Kommunal- og regionaldepartementet viser til at mange arbeidsgivere
i Norge har problemer med å dekke sitt behov for arbeidskraft. Å tiltrekke
seg arbeidskraft med de ønskede kvalifikasjoner kan være vanskelig,
blant annet fordi det er flere land som etterspør arbeidskraft
med de samme kvalifikasjoner som vi gjør. Vi må derfor
ha et regelverk som legger til rette for en smidig og rask avgjørelse
av søknader om arbeidstillatelse.
At regelverket for utlendinger som ønsker å få arbeidstillatelse
i Norge er lite fleksibelt har blant annet sammenheng med at det
er utformet for å sikre en kontrollert innvandring til
Norge og for at utenlandsk arbeidskraft ikke skal fortrenge innenlandsk
arbeidskraft. Regjeringen ønsker å holde fast
ved hovedprinsippet om at innvandring til Norge skal være begrenset
og kontrollert.
Regjeringen anser at en som hovedregel bør satse på å rekruttere
arbeidstakere som etter regelverket kan få varig opphold
og at disse arbeidstakerne får like muligheter, rettigheter
og plikter som befolkningen ellers. Innenfor disse hensynene er
det likevel mulig å lage et mer smidig regelverk.
En statssekretærgruppe har kommet med forslag til en
rekke forenklinger i utlendingslovgivningen med sikte på å gjøre
det lettere å rekruttere etterspurt arbeidskraft fra land
utenfor EØS-området. Regjeringen ønsker å gå videre
med forslagene fra statssekretærgruppen og tar sikte på å gjøre
de nødvendige endringene i utlendingslovgivningen som følger
av dette.
I St.prp. nr. 38 (2000-2001) varslet Regjeringen at forslag til
endringer i utlendingsloven som følge av norsk deltakelse
i det europeiske fingeravtrykksamarbeidet Eurodac, vil bli framlagt
for Stortinget i 2001. I §§ 37 c og 37 e
foreslås det bestemmelser som regulerer adgangen til å ta
og oversende fingeravtrykk som ledd i dette samarbeidet.
Høringsbrev av 23. mars 2001 inneholdt forslag til
endringer av utlendingsloven § 6 og § 37.
Høringsinstansene framgår av vedlegg til proposisjonen.
Høringsfristen var 22. april 2001. Enkelte av
høringsinstansene har kritisert den korte høringsfristen.
Det kom høringsuttalelser fra 35 høringsinstanser.
I proposisjonen er en rekke av høringsuttalelsene gjengitt og
kommentert av departementet.
Kommunal- og regionaldepartementet arbeider fortløpende
også med andre endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften
med sikte på å få et mer smidig regelverk
og redusert saksbehandlingstid i utlendingssaker. Som et ledd i
fornyelsen av offentlig sektor har Kommunal- og regionaldepartementet
samtidig satt i gang arbeidet med å oppnevne et lovutvalg for
en bred gjennomgang av utlendingsloven. Også her vil siktemålet
være en forenkling og oppmyking av regelverket.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og
Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle
og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik
og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen
og Lodve Solholm, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
at de lovforslag som fremmes i denne innstillingen - direkte eller
indirekte har vært behandlet av Stortinget tidligere. Forslaget om å tillate
søknader om arbeidsinnvandring fremmet fra personer som
lovlig oppholder seg i Norge tilsvarer ett av forslagene i Dokument
nr. 8:4 (2000-2001), fra Høyre, om mer liberale og enklere
regler for arbeidsinnvandring. I Innst. S. nr. 178 (2000-2001) sluttet
representantene fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet seg
til at det skal åpnes for å søke om arbeidstillatelse
fra Norge og ba om at Regjeringen måtte gjennomgå detaljene
rundt lovendringen og legge frem forslag for Stortinget. Komiteen konstaterer at
dette nå er gjennomført i og med forslagene som
er fremmet i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet,
konstaterer videre at Schengensamarbeidet og Dublinkonvensjonen medfører
behov for lovhjemling av innhenting av fingeravtrykk for etablering
av samarbeidet i Eurodac.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at stortingsflertallet
har gitt samtykke til samarbeidet og sett positivt på de
muligheter Eurodac vil gi til bl.a. å hindre «asylshopping».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil
vise til Innst. S. nr. 136 (2000-2001) jf. St.prp. nr. 38 (2000-2001)
der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre, Venstre og representantene Dag Danielsen og
Fridtjof Frank Gundersen blant annet uttalte:
«Formålet med Dublinkonvensjonen er
blant annet å motvirke at asylsøkerne blir henvist
fram og tilbake mellom statene uten å få søknaden
behandlet. Dublinkonvensjonen regulerer ikke innholdet i et lands
asylpolitikk bare prosedyreregler. Flertallet vil understreke at
en medlemsstat står fritt til å behandle en asylsøknad
selv om den ikke har plikt til det etter Dublinkonvensjonen. Det
vil være norsk asylpolitikk som vil gjelde ved behandlingen
av søknader i Norge.»
Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti
stemte mot Norges tilslutning av Schengenavtalen ved behandlingen
i juni 1997. Siden et flertall vedtok at Norge skulle slutte seg
til avtalen, mente Kristelig Folkeparti at det var riktig å slutte
seg til Dublinregelverket, for at dette samarbeidet skal fungere best
mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til følgende flertallsmerknad fra Innst. S nr. 178
(2000-2001):
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, vil peke på de etiske sidene ved at rike
land rekrutterer høyt utdannede mennesker fra fattige land,
som i utgangspunktet har stort behov for denne arbeidskraften. Dette
flertallet ber Regjeringen om også å vurdere dette
perspektivet når saken legges fram for Stortinget.»
Disse medlemmer vil ellers vise til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. S. nr. 178 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti viser til sine merknader under 2.2.