Regjeringen foreslår nye generelle regler om krav om
tillatelse etter miljøvernloven som erstatter systemet
med meldeplikt etter forskrift om vern av naturmiljøet
på Svalbard (naturvernforskriften). Kravet om tillatelse
er knyttet opp mot virksomhetens virkning på miljøet.
Forvaltningens skjønn om hvorvidt tillatelse skal gis utenfor
planområdene, eventuelt på hvilke vilkår,
foreslås bygget på en konsekvensutredning, dersom
tiltaket kan medføre mer enn ubetydelig virkning for miljøet.
I loven settes det blant annet krav om tillatelse for alle terrenginngrep
og virksomhet som kan volde forurensning. Endringer eller bruk av
eksisterende anlegg som vil forandre anleggets karakter eller virkninger
for naturmiljøet, foreslås omfattet av kravet
om tillatelse.
Det legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder
tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører tyngre
naturinngrep utenfor planområdene. Samtidig understrekes
forskjellen fra verneområdene, hvor det ikke vil være
adgang til å gi tillatelse til terrenginngrep. En slik
restriktiv praksis må praktiseres innenfor rammen av andre
svalbardpolitiske mål og Svalbardtraktatens rammer. Regjeringen
mener det bør legges vesentlig vekt på behovet
for å verne villmarkskarakteren under hensyn til at det
også bør være mulighet for næringsutvikling.
For å holde utbyggingen av nye hytter på et
forsvarlig nivå, foreslår Regjeringen å forbeholde
retten til å eie eller leie fritidshytter til den som er
eller har vært fastboende på Svalbard og sammenslutninger/bedrifter
som har sitt hovedsete på Svalbard.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til nye generelle regler om krav om tillatelse etter miljøvernloven,
bl.a. for terrenginngrep og virksomhet som kan forurense. Komiteen mener
det bør legges opp til en restriktiv praksis når
det gjelder tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører
tyngre naturinngrep utenfor planområdene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, støtter Regjeringens forslag vedrørende
retten til å eie og leie fritidshytter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at de begrensninger som er foreslått når det
gjelder muligheten til å eie eller leie hytter, jf. § 85,
i all hovedsak er begrunnet i ønsket om å begrense
hyttebyggingen på Svalbard. Disse medlemmer mener
at eierbegrensning ikke er egnet som virkemiddel, og mener at det
i loven ellers er godt grunnlag for å begrense hyttebyggingen på Svalbard. Disse
medlemmer viser videre til Svalbardrådets uttalelser
til spørsmålet der det går inn for å fjerne
paragrafen. Disse medlemmer er særlig opptatt
av at forslaget vil frata arvinger muligheter til å arve
en fritidseiendom. Selv om de vil få en symbolsk økonomisk
kompensasjon, representerer en fritidseiendom noe langt mer enn
en økonomisk verdi.
Disse medlemmer slutter seg til målsetningen
om å begrense hyttebyggingen på Svalbard, i samsvar
med formålsparagrafen i loven, men mener at eier- og leiebegrensinger
ikke er et egnet virkemiddel. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn:
«§ 85 (rett til å eie eller
leie hytter) utgår.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre er kjent med at Regjeringen vil komme til Stortinget med
en egen sak om gruvedriften på Svalbard, og mener derfor
det vil være naturlig å komme tilbake til spørsmålet
om gruvedriftens fremtid i den anledning. Disse medlemmer vil
poengtere at miljøhensyn bør bli sterkt fokusert
i denne sammenheng.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
ikke departementets forslag om muligheten for å utvide
eller etablere et planområde dersom alternativ lokalisering
er uaktuell, for eksempel ved bergverksdrift, etter § 56.
Poenget er jo at hensyn til miljøet skal komme først,
og nye eller utvidede planområder reduserer ikke den potensielle
negative effekten næringsvirksomhet utenfor planområdene
kan ha.
Når det gjelder kulldriften mener dette medlem at
den bør avvikles. Det vil ikke la seg gjøre å drive
forretningsmessig utvinning av kull uten en økende konflikt
mellom miljøhensyn og hensynet til gruvedriften. Dette
medlem viser også til de store miljøutfordringer
som knytter seg til transport for kullet fra Svea Nord.
Dette medlem viser også til at utvinning
og forbrenning av kull fører til store utslipp av klimagasser
og at Norge prinsipielt bør gå inn for redusert
bruk av kull internasjonalt. Dette medlem mener at
det bør lages en plan for nedtrapping av den norske kulldriften
og overgang til annen næringsvirksomhet på Svalbard.
Med bakgrunn i det ovennevnte fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om en plan for nedtrapping av kulldriften på Svalbard,
inkludert plan om etablering av næringsvirksomhet som kan
erstatte arbeidsplassene som går tapt ved nedleggelse av
kulldriften.»