I Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) foreslår departementet
en endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Endringsforslaget åpner for
at staten skal kunne eie inntil 15 pst. av aksjene i Eksportfinans
ASA uten hinder av eierbegrensningsreglene. En slik eierandel vil
ikke være i samsvar med gjeldende regler. Forslaget er
en oppfølging av omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og
omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.
Det vises til omtale i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001,
kap. 971 Eksportfinans ASA under post 90 Kjøp av aksjer.
På bakgrunn av dette foreslås endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
annet ledd nr. 9, slik at staten uten hinder av eierbegrensningsreglene
kan eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.
Forslaget om å endre finansieringsloven antas isolert
sett å ha begrensede økonomiske og administrative
konsekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
vurderinger og forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2
annet ledd nr. 9.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at det er den spesifikke situasjon for statens forhold til Eksportfinans ASA
som har dannet bakgrunnen for lovendringsforslaget.
Disse medlemmer mener at lovendringen ikke bør
bestå i mer enn det lovforarbeidet gir bakgrunn for. Slik
lovforslaget er utformet åpner det for at staten kan eie
en ubegrenset andel av aksjekapitalen i en finansinstitusjon som
etter sine vedtekter skal tilby «særlige finansielle
tjenester». Det kan fastslås at flere enn Eksportfinans
ASA kan tenkes å tilby «særlige finansielle
tjenester».
Disse medlemmer mener at en lovendring som har
som effekt at staten kan eie en ubegrenset andel av aksjekapitalen
i en finansinstitusjon krever en helt annen drøfting enn
den som foreligger i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9
nytt tredje punktum lyde:
Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10
prosent av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.
II
Loven trer i kraft straks.»
Komiteen viser til at kommuners salg
av kraftverk og salg av aksjer i kraftforetak ble gjort skattepliktig
i forbindelse med kraftskattereformen i 1997. Samtidig ble det gitt
detaljerte overgangsregler som innebar at kommunalt/fylkeskommunalt
eide kraftselskaper fikk adgang til oppregulering av skattemessige inngangsverdier.
Etter overgangsbestemmelsen til skatteloven § 26
c skal inngangsverdien for kommuners aksjer i slike selskaper også oppreguleres
etter de samme reglene. Det er imidlertid reist tvil om den samme
overgangsbestemmelsen kommer til anvendelse også på aksjer
i kraftselskap som er/var eiet av annet kommunalt eiet
kraftselskap. Dersom overgangsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse
i slike tilfeller, vil det innebære en skattemessig forskjellsbehandling
mellom ulike kommunale eierformer til kraftselskap. Komiteen påpeker
at en slik forskjellsbehandling også vil være
i strid med Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) der det heter:
«Ved innføring av alminnelig skatteplikt
ved realisasjon av kommunale kraftforetak, bør inngangsverdiene
fastsettes etter de samme prinsippene uavhengig av hvordan dette
foretaket tidligere har vært organisert og tidspunktet
for eventuell omorganisering.»
Komiteen viser til at problemstillingen er tatt opp
i brev til finanskomiteen 25. mai 2001.
Komiteen mener den samme overgangsregelen må komme
til anvendelse uavhengig av hvordan det kommunale eierskapet har
vært organisert, og ber departementet sikre at så skjer.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001) og til næringskomiteens Innst.
S. nr. 93 (1998-1999).
Dette medlem mener at man må ta hensyn
til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes.
Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin
inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt
arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig
tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller
lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene.
Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging
av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekts
og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør
næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre
fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital
og reserver til å møte dårlige tider
og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som
er særdeles kapitalkrevende.
Dette medlem ba i Budsjett-innst. S. I
(2000-2001) Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale
av hvordan næringskomiteens Innst. S. nr. 93 (1998-1999)
kan følges opp i forbindelse med revidert budsjett for
2001. Dette medlem registrerer at dette ikke er fulgt
opp.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999
nr. 14 gjøres følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy,
eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter
fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig
inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets
alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av
selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året
midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året
etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne bestemmelsen.»
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen har
ved flere anledninger pekt på at norske skatte- og avgiftsregler
er med på å svekke mulighetene for en konkurransedyktig
skipsfartsnæring og bedre lønnsomheten i fiskeriene.
Dette medlem går inn for å øke
sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 125 000.
Forslaget vil ikke få provenyvirkninger i 2001.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999
nr. 14 gjøres følgende endringer:
§ 6-60 Særskilt fradrag for fiskere
og fangstfolk
(1) Skatteyter som i minst 130 dager av inntektsåret
personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet
eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt
av fisket eller fangsten, begrenset til 125 00 kroner.
§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten
om bord, begrenset til 125 000 kroner.»
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til merknader vedrørende mulighetene til å gjøre
fondsavsetning innen fiskerinæringen og til sin merknad
vedrørende kap. 943 post 70 i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Dette medlem mener at den reduksjonen av avskrivningssatsen
som skjedde som et resultat av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene høsten 2000, er ytterst beklagelig. Dette
medlem registrerer at man alt rett etter nyttårsskiftet
2000/2001 fremmet forslag om å justere avskrivningsreglene
på næringsbygg innenfor landbruket.
Dette medlem mener at man innenfor skipsfartsnæringen
og fiskerinæringen må få tilbake de «gamle» avskrivningssatsene
for skip, for å få nødvendig kapitalakkumulasjon
til å fornye skipsflåten tilfredsstillende.
På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser
til Stortingets vedtak av 16. juni 2000 som anmoder Regjeringen
om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske
sjøfolks konkurransedyktighet innenfor de rammer som gjelder
for EØS-området. Dette medlem viser
for øvrig til sin merknad vedrørende kap. 943
post 70.
Dette medlem viser til Finansdepartementets svar
på spørsmål av 22. mai 2001
fra dette medlem:
«23. august 2000 innførte
Danmark ei såkalla nettolønordning for sjøfolk
på skip registrert i dansk internasjonalt skipsregister
(DIS). Ordninga inneber at danske sjøfolk i utanriksfart
er fritekne for skatteplikt til Danmark og at løn frå reiarane
vert tilsvarande redusert.
Den danske ordninga fører
til ei skattemessig favorisering av danske i høve til utanlandske
sjøfolk på DIS-skip.»
Dette medlem mener at Regjeringa gjør
alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa
og fiskerinæringa gode nok vilkår. Dette
medlem mener at en ordning med nettolønn også i
Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold
som de maritime næringene har her i landet i forhold til
andre land.
På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende
forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal
lyde:
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og
med 1. juli 2001.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting
av minstefrådrag og personfrådrag.»