De foreslåtte lovendringer forventes å beslaglegge
en del forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode.
Primært følger dette av at forvaltningsselskapene
må godkjennes i henhold til de regler som foreslås
i kapittel 2 i proposisjonen, men også som følge
av at en del forvaltningsselskaper trolig vil ønske å endre
enkelte fonds vedtekter eller eventuelt opprette nye fond som følge
av forslagene for nasjonale fond.
Lovforslaget inneholder også en del bestemmelser som
forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I
en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte
bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten
kan markedet, media og andre aktører ha et behov for informasjon
i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk.
Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene.
Arbeidet i forbindelse med ny konsesjonsprosess vil i en periode
ha visse økonomiske og administrative konsekvenser for
selskapene. De foreslåtte lovendringene stiller imidlertid
ikke særlige mer omfattende krav til forvaltningsselskapene.
Det antas bl.a. at det alt vesentligste av de foreslåtte
vilkårene for konsesjon allerede vil være oppfylt
for de eksisterende selskapene. Departementet har her også lagt
til grunn at det blir gitt overgangsregler for eksisterende foretak
i forbindelse med fastsettelsen av ikrafttredelsesforskrifter for
vedtatte endringer.
Etter forslaget kan forvaltningsselskapet og andelseierne avtale
periodiske rapporteringer av registrerte andeler, i motsetning til
gjeldende rett hvor endringsmelding skal sendes ved hver beholdningsendring.
Dette vil kunne begrense forvaltningsselskapenes utgifter til slike
rapporter, og vil samtidig kunne gi andelseierne bedre oversikt
over investeringene. Videre vil forvaltningsselskapene etter lovendringsforslaget
kunne begrense utsendelsen av flere årsregnskap og periodiske
rapporter til samme husstand. Det åpnes også for
elektronisk overføring av slik informasjon. Dette vil ytterligere
kunne begrense utgiftene til trykking og utsendelse av disse dokumentene.
Departementet legger opp til å styrke kravene til innholdet
av den informasjonen forvaltningsselskapene skal gi andelseierne.
Dette kan isolert sett trekke i retning av høyere forvaltningsprovisjoner.
Denne virkningen kan imidlertid bli motvirket av økt konkurranse
i fondsforvaltningsmarkedet og av økt tegning av fondsandeler
som følge av bedre informasjon. Informasjonskravene er
for øvrig tilpasset forholdene i de enkelte fond, bl.a.
fondets investeringsmuligheter. Departementet antar derfor at kostnadene
vil reflektere graden av kompleksitet mv. i hvert enkelt fond.
Komiteen tar dette til etteretning.