Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i aksjelovgivningen
m.m. Med unntak av den endringen det er redegjort for i avsnitt
1.2, tilsvarer forslaget Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) Om lov om endringer
i aksjelovgivningen m.m. som ble fremmet for Odelstinget forrige
sesjon, men som ikke ble behandlet da. Endringen i pkt. 1.2 dreier
seg om å tilpasse reglene om fisjon til EUs regelverk.
Forslagene om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som
fremmes i Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) gjelder bl.a. reglene om utarbeidelse
av åpningsbalanse i forbindelse med stiftelse av selskaper,
og i forbindelse med omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap.
Videre foreslås en presisering av reglene om egenkapitalkrav
ved visse former for kapitalnedsettelse, og det åpnes for
begrenset revisjon av mellombalanser ved fusjon og fisjon av allmennaksjeselskaper.
Det foreslås dessuten en forskriftshjemmel i forsikringsavtaleloven § 8-2
som gir adgang til å gi forskrifter om saksbehandlingen
og kostnadsfordelingen ved taksering av tingskader i forbindelse
med skadeoppgjør.
I dekningsloven § 1-3 foreslås videre
en regel om hva som skal anses som fristdagen i tilfeller hvor skifteretten
skal overta ansvaret for avviklingen av et aksjeselskap eller et
allmennaksjeselskap.
Forslagene for øvrig er av teknisk art.
EFTA Surveillance Authority (ESA) har uttalt at allmennaksjeloven § 14-10,
jf. § 13-23, ikke er i samsvar med sjette selskapsdirektiv
(82/891/EØF) om fisjon.
I allmennaksjeloven § 13-23 heter det at når
et vedtak om fusjon er kjent ugyldig, er et selskap solidarisk ansvarlig
med de andre selskapene som tar del i fusjonen for de forpliktelsene
som har oppstått etter at virkningen av fusjonen skulle
ha satt inn, men før kunngjøringen av dommen om
at fusjonen er ugyldig. Tilsvarende regler gjelder ved fisjon, jf. § 14-10.
ESA mener at regelen i allmennaksjeloven ikke er i samsvar med
direktivet ved fisjoner der det er flere overtakende selskaper.
I slike tilfeller krever direktivet at det enkelte overtakende selskap
er ansvarlig bare for de forpliktelser som dette selskapet har pådratt
seg. Departementet er enig med ESA, og foreslår en endring
av allmennaksjeloven og aksjeloven § 14-10 slik
at det blir presisert at der det er flere overtakende selskaper
som har tatt del i fisjonen, er det bare det selskapet som har pådratt
seg forpliktelsen som er ansvarlig.
Forslaget har ikke vært på høring,
da departementet har vurdert dette som unødvendig.
Ved stiftelse av et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap
skal det bl.a. utarbeides en åpningsbalanse for selskapet. Åpningsbalansen
skal tidligst være datert fire uker før undertegningen
av stiftelsesdokumentet, jf. § 2-8 i aksjeloven
og allmennaksjeloven.
Også ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap
skal det utarbeides en åpningsbalanse som ikke kan være
eldre enn fire uker når omdanning besluttes.
I høringsbrevet ble det reist spørsmål
om det bør foretas visse endringer i disse reglene fordi
det er hevdet at fristene er for knappe. På grunn av de
praktiske problemene fristene skaper har Foretaksregisteret akseptert
en metode hvor man i stedet for å utarbeide en ny åpningsbalanse,
baserer seg på balansen pr. 31. desember i årsregnskapet.
Denne «åpningsbalansen» dateres både
med datoen for den opprinnelige balansen og en dato som tilfredsstiller
4-ukers fristen i § 2-8. Revisor avgir en erklæring
om at det ikke har vært underskudd i virksomheten i tidsrommet
frem til den siste dateringen.
Justisdepartementet kan ikke se avgjørende betenkeligheter
ved denne metoden som imidlertid bør gis en tydeligere
rettslig forankring. Departementet foreslår at det i § 2-8
tas inn en hjemmel for Kongen til å gi nærmere
regler om kravene til åpningsbalanse, hvor det også kan
gjøres unntak fra 4-ukers fristen.
Det foreslås dessuten at fristen for åpningsbalansen
ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, jf. aksjeloven § 15-1,
utvides til åtte uker.
Flere høringsinstanser støtter forslaget, og
ingen har gått imot.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-1
kan kapitalnedsettelse blant annet gå ut på at
nedsettelsesbeløpet skal brukes til utdeling til aksjeeierne
eller sletting av selskapets egne aksjer og til avsetning til fond. § 12-2
i de to lovene stiller krav til selskapets egenkapital ved slike
beslutninger, og viser til reglene i § 8-1 første
og annet ledd om bundet og fri egenkapital i forbindelse med utdeling
av utbytte.
Departementet foreslår å ta ut henvisningen
til § 8-1 annet ledd idet denne henvisningen feilaktig
kan forstås slik at det ikke kan besluttes kapitalnedsettelse etter § 12-1
første ledd nr. 2 og 3 dersom egenkapitalen da vil bli
mindre enn ti prosent av balansesummen.
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot
forslaget.
Ved fusjon etter allmennaksjeloven skal det utarbeides en felles
fusjonsplan for de selskapene som skal fusjonere, og visse dokumenter
skal følge som vedlegg til fusjonsplanen, bl.a. skal det
vedlegges mellombalanser for de deltakende selskapene. Tilsvarende
gjelder ved fisjon. Reglene må forstås slik at
det skal foretas en ordinær revisjon, og at det ikke er
tilstrekkelig med en såkalt begrenset revisjon.
I høringsbrevet ble det foreslått at det skal
kunne fastsettes i forskrift at det er adgang til begrenset revisjon
av mellombalanser. En begrenset revisjon vil være mindre
tids- og kostnadskrevende, og det gjelder ofte knappe tidsfrister
ved fusjoner og fisjoner.
Høringsinstansene har ulike syn på forslaget.
Etter det Justisdepartementet kjenner til oppfattes kravet om
ordinær revisjon av mellombalanser i en fusjons- eller
fisjonsprosess ofte som tungvint å forholde seg til i praksis.
Departementet foreslår etter dette en endring av forskriftshjemmelen
i allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 tredje punktum.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-14 kan
skifteretten i visse tilfeller overta ansvaret for avviklingen av
et selskap når særlige grunner taler for det.
Dekningsloven § 1-3 fastsetter hva som skal
være fristdagen ved tvangsoppløsning av et selskap,
men har ingen regel om fristdagen ved avvikling etter § 16-14.
Loven bør også ha en regel om dette, og departementet
foreslår at fristdagen settes til dagen for skifterettens
kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.
Det er ikke kommet innvendinger til forslaget som følges
opp i proposisjonen.
De fleste forsikringsavtaler har regler om en skjønnsordning
ved uenighet om takseringen av en skade. Reglene er noe varierende,
men de bygger langt på vei på de samme prinsippene.
Både kunden og selskapet kan velge å få skaden
fastsatt ved skjønn. Hver av partene oppnevner en skjønnsmann,
og disse to velger en oppmann. Det er oppmannen som avgjør
skjønnet hvis ikke de to skjønnsmennene kommer
til enighet. Utgangspunktet har vært at hver av partene
betaler for sin skjønnsmann, og at man deler kostnadene for
oppmannen.
Ved behandlingen av lov 24. januar 1997 nr. 14 om endringer
i forsikringsavtaleloven mv. traff Stortinget 21. desember
1996 følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en uavhengig klagenemnd
for vurdering av takstspørsmål i forbindelse med
skadeoppgjør.»
I høringsbrevet ble det fra departementets side gitt uttrykk
for at det ikke bør opprettes en slik uavhengig klagenemnd.
Det er vanskelig å se hva man kan oppnå med en
nemnd som ikke kan ivaretas ved en tilfredsstillende skjønnsordning.
Det ble i stedet foreslått en hjemmel i forsikringsavtaleloven
for å kunne fastsette forskrifter om taksering ved skadeoppgjør
i forsikring.
Forslaget får støtte i høringsrunden.
Representanter for forsikringsnæringen forutsetter at man
gis mulighet til å delta aktivt i diskusjonen om hvorvidt
det bør gis en forskrift og eventuelt utformingen.
Etter Justisdepartementets syn vil de forhold som ville skille
en nemndbehandling fra en skjønnsordning, antakelig utelukkende
være av fordyrende art. Det foreslås at en forskriftshjemmel
som nevnt i høringsbrevet tas inn som et nytt tredje ledd
i forsikringsavtaleloven § 8-2. Departementet
mener for øvrig at det er mest nærliggende å vurdere
om den avtalebestemte skjønnsordningen kan forbedres, og
at det derfor ikke nødvendigvis vil bli behov for å benytte hjemmelen.
Forslagene i proposisjonen er av privatrettslig art, og skulle
ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige. Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven,
antas å ha positive økonomiske og administrative
konsekvenser for private.