Kapittel 4 i proposisjonen inneholder forslag om restrukturering
og endringer i lovens bestemmelser om radiovirksomhet, frekvensforvaltning
og bruk av radioutstyr. Endringsforslagene tar i hovedsak sikte på å dekke
behovet for å tydeliggjøre og forbedre grunnlaget
for telemyndighetens arbeid med frekvensplanlegging. Økende
bruk av frekvenser og økende antall aktører stiller
større krav til frekvensforvaltningen enn tidligere.
Videre tar endringsforslagene sikte på å klargjøre skillet
mellom bestemmelsene i teleloven kap. 4 som regulerer krav til radio-
og teleterminalutstyr og kap. 5 som regulerer tillatelse til bruk.
Lovens kap. 5 regulerer frekvensplanlegging og tillatelse til
bruk av frekvenser. Det foreslås hovedsakelig redaksjonelle,
ikke materielle, endringer i kapittelet.
I gjeldende telelov reguleres tillatelse til bruk av radioutstyr
i § 5-3 og tillatelse til radiosystem i § 5-4. § 5-4
gjelder etablering av radiosystem ved hjelp av basestasjoner, radioforbindelser
og brukerutstyr. Det er ikke lenger hensiktsmessig å ha
to bestemmelser som gir hjemmel for å gi tillatelse til
bruk av frekvenser.
Gjeldende telelov § 5-2 foreslås delt
i to bestemmelser. Delingen av § 5-2 og konsekvensen
av dette for § 5-3 er først og fremst
av redaksjonell art. Endringen vil synliggjøre bedre at
frekvensforvaltning gjelder to forhold: Det gjennomføres
først frekvensplanlegging og deretter gis det individuelle
tillatelser til frekvensbruk.
Regler om tillatelse til bruk av frekvenser og radioutstyr i
gjeldende telelov §§ 5-2 og 5-3 foreslås slått
sammen i § 5-3 og gitt tittelen «Tillatelse
til bruk av frekvenser». Begrunnelsen er den samme som
for frekvensplanlegging. Gjeldende § 5-5 første
ledd som regulerer på hvilke vilkår en søknad
kan avslås, foreslås også tatt inn i § 5-3
om tillatelse til bruk.
Departementet vil fremheve at deling av gjeldende § 5-2
i to bestemmelser synliggjør at frekvensforvaltning gjelder
to forhold; det gjennomføres først frekvensplanlegging
og deretter gis det individuelle tillatelser for frekvensbruk. All
frekvensforvaltning reguleres i kap. 5, også frekvensbruk
i kabler som overføringsmedium. § 5-2 vil gjelde
både radiokommunikasjon og frekvensbruk i kabler, mens § 5-3
vil gjelde bare radiokommunikasjon. Det fremgår av bestemmelsen
at det er telemyndigheten som gir tillatelse, og at dette skjer
innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av frekvenser. Telemyndigheten
kan bare nekte å gi tillatelse som nevnt i første
ledd når det følger av formål som angitt.
Komiteen mener at frekvensplanleggingen
må legges til rette slik at den stimulerer til økt
konkurranse i telemarkedet.