1. Bakgrunn

1.1 Sammendrag

Kommunal- og regionaldepartementet viser til at mange arbeidsgivere i Norge har problemer med å dekke sitt behov for arbeidskraft. Å tiltrekke seg arbeidskraft med de ønskede kvalifikasjoner kan være vanskelig, blant annet fordi det er flere land som etterspør arbeidskraft med de samme kvalifikasjoner som vi gjør. Vi må derfor ha et regelverk som legger til rette for en smidig og rask avgjørelse av søknader om arbeidstillatelse.

At regelverket for utlendinger som ønsker å få arbeidstillatelse i Norge er lite fleksibelt har blant annet sammenheng med at det er utformet for å sikre en kontrollert innvandring til Norge og for at utenlandsk arbeidskraft ikke skal fortrenge innenlandsk arbeidskraft. Regjeringen ønsker å holde fast ved hovedprinsippet om at innvandring til Norge skal være begrenset og kontrollert.

Regjeringen anser at en som hovedregel bør satse på å rekruttere arbeidstakere som etter regelverket kan få varig opphold og at disse arbeidstakerne får like muligheter, rettigheter og plikter som befolkningen ellers. Innenfor disse hensynene er det likevel mulig å lage et mer smidig regelverk.

En statssekretærgruppe har kommet med forslag til en rekke forenklinger i utlendingslovgivningen med sikte på å gjøre det lettere å rekruttere etterspurt arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Regjeringen ønsker å gå videre med forslagene fra statssekretærgruppen og tar sikte på å gjøre de nødvendige endringene i utlendingslovgivningen som følger av dette.

I St.prp. nr. 38 (2000-2001) varslet Regjeringen at forslag til endringer i utlendingsloven som følge av norsk deltakelse i det europeiske fingeravtrykksamarbeidet Eurodac, vil bli framlagt for Stortinget i 2001. I §§ 37 c og 37 e foreslås det bestemmelser som regulerer adgangen til å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i dette samarbeidet.

Høringsbrev av 23. mars 2001 inneholdt forslag til endringer av utlendingsloven § 6 og § 37. Høringsinstansene framgår av vedlegg til proposisjonen. Høringsfristen var 22. april 2001. Enkelte av høringsinstansene har kritisert den korte høringsfristen. Det kom høringsuttalelser fra 35 høringsinstanser. I proposisjonen er en rekke av høringsuttalelsene gjengitt og kommentert av departementet.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider fortløpende også med andre endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften med sikte på å få et mer smidig regelverk og redusert saksbehandlingstid i utlendingssaker. Som et ledd i fornyelsen av offentlig sektor har Kommunal- og regionaldepartementet samtidig satt i gang arbeidet med å oppnevne et lovutvalg for en bred gjennomgang av utlendingsloven. Også her vil siktemålet være en forenkling og oppmyking av regelverket.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at de lovforslag som fremmes i denne innstillingen - direkte eller indirekte har vært behandlet av Stortinget tidligere. Forslaget om å tillate søknader om arbeidsinnvandring fremmet fra personer som lovlig oppholder seg i Norge tilsvarer ett av forslagene i Dokument nr. 8:4 (2000-2001), fra Høyre, om mer liberale og enklere regler for arbeidsinnvandring. I Innst. S. nr. 178 (2000-2001) sluttet representantene fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet seg til at det skal åpnes for å søke om arbeidstillatelse fra Norge og ba om at Regjeringen måtte gjennomgå detaljene rundt lovendringen og legge frem forslag for Stortinget. Komiteen konstaterer at dette nå er gjennomført i og med forslagene som er fremmet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer videre at Schengensamarbeidet og Dublinkonvensjonen medfører behov for lovhjemling av innhenting av fingeravtrykk for etablering av samarbeidet i Eurodac.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at stortingsflertallet har gitt samtykke til samarbeidet og sett positivt på de muligheter Eurodac vil gi til bl.a. å hindre «asylshopping».

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. S. nr. 136 (2000-2001) jf. St.prp. nr. 38 (2000-2001) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen blant annet uttalte:

«Formålet med Dublinkonvensjonen er blant annet å motvirke at asylsøkerne blir henvist fram og tilbake mellom statene uten å få søknaden behandlet. Dublinkonvensjonen regulerer ikke innholdet i et lands asylpolitikk bare prosedyreregler. Flertallet vil understreke at en medlemsstat står fritt til å behandle en asylsøknad selv om den ikke har plikt til det etter Dublinkonvensjonen. Det vil være norsk asylpolitikk som vil gjelde ved behandlingen av søknader i Norge.»

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti stemte mot Norges tilslutning av Schengenavtalen ved behandlingen i juni 1997. Siden et flertall vedtok at Norge skulle slutte seg til avtalen, mente Kristelig Folkeparti at det var riktig å slutte seg til Dublinregelverket, for at dette samarbeidet skal fungere best mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til følgende flertallsmerknad fra Innst. S nr. 178 (2000-2001):

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på de etiske sidene ved at rike land rekrutterer høyt utdannede mennesker fra fattige land, som i utgangspunktet har stort behov for denne arbeidskraften. Dette flertallet ber Regjeringen om også å vurdere dette perspektivet når saken legges fram for Stortinget.»

Disse medlemmer vil ellers vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 178 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under 2.2.

2. § 6 - tillatelser til arbeid og opphold

2.1 Sammendrag

2.1.1 Adgang til å fremme søknad fra riket

Et av de tiltak statssekretærgruppen anbefalte var en utvidelse, i forhold til dagens regler, av adgangen til å fremme søknad fra Norge om arbeidstillatelse som spesialist. Formålet med tiltaket er å gjøre regelverket mer fleksibelt og derved lette rekrutteringen av arbeidstakere. Det er også forventet at tiltaket, i kombinasjon med andre tiltak, kan redusere tiden det tar fra en arbeidskontrakt er inngått til utlendingen er i arbeid.

I utlendingsforskriften er det gjort ren rekke unntak fra bestemmelsen i § 6 fjerde ledd om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Ingen av unntakene omfatter utlending som ønsker å arbeide som spesialist.

I høringsbrev av 23. mars 2001 foreslo departementet at § 6 fjerde ledd annet punktum endres slik at det for arbeidstillatelse ikke lenger er noe vilkår for unntak i forskriften at utlendingen har særlig tilknytning til riket eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner. Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder oppholdstillatelse.

Departementet bemerker at ingen av høringsinstansene går imot innholdet av forslaget i høringsbrevet.

Til uttalelsen fra Juss-Buss og fra Oslo biskop vedrørende fortolkning av begrepet «spesialist» bemerkes at lovhjemmelen som ble foreslått i høringsbrevet gjelder søkere av arbeidstillatelse generelt, ikke bare utlending som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. På bakgrunn av innspill fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår departementet som det fremgår av lovteksten at utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. En asylsøker vil normalt ikke fylle disse vilkårene for å kunne søke fra riket. Det foreslås imidlertid at det skal fremgå særskilt av bestemmelsen at adgang til å søke fra riket som spesialist, ikke skal gjelde utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl, eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Når det gjelder utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, vil departementet vurdere nærmere hvilke grupper som eventuelt skal gis rett til å søke fra Norge og komme tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med forskriftsendringer.

Departementet viser til at ulike problemstillinger knyttet til visum og returvilkår må utredes nærmere i forbindelse med utarbeiding av nye forskriftsbestemmelser. Departementet arbeider for tiden med et forslag om innføring av et såkalt jobbsøkervisum. En slik ordning vil i stor grad bidra til å utjevne forskjellen mellom visumpliktige og visumfrie utlendinger.

På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet endringer i § 6 fjerde til sjuende ledd.

2.1.2 Vedtakskompetanse for politiet og norsk utenriksstasjon

2.1.2.1 Adgang for politiet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse

Med hjemmel i utlendingsloven § 6 gir utlendingsforskriften § 14 Utlendingsdirektoratet myndighet til å gi utlending en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid i påvente av behandling av første gangs søknad om arbeidstillatelse. Den saksbehandling som finner sted før det innvilges en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid, kan være like arbeidskrevende som å realitetsbehandle søknaden. Statssekretærgruppen anbefaler på denne bakgrunn at vilkårene for en foreløpig tillatelse forenkles betraktelig og at avgjørelsesmyndigheten flyttes fra Utlendingsdirektoratet til politiet.

I høringsbrevet foreslo departementet at § 6 femte ledd annet punktum endres slik at politiet kan gis myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse.

Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder myndighet for politiet til å innvilge søknader om oppholdstillatelse.

Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet. Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer av språklig art, og at bestemmelsen gjøres til nytt åttende ledd.

Departementet viser til at lovendringsforslaget ikke innebærer at det innføres et årlig tak for hvor mange spesialister/fagutdannede som kan innvilges arbeidstillatelse uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering. Lovendringsforslaget innebærer at politiets vedtakskompetanse kan utvides. Der utlendingslovgivningen krever at det foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering, vil dette gjøres av arbeidsmarkedsmyndighetene, ikke politiet.

Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om nærmere utforming av en slik ordning med innføring av et tak som nevnt i forbindelse med arbeidet med forskriftsendringer.

Utlendingsdirektoratet vil være klageinstans for politiets avslag, jf. utlendingsloven § 38.

2.1.2.2 Adgang for norsk utenriksstasjon til å innvilge søknad om arbeidstillatelse

Statssekretærgruppen har anbefalt at enkelte utenriksstasjoner som en prøveordning kan gis myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse som spesialist.

Etter gjeldende regler kan ikke utenriksstasjonene avgjøre om arbeidstillatelse. Utenriksstasjonene har imidlertid befatning med søknader om slik tillatelse, idet søknader skal fremmes gjennom norsk utenriksstasjon når søkeren oppholder seg utenfor riket. Det vil kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene dersom utenriksstasjonene som mottar søknader i en viss utstrekning også gis kompetanse til å innvilge dem.

I høringsbrevet foreslo departementet at det i § 6 femte ledd ble føyd til en ny bestemmelse om at Kongen ved forskrift kan legge myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse til norsk utenriksstasjon.

Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet. Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer av språklig art i forhold til forslaget i høringsbrevet.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til realinnholdet i forslaget til § 6 ved behandling av Innst. S. nr. 178 (2000-2001). Likevel var det uenighet i komiteen om at arbeidsinnvandring generelt skal begrenses til spesialister. Flertallet mener det ikke er grunnlag for at ikke f.eks. sesongarbeidere og lignende også skal få mulighet til å søke fra Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke bør skilles mellom spesialister og andre grupper når det gjelder adgangen til å søke fra Norge. Alle grupper som fyller kravene som settes til å få innvilget arbeidstillatelse bør kunne søke fra Norge. Dette vil ikke senke terskelen for hvem som får innvilget arbeidstillatelse, men gjøre søknadsprosedyrene enklere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til lovendringens fullmakter til å delegere avgjørelsesmyndighet til politiet og at det gis mulighet for å delegere myndighet til å innvilge arbeidstillatelser til utenriksstasjoner. Flertallet har bl.a. gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vært opptatt av å forenkle saksbehandlingen i utlendingssaker for å få ned behandlingstiden av alle saker i UDI. Flertallet mener arbeidstillatelser er et område hvor forenklet behandling er tilrådelig og nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå følgende:

«§ 6 fjerde, nytt femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:

Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.

Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.

Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«§ 6 fjerde, femte, nytt sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:

Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

For utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, må første gangs arbeidstillatelse være gitt før innreise.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.

Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.

Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at de forslåtte endringer i § 6 er minimumsløsninger som ikke på noen måte dekker behovet for en mer åpen utlendings- og innvandringspolitikk. Disse medlemmer vil bemerke at det blant annet er behov for å åpne opp for andre enn spesialister og det er behov for å gi asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad mulighet til å søke arbeidstillatelse mens de er i landet. Dersom det er behov for arbeidskraften må det være uvesentlig for søknaden på hvilken måte vedkommende har kommet til landet, så lenge det har skjedd på lovlig måte. Det er også grunn til å endre visumpraksis slik at ikke norske visumregler favoriserer enkelte lands borgere, mens personer fra andre land i praksis stenges ute.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at tidspresset i behandlingen av denne saken gjør at en seriøs behandling av lovforslag som fanger opp dette, ikke er mulig. Disse medlemmer vil derfor støtte de foreslåtte endringer og komme tilbake til ytterlige endringer i neste stortingssesjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de mener at regelverket for arbeidsinnvandring generelt bør mykes opp, og at også ufaglærte fra land utenom EØS-området som har fått jobb i Norge, etter at arbeidsgiver har søkt etter arbeidskraft i Norge/EØS, bør kunne få arbeidstillatelse. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:4 (2000-2001) og tilhørende Innst. S. nr. 178 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot endringene av § 6 som omhandler tillatelser til arbeid og opphold. Disse medlemmer mener at man bør videreføre praksisen med at det blir søkt arbeidstillatelse utenfor Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at departementet varsler at de vil innføre et tak på antallet spesialister/fagarbeidere som kan innvilges uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering. Disse medlemmer er uenig i at det skal settes et slikt tak. Hvis den arbeidsmarkedsmessige situasjonen endrer seg innenfor enkelte yrkesgrupper, er det bedre at man går over til individuell behandling når dette konstateres, enn at man på forhånd har etablert et tak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementets syn på at det må settes et tak på antall spesialister/fagarbeidere som kan innvilges uten individuell arbeidsmessig vurdering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et kvoteordningstak er helt i tråd med forslag Sosialistisk Venstreparti før har fremmet om Green Card-ordning. Dette medlem mener det kan være en god løsning å forsøke dette for å få bedre erfaring med en åpnere innvandringspolitikk.

3. § 37 - identifisering

3.1 Sammendrag

3.1.1 Adgangen til å ta fingeravtrykk og lagre disse i Eurodacdatabasen

Eurodac er et sentralt fingeravtrykksregister som etter planen skal være operativt i 2002. Registeret har til formål å bidra til fastsettelse av hvilken stat som i henhold til Dublinkonvensjonen er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremmes i en medlemsstat, og på annen måte bidra til en mest mulig effektiv praktisering av Dublinkonvensjonen.

Regler om å ta fingeravtrykk i utlendingssaker finnes i dag i utlendingsloven § 37 fjerde ledd.

Fingeravtrykkene lagres i utlendingsregisteret som er en separat fil i Kripos" databaserte fingeravtrykksregister. Med hjemmel i § 37 femte ledd er det i utlendingsforskriften § 131 annet og tredje ledd gitt nærmere regler om utveksling av fingeravtrykk med andre stater.

Et stort antall asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold er ikke i besittelse av ekte reisedokumenter eller annet som kunne bekrefte identitet og reiserute. Dette vanskeliggjør arbeidet med å fastslå hvilken stat som skal behandle en søknad om asyl, og arbeidet med å bekrefte utlendingens identitet. Å ta fingeravtrykk og utveksle fingeravtrykkinformasjon er derfor et viktig virkemiddel for å løse de utfordringer som statene står overfor på dette området.

Adgangen etter § 37 fjerde ledd til å ta fingeravtrykk er videre enn de som følger av Eurodacforordningen. Blant annet av denne grunn er det naturlig å samle reglene for å ta og oversende fingeravtrykk som ledd i Eurodacsamarbeidet, i egne bestemmelser. I høringsbrevet foreslo departementet at det i § 37 tar inn en ny bestemmelse om at det som ledd i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen og Eurodacforordningen skal tas fingeravtrykk av utlending som har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense. Departementet foreslo også en bestemmelse om at slike avtrykk skal kunne lagres i Eurodacdatabasen. Videre foreslo departementet en bestemmelse om at det kan tas fingeravtrykk av utlending som har fylt 14 år, og som oppholder seg ulovlig i riket.

Fire av høringsinstansene har avgitt uttalelser som knytter seg til den nærmere utformingen av de foreslåtte lovendringene. På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet at det i § 37 fjerde ledd føyes til et nytt siste punktum.

I tillegg foreslår departementet en ny § 37 e.

Departementet viser til at det forhold at fingeravtrykksopplysninger er lagret i den sentrale databasen, ikke hindrer en person fra å søke om asyl dersom det oppstår beskyttelsesbehov i etterkant av et tidligere avslag. Dersom en person oppholder seg tre måneder utenfor Dublinområdet vil ikke vedkommende omfattes av reglene i Dublinkonvensjonen, jf. Dublinkonvensjonen artikkel 3 nr. 7 annet avsnitt. Lagringsperioden er således først og fremst fastsatt for å hindre såkalt «asylshopping», og for å hindre at personer som er innvilget opphold på grunnlag av en asylsøknad likevel søker asyl i et annet medlemsland.

Når det gjelder fingeravtrykksopplysninger om asylsøkere som er blitt anerkjent som flyktning i et medlemsland, skal slike opplysninger i henhold til artikkel 12 i Eurodacforordningen sperres. Det vil i denne perioden altså ikke kunne gjennomføres treff ved søk i den sentrale databasen. Fem år etter at Eurodac har innledet sin virksomhet skal det vurderes om opplysningene skal lagres eller slettes. Beslutningen vil bli truffet på grunnlag av statistikker om antallet anerkjente flyktninger som i tillegg søker om asyl i en annen medlemsstat.

Hensynet til personvern er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen. Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger som ledd i Eurodacsamarbeidet. Eurodacforordningen, personverndirektivet og personopplysningsloven sikrer den sentrale og den nasjonale tilsynsmyndighets uavhengighet og innflytelse.

I tråd med personopplysningslovens bestemmelser vil Datatilsynet bli nasjonal tilsynsmyndighet for så vidt gjelder den norske deltakelse i Eurodacsamarbeidet.

Registreringen av fingeravtrykksopplysninger i den sentrale databasen vil bare kunne få konsekvenser for tredjelandsborgere i den grad de søker om asyl i flere stater tilknyttet Dublinsamarbeidet. Politiet vil ikke ha adgang til å foreta søk i Eurodacdatabasen i forbindelse med ordinære straffesaker.

3.1.2 § 37 c - Kompetanse og fremgangsmåte

Beslutning om å ta fingeravtrykk som nevnt i § 37 fjerde ledd treffes av polititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet. Det er naturlig at de samme myndigheter er kompetente mht. beslutning om å ta fingeravtrykk etter Eurodacbestemmelsen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at § 37 c første ledd endres.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de har sluttet seg til både Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen, og mener Eurodac vil bli et nyttig arbeidsredskap for å skape en bedre og mer effektiv asylbehandling, med konsentrasjon rundt de asylsøkere som ikke har søkt i andre land tidligere og dermed målrette arbeidsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kapittel 1.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er reist spørsmål knyttet til personvernet knyttet til Eurodac. Flertallet vil understreke at personvernet er tillagt stor vekt i Eurodacforordningen, personopplysningsloven vil gjelde for behandling av personopplysninger og Datatilsynet vil være nasjonal tilsynsmyndighet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i § 37.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementet i at man skal ta fingeravtrykk av utlendinger som har fylt 14 år, og som søker asyl eller som uten å bli bortvist blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av ytre Schengengrense. Disse medlemmer mener at det å ta fingeravtrykk og utveksle fingeravtrykkinformasjon er et viktig virkemiddel for å løse de utfordringer som statene står overfor på dette område.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Innledning til § 37 fjerde ledd skal lyde:

Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendinger som»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at de foreslåtte endringer i § 37 er i strid med disse partiers syn på prinsippene som skal praktiseres i norsk asyl- og flyktningepolitikk. Dublinregelverket medfører at asylsøkere skal kunne sendes tilbake til land med en asylpraksis som er vesentlig mer restriktiv enn Norges. Institusjonelle løsninger og prosedyrer som er nedfelt i avtalen vil også føre til en sterkere harmonisering av asylpolitikken innenfor Schengenområdet.

Disse medlemmer har prinsipielle motforestillinger, men vil også vise til urimeligheter i regelverket blant annet når det gjelder regler for oppbevaring av fingeravtrykk for personer som er innvilget asyl.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 147 (1998-1999) og Innst. S. nr. 136 (2000-2001).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de forslåtte endringer i § 37.

4. Økonomiske og ADMINISTRATIVE konsekvenser

4.1 Sammendrag

4.1.1 Arbeidsinnvandring

De umiddelbare økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget til ny ordlyd i § 6 fjerde ledd, vil man først få et helhetlig bilde av i sammenheng med de forslag til forenkling og oppmyking av utlendingsforskriften (blant annet forslag til innføring av et jobbsøkervisum) som departementet for tiden arbeider med. Forslaget til ny § 6 femte ledd er i samsvar med hovedregelen i gjeldende § 6. De økonomiske og administrative konsekvensene av § 6 fjerde og femte ledd i ny ordlyd har ikke blitt utredet. Regjeringen vil komme tilbake til dette. Forslaget til § 6 nytt sjette ledd er en hjemmel til å gi unntaksbestemmelser i forskrift. Denne hjemmelen medfører i seg selv ikke noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet vil vurdere nærmere i hvilke tilfelle det bør gjøres unntak fra kravene i forslag til fjerde og femte ledd, og komme tilbake til dette i forbindelse med forslag til forskriftsbestemmelser. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli utredet i forbindelse med utarbeiding av slike forskriftsbestemmelser.

Forslaget til § 6 nytt åttende ledd medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Hva gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av forskriftsbestemmelser på dette området, vil departementet også komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeiding av slike bestemmelser.

4.1.2 Eurodac

Kripos vil ha det tekniske ansvaret for overføring av opplysninger til og fra den sentrale Eurodacbasen, Dette vil blant annet omfatte ansvar for at oversendelse av opplysninger skjer forsvarlig og at kun autoriserte personer får tilgang til opplysningene som overføres.

Det er under avklaring om det administrative ansvaret skal tilligge Kripos eller Utlendingsdirektoratet.

Norge må bidra til EUs ordinære budsjett i forbindelse med opprettelsen av Eurodac og den operative virksomheten ved sentralenheten. Dette utgjør vel 6 mill. NOK. Fra og med budsjettåret 2002 skal det ytes et beløp etter samme prosentfordeling til de relevante budsjettbevilgninger for det aktuelle budsjettåret. Dette budsjettet er ennå ikke fastsatt fra EUs side.

Investeringer og drift av systemet i Norge vil medføre utgifter på om lag 1,5 mill. NOK i 2001. Siden deler av dette er knyttet til investeringer, vil utgiftene trolig bli noe lavere fra og med budsjettåret 2002.

Utgifter for Datatilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet er ikke kartlagt, men antas å bli beskjedne og dekket inn over tilsynets eksisterende budsjett.

Norges tilknytning til Eurodac vil medføre utgifter på ca. 7,5 mill. NOK i 2001. Utgiftene til Eurodac i 2001 dekkes innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Utgiftene i 2001 og 2002 vil i all hovedsak knytte seg til opprettelsen av Eurodac. Eurodac vil ikke være operativt før tidligst i 2002, og det vil følgelig ikke kunne forventes besparelse som følge av tilknytningen før tidligst i 2003.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader foran og har ellers ingen merknader.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

§ 6 fjerde, femte, nytt sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:

Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

For utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, må første gangs arbeidstillatelse være gitt før innreise.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.

Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.

Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Innledning til § 37 fjerde ledd skal lyde:

Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendinger som

6. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøres likt

vedtak til lov

om endringer i utlendingsloven

I

I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer.

§ 6 fjerde, nytt femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:

Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.

Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.

Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.

§ 37 fjerde ledd skal lyde:

Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som

a) ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet,

b) søker asyl eller en tillatelse etter loven,

c) har fått avslag på søknad om asyl eller tillatelse etter loven, eller

d) er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 37 e.

§ 37 c tittel og første ledd skal lyde:

§ 37 c Kompetanse og fremgangsmåte ved tiltak som nevnt i §§ 37 fjerde og sjette ledd og 37 e

Beslutning om at det skal tas fotografi eller fingeravtrykk som nevnt i §§ 37 fjerde ledd og 37 e, treffes av polititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet.

Ny § 37 e skal lyde:§ 37 e Behandling av fingeravtrykk. Eurodac

Som ledd i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt 14 år og som

a) søker asyl,

b) uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av en ytre Schengen-grense, eller

c) oppholder seg ulovlig i riket.

Sammen med fingeravtrykkene kan det samles inn følgende opplysninger: Dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt, sted og dato for fremleggelsen av asylsøknad, kjønn og opprinnelsesstat. Opplysningene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger.

Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder om overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, sammenlikning med andre opplysninger, overføring av resultatene av slik sammenlikning, sikkerhet, sperring og sletting av opplysninger, samt regler for å sikre korrekte og oppdaterte opplysninger.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.