Det foreslås i proposisjonen klarere bestemmelser for
uttak av fornybart vev til transplantasjon fra personer som ikke
selv kan gi eget samtykke til inngrepet.
Det vises til at etter transplantasjonsloven § 1
kreves skriftlig samtykke fra giver for at organer eller annet biologisk
materiale skal kunne tas fra en person. Som hovedregel kan samtykke
gis av den som er fylt 18 år. Når særlige
grunner taler for det, kan også yngre givere samtykke med
tilslutning fra vergen og den som har foreldreansvaret og omsorgen
for den mindreårige. I så fall trengs også godkjenning
fra departementet.
Det framholdes at det ved transplantasjon av benmarg ofte kan
bli aktuelt med en mindreårig donor, og at rettstilstanden
er uklar når det gjelder benmargstransplantasjon, ikke
minst i forhold til mindreårige og andre som ikke har samtykkekompetanse.
Det har i Norge vært foretatt uttak av benmarg fra mindreårige uten
samtykke og godkjenning etter transplantasjonslovens regler med
begrunnelse at inngrepet er blitt ansett som et «mindre
inngrep», som etter lovens § 6 kan foretas «uten
hinder av bestemmelsene i denne lov». Statens helsetilsyn
har på forespørsel fra departementet vurdert spørsmålet
om hvorvidt benmargstransplantasjon er et mindre inngrep etter lovens § 6,
og Helsetilsynet mener at det ikke kan karakteriseres som et mindre
inngrep.
Det redegjøres for Europarådets konvensjon
om menneskerettigheter og biomedisin som inneholder bestemmelser
om fjerning av organer og vev fra levende givere. Ifølge
konvensjonens artikkel 20 kan fornybart vev fjernes fra personer
som ikke har evne til å samtykke forutsatt at følgende
vilkår er oppfylt:
det finnes ingen vevsforlikelig giver
som er i stand til å samtykke
mottakeren er bror eller søster av giveren
transplantasjonen må ha mulighet for å redde
mottakerens liv
krav til fullmakt som er gitt i artikkel 6 om vern av personer
som ikke er i stand til å samtykke, er oppfylt
den berørte, potensielle giver har ingen innvendinger.
I Sverige har Lag (1995: 831) om transplantation m.m. en bestemmelse
med vilkår som i hovedsak tilsvarer dem som følger
av artikkel 20 i konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin,
men den svenske bestemmelsen har ikke noe vilkår om at transplantasjonen
må ha mulighet for å redde mottakerens liv. Den
svenske loven stiller ytterligere vilkår dersom det skal
uttas biologisk materiale som ikke er fornybart.
Danmark har ratifisert konvensjonen om menneskerettigheter og
biomedisin, men har reservert seg mot konvensjonens artikkel 20.
Danmark ønsker at også donasjon fra barn til foreldre
skal være mulig.
I Finland regulerer § 2 annet ledd i lov om
avskiljande av mänskliga organ och vävnader för
medicinska ändamål tilfeller hvor en mulig giver
er yngre enn 18 år. Her er vilkårene at det dreier
seg om fornybare vev, at sentrale nasjonale helsemyndigheter har
godkjent inngrepet og givers verge har samtykket skriftlig. Så sant
giverens alder tillater det, skal hans eller hennes mening om inngrepet
innhentes, og det skal ikke gjennomføres hvis han eller
hun motsetter seg inngrepet.
Departementet sendte i august 1999 ut et høringsnotatet
der det ble foreslått å regulere adgangen til
uttak av fornybart vev til transplantasjon fra barn under 12 år
og andre som ikke ansees å kunne gi eget samtykke. Det
opplyses at ingen av de innkomne høringsuttalelsene har
generelle innvendinger mot å lovregulere adgangen til å ta
ut fornybart vev på visse vilkår fra en donor
som ikke har evne til å gi eget samtykke. Noen av de foreslåtte
vilkårene har imidlertid blitt kommentert av flere høringsinstanser,
og det redegjøres i proposisjonen kort om dette.
Departementet finner i likhet med Statens helsetilsyn at uttak
av benmarg ikke kan karakteriseres som et mindre inngrep etter § 6,
og finner at adgangen til å benytte mindreårig
donor således må forankres i en ny bestemmelse
som ikke kommer i konflikt med dagens samtykkeregler. Det understrekes
at utgangspunktet må være at organer eller annet
biologisk materiale ikke skal tas fra personer som ikke selv kan
gi sitt samtykke til det, og at det bare i helt spesielle tilfeller bør
gjøres unntak fra denne hovedregelen. Et vilkår for å gjøre
unntak skal være at det dreier seg om fornybart vev.
Departementet har forståelse for høringsinstansenes
syn på at også foreldre bør ha mulighet
til å være mottaker, og foreslår en adgang
til at også donors mor eller far kan være mottaker.
Det uttales videre at adgangen til uttak av fornybart vev fra personer
som mangler evne til å gi eget samtykke også bør
omfatte uttak der mottaker er barn av giver. At departementets forslag
går videre enn konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin
artikkel 20 som begrenser adgangen til uttak til tilfeller der mottakeren
er giverens bror eller søster, foranlediger et forbehold
for så vidt angår denne bestemmelsen ved en eventuell
norsk ratifikasjon av konvensjonen.
Departementet legger til grunn at barn under 12 år i
denne sammenheng ikke kan gi samtykke etter bestemmelsens annet
ledd. Det uttales at selv om potensielle givere under 12 år
ikke har samtykkekompetanse, skal deres mening bli hørt
i økende grad i forhold til alder og evne til å motta
informasjon. Det forutsettes derfor at den potensielle giver får
opplysninger om inngrepets art i den grad alder og utvikling tillater
det. Når det gjelder barn i aldersgruppen 12 til 18 år,
vil det være § 1 annet ledd som gjelder.
Det framholdes at i tillegg til barn under 12 år skal også eldre
personer som ikke har evne til å gi eget samtykke, omfattes
av forslaget i § 1 tredje ledd. Det kan dreie
seg om umyndiggjorte etter vergemålsloven § 1,
og personer som har fått oppnevnt hjelpeverge etter vergemålsloven § 90
a.
Det foreslås at fylkeslegen skal godkjenne alle inngrep
på personer under 18 år og på andre personer som
ikke er i stand til å gi eget samtykke.
Komiteen tiltrer forslagene om samtykke fra den
som har foreldreansvaret for mindreårige, og fra verge
for de som ikke er i stand til å samtykke selv.
Komiteen er enig i at det i tillegg skal gis godkjenning
fra fylkeslegen for de som ikke selv har samtykkekompetanse.
Komiteen mener at dersom giver ut fra alder og situasjonen
har en plausibel motivasjon for å ville være donor
og skjønner konsekvensene for egen situasjon, så bør
dette kunne skje.
Komiteen legger til grunn at det i avveining om å transplantere
vev alltid må legges avgjørende vekt på at
inngrepet bare kan foretas når det ikke medfører noen
nærliggende fare for givers liv eller helse. Donasjon vil
særlig være aktuell mellom barn, der vevsuttak
ikke er omfattende og fornyelse skjer forholdsvis raskt.
Komiteen slutter seg til at selv om potensiell giver
ikke har samtykkekompetanse, skal deres mening bli hørt. Komiteen slutter
seg til vilkår nr. 5 om at potensiell giver ikke motsetter
seg donasjonen.
Komiteen finner det ikke rimelig at mottakerkretsen
i § 1 nr. 2 er avgrenset til søsken,
barn eller foreldre med hensyn til donasjon av fornybart vev fra barn
under 12 år. Komiteen legger til grunn at
donasjon fra annen nær familie i særlige tilfeller
vil være aktuelt når foreldre og søsken
ikke kan være givere, og når annet medlem av nær
familie har et særlig nært forhold til mottaker.
Komiteen legger til grunn at det er få slike
situasjoner, men at det for annen nær familie som f.eks. halvsøsken,
fettere og kusiner kan være aktuelt når både
den som innehar foreldreansvaret, og fylkeslegen samtykker i den
mindreåriges vurdering. Komiteen finner
at slike avgjørelser er vanskelige, og at barn skal høres,
og finner således aldersgrense for organdonasjon på 12 år
rimelig.
Komiteen legger til grunn at givere mellom 12 og
18 år ikke har begrensinger med hensyn til mottakerkrets
eller at det er et absolutt vilkår at transplantasjon er
nødvendig for å redde mottakerens liv. Komiteen antar
at det f.eks. vil være aktuelt å gi benmarg fra
mindreårige, og at dette ikke kan anses som et mindre inngrep
og således skal omfattes av loven her.
Komiteen har merket seg at lovforslaget er videre
enn konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin der mottaker
er begrenset til bror og søster.
Komiteen har sett at det også foreslås
avgrensing i målet ved donasjonen, nemlig at transplantasjonen
er nødvendig for å redde mottakerens liv, når
vev gis av mindreårige eller andre uten samtykkekompetanse.
Komiteen vil peke på at det kan være
vanskelig eller umulig å fastslå om en transplantasjon
vil være livreddende eller forlenge livet for kortere eller
lengre tid.
Komiteen vil mene at for barn under 12 år
vil det å forlenge en forelders liv ha stor positiv betydning,
selv om ikke bedringen skulle være varig.
Komiteen regner med at transplantasjon til nær slektning
som forelder faller inn under § 1 tredje ledd punkt
3, selv om slik transplantasjon ikke medfører helbredelse.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov om transplantasjon sykehusobduksjon og avgivelse
av lik m.m. skal § 1 tredje ledd punkt 2 lyde: