Gjeldende stiftelseslov skiller mellom såkalte offentlige og private stiftelser. Karakteristisk for de offentlige stiftelsene er at de har offentlig stadfestelse; andre stiftelser er private. Skillet har dermed ikke noe å gjøre med om stiftelsen er opprettet av et privat eller offentlig rettssubjekt.

Skillet mellom næringsdrivende og ikke-næringsdrivende stiftelser går på tvers av skillet mellom private og offentlige stiftelser.

En hovedforskjell mellom de offentlige og de private stiftelsene er at de førstnevnte er underlagt et mer vidtgående offentlig tilsyn. Tilsynet innebærer at det offentlige (fylkesmannen) skal se til at stiftelsens virksomhet utøves lovlig og i samsvar med dens formål og vedtekter, at stiftelsens verdier forvaltes og anbringes på den måten som til enhver tid er bestemt, samt overvåke at stiftelsen fører regnskap og underkaster seg revisjon slik det er bestemt i lover og forskrifter. For private stiftelser begrenser tilsynet seg til en meldeplikt ved etableringen hvis stiftelsens forvaltningskapital utgjør 50 000 kroner eller mer, en plikt til å sende inn regnskaper og en granskningsadgang.

Det er frivillig for en stiftelse om den ønsker å være en offentlig stiftelse. Det er likevel ikke alle stiftelser som kan få offentlig stadfestelse, jf. lovens § 16. Det er for eksempel et vilkår at stiftelsens formål har en viss allmenn interesse, og at den ikke utelukkende har til oppgave å tilgodese medlemmer av en bestemt familie. Videre må en offentlig stiftelse ha en urørlig grunnkapital på minst 200 000 kroner.

Stiftelseslovutvalget foreslår å oppheve skillet mellom offentlige og private stiftelser. Et hovedargument er at utvalget foreslår nye regler om tilsyn og kontroll med stiftelser. Et viktig argument er også at dagens frivillige kontrollordning etter utvalgets syn ikke virker tilstrekkelig effektivt.

Departementet går også inn for å oppheve skillet mellom offentlige og private stiftelser, og viser bl.a. til at høringsinstansene har gitt bred støtte til utvalgets forslag.

De reglene utvalget foreslår for alminnelige stiftelser ligger på enkelte punkter nær opp til det som gjelder for offentlige stiftelser. Noen av høringsinstansene mener at de foreslåtte reglene fremstår som vel strenge i forhold til de små ideelle stiftelsene. Departementet har ikke fulgt opp alle disse forslagene, og har i noe større grad enn utvalget lagt vekt på hensynet til fleksibilitet og ønsket om ikke å innføre for tyngende rammevilkår, enn på hensynet til faren for omgåelser og misbruk av stiftelsesformen. Departementet mener at alle stiftelser formelt bør være underlagt samme form for tilsyn.