Innledning

Gjeldende stiftelseslov har ikke noen generell regel om at stiftelser skal ha en viss grunnkapital. Hovednæringsdrivende stiftelser skal imidlertid ved tidspunktet for registrering i Foretaksregisteret ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner. Etter forskrift om offentlige stiftelser § 1 skal også offentlige stiftelser ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner.

Det gjelder heller ikke noen alminnelig regel om at stiftelsers grunnkapital skal være bundet, det vil si at grunnkapitalen ikke kan brukes til utdelinger. For offentlige stiftelser følger det imidlertid et slikt krav av lovens § 16, og her gjelder dessuten en regel om tilleggsavsetninger til den bundne kapitalen som bestemmer at minst en tidel av kapitalavkastningen «vanligvis» skal legges til den urørlige kapitalen.

Stiftelseslovutvalget går inn for at den nye loven skal stille minstekrav til grunnkapitalens størrelse. Utvalget legger stor vekt på at stiftelsen styrker sitt særpreg som organisasjonsform ved et krav om minste grunnkapital. Utvalget legger bl.a. også vekt på selvstendighetskriteriet.

Når det gjelder hvor høyt kravet til minstekapital skal settes, foreslår utvalget 100 000 kroner for alminnelige stiftelser, og 200 000 kroner for næringsdrivende stiftelser. Utvalget foreslår at alminnelige stiftelser skal kunne få dispensasjon fra kravet om en minste grunnkapital hvis det foreligger «særlige grunner», likevel slik at kravet ikke kan settes til et beløp på under 50 000 kroner. Grunnkapitalen skal bindes i stiftelsen, slik at den ikke kan angripes gjennom utdelinger. Det vurderes om denne regelen bare bør gjennomføres for næringsdrivende stiftelser, men utvalget går ikke inn for det.

Utvalget går inn for at loven bør ha regler om bundet kapital også utover grunnkapitalen. Det foreslås en plikt til å foreta avsetning til tilleggskapital med minst en tidel av stiftelsens årsoverskudd. Det kan være behov for en regel som sikrer en viss kapitaloppbygging, og som på den måten gir grunnlag for at stiftelsen kan få en varig eksistens.

Virkningen av at kravet til minste grunnkapital eller kravet om at grunnkapitalen skal være bundet ikke er overholdt, skal være ugyldighet. Brudd på plikten til å foreta avsetninger til tilleggskapital skal imidlertid ikke føre til ugyldighet.

Blant høringsinstansene er det delte oppfatninger om forslagene.

Alminnelige stiftelser

Departementet slutter seg til forslaget om at stiftelser skal ha en minste grunnkapital. Et slikt krav vil riktignok avskjære dem som ønsker å avsette et mindre beløp til allmennyttige eller ideelle formål, fra å gjøre dette i form av en stiftelse. På den annen side vil en donator vanligvis ha anledning til å gi beløpet direkte til vedkommende formål. Departementet foreslår i likhet med utvalget at minstebeløpet settes til 100 000 kroner for alminnelige stiftelser. Departementet er også enig med utvalget i at det bør gis en adgang for Stiftelsestilsynet til å dispensere fra kravet til minste grunnkapital, jf. utkastet § 14. Som utvalget påpeker kan det være aktuelt å gi dispensasjon både i tilfeller hvor det sentrale ikke er å forvalte en grunnkapital, men å drive en eller annen ideell aktivitet, i tilfeller hvor den eiendelen som skytes inn som grunnkapital vanskelig kan verdsettes i penger, og for innsamlingsstiftelser. Dispensasjon må imidlertid også kunne gis i andre tilfeller. Departementet har ikke fulgt opp utvalgets forslag om at det bare kan gis dispensasjon når det foreligger «særlige grunner», eller at det ikke kan dispenseres fra kravet til minste grunnkapital slik at grunnkapitalen settes til under 50 000 kroner. Å sette grunnkapitalen så lavt, bør riktignok stort sett være utelukket. Når departementet likevel ikke har fulgt opp forslaget, skyldes dette først og fremst at det i enkelte tilfeller kan være så godt som umulig å verdsette den eiendelen som skal skytes inn som grunnkapital, for eksempel museumsgjenstander.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke rettslige konsekvenser det skal ha at kravet om minste grunnkapital ikke er oppfylt, er departementet enig i at disposisjonen i prinsippet må anses som ugyldig. Hvis «oppretteren» lever, vil midlene fortsatt anses å tilhøre ham/henne. Er oppretteren derimot død, skal Stiftelsestilsynet bestemme hva som skal skje med midlene.

Departementet har kommet til at kravet om minste grunnkapital ikke bør gjøres gjeldende for eldre stiftelser. Det vil si at det bare er stiftelser som opprettes etter ikrafttredelsen av loven, som må ha en grunnkapital på minst 100 000 kroner.

Departementet vil ikke foreslå at grunnkapitalen i alminnelige stiftelser skal være bundet. Kravet om bundet grunnkapital bygger på en forutsetning om at stiftelser i prinsippet skal ha et evig liv. Departementet er ikke enig i denne forutsetningen. Departementet kan heller ikke se at det i seg selv er noe i veien for at grunnkapitalen etterhvert blir brukt til å tjene formålet, hvis dette er i samsvar med oppretterens vilje eller naturlig ut fra stiftelsens formål. På den bakgrunn er det heller ikke aktuelt å innføre regler om obligatoriske avsetninger til tilleggskapital.

Næringsdrivende stiftelser

Når det gjelder næringsdrivende stiftelser, er departementet i utgangspunktet enig med utvalget i at det bør være et krav om en grunnkapital på minst 200 000 kroner. Departementet er også enig i at grunnkapitalen bør være bundet i stiftelsen i den forstand at den ikke kan benyttes til utdelinger. Hensynet til kreditorer og ansatte tilsier at man har regler som sikrer et vern av stiftelsens kapital.

Næringsvirksomheten i holdingstiftelsene utøves bare gjennom eierinteresser (f.eks. aksjer) i andre selskaper. Det er det underliggende selskapet som er ansvarlig for de forpliktelser som pådras, og det er lovreguleringen av vedkommende selskapsform (f.eks. aksjeloven) som håndterer hensynet til kreditorene. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at særreglene om grunnkapital og at grunnkapitalen skal være bundet, bare bør gjøres gjeldende for næringsdrivende stiftelser som ikke er holdingstiftelser.

Utvalget foreslår at ikke bare grunnkapitalen skal være bundet, men at det skal stilles krav om obligatorisk avsetning til tilleggskapital, som også skal være bundet. Departementet har ikke fulgt opp dette forslaget. En slik skjematisk bestemmelse tar i for liten utstrekning hensyn til behovet for egenkapitaldannelse i den enkelte stiftelse. Det er verken i stiftelsens eller samfunnets interesse at en stiftelse tvinges til å ha en bundet egenkapital som er uforholdsmessig stor i forhold til formålet.

Manglende overholdelse av de særlige reglene om grunnkapital, bør etter departementets mening ikke føre til ugyldighet. En overtredelse av regelen om at grunnkapitalen ikke kan brukes til utdelinger, vil helst oppstå etter at stiftelsen er etablert. Etter departementets syn virker det problematisk å slå fast at en stiftelse som først har vært gyldig opprettet, i ettertid likevel skal anses som ugyldig.

Utvalget foreslår ikke overgangsregler for næringsdrivende stiftelser når det gjelder kravet til minste grunnkapital. Dette begrunnes med at det allerede gjelder et krav om grunnkapital på minst 200 000 kroner for slike stiftelser. Kravet i nåværende lovs § 25 gjelder imidlertid bare for hovednæringsdrivende stiftelser. Departementet foreslår på denne bakgrunn en overgangsperiode på fem år for næringsdrivende stiftelser for å bringe grunnkapitalen opp til 200 000 kroner, jf. § 61 bokstav b. Det foreslås også en hjemmel for Stiftelsestilsynet til å gi dispensasjon for tilfeller hvor stiftelsen har store problemer med å tilfredsstille kravet, men hvor det likevel er rimelig at næringsvirksomheten fortsetter.