kostnad i henhold til lov
om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd.
§ 6-47 bokstav b skal lyde:
b. den trygdedes tilskudd til foretakspensjonsordning
i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første
ledd a, e og tredje ledd.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
m.v. (forsikringsvirksomhetsloven) gjøres følgende
endring:
§ 8-2 annet ledd skal lyde:
Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom
kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser som nevnt
i første ledd og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv
beregningsmetode). For forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti,
der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan benyttes, skal
avsetninger til forsikringsfondet utgjøre verdien av den
investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan bestemme at endringene under I og III skal
tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler til endringene
under I og III.
B
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av februar 2001 fremme
forslag som åpner for kollektivt investeringsvalg for engangsbetalt
foretakspensjon, samt med kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon,
basert på Kredittilsynets forslag, samt finanskomiteens
føringer i Innst. O. nr. 2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon.
Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 2000
Dag Terje Andersen |
Børge Brende |
Siv Jensen |
leder |
ordfører |
sekretær |