Sammendrag

For mindre virksomheter med lav omsetning er det lite hensiktsmessig å måtte sende inn omsetningsoppgave annen hver måned slik regelverket er i dag, og slik det blir opprettholdt etter merverdiavgiftsreformen. Administrasjonskostnadene i forbindelse med innrapporteringen vil ikke svare seg i forhold til de relativt sett lave innbetalingene. For disse mindre virksomhetene vil det være mer formålstjenlig med årlige omsetningsoppgaver, fremfor hver annen måned.

Det er allerede i dag en gruppe næringsdrivende (jordbruk/skogbruk mv.) som leverer årsoppgave. Rutiner rundt innkreving er allerede utviklet og det bør være en enkel oppgave å utvide dette til å gjelde alle næringsdrivende som har en omsetning under en viss sum, for eksempel 1 mill. kroner. Muligheten for mindre næringsdrivende til å levere årsoppgave årlig vil redusere arbeidet med rapportering og utfylling av skjemaer mv., og redusere de til dels betydelige kostnadene til regnskapsførerbistand. Disse utgiftene står ofte ikke i forhold til de ofte beskjedne avgiftsbeløpene det er snakk om.

Reglene i dag legger opp til at departementet kan samtykke til at det brukes lengre terminer når særlige forhold foreligger, ifølge lov om merverdiavgift, § 30. Praksis viser imidlertid at det skal svært mye til for å få tillatelse til lengre rapporteringsterminer enn annen hver måned.

I Sverige er regelen at bedrifter som har en skattepliktig omsetning på mindre enn 1 mill. svenske kroner, kan innberette moms en gang per år. Forslagsstillerne mener det samme systemet på enkel måte kunne innføres også i Norge, med de lettelser dette vil medføre for mindre virksomheter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

For mindre virksomheter gis oppgaver årlig. Kongen fastsetter ved forskrift grensen for hvilke virksomheter som gir oppgaver årlig.

§ 30 annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Karl N. Meløysund, viser til at forslaget er forelagt Finansdepartementet til uttalelse. Departementets svar av 9. mai 2001 er vedlagt innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ved innføring av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, vil en rekke selvstendig næringsdrivende bli avgiftspliktige. De første 9 månedene vil de nye avgiftspliktige ikke bare forholde seg til regler for utgående og inngående merverdiavgift, men også det svært kompliserte systemet for beregning av investeringsavgift. Flertallet viser videre til at etter dagens ordning inntrer avgiftsplikt når omsetningen passerer 30 000 kroner i løpet av en 12 måneders periode. Dette beløpet har ikke vært endret på mange år.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det kan synes lite hensiktsmessig at mindre bedrifter med lav omsetning må sende inn omsetningsoppgave annen hver måned. Dette kan forenkles ved at mindre bedrifter med liten omsetning kan sende årsoppgave på lik linje med næringsdrivende innen jord- og skogbruk. Flertallet mener at en utvidelse av gruppen som leverer årsoppgave må kunne gjennomføres forholdsvis enkelt da det er en vel innarbeidet rutine omkring dette og skjemaer utviklet. Forslagsstillerne viser til at i Sverige er beløpsgrensen 1 mill. svenske kroner. Flertallet vil påpeke at dette må gjelde alle små næringsdrivende også de som er oppgavepliktige i dag, og at dette totalt kan dreie seg om 160 000 enheter som vil bli årsoppgavepliktige. Flertallet vil imidlertid påpeke at de som allerede er registrert og sender oppgave annen hver måned, bør kunne velge om de vil fortsette eksisterende ordning eller gå over til årsoppgave.

Flertallet støtter forslagsstillernes forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at departementet sier seg enig i at innføring av årsoppgaver vil kunne medføre en ønsket lettelse for de mindre virksomheter. Departementet viser til at en slik endring krever endring av lov med nødvendige høringer i denne forbindelse. Disse medlemmer stiller seg, i likhet med departementet, positive til innføring av årsoppgave.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at innføring av årsoppgaver vil berøre mange næringsdrivende, og vil ha en rekke forskjellige effekter, slik det er beskrevet i departementets brev av 9. mai 2001.

Disse medlemmer vil spesielt vise til det rom for organisert kriminalitet en tilsvarende endring har medført i Sverige. Disse medlemmer registrerer i denne sammenheng rapporten fra det svenske Riksskatteverket (RSV Rapport 2000:8 «Kontroll av karusellhandel innom momsområdet») hvor det beregnes at momsunndragelser i en slik sammenheng har kostet den svenske staten over 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at slike forhold understreker nødvendigheten av at man i forhold til lovendring gjennomfører en ordinær saksbehandling med høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at en høring overfor de berørte vil kunne gjennomføres i løpet av høsten.

Disse medlemmer vil ta endelig stilling til en lovendring når denne foreligger til behandling.

Disse medlemmer foreslår at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser for øvrig til at disse medlemmer i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett foreslår å utsette iverksettelsen av merverdiavgiftsreformen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagets intensjon om å forenkle hverdagen for mindre virksomheter og stiller seg positivt til innføring av årsoppgave. Imidlertid vil dette medlem advare mot å gjøre denne typen endringer i stort tempo uten forutgående utredninger. Det vises til brevet fra departementet som påpeker flere forhold som bør utredes nærmere. Det vises også til erfaringene fra fjorårets budsjettforlik som bør ha bidratt til en viss tilbakeholdenhet på dette området.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Dokument nr. 8:99 (2000-2001) - forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. (Endring av § 30 med forenkling av avgiftsbetaling for mindre virksomheter) - bifalles ikke.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

I

I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

§ 30 nytt annet ledd skal lyde:

For mindre virksomheter gis oppgaver årlig. Kongen fastsetter ved forskrift grensen for hvilke virksomheter som gir oppgaver årlig.

§ 30 annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

II

Denne lov trer i kraft straks.

Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til komiteen, datert 9. mai 2001

Dokument nr. 8:99 (2000 2001) Forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om lov om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. (Endring av § 30 forenkling av avgiftsbetaling for mindre virksomheter).

Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om å gjøre endringer i merverdiavgiftsloven § 30.

Representantene Sponheim og Kongshaug mener det er lite hensiktsmessig for mindre virksomheter med lav omsetning å sende inn omsetningsoppgave annen hver måned. Forslagsstillerne viser til at næringsdrivende innen jord- og skogbruk mv. allerede leverer årsoppgave. Siden rutinger rundt innkreving er utviklet hevdes det at det bør være en enkel oppgave å utvide årsoppgave til å gjelde alle næringsdrivende med årsomsetning under en viss sum, for eksempel 1 million kroner. Forslagsstillerne viser til at i Sverige kan bedrifter som har skattepliktig omsetning på mindre enn 1 million svenske kroner innberette moms en gang per år. Forslagsstillerne mener dette systemet på en enkel måte kan innføres i Norge.

Innledningsvis vil jeg fremholde at jeg ser positivt på forslag som har til sikte å forenkle regelverket for små og mellomstore bedrifter. Jeg er også enig med forslagsstillerne i at innføring av årsoppgave vil kunne medføre lettelser for de mindre virksomhetene. Forslaget om innføring av årsoppgave for mindre virksomheter må imidlertid vurderes i lys av hvilke ulemper det kan medføre. Forslaget nødvendiggjør en lovendring og det berører en rekke næringsdrivende. Jeg finner det ikke riktig å vedta innføring et slikt sy­stem uten at dette er utredet skikkelig og at forslaget på vanlig måte sendes på ordinær høring slik at berørte virksomheter får anledning til å uttale seg om spørsmålet. Jeg vil nedenfor framheve en del argumenter som støtter at et slikt forslag bør utredes nærmere.

Et forhold er at særregler for en gruppe næringsdrivende kan virke kompliserende på regelverket Dette gjelder blant annet med hensyn til hvem som er omfattet av en slik ordning og hvordan en grense skal beregnes, for eksempel ved svingende omsetning. Innføring av årsoppgave vil også kunne øke risikoen for mislighold av avgiftskravene. Jeg viser her til at dersom årsoppgaveplikten for næringsdrivende med liten omsetning skal følge de frister som gjelder for næringsdrivende innen jordbruk og skogbruk, så er innbetalingsfristen 3 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp. Det vil si at innbetaling skal skje 10. april året etter omsetningen har funnet sted. Det kan bety at den næringsdrivende har mottatt salgssummen som er inkludert merverdiavgift fra kjøper i januar et år. Først 10. april året etter skal merverdiavgiften innbetales videre til statskassen. Tilsvarende kan en næringsdrivende som hovedregel ikke trekke fra inngående avgift på sine innkjøp med merverdiavgift før oppgavefristen er gått ut. Dersom inngående avgift overstiger utgående avgift vil det overskytende beløp kun bli utbetalt en gang i året. Dette vil eksempelvis kunne gjelde bedrifter i en etableringsfase som har store investeringer i startfasen.

Årsoppgave vil medføre at det går lengre tid før innkrevingsmyndighetene får kunnskap om en avgiftspliktigs eventuelle sviktende betalingsevne. Den avgiftspliktiges bo kan bli tappet i denne perioden og samtidig løper fristen for omstøtelse av den avgiftspliktiges disposisjoner i tilfelle vedkommende går konkurs.

Finansdepartementet har forelagt forslaget i Dokument 8:99 for Skattedirektoratet for raske merknader. Skattedirektoratet har i brev av 4. mai 2001 som utgangspunkt stilt seg positivt til forslaget og pekt på at det kan medføre administrative fordeler både for de avgiftspliktige og for avgiftsetaten. Når det gjelder eventuell iverksettelse av ordningen 1. juli 2001 har Skattedirektoratet imidlertid pekt på enkelte problemer. Skattedirektoratet har lagt til grunn at ca. 160 000 enheter samlet vil bli årsoppgavepliktige. Oppgaveplikten må endres for hver enkelt av de enhetene som allerede er registrert i avgiftsmanntallet. For de nye enhetene vil det bli nødvendig å innhente tilleggsinformasjon med hensyn til omsetningens størrelse. Implementeringen av nytt datateknisk system og det ekstra arbeidet som merverdiavgiftsreformen medfører gjør det vanskelig å få foretatt en så vidt vidtgående endring manuelt. En overgangsordning for å lette situasjonen vil imidlertid også nødvendiggjøre datatekniske tilpasninger. Det er usikkert om dette kan være klart til 1. juli 2001. Skattedirektoratet har også tatt opp at innføring av årsoppgave nødvendiggjør administrative ordninger som ivaretar en ujevn årssyklus ved fylkesskattekontorene og som gjør etaten i stand til å ta unna det store antall saker som vil komme samtidig. Skattedirektoratet anser at tidspunktet for ikrafttredelse av ordningen med årsoppgave bør utredes nærmere. Uavhengig av iverksettelsestidspunktet anser Skattedirektoratet videre at det vil være nødvendig med en utfyllende forskrift om gjennomføring og avgrensing av ordningen.

I forslaget er det vist til at i Sverige kan bedrifter som har en skattepliktig omsetning på mindre enn 1 million svenske kroner innberette moms en gang i året. Det svenske systemet er imidlertid ikke problemfritt. Jeg er kjent med at den svenske ordningen benyttes til organisert kriminalitet i form av momsbedragerier, såkalte momskaruseller. Bedrageriene kan bestå i at transaksjoner gjentas igjen og igjen med de samme varene. I en rapport fra det svenske Riksskatteverket (RSV Rapport 2000:8 «Kontroll av karuselhandel innom momsområdet») antas at momsbedragerier, inkludert de tilfeller hvor det skjer misbruk av ordningen med årsoppgave, hittil kan beregnes å ha kostet den svenske staten over en milliard kroner. Ordningen med årsoppgave for mindre næringsdrivende er med på å vanskeliggjøre situasjonen. Transaksjonene i karusellhandel foregår gjerne mellom selskap med årsoppgave og selskap med terminoppgave. Foregår salg fra selskap med årsoppgave til selskap med terminoppgave vil selskapet med terminoppgave straks sende inn avgiftsoppgave. Avgiftsmyndighetene vil innen kort tid foreta tilbakebetaling til dette selskapet. Selskapet med årsoppgave har ikke plikt til å innbetale den korresponderende avgiften på lang tid. I mellomtiden er dette selskapet vanligvis forsvunnet.

Fordi innføring av årsoppgave vil berøre mange næringsdrivende og som nevnt over har en rekke forskjellige effekter anser jeg det påkrevet med en grundig vurdering av konsekvensene før det tas nærmere stilling til forslaget. Slik saken står i dag, er den ikke tilstrekkelig godt belyst.

Jeg er imidlertid positiv til intensjonene i forslaget og har allerede til vurdering de ulike sider ved innføring av årsoppgave. Målet er å få frem et vel fundert beslutningsgrunnlag slik at dette kan sendes på alminnelig høring på vanlig måte. Mitt siktemål er at dette skal kunne skje raskt slik at et forslag hvor siktemålet er forenkling for små mellomstore bedrifter kan sendes på høring i løpet av høsten.