Sammendrag

Forslaget om å innføre en lokal styringsordning i Longyearbyen er drøftet i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf. Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Kapittel 2 i proposisjonen redegjør nærmere for bakgrunnen for forslaget.

Det foreslås at reglene om Longyearbyen lokalstyre skal tas inn som et eget kapittel i svalbardloven.

Det nye rettssubjektet som opprettes er Longyearbyen lokalstyre. Fra samme tidspunkt skal Svalbardrådet avvikles.

Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift AS, som i dag utfører sentrale samfunnstjenester i Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyres geografiske virkeområde vil være avgrenset til arealplanområdet for Longyearbyen.

Longyearbyen lokalstyre skal ha et styre (lokalstyre). Lokalstyret vil være det øverste organet i Longyearbyen lokalstyre. Styret skal velges av og blant Longyearbyens innbyggere etter nærmere reg­ler.

Når det gjelder den interne organiseringen av Longyearbyen lokalstyre, er det foreslått å lovfeste at det skal opprettes et administrasjonsutvalg, at det skal velges leder og nestleder og at det skal ansettes en administrasjonssjef. Ut over dette er grunntanken at lokalstyret selv skal avgjøre organisatoriske spørsmål som gjelder egen virksomhet. Dette vil blant annet gjelde spørsmålet om hvordan overtakelsen av Svalbard Samfunnsdrift AS skal løses.

Longyearbyen lokalstyre vil innenfor sitt myndighetsområde ha ansvar for myndighetsutøvelse på ulike saksområder, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver.

Hjemmelsgrunnlaget for myndighet på det enkelte saksområdet vil fremgå av ulike lover, forskrifter og delegasjonsvedtak. I tillegg vil Longyearbyen lokalstyre få ansvaret for sentrale infrastrukturtiltak i Longyearbyen. Det ble i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen forholdsvis detaljert angitt hvilke oppgaver Stortinget ønsker at Longyearbyen lokalstyre skal ha ansvaret for. Dette er på flere områder de samme oppgavene som kommunene har, men med viktige unntak, blant annet sosialtjenester og pleie- og omsorgstilbud.

I tillegg til pålagte oppgaver vil Longyearbyen lokalstyre ha anledning til å engasjere seg i andre oppgaver. På grunn av de særegne forholdene på Svalbard settes det imidlertid visse begrensinger for Longyearbyen lokalstyres handlefrihet sammenlignet med det som gjelder for kommunene.

Økonomisk planlegging og styring av økonomiske midler vil være en viktig side ved lokalstyrets virksomhet. Det foreslås å gjøre kommunelovens regler om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering gjeldende for Longyearbyen lokalstyre.

For den saksbehandling som utføres i Longyearbyen lokalstyre, vil forvaltningsloven og offentlighetsloven legges til grunn. I tillegg skal blant annet kommunelovens regler om møteprinsippet og om åpne og lukkede møter i folkevalgte organer gjelde tilsvarende. Videre foreslås det å lovfeste regler om tilsyn og kontroll med Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Kommunelovens regler om statlig tilsyn og kontroll og internt tilsyn og kontroll foreslås gjort gjeldende.

Ansvaret for oppgavene tilligger lokalstyret som øverste organ. Lokalstyret avgjør hvordan arbeidet skal organiseres og myndigheten utøves. Dette forutsetter adgang til intern delegasjon til administrasjonen og til underliggende organer, og stor grad av frihet til å finne en hensiktsmessig måte å organisere Longyearbyen lokalstyres totale virksomhet på. Kapittel 3 i proposisjonen drøfter nærmere de ulike forslag som fremsettes, og gjengir høringsinstansers syn.

Det foreslås videre i proposisjonen at det opprettes konfliktråd og forliksråd for Svalbard. Det foreslås også å fjerne sysselmannens domskompetanse. Dessuten er reglene for valg av meddommere på Svalbard foreslått endret. Det er også foreslått endringer i svalbardloven § 25 om kart- og delingsforretninger. Disse endringer er omhandlet i proposisjonens kapittel 4.

Innføring av lokaldemokrati nødvendiggjør også enkelte mindre endringer i barnehageloven og i lov om vern mot tobakkskader

Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget er omtalt i proposisjonens kapittel 6.

Administrativt vil innføring av lokaldemokrati innebære at det etableres et nytt folkevalgt organ - lokalstyret. Samtidig vil Svalbardrådet avvikles. Longyearbyen lokalstyre vil få en betydelig utvidelse av myndighet, oppgaver og ansvarsområde i forhold til det Svalbardrådet har hatt.

Enkelte av myndighetsoppgavene vil bli overført fra Sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen vil imidlertid beholde ansvar for disse oppgavene for resten av Svalbard. Sysselmannen vil derfor måtte opprettholde kompetansen på disse saksområdene i forhold til de øvrige områdene og bosetningene på Svalbard. Sysselmannen vil også få nye oppgaver i forbindelse med innføring av lokaldemokrati, blant annet klagebehandling og tilsyn. Samlet sett kan det derfor ikke forventes innsparinger hos sysselmannen.

I en overgangs- og innføringsfase vil innføring av lokaldemokrati innebære et økt tilskuddsbehov. Men også på sikt antar departementet at innføring av lokaldemokrati vil medføre økte utgifter, særlig knyttet til administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre.

Videre vil Longyearbyen lokalstyre overta som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS. Svalbard Samfunnsdrift AS mottar i dag et tilskudd fra staten for å dekke selskapets underskudd på de tjenestene de yter. Når Longyearbyen lokalstyre overtar som eier av Svalbard Samfunnsdrift AS, vil tilskuddet gå direkte til Longyearbyen lokalstyre, som kanaliserer dette videre til selskapet.

Etablering av konfliktråd for Svalbard vil bli en statlig utgiftspost. Det antas at konfliktrådet vil få et forholdsvis lite antall saker.

De øvrige forslag til lovendringer vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg, Tom Thoresen og Åge Tovan, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steens­næs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Holmås, fra Venstre, Lars Sponheim, og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, viser til at argumentene for å innføre et utvidet lokalt folkestyre i Longyearbyen er de samme som begrunner det kommunale selvstyret på fastlandet. Ved å velge sitt eget lokalstyre vil innbyggerne i Longyearbyen få mulighet til å påvirke beslutninger og prioriteringer som angår lokale forhold. Aktiv og bred deltakelse kan i sin tur virke positivt på fellesskapsfølelsen i lokalsamfunnet.

Komiteen viser til at spørsmålet om innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen ble grundig behandlet i Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Så langt komiteen kan se har departementet fulgt opp alle de tilrådinger som der ble gjort. Komiteen finner derfor ingen grunn til omfattende merknader.

Komiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) til at det innføres lokaldemokrati i Longyearbyen - Longyearbyen lokalstyre - og at reglene om dette tas inn som et eget kapittel i svalbardloven. Longyearbyen lokalstyres virkeområde vil være avgrenset til arealplanområdet for Longyearbyen.

Dette innebærer at Longyearbyen lokalstyre blir opprettet fra 1. januar 2002 og at Svalbardrådet blir avviklet fra samme tidspunkt. Longyearbyen lokalstyre vil ved opprettelsen overta eierskapet i Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD). Komiteen er enig i at ansvaret for samfunnstjenestene samtidig blir overført til Longyearbyen lokalstyre.

Deretter vil det etter komiteens mening være opp til Longyearbyen lokalstyre selv å bestemme om det vil videreføre SSD som et aksjeselskap, om det vil omgjøre hele eller deler av SSD til et kommunalt foretak eller om hele/deler av SSD bør nedlegges for så å overføre virksomheten til Longyearbyen lokalstyre. Videre vil det være lokalstyret som avgjør hvordan administrasjonen skal organiseres.

Longyearbyen lokalstyre vil ha ansvar for myndighetsutøvelse på ulike saksfelt, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver. Komiteen slutter seg til den foreslåtte grensedragningen for myndighetsområdet for lokalstyret. Sysselmannen beholder myndighet i de andre bosettingene og for resten av Svalbard.

Komiteen erkjenner at det ikke vil bli utbygget et fullt kommunalt tjenestetilbud i Longyearbyen og at bosatte i Longyearbyen derfor vil beholde fastlandstilknytningen i forhold til visse helse- og sosialtjenester. Komiteen er enig i at fastlandstilknytningen beholdes for stemmeretten til kommunestyre, fylkesting og Stortinget.

Komiteen er enig i at de samme regler som gjelder for valgbarhet til kommunestyrer gjøres gjeldende for valg til Longyearbyen lokalstyre. Stemmeberettiget og valgbar er den som ifølge befolkningsregisteret for Svalbard har bostedsadresse i Longyearbyen. Komiteen er således enig i at bosatte andre steder på Svalbard så som i Ny-Ålesund, på Bjørnøya, på Hopen, i Barentsburg eller eventuelt i Pyramiden, ikke skal få stemmerett til lokalstyret i Longyearbyen.

Komiteen er tilfreds med at Stortingets syn om fire års valgperioder, det samme som på fastlandet, er lagt til grunn for valg til lokalstyret. Første valg til lokalstyre vil finne sted høsten 2001, det neste høsten 2003, for deretter å tilpasse seg den samme 4-års perioden som kommunestyrevalget har på fastlandet.

Komiteen er enig i at valglistene bør ha et stort antall kandidater slik at suppleringsvalg kan unngås. Komiteen ser likevel ikke bort fra at behovet for suppleringsvalg kan oppstå og mener at den ordningen som departementet anbefaler for suppleringsvalg, både er praktisk og hensiktsmessig.

Komiteen slutter seg til departementets forslag angående sammensetning av lokalstyret, valg av leder og nestleder, opprettelsen av et administrasjonsutvalg og ansettelse av administrasjonssjef.

Komiteen er videre enig i at lokalstyret selv må kunne avgjøre hvilke faste utvalg og komiteer det vil opprette.

Komiteen legger til grunn at §§ 16, 36, 37 og 38 i kommuneloven om representasjon av begge kjønn, gjøres gjeldende for valg til andre folkevalgte organer enn lokalstyret.

Komiteen vil understreke at lokalstyrets kompetanse bl.a. vil være begrenset av de forpliktelsene Norge har etter Svalbardtraktaten. Videre er den foreslåtte formålsbestemmelsen for Longyearbyen lokalstyre retningsgivende for lokalstyrets virksomhet. Komiteen vil også vise til at de overordnede og politiske målene for utviklingen på øygruppa er trukket opp i St.meld. nr. 9 (1999-2000), i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) og i de årlige Svalbardbudsjettet. Slike overordnede politiske føringer danner naturligvis de ytre rammer for det lokale selvstyret i Longyearbyen.

Ut over overfornevnte begrensninger er komiteen enig i målsettingen om å legge til rette for en funksjonsdyktig, lokal og folkestyrt forvaltning i Longyearbyen. Det forutsettes betydelig grad av frihet til å styre politiske mål og prioriteringer.

Komiteen er enig i at det ikke er ønskelig at Longyearbyen lokalstyre etablerer et eget tilbud på områder som skal ivaretas av staten.

Komiteen registrerer at Longyearbyen lokalstyre, på en rekke områder, vil få myndighet og oppgaver tillagt i lov og forskrift og at departementet vil foreta en gjennomgang av gjeldende forskriftsverk, slik at hjemmelsgrunnlaget for de oppgaver Longyearbyen lokalstyre skal utføre er oppdatert når organet trer i funksjon 1. januar 2002. Komiteen slutter seg i hovedsak til departementets vurderinger om ansvaret for og finansieringen og utførelsen både av tjenestetilbudet generelt og av infrastrukturoppgavene.

Komiteen er enig i at en løsning på den fremtidige energiproduksjonen og distribusjonsnettet for strøm og fjernvarmen i Longyearbyen ikke er en direkte økonomisk konsekvens av innføring av lokaldemokrati. Komiteen vil imidlertid vise til at den både i Innst. S. nr. 196 (1999-2000) og i Budsjett-innst. nr. 14 (2000-2001) har påpekt at disse spørsmålene krever en snarlig løsning. Komiteen er fortsatt av den oppfatning at saken må løses utenom de årlige budsjettrammene og at spørsmålet må være avklart før Longyearbyen lokalstyre eventuelt overtar ansvaret på dette området.

For å sikre energi- og strømforsyningen i Longyearbyen/på Svalbard kreves det bred og omfattende kompetanse. Komiteen ser ikke bort fra at den kompetansen bør sikres i samarbeid med ekspertise på fastlandet. I den sammenheng ber komiteen departementet vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å la Statkraft/Statnett, mot en viss godtgjørelse, påta seg ansvaret for disse oppgavene i framtida.

Komiteen viser til at økonomisk styring og planlegging vil være en viktig del av lokalstyrets virksomhet. Komiteen er enig i at kommunelovens reg­ler om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering også skal gjelde for Longyearbyen lokalstyre.

Når det gjelder spørsmålet om tilsyn og kontroll, slutter komiteen seg til forslagene fra departementet.

Komiteen er enig i at Longyearbyen lokalstyre er å anse som et forvaltningsorgan etter forvaltningslovens § 1. Komiteen mener, som departementet, at Longyearbyen lokalstyrets virksomhet må være omfattet av så vel forvaltningsloven som offentlighetsloven med særregler.

Komiteen mener at det er viktig at den dømmende funksjon og påtalefunksjonen er adskilt. Selv om lokalstyret ikke har myndighet ut over Longyearbyen arealplanområde, slutter komiteen seg til departementets vurderinger om at det er naturlig og hensiktsmessig å la lokalstyret få myndighet til å velge meddommere for hele Svalbard.

Komiteen er likeledes enig i at det opprettes et forliksråd for Svalbard og at lokalstyret får myndighet til å velge forliksrådsmedlemmer for hele Svalbard.

Komiteen gir sin tilslutning til at konfliktrådsloven av 15. mars 1991 gjøres gjeldende for Svalbard. En ansatt i Longyearbyen lokalstyre kan fungere som konfliktrådsleder. Sysselmannen får ansvaret for tilsyn med og oppfølging av konfliktrådet på Svalbard.

I Innst. S. nr. 196 (1999-2000) ga komiteen uttrykk for at Sysselmannen ikke lenger bør være hjelpedommer ved underretten. Komiteen er tilfreds med at departementet foreslår å endre svalbardlovens § 5 i tråd med dette.

Komiteen tar til etterretning at innføring av lokaldemokrati i en overgangs- og innføringsfase vil innebære et økt tilskuddsbehov. Komiteen erkjenner likeledes at innføring av lokaldemokrati også på sikt vil medføre noe økte utgifter knyttet til administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre. Komiteen viser til at størrelsen på tilskuddet vil bli fastsatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet det enkelte år.

Komiteen innser at også Sysselmannen vil få nye oppgaver i forbindelse med innføring av lokaldemokrati, blant annet klagebehandling og tilsyn. Totalt sett vil det derfor ikke kunne påregnes innsparinger på Sysselmannens budsjetter.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i svalbardloven m.m. (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen)

I

I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd skal lyde:

Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også politimester (politichef) og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillinger.

§ 8 skal lyde:

Forliksmegling skjer i Svalbard forliksråd. Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av lokalstyret selv.

§ 9 første ledd oppheves. Nåværende andre til femte ledd blir første til fjerde ledd.

§ 11 første og andre ledd skal lyde:

På Svalbard velger lokalstyret selv meddommere hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert valg til lokalstyret og gjelder for fire år fra 1. mai det påfølgende år. Når rettsmøte skal holdes på Svalbard, skal en av domstolens tjenestemenn ta ut meddommere ved loddtrekning.

Skjønnsmenn og rettsvitner oppnevnes av retten.

§ 25 skal lyde:

Myndighet til å holde kart- og delingsforretning på Svalbard tilligger sysselmannen eller den sysselmannen bemyndiger. Ved delingsforretninger og kartforretninger som er krevd av den som har grunnbokshjemmel eller den som har leiet vedkommende grunnareal for mer enn 10 år, skal det settes opp målebrev. Ved delingsforretninger må hjemmelsbrev på det fraskilte ikke tinglyses før målebrevet. Sysselmannen eller den som er bemyndiget etter første punktum, tildeler offisielle registerbetegnelser i forbindelse med at målebrev settes opp. Sysselmannen eller den bemyndigede skal tinglyse målebrevet og rapportere opplysninger til det offisielle grunneiendoms-, adresse- og bygningsregister (GAB).

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av kart- og delingsforretninger og fastsette gebyr for forretninger etter denne paragrafen.

Kapittel 5 skal lyde:

5te kapitel. Longyearbyen lokalstyre

§ 29

Formålet med dette kapitlet er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet.

Dette kapitlet gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, herunder Longyearbyen lokalstyres virksomhet i medhold av andre lover.

§ 30

Longyearbyen skal ha et folkevalgt styre (lokalstyret), som er øverste organ i Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret treffer vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak.

§ 31

Longyearbyen lokalstyre kan drive virksomhet av allmenn interesse som har tilknytning til Longyearbyen og som ikke ivaretas av staten.

Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Lokalstyret kan selv fastsette gebyr for slike tjenester. Gebyret skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost.

§ 32

Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.

§ 33

Longyearbyen lokalstyres myndighetsområde er arealplanområdet for Longyearbyen slik dette fastsettes ved forskrift i medhold av lov om miljøvern på Svalbard.

§ 34

Lokalstyret velges av og blant de stemmeberettigede innbyggere med bostedsadresse i Longyearbyen.

Valget er et forholdstallsvalg og gjelder for fire år. Det kan i løpet av perioden holdes suppleringsvalg etter egne regler.

Lokalstyret skal minst ha 11 medlemmer og medlemstallet skal være et ulike tall.

Departementet gir forskrift om stemmerett, valgbarhet, gjennomføring av valg og suppleringsvalg til lokalstyret.

§ 35

Lokalstyret velger selv et administrasjonsutvalg på minst 5 medlemmer. Medlemmer og varamedlemmer til administrasjonsutvalget velges av og blant medlemmene i lokalstyret for hele valgperioden. Administrasjonsutvalget behandler forslag til økonomiplan og årsbudsjett. For øvrig fastsetter lokalstyret selv området for administrasjonsutvalgets virksomhet. Administrasjonsutvalget kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Lokalstyret velger selv blant administrasjonsutvalgets medlemmer en leder og en nestleder. Valget foretas for hele valgperioden. Lederen leder møtene i lokalstyret og administrasjonsutvalget og er rettslig representant for Longyearbyen lokalstyre og undertegner på dennes vegne i alle tilfeller hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Lokalstyret kan gi lederen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

§ 36

Lokalstyret kan selv opprette de faste utvalg det finner hensiktsmessig. Slike utvalg skal ha minst tre medlemmer. Lokalstyret fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Faste utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Lokalstyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalgene, og blant medlemmene leder og nestleder.

Lokalstyret kan opprette komiteer til forberedende behandling av saker og til å utføre særskilte verv. Slik komité kan også tildeles myndighet til å avgjøre enkeltsaker som har direkte tilknytning til komiteens oppdrag.

§ 37

Kommuneloven § 30 om møteprinsippet og § 31 om åpne eller lukkede møter får tilsvarende anvendelse for lokalstyret.

Reglene i kommuneloven §§ 16, 36, 37 og 38 om representasjon av begge kjønn får tilsvarende anvendelse ved valg til andre folkevalgte organer enn lokalstyret.

Departementet gir forskrift om saksbehandlingen i folkevalgte organer, herunder regler om valg til andre folkevalgte organer enn lokalstyret og om opprykk og nyvalg til slike organer.

§ 38

Departementet gir forskrift om folkevalgtes rettigheter og plikter.

§ 39

Lokalstyret skal selv ansette en administrasjonssjef, som er den øverste leder for Longyearbyen lokalstyres administrasjon. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt.

Lederen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i lokalstyret og alle andre folkevalgte organer.

Lokalstyret eller annet folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke lokalstyret har fastsatt noe annet.

§ 40

Kommuneloven kapittel 8 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering med unntak av § 49 får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre skal sende årsregnskap og årsberetning til departementet.

§ 41

Kommuneloven kapittel 9 om gjeldsforpliktelser m.m. får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre så langt det passer.

§ 42

Kommuneloven kapittel 11 om kommunalt og fylkeskommunalt foretak får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.

§ 43

Kommuneloven §§ 59 om lovlighetskontroll, opplysningsplikt m.v. og 59a om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser får tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.

§ 44

Lokalstyret har det øverste tilsyn med all virksomhet i Longyearbyen lokalstyre, og kan forlange enhver sak lagt fram for seg til orientering eller avgjørelse. Det kan omgjøre vedtak av andre folkevalgte organer eller administrasjonen i samme utstrekning som disse kunne omgjøre vedtaket selv.

Lokalstyret skal påse at Longyearbyen lokalstyres regnskaper revideres på en betryggende måte. Revisjon skal skje ved kommunal revisjon. Revisor har, uavhengig av regler om taushetsplikt, rett til nødvendig innsyn i Longyearbyen lokalstyres saksdokumenter og arkiver. Revisor har samme informasjonsrett i forhold til heleiet aksjeselskap som Riksrevisjonen har vedrørende statsaksjeselskap i henhold til aksjeloven §§ 20-5 og 20-6.

Revisjonen skal kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av Longyearbyen lokalstyres midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.

Departementet kan gi forskrift med nærmere reg­ler om revisjon.

Nåværende femte kapittel blir nytt sjette kapittel.

Nåværende §§ 29 og 30 blir nye §§ 45 og 46.

II

I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konflikt­råd gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

Loven gjelder tilsvarende for Svalbard med mindre noe annet er særskilt fastsatt. Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 3 første ledd skal lyde:

Det oppnevnes konfliktrådsmeglere for hver kommune. Meglerne oppnevnes av en representant utpekt av kommunestyret/kommunestyrene, en representant fra politiet og konfliktrådslederen. På Svalbard oppnevnes konfliktrådsmeglere av en representant utpekt av Longyearbyen lokalstyre, en representant for Sysselmannen på Svalbard og konfliktrådslederen. Oppnevnelsen gjelder for en periode på 4 år.

III

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader gjøres følgende endring:

§ 6 niende ledd skal lyde:

Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen.

IV

I lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager gjøres følgende endring:

Ny § 26 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

V

Ikrafttredelse og overgangsregler.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Valg til lokalstyret skal fra og med valget høsten 2003 skje samtidig med kommunestyre- og fylkestingsvalg.