Stortinget vedtok 7. desember 2000 endringer i merverdiavgiftsloven
som innebærer at det fra 1. juli 2001 blir innført
generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester.
Ved behandlingen av merverdiavgiftsreformen ba flertallet i finanskomiteen
om at det ble foretatt en nærmere vurdering av avgiftspliktens
omfang på enkelte punkter fram mot iverksettelsen av reformen
fra 1. juli 2001. Blant annet på bakgrunn av dette
har departementet foretatt en nærmere vurdering av avgiftsplikten
på enkelte tjenesteområder. I proposisjonen fremmer
departementet forslag om å unnta enkelte andre tjenester
fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sin omtale av øvrige
spørsmål vedr. merverdiavgiftsreformen under avsnitt
4.5 i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) og kap. 7 i Innst.
S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til
at stortingsflertallet høsten 2000 vedtok en reform av
merverdiavgiften, som etter planen skal tre i kraft fra 1. juli
2001. Disse medlemmer gikk imot utvidelse av merverdiavgiftsområdet
ved behandlingen i Stortinget sist høst, med den begrunnelse
at Regjeringens forslag var for dårlig utredet, det var
ikke blitt gjennomført noen høring og det var
ikke lagt opp til noen overgangsordninger. Disse medlemmer var
også mot innføring av redusert merverdiavgift
for matvarer, blant annet under henvisning til avgrensningsproblemene
dette medfører.
Disse medlemmer viser til at utviklingen siden
stortingsflertallet vedtok momsreformen klart har vist at disse
medlemmer hadde rett. Det er utallige eksempler på at
det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter
ikke å forsvare dette med at det alltid vil være
slike grensedragningsproblemer. Noe av hensikten med en momsreform
må jo nettopp være å rydde opp i grensetilfellene,
og at Stortinget gjennomgår dette grundig slik at det blir
velbegrunnet hva som faller innenfor og hva som faller utenfor.
Med den hastverksbehandling som nå skjer, blir grensedragningene
ad hoc-pregede, uten noen overordnet tilnærming.
Det er heller ikke slik at et prinsipp om generell merverdiavgift
kan sees isolert fra øvrige samfunnshensyn. Når
stortingsflertallet nå innfører merverdiavgift
på f.eks. advokattjenester innebærer dette at
advokattjenester blir dyrere for folk flest. Dette er et problem
for rettssikkerheten. Det blir meningsløst når justisministeren
bekymrer seg over høye advokatsalærer, samtidig
som Regjeringen hun selv er en del av gjør advokattjenester
langt dyrere ved å pålegge dem merverdiavgift. Disse
medlemmer mener denne type avveininger fullstendig mangler
i den merverdiavgiftsreform som etter planen skal gjennomføres
fra 1. juli 2001.
Disse medlemmer viser også til at det
fortsatt er svært mye som er uavklart, og at departementets
endelige forskrift vil komme svært kort tid før
reformen skal gjennomføres. Dermed får de næringsdrivende,
og øvrige som rammes av reformen, for kort tid til å forberede
seg.
Disse medlemmer viser videre til at utvidelsen
av merverdiavgiftsområdet fører til økt
konkurransevridning mellom blant annet offentlig egenproduksjon
og kjøp av tilsvarende tjenester fra andre. Særlig
gjelder dette økonomisk og juridisk rådgiving. Dermed
vil moms-utvidelsen forsterke konkurransevridningsproblemene vi
har i dag. Disse medlemmer mener departementets omtale
av disse spørsmålene i meldingen bærer
klart preg av at konklusjonene var trukket på forhånd. Disse
medlemmer legger stor vekt på å effektivisere
offentlig sektor, og mener et merverdiavgiftssystem som gir incentiver
til effektiv egenproduksjon er en viktig forutsetning for dette.
Disse medlemmer vil også peke på at
departementet i meldingen oppjusterer anslaget for avgiftsinntekter
ved utvidet tjenestemoms fra 1,5 mrd. til 2,5 mrd. kroner. Dermed
innebærer reformen en skatteskjerpelse i en helt annen
størrelsesorden enn det som ble lagt til grunn da reformen
ble vedtatt.
Disse medlemmer viser også til problemene som
oppstår når svært mange næringsdrivende
blir merverdi- og investeringsavgiftspliktige, samtidig som investeringsavgiften
skal fjernes i 2002. En utsettelse av merverdiavgiftsreformen vil
hindre at store ressurser brukes på å sette seg
inn i investeringsavgiftsregelverket, kort tid før den
avvikles.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det
er en rekke forhold som tilsier at det er nødvendig at
merverdiavgiftsreformen ikke gjennomføres nå. Det
bør utredes et nytt forslag fra grunnen av. Deretter bør
et slik forslag sendes på en ordinær høring,
før Regjeringen legger frem forslag til reform for Stortinget, på en
slik måte at Stortinget gis forsvarlig tid til å behandle
reformen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende
forslag:
«I lov 21. desember 2000 nr. 113
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endring:
I
Loven oppheves.
II
Endringen trer i kraft straks.»
«I lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 16 første ledd ny nr.
14 skal lyde:
Tjenester som gjelder personbefordring med luftfartøy.
§ 16 første ledd ny nr.
15 skal lyde:
Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet
til framdrift.
§ 63 første ledd første
punktum skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved innførsel av
varer som nevnt i § 5 første ledd nr.
6 a og b, § 16 første ledd nr. 7, 8 og
15 og § 17 første ledd nr. 1.»
Disse medlemmer viser til følgende sitat
fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):
«Ny informasjon kan tyde på at
belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen
som følge av merverdiavgift på flere tjenester
er større enn det som er lagt til grunn tidligere.
Det
knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet
fra merverdiavgift på tjenester.»
Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite
forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be
Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og fremme de
nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001
som følge av den foreslåtte momsreformen utsettes
(Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).
Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget
var.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen mener at det overhodet
ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens
inntekter fra merverdiavgift. I stedet har man fått en
reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper
betydelige administrative og økonomiske problemer for mange
som nå blir avkrevet avgift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), der dette medlem
går inn for innføring av merverdiavgift på tjenester.
Dette er viktig for å sikre statens inntekter på lang
sikt, noe som er en forutsetning for å opprettholde trygghet
og velferd for alle landets innbyggere.
Dette medlem er skeptisk til å bruke
momsen som fordelingsvirkemiddel gjennom ulike unntaksordninger.
Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at merverdiavgiften
skal pålegges alt som selges, men med en relativt lav sats.
Hver gang det vedtas et unntak fra dette, betyr det at satsen for
det øvrige må økes for å skaffe
samme inntekt til staten. For eksempel koster halv merverdiavgift
på mat ca. 6,5 mrd. kroner årlig, og var hovedgrunnen
til at den generelle merverdiavgiftsatsen måtte heves fra
23 til 24 pst. fra årsskiftet. Dette gir uheldige effekter
i økonomien. Politiske målsettinger som fordeling,
helse eller stimulering av bestemte næringer gjøres
generelt mer effektivt gjennom andre virkemidler.
Dette medlem understreker at uklare signaler rundt
avgrensinger og unntak på en rekke felter har skapt kaotiske
tilstander i debatten rundt momsreformen. Inntrykk er skapt av at
alle som roper høyt nok blir innvilget unntak. På helseområdet,
i forhold til de frivillige organisasjonene og for mange andre av
de som nå inkluderes i merverdiavgiftssystemet, hersker det
betydelig uklarhet om hvilket regelverk de skal forholde seg til,
med svært kort tid igjen til reformen etter planen skal
settes i verk. Den seine offentliggjøringen av avgrensninger
og regelverket som vil gjelde for de nye avgiftspliktige, gir næringsdrivende
svært kort tid til å tilpasse seg endra regelverk.
Dette medlem går derfor inn for å utsette
innføringen av merverdiavgiftsreformen til 1. januar 2002.
Det gir de impliserte bedre mulighet til å forberede seg
på nye regler, Regjeringen får tid til å gjøre en
skikkelig gjennomgang av de vanskelige avgrensningene med nødvendig
høring for de impliserte, og presentere en skikkelig kompensasjon
til de som ikke bør rammes gjennom statsbudsjettet.
Dette medlem viser til at investeringsavgiften ble
vedtatt opphevet fra 1. april 2002 i forbindelse med behandlingen
av nasjonalbudsjettet for inneværende år. Dette
skjedde mot dette medlems stemme. I forbindelse med
merverdiavgiftsreformen blir en rekke nye virksomheter også pålagt
investeringsavgift fra 1. juli 2001. Regelverket for investeringsavgift
er ualminnelig komplisert med en rekke unntak og unntak fra unntakene.
En stor del av bedriftene som rammes av dette er små, og
vil måtte påregne en betydelig administrativ kostnad
knytta til dette, som kommer i tillegg til innføringen
av merverdiavgiften. Dette medlem finner det urimelig å pålegge
disse virksomhetene å bygge opp systemer som skal håndtere
investeringsavgiften i en kort periode fram til opphevingen, og
går derfor inn for at disse innvilges unntak fra investeringsavgiften.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2002.»
Dette medlem går inn for å gi
kollektivtransport en ordning med nullsats og fradragsrett for inngående
merverdiavgift. Dette vil gi en nødvendig forbedring av
rammevilkårene for kollektivtransporten, og likebehandling
for tog og buss i forhold til fly.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 16 første ledd ny nr. 13 skal lyde:
Yrkesmessig persontransport.
§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:
Formidling av tjenester som nevnt i nr. 13.»
Det er ikke vedtatt noe særskilt unntak fra merverdiavgiftsplikten
for serveringstjenester. Fra 1. juli 2001 vil serveringstjenester
derfor være avgiftspliktige uten hensyn til om de omsettes
til en lukket krets av personer eller allmennheten. Den generelle
avgiftsplikten vil dermed i utgangspunktet omfatte eksempelvis studentkantiner,
bedriftskantiner, Statens kantiner, Forsvarets kantiner og servering
fra de konferansesentra som det er gitt særskilte unntak
for etter gjeldende regler.
Departementet mener det foreligger grunner som tilsier at elev-
og studentkantiners serveringstjenester blir unntatt fra den generelle
merverdiavgiftsplikten. Det vises blant annet til at dette er en
type tjeneste som ofte står i nær sammenheng med
de tilbud og velferdstiltak som undervisningsinstitusjonene yter
overfor elever og studenter. På denne bakgrunn legger departementet
fram forslag om at serveringstjenester fra elev- og studentkantiner
unntas fra merverdiavgiftsplikt.
Konsekvensen av forslaget vil være at disse kantinene
ikke skal beregne utgående merverdiavgift av den servering
som er omfattet av unntaket. Motstykket til dette er at kantinene
ikke vil få adgang til å fradragsføre
inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk
i denne virksomheten.
Departementet legger til grunn at bestemmelsen skal omfatte kantinevirksomhet
i forbindelse med både private og offentlige undervisningsinstitusjoner. Eksempler
på kantiner som vil omfattes av unntaket, er universitets-
og høyskolekantiner, elevkantiner i videregående
skole og lignende.
Når det gjelder hvilke tjenester som vil være
omfattet av det foreslåtte unntaket, er dette avgrenset
til kun å gjelde serveringstjenester fra slike kantiner. Dette
innebærer at den etablerte merverdiavgiftsplikten ved kiosksalg
og catering videreføres. Kiosksalg er å anse som
ordinær vareomsetning, og vil fortsatt være avgiftspliktig.
Det er videre grunn til å understreke at unntaket gjelder
arten av tjenesten og ikke selve lokalet hvor det foregår
servering til elever eller studenter. Dersom eksempelvis en studentkantine
benyttes til ordinær restaurantvirksomhet hvor serveringsstedet
er åpent for alle, eller om det i skoleferien drives ordinær
serveringsvirksomhet fra kantinen, vil dette bli omfattet av avgiftsplikten
for serveringstjenester. Unntaket omfatter heller ikke alkoholservering som
skjer fra slike kantiner. I slike tilfeller foreligger det etter
departementets mening ikke en nær sammenheng til det velferdstilbud
i form av servering som undervisningsinstitusjonene yter overfor
studentene/elevene. Hensynene bak det foreslåtte
unntaket for serveringstjenester fra elev- og studentkantiner vil derfor
ikke gjøre seg gjeldende i disse tilfellene. En slik virksomhet
i elev- og studentkantiner vil dessuten i større grad drive
i konkurranse med andre serveringstilbud. Det kan da oppstå vridninger
mellom de ulike aktørene i markedet.
Enkelte elev- og studentkantiner vil på denne bakgrunn
også etter 1. juli 2001 kunne drive dels avgiftspliktig
og dels ikke avgiftspliktig virksomhet. Disse kantinene vil derfor
kun få fradragsrett for inngående merverdiavgift
på anskaffelser til den avgiftspliktige delen av virksomheten
på samme måte som i dag. Inngående merverdiavgift
på fellesanskaffelser skal fordeles forholdsmessig etter
anskaffelsens antatte bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten.
Unntaket for serveringstjenester fra elev- og studentkantiner
er på usikkert grunnlag beregnet å gi et provenytap
i størrelsesorden 50 mill. kroner på årsbasis.
For 2001 er provenytapet beregnet å utgjøre om lag
15 mill. kroner. Videre er det beregnet, på grunnlag av
opplysninger fra bransjen, at innføring av unntak for merverdiavgift
kombinert med redusert sats på næringsmidler,
vil gi grunnlag for å redusere prisene på servering
med om lag 3,5 pst. i forhold til i dag. Det er også beregnet
at innføring av merverdiavgift på studentkantiner
mv. ville gitt en økning i prisene på servering
på om lag 15 pst.
Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember
2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 5 b. Det foreslås at endringen
i denne endringsloven trer i kraft straks.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til lov 21. desember 2000 nr. 113
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5
b første ledd ny nr. 13.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til sine respektive merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag.
Under behandlingen av Regjeringens forslag om merverdiavgiftsreformen
knyttet finanskomiteen enkelte merknader til tjenesteområdene
innen idrett, jf. Innst. O. nr. 24 (2000-2001) avsnitt 3.2.8.
Finansdepartementet vil også vise til Innst. S. nr. 154
(2000-2001) fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Jan Petersen og Børge Brende om å frita treningsstudioer
fra merverdiavgiften (Dokument nr. 8:46 (2000-2001)).
I departementets høringsbrev av 29. mars 2001 om
oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen er det varslet
at departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet
i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for
2001.
I avsnitt 6.3.2 i proposisjonen gjøres det rede for rettstilstanden
på idrettsområdet på grunnlag av merverdiavgiftsreformen
slik den er vedtatt.
Departementet har vurdert rettstilstanden for idrettsaktiviteter
nærmere slik merverdiavgiftsreformen nå er vedtatt,
og da særlig med tanke på å unngå konkurransevridninger.
Etter departementets mening er det behov for å gjøre
endringer på dette området.
Den prinsipielle tilnærmingen til denne vurderingen
er at merverdiavgiften bør være en generell avgift på innenlands
forbruk for å sikre statens fremtidige inntekter. En mest
mulig generell avgiftsbelegging av forbruk vil dessuten hindre vridninger
i forbruks- og næringsvalg. Det er derfor av stor betydning
at den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av
tjenester gjennomføres med færrest mulig unntak.
Unntakene må ha en særskilt begrunnelse.
Tjenester på idrettsområdet ytes ofte av aktører
på ordinære forretningsmessige vilkår,
og slikt forbruk bør etter departementets mening i utgangspunktet være
omfattet av den generelle merverdiavgiftsplikten.
Reglene innenfor EU-området og svensk rett er omtalt
nærmere i avsnitt 6.3.3 i proposisjonen.
Departementet ser at de omfattende unntak som er vedtatt på idrettsområdet,
kan føre til konkurransevridninger mellom de ulike aktørene
som tilbyr tilnærmet like tjenester. Rettstilstanden slik
merverdiavgiftsreformen nå er vedtatt, betyr eksempelvis
at en kommune skal beregne merverdiavgift av vederlaget som oppkreves
fra brukerne for adgangen til kommunens svømmehall. En
forening som er organisert som et idrettslag skal derimot ikke oppkreve
merverdiavgift ved omsetning av retten til å bruke klubbens svømmebasseng.
I tillegg viser departementet til at det i forbindelse med Stortingets
behandling av merverdiavgiftsreformen også ble vedtatt
unntak for adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra.
Dette unntaket vil blant annet omfatte inngangspenger til ulike
badeland. Dette innebærer eksempelvis at det skal beregnes
merverdiavgift på inngangspenger til kommunale svømmebasseng,
mens det på inngangspengene til større kommersielle
badeland ikke skal beregnes merverdiavgift. En slik rettstilstand
vil etter departementets vurdering være uheldig.
En mulig løsning kan være å avgiftsbelegge
de mer kommersielle aktørene, mens den virksomhet som utøves
i regi av stat, kommune eller ideelle foreninger unntas fra merverdiavgiftsplikten.
En slik rettstilstand vil medføre at det skal beregnes
merverdiavgift på omsetning fra eksempelvis et aksjeselskap
eller en annen ordinær næringsdrivende av rett
til å utøve idrettsaktiviteter. Dersom virksomheten
skjer i regi av en kommune vil det derimot ikke foreligge noen avgiftsplikt
ved en slik eventuell endring av regelverket. Etter departementets
mening ville en slik rettstilstand kunne ha medført konkurransevridninger
mellom de ulike aktørene. Som beskrevet ovenfor er det
i Sverige avgiftsplikt for slike tjenester som ytes av kommersielle
virksomheter, men da med en redusert sats på 6 pst.
For å oppnå nøytralitet i regelverket
er det ønskelig at de ulike aktørene står
overfor samme regelverk. Sett i lys av at det er vedtatt omfattende
unntak på idrettsområdet, mener departementet
at det er gode grunner for at det bør være et
generelt unntak for omsetning av rett til å utøve
idrettsaktiviteter. Departementet legger derfor fram forslag om
at omsetning av rett til å utøve idrettsaktiviteter
unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten.
Forslaget innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift
for betaling for å delta i utøvelse av idrettsaktiviteter.
Unntaket vil gjelde uavhengig av om slike tjenester ytes av kommersielle
virksomheter, eksempelvis et aksjeselskap eller en annen ordinær næringsdrivende,
eller om virksomheten skjer i regi av staten, kommuner eller idrettslag.
Ved vurderingen av om det foreligger idrettsaktiviteter vil utgangspunktet
være om dette er en type aktivitet som drives av særforbundene
tilsluttet Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. Den
idrettsaktivitet som foregår i treningsstudioer vil også omfattes
av unntaket. Når det gjelder selve utleien av idrettslokalene
eller -anlegg vil disse omfattes av det generelle unntaket for fast
eiendom i merverdiavgiftsloven § 5 a første
ledd slik denne bestemmelsen nå lyder.
Forslaget medfører at det ikke skal beregnes merverdiavgift
ved salg av billetter, årskort, timeleie, greenfee mv.
til svømmehaller, treningsstudioer, tennisbaner, golfbaner
mv., samt ved utleie av eksempelvis en håndballbane.
Ved dette unntaket må det foretas en avgrensing mot
andre avgiftspliktige tjenester. Det må for det første
foretas en avgrensing mot avgiftspliktig skjønnhetspleie.
Dette betyr eksempelvis at virksomheter som driver treningsstudio
eller svømmeanlegg blir avgiftspliktige for den del av
virksomheten som vedrører solsenger og annen skjønnhetspleie.
Aktiviteter som isolert sett kan betegnes som idrettsaktiviteter
vil videre ikke omfattes av unntaket når formålet
med utøvelsen ikke er å drive idrett. Eksempelvis
vil dans på et diskotek eller restauranter ikke omfattes.
Det samme gjelder biljardspill på utesteder. Det må også avgrenses
mot avgiftspliktig omsetning og utleie av varer.
Det er på grunn av begrenset tilgang på statistikk vanskelig å presist
anslå provenytapet ved dette forslaget. Et usikkert anslag
kan være i størrelsesorden 300 mill. kroner på årsbasis.
Dette utgjør om lag 100 mill. kroner på 2001-budsjettet.
Lovteknisk foreslås det at unntaket for omsetning av
rett til å utøve idrettsaktiviteter inntas i en
ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven § 5 b, slik
denne nå er vedtatt. Samtidig vil det være nødvendig å oppheve § 5
a annet ledd nr. 6. På denne bakgrunn anses dessuten den
vedtatte bestemmelsen i § 5 første ledd
nr. 1 bokstav g for å være overflødig.
Det materielle innholdet i denne bestemmelsen vil nå bli
omfattet av det generelle unntaket for idrettsaktiviteter. Det generelle unntaket
nødvendiggjør også en endring i § 5
annet ledd, som blant annet gir hjemmel for å pålegge
avgiftsplikt dersom unntaket for idrettslag medfører vesentlig
konkurransevridning.
Departementet viser til forslag om endringer i lov 21. desember
2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift. Det foreslås at endringene i denne endringsloven
trer i kraft straks.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til lov 21. desember 2000 nr. 113
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5
b første ledd ny nr. 12, opphevelse av § 5
a annet ledd nr. 6 og § 5 første ledd
nr. 1 bokstav g og endring av § 5 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til sine respektive merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av lovproposisjonen om merverdiavgiftsreformen
vedtok Stortinget omfattende unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten
for tjenester innen reiselivsnæringene. Unntakene innen reiselivsnæringene
ble vedtatt på bakgrunn av forhandlinger mellom Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under behandlingen
av statsbudsjettet for 2001.
Det nærmere omfanget av unntakene innen reiselivsnæringene
må i første rekke skje gjennom en lovtolking i
hvert enkelt tilfelle ut fra alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet
har imidlertid funnet det hensiktsmessig å gi nærmere
retningslinjer som kan gi uttrykk for avgiftsmyndighetenes syn på tolkingen
av disse unntakene. Disse retningslinjene er vedlagt som notat nr.
11 til departementets høringsbrev av 29. mars
2001 om oppfølgingen av merverdiavgiftsreformen.
Når det gjelder guidetjenester er det ikke vedtatt noe
særskilt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten
for denne type tjenester.
Guidetjenester ytes imidlertid ofte som en integrert del av andre
tjenester. Hvis en tjenesteleverandør leverer en dominerende
hovedytelse som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt, og tjenesteleverandøren ikke
tar særskilt vederlag for mindre tilleggsytelser som isolert
sett ville vært avgiftspliktig, vil slike tilleggsytelser
likevel ikke lede til avgiftsplikt. Guiding i museer eller guiding
under persontransport kan være eksempler på slike
mindre tilleggsytelser. Denne avgrensingen vil være skjønnsmessig.
I ovennevnte høringsbrev av 29. mars 2001 er
det varslet at departementet vil se nærmere på spørsmålet om
guidetjenestenes avgiftsmessige status fram mot Revidert nasjonalbudsjett
2001. Departementet har vurdert dette spørsmålet
nærmere og kommet fram til at det bør gjøres
endringer på dette området.
Departementet vil understreke betydningen av at generell merverdiavgiftsplikt
på omsetning av tjenester innføres med færrest
mulig unntak. Unntakene må ha en særskilt begrunnelse.
I denne sammenhengen viser departementet til at mange av de tjenestene
som er omtalt ovenfor ikke er unntatt fra merverdiavgiftsplikt i
andre land. Dette gjelder også guidetjenester, se omtale
i avsnitt 6.4.2 i proposisjonen for omtale av reglene i Sverige.
Departementet vil bemerke at det etter merverdiavgiftsreformens
ikrafttredelse vil foreligge omfattende merverdiavgiftsunntak for
tjenester innen reiselivsnæringene. Guidetjenester vil
imidlertid være avgiftspliktig, slik loven nå er
vedtatt. Departementet ser at denne rettstilstanden kan føre
til uheldige avgiftsmessige tilpasninger og konkurransevridninger.
Det vises eksempelvis til at dersom en leverandør av en
persontransporttjeneste som ledd i denne virksomheten også yter
en mindre tilleggsytelse i form av guiding (guiding under persontransport),
vil guidingen etter omstendighetene ikke bli avgiftsbelagt. Dersom
en underleverandør yter denne guidetjenesten til vedkommende
tjenesteleverandør, må det derimot faktureres med
merverdiavgift. For å oppnå mest mulig nøytralitet
er det ønskelig at de ulike aktørene står
overfor samme regelverk. Som følge av at det nå er
vedtatt omfattende unntak innen reiselivsnæringene, er
det etter departementets mening gode grunner for også å unnta
guidetjenester. Departementet legger derfor fram forslag om å innføre
et generelt unntak for guidetjenester og formidling av
slike tjenester fra merverdiavgiftsplikten.
Med guidetjenester menes etter en naturlig språklig
forståelse ulike fører/omvisnings- og
informasjonsstjenester. Eksempler på slike tjenester kan
være omvisning i historiske bygg og førertjenester
i naturen hvor det samtidig gis informasjon til deltakerne om de ulike
attraksjonene. Det må foretas en avgrensing mot ulike rådgivnings-
og konsulenttjenester som vil bli avgiftspliktig etter 1. juli
2001. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke vil
oppstå store problemer knyttet til tolkingen av et unntak
for guidetjenester. I den grad det foregår et undervisningsopplegg med
friluftinnslag, vil unntaket for undervisningstjenester også kunne
få anvendelse. Det må da dreie seg om mer instruksjonspregede
aktiviteter med et selvstendig opplæringsformål.
Blant annet fordi guide- og reiseledertjenester er organisert
på mange ulike måter, er det vanskelig å skaffe
oversikt over omfanget av den delen av aktiviteten som berøres
av forslaget. Det antas ut fra foreliggende informasjon at provenytapet
kan være i størrelsesorden 5 mill. kroner på 2001-budsjettet.
Departementet understreker at anslaget er meget usikkert.
Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember
2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 5 b. Det foreslås at endringen
i denne endringsloven trer i kraft straks.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til lov 21. desember 2000 nr. 113
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 5
b første ledd ny nr. 11.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til sine respektive merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag.
I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) ble det foreslått at omsetning
av postfriske frimerker, det vil si frimerker som kan benyttes som
frankeringsmiddel i Norge, skulle avgiftsberegnes. Når
det gjelder Posten Norge BAs, heretter kalt Posten, brevsendinger
til utlandet ble det på bakgrunn av avgiftstekniske hensyn
foreslått at forhåndskjøp av frimerker
til frankering av brev skulle avgiftsberegnes som innenlands omsetning
selv om forsendelsen gjelder post til mottaker i utlandet. Stortinget
var enig i dette og vedtok et nytt annet punktum i merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 4. Avgiftsplikten på postsendinger
til utlandet kan ses på som et unntak fra hovedregelen
i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd
nr. 4 første punktum, som fastslår at det ikke
skal betales avgift av omsetning av transporttjenester her i landet
når transporten skjer direkte til eller fra utlandet.
Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd
nr. 4 annet punktum, slik den nå er vedtatt, henviser til
postloven § 6. Ved denne henvisningen er avgiftsplikten
knyttet til Postens enerettsområde, som bare gjelder lukket,
adressert brevpost med vekt inntil 350 gram. Etter at lovproposisjonen
om merverdiavgiftsreformen ble lagt frem, har Posten tatt opp spørsmålet
om merverdiavgiftsloven § 16 første ledd
nr. 4 annet punktum bør endres. Fordi de avgiftstekniske hensyn
knyttet til brevpost innenfor enerettsområdet i stor grad
også gjelder for andre brevforsendelser, har Posten gått
inn for at avgiftsplikten for befordring av brev til utlandet skal
gjelde all brevpost.
Departementet anser at ved å endre § 16
første ledd nr. 4 annet punktum slik den nå lyder
til å gjelde all brevpost, vil det kunne oppstå problemer
med å avgrense hva som er å anse som «brev» og
hva som er å anse som «pakkepost». Det
vises til at lukkede, adresserte sendinger på inntil 2
kg også kan sendes som pakkepost. Videre anser departementet
det prinsipielt betenkelig å pålegge ytterligere
avgiftsplikt for alle aktører innen et tjenesteområde
fordi en aktør finner det enklere å avgiftsbelegge
en større del av sine transporttjenester til utlandet en
det som følger av de generelle bestemmelsene. De prinsipielle
innvendingene blir imidlertid mindre tungtveiende dersom avgiftsplikten
begrenses til Postens egne brevsendinger.
For å imøtekomme Postens forenklingsbehov foreslår
derfor departementet at det foretas en endring i den vedtatte § 16
første ledd nr. 4 annet punktum. Ved endringen vil det
fremgå at avgiftsplikten knyttes til Postens egne brevsendinger
generelt. Dersom Posten på bakgrunn av den tekniske utvikling
senere vil kunne skille mellom frankering av brev til mottaker her
i landet og mottaker i utlandet, vil departementet vurdere denne
bestemmelsen nærmere. Forslaget til lovendring har ubetydelige
provenykonsekvenser.
Departementet viser til forslag om endring i lov 21. desember
2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 16 første ledd nr. 4 annet
punktum. Det foreslås at endringen i denne endringsloven
trer i kraft straks.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets
vurderinger og forslag til endring av lov 21. desember
2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 16 første ledd nr. 4
annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til sine respektive merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter
seg subsidiært til Regjeringens forslag.
Departementet vil videre informere Stortinget om at Finansdepartementet
legger til grunn en ny tolkning av merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 4 første punktum når
det gjelder merverdiavgiftsplikten på terminalavgifter.
Lovendringen i forbindelse med merverdiavgiftsreformen innebærer
blant annet at postale tjenester blir avgiftspliktig etter 1. juli
2001. I Ot.prp nr. 2 (2000-2001) ble det lagt til grunn at terminalavgifter, det
vil si godtgjørelse som utenlandske senderpostselskaper
betaler til Posten for å distribuere post fra utlandet,
skal anses som vederlag for postale tjenester som ytes i Norge.
Dette innebærer at det i forarbeidene er lagt til grunn
at terminalavgifter blir avgiftspliktige. Det vises til omtalen
i avsnitt 6.2.9.5 i den nevnte lovproposisjonen.
Departementet har foretatt en fornyet vurdering av den avgiftsmessige
behandling av terminalavgiftene. I denne forbindelse har departementet
mottatt innspill fra Samferdselsdepartementet og Posten.
Departementet viser til at avgiftsfri direkte godstransport i
relasjon til merverdiavgiftsloven § 16 første
ledd nr. 4 anses å foreligge når det er sluttet
avtale om en sammenhengende transport av vare fra et sted her i
landet til et sted i utlandet eller omvendt. Fritaket for den innenlandske
transport som er en del av en direkte transport til eller fra utlandet,
omfatter foruten de egentlige transporttjenester også andre
avgiftspliktige tjenester her i landet som normalt ytes i forbindelse
med transporten, se forskrift nr. 31 til merverdiavgiftsloven. Dette
gjelder eksempelvis lasting, lossing, terminalytelser som merking,
veiing, eller pakking, lagring, tolldeklarering og spedisjon. Etter
departementets mening vil Postens terminalavgifter naturlig komme
innenfor dette unntaket slik det her er beskrevet. På bakgrunn
av denne lovforståelsen vil Postens terminalavgifter være
fritatt fra merverdiavgift (nullsats) etter merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 4. Disse avgiftene avgiftsbelegges eksempelvis
heller ikke i Sverige.
Det anses ikke å ha provenymessige konsekvenser at disse
terminalavgiftene omfattes av nevnte avgiftsfritak. Bakgrunnen for
dette er ordningen med refusjon av merverdiavgift til utenlandske
næringsdrivende som ikke er registreringspliktig til Norge,
se merverdiavgiftsloven § 26 a og tilhørende
forskrift.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser
til sine merknader og forslag i avsnitt 6.1.2, og slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag.