Nåværende stiftelseslov har enkelte særregler om næringsdrivende stiftelser i kap. V. Begrepet «næringsdrivende stiftelse» er regulert i § 24. Bestemmelsen omfatter tre typer næringsdrivende stiftelser:

• 1. Stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv (såkalte hovednæringsdrivende stiftelser).

• 2. Andre stiftelser som driver næringsvirksomhet selv (såkalte binæringsdrivende stiftelser).

• 3. Stiftelser som gjennom aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen (såkalte holdingstiftelser).

Når det gjelder hvilke stiftelser som skal anses som næringsdrivende stiftelser, foreslår utvalget en definisjon som langt på vei svarer til definisjonen i nåværende lov. Utvalget går imidlertid ikke inn for å videreføre gjeldende lovs ordning med forskjellige reg­ler for forskjellige typer næringsdrivende stiftelser. Særreguleringen bør gjelde generelt for næringsdrivende stiftelser. Utvalget forutsetter at begrepet «næringsvirksomhet» skal forstås på samme måte som etter nåværende stiftelseslov.

Utvalget foreslår følgende særregler for næringsdrivende stiftelser:

• Næringsdrivende stiftelser skal etter forslaget ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner, mens alminnelige stiftelser kan ha en grunnkapital på 100 000 kroner.

• Det foreslås mer detaljerte krav når det gjelder utformingen av vedtektene og registreringsmeldingens innhold.

• Det foreslås særlige krav når det gjelder aktivitetsplikt ved tap av stiftelsens kapital.

• Kravet om at minst halvdelen av styremedlemmene skal være bosatt i riket, gjelder ikke for statsborgere bosatt i stater som er part i EØS-avtalen.

• Det foreslås visse særregler om regnskapsføring og revisjon.

Departementet er enig med utvalget i at det også i en ny stiftelseslov er behov for visse særregler for næringsdrivende stiftelser. Først og fremst fordi næringsdrivende stiftelser i større grad enn andre stiftelser har kreditorer. Ingen av høringsinstansene synes å gå imot at det fortsatt skal gjelde enkelte særregler for de næringsdrivende stiftelsene.

Departementet er enig med utvalget i at de tre formene for næringsdrivende stiftelser som omfattes av definisjonen i nåværende lov, fortsatt bør regnes som næringsdrivende. Departementet slutter seg til at det skulle være liten grunn til å skille mellom de stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet, og de stiftelser som rent faktisk driver slik virksomhet. For holdingstiftelsene er likevel ikke spørsmålet like opplagt, jf. nærmere nedenfor.

De høringsinstanser som har gitt uttrykk for innvendinger når det gjelder forslaget om hvilke stiftelser som skal regnes som næringsdrivende, synes først og fremst og være opptatt av de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene forslaget kan få. Departementet bemerker at legaldefinisjonen av næringsdrivende stiftelser bare er ment å gjelde i forhold til stiftelseslovens regler.

Departementet er enig med utvalget i at det vil være en fordel om de tre formene for næringsdrivende stiftelser kan underlegges de samme reglene.

Holdingstiftelser driver ikke næringsvirksomhet selv, men er bare indirekte involvert i næringsvirksomhet som drives av andre. Stiftelsen selv pådras som sådan ikke direkte forpliktelser som følge av slik næringsvirksomhet, og hensynet til kreditorene gjør seg dermed ikke gjeldende på samme måte som for de to andre formene for næringsdrivende stiftelser. Departementet mener likevel at holdingstiftelser i prinsippet bør anses som en form for næringsdrivende stiftelser, og i hvert fall som et utgangspunkt reguleres av de samme særreglene som de to andre formene for næringsdrivende stiftelser. Departementet foreslår imidlertid at holdingstiftelser holdes utenfor reguleringen når det gjelder flere sentrale bestemmelser.

Departementet foreslår følgende særregler for næringsdrivende stiftelser:

• Alle næringsdrivende stiftelser skal fortsatt registreres i Foretaksregisteret, jf. utkastet § 13 og foretaksregisterloven § 2-1 første ledd nr. 4.

• Næringsdrivende stiftelser skal ha et firma som skal fremgå av vedtektene, jf. utkastet § 10 annet ledd og firmaloven § 2-2 syvende ledd.

• I andre næringsdrivende stiftelser enn holdingstiftelser, der grunnkapitalen er på 3 mill. kroner eller mer, skal det ansettes en daglig leder, jf. § 34 annet punktum. I slike stiftelser kan daglig leder ikke velges til styremedlem.

• Ansatte skal ha rett til styrerepresentasjon i næringsdrivende stiftelser når det gjelder saker om næringsvirksomhet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper. Når det gjelder holdingstiftelser beror representasjon i holdingstiftelsens styre på samtykke fra Bedriftsdemokratinemnda.

• For andre næringsdrivende stiftelser enn holdingstiftelser foreslås det enkelte særlige krav til egenkapitalen, jf. utkastet §§ 22 flg. Om begrunnelsen for at ikke holdingstiftelser er omfattet av disse kravene, se kap. 7.1 nedenfor.

• Stiftelser som blir næringsdrivende, kan tilpasse vedtektene til de særlige krav som gjelder for næringsdrivende stiftelser uten at dette anses som omdanning, jf. § 45 tredje ledd annet punktum.