Til Odelstinget
Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer i aksjelovgivningen
m.m. Med unntak av den endringen det er redegjort for i avsnitt
1.2, tilsvarer forslaget Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) Om lov om endringer
i aksjelovgivningen m.m. som ble fremmet for Odelstinget forrige
sesjon, men som ikke ble behandlet da. Endringen i pkt. 1.2 dreier
seg om å tilpasse reglene om fisjon til EUs regelverk.
Forslagene om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som
fremmes i Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) gjelder bl.a. reglene om utarbeidelse
av åpningsbalanse i forbindelse med stiftelse av selskaper,
og i forbindelse med omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap.
Videre foreslås en presisering av reglene om egenkapitalkrav
ved visse former for kapitalnedsettelse, og det åpnes for
begrenset revisjon av mellombalanser ved fusjon og fisjon av allmennaksjeselskaper.
Det foreslås dessuten en forskriftshjemmel i forsikringsavtaleloven § 8-2
som gir adgang til å gi forskrifter om saksbehandlingen
og kostnadsfordelingen ved taksering av tingskader i forbindelse
med skadeoppgjør.
I dekningsloven § 1-3 foreslås videre
en regel om hva som skal anses som fristdagen i tilfeller hvor skifteretten
skal overta ansvaret for avviklingen av et aksjeselskap eller et
allmennaksjeselskap.
Forslagene for øvrig er av teknisk art.
EFTA Surveillance Authority (ESA) har uttalt at allmennaksjeloven § 14-10,
jf. § 13-23, ikke er i samsvar med sjette selskapsdirektiv
(82/891/EØF) om fisjon.
I allmennaksjeloven § 13-23 heter det at når
et vedtak om fusjon er kjent ugyldig, er et selskap solidarisk ansvarlig
med de andre selskapene som tar del i fusjonen for de forpliktelsene
som har oppstått etter at virkningen av fusjonen skulle
ha satt inn, men før kunngjøringen av dommen om
at fusjonen er ugyldig. Tilsvarende regler gjelder ved fisjon, jf. § 14-10.
ESA mener at regelen i allmennaksjeloven ikke er i samsvar med
direktivet ved fisjoner der det er flere overtakende selskaper.
I slike tilfeller krever direktivet at det enkelte overtakende selskap
er ansvarlig bare for de forpliktelser som dette selskapet har pådratt
seg. Departementet er enig med ESA, og foreslår en endring
av allmennaksjeloven og aksjeloven § 14-10 slik
at det blir presisert at der det er flere overtakende selskaper
som har tatt del i fisjonen, er det bare det selskapet som har pådratt
seg forpliktelsen som er ansvarlig.
Forslaget har ikke vært på høring,
da departementet har vurdert dette som unødvendig.
Ved stiftelse av et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap
skal det bl.a. utarbeides en åpningsbalanse for selskapet. Åpningsbalansen
skal tidligst være datert fire uker før undertegningen
av stiftelsesdokumentet, jf. § 2-8 i aksjeloven
og allmennaksjeloven.
Også ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap
skal det utarbeides en åpningsbalanse som ikke kan være
eldre enn fire uker når omdanning besluttes.
I høringsbrevet ble det reist spørsmål
om det bør foretas visse endringer i disse reglene fordi
det er hevdet at fristene er for knappe. På grunn av de
praktiske problemene fristene skaper har Foretaksregisteret akseptert
en metode hvor man i stedet for å utarbeide en ny åpningsbalanse,
baserer seg på balansen pr. 31. desember i årsregnskapet.
Denne «åpningsbalansen» dateres både
med datoen for den opprinnelige balansen og en dato som tilfredsstiller
4-ukers fristen i § 2-8. Revisor avgir en erklæring
om at det ikke har vært underskudd i virksomheten i tidsrommet
frem til den siste dateringen.
Justisdepartementet kan ikke se avgjørende betenkeligheter
ved denne metoden som imidlertid bør gis en tydeligere
rettslig forankring. Departementet foreslår at det i § 2-8
tas inn en hjemmel for Kongen til å gi nærmere
regler om kravene til åpningsbalanse, hvor det også kan
gjøres unntak fra 4-ukers fristen.
Det foreslås dessuten at fristen for åpningsbalansen
ved omdanning fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, jf. aksjeloven § 15-1,
utvides til åtte uker.
Flere høringsinstanser støtter forslaget, og
ingen har gått imot.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 12-1
kan kapitalnedsettelse blant annet gå ut på at
nedsettelsesbeløpet skal brukes til utdeling til aksjeeierne
eller sletting av selskapets egne aksjer og til avsetning til fond. § 12-2
i de to lovene stiller krav til selskapets egenkapital ved slike
beslutninger, og viser til reglene i § 8-1 første
og annet ledd om bundet og fri egenkapital i forbindelse med utdeling
av utbytte.
Departementet foreslår å ta ut henvisningen
til § 8-1 annet ledd idet denne henvisningen feilaktig
kan forstås slik at det ikke kan besluttes kapitalnedsettelse etter § 12-1
første ledd nr. 2 og 3 dersom egenkapitalen da vil bli
mindre enn ti prosent av balansesummen.
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot
forslaget.
Ved fusjon etter allmennaksjeloven skal det utarbeides en felles
fusjonsplan for de selskapene som skal fusjonere, og visse dokumenter
skal følge som vedlegg til fusjonsplanen, bl.a. skal det
vedlegges mellombalanser for de deltakende selskapene. Tilsvarende
gjelder ved fisjon. Reglene må forstås slik at
det skal foretas en ordinær revisjon, og at det ikke er
tilstrekkelig med en såkalt begrenset revisjon.
I høringsbrevet ble det foreslått at det skal
kunne fastsettes i forskrift at det er adgang til begrenset revisjon
av mellombalanser. En begrenset revisjon vil være mindre
tids- og kostnadskrevende, og det gjelder ofte knappe tidsfrister
ved fusjoner og fisjoner.
Høringsinstansene har ulike syn på forslaget.
Etter det Justisdepartementet kjenner til oppfattes kravet om
ordinær revisjon av mellombalanser i en fusjons- eller
fisjonsprosess ofte som tungvint å forholde seg til i praksis.
Departementet foreslår etter dette en endring av forskriftshjemmelen
i allmennaksjeloven § 13-8 nr. 3 tredje punktum.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-14 kan
skifteretten i visse tilfeller overta ansvaret for avviklingen av
et selskap når særlige grunner taler for det.
Dekningsloven § 1-3 fastsetter hva som skal
være fristdagen ved tvangsoppløsning av et selskap,
men har ingen regel om fristdagen ved avvikling etter § 16-14.
Loven bør også ha en regel om dette, og departementet
foreslår at fristdagen settes til dagen for skifterettens
kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.
Det er ikke kommet innvendinger til forslaget som følges
opp i proposisjonen.
De fleste forsikringsavtaler har regler om en skjønnsordning
ved uenighet om takseringen av en skade. Reglene er noe varierende,
men de bygger langt på vei på de samme prinsippene.
Både kunden og selskapet kan velge å få skaden
fastsatt ved skjønn. Hver av partene oppnevner en skjønnsmann,
og disse to velger en oppmann. Det er oppmannen som avgjør
skjønnet hvis ikke de to skjønnsmennene kommer
til enighet. Utgangspunktet har vært at hver av partene
betaler for sin skjønnsmann, og at man deler kostnadene for
oppmannen.
Ved behandlingen av lov 24. januar 1997 nr. 14 om endringer
i forsikringsavtaleloven mv. traff Stortinget 21. desember
1996 følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en uavhengig klagenemnd
for vurdering av takstspørsmål i forbindelse med
skadeoppgjør.»
I høringsbrevet ble det fra departementets side gitt uttrykk
for at det ikke bør opprettes en slik uavhengig klagenemnd.
Det er vanskelig å se hva man kan oppnå med en
nemnd som ikke kan ivaretas ved en tilfredsstillende skjønnsordning.
Det ble i stedet foreslått en hjemmel i forsikringsavtaleloven
for å kunne fastsette forskrifter om taksering ved skadeoppgjør
i forsikring.
Forslaget får støtte i høringsrunden.
Representanter for forsikringsnæringen forutsetter at man
gis mulighet til å delta aktivt i diskusjonen om hvorvidt
det bør gis en forskrift og eventuelt utformingen.
Etter Justisdepartementets syn vil de forhold som ville skille
en nemndbehandling fra en skjønnsordning, antakelig utelukkende
være av fordyrende art. Det foreslås at en forskriftshjemmel
som nevnt i høringsbrevet tas inn som et nytt tredje ledd
i forsikringsavtaleloven § 8-2. Departementet
mener for øvrig at det er mest nærliggende å vurdere
om den avtalebestemte skjønnsordningen kan forbedres, og
at det derfor ikke nødvendigvis vil bli behov for å benytte hjemmelen.
Forslagene i proposisjonen er av privatrettslig art, og skulle
ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige. Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven,
antas å ha positive økonomiske og administrative
konsekvenser for private.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Sosialistisk Venstreparti Inga Marte Thorkildsen, og fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie, peker på at det er viktig at norsk lovverk raskt tilpasses EØS-avtalen dersom det avdekkes uoverensstemmelser mellom norske regler og EU-direktiver som omfattes av avtalen.
Komiteen har ingen merknader til de foreslåtte endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, og støtter de fremlagte forslag.
Komiteen slutter seg også til departementets vurderinger når det gjelder taksering av tingskader i forsikring, og støtter forslaget til endring av forsikringsavtaleloven § 8-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for forskriftshjemmelen vedrørende regler om saksbehandling og kostnadsfordeling i forbindelse med skadeoppgjør ved tingskader. Som det blir vist til i Ot.prp. nr. 68 (2000-2001) er det spesielt kostnadsfordelingen der skadeoppgjøret skjer ved skjønn som er gjenstand for vurdering.
Disse medlemmer har merket seg at Finansnæringens Hovedorganisasjon har anmodet sine medlemmer om å dekke alle kostnader der det er selskapene som krever skjønn. Utover dette er regelen at hver part dekker sine kostnader. Disse medlemmer ser at en kan komme i situasjoner der forbrukere ikke benytter seg av sin rett til å kreve skjønn grunnet de kostnader dette vil innebære. Et slikt rettstap er uheldig. Disse medlemmer vil derfor be departementet følge utviklingen med tanke på hvordan reglene praktiseres i de tilfellene forbruker krever skjønn. Spesielt bør en se på hvordan en praktiserer reglene om fordeling av skjønnskostnadene der resultatet blir en ikke uvesentlig endring av forsikringsoppgjøret i forbrukerens favør.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til komiteens merknader, men vil påpeke at norsk lovverk ikke raskt skal tilpasses direktivene Norge blir bundet av på grunnlag av EØS-avtalen dersom dette vil være i strid med de norske demokratiske beslutningsprosessene. Hurtigheten i tilpasningen av norsk lovverk til EØS-avtalen må heller ikke gå på bekostning av den juridiske kvalitetssikringen av de norske reglene.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i aksjelovgivinga m.m.
I
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 18 fjerde ledd lyde:
Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
II
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 21 nr. 3 tredje punktum lyde:
Nr. 2 tredje punktum gjelder tilsvarende.
III
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) skal § 1-3 andre ledd nytt andre punktum lyde:
Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, er dagen da skifteretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen.
IV
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler vert det gjort følgjande endringar:
I § 8-2 skal paragrafoverskrifta lyde:
§ 8-2 (fastsetting og utbetaling av erstatning)
§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om saksbehandlingen og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbindelse med skadeoppgjør.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1-4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3-9, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.
§ 1-4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4-26, § 6-16 første ledd, § 8-7 første og annet ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.
§ 1-4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4-26 og 6-16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.
§ 2-8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12-1 første ledd nr 2 eller 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8-1 første ledd.
§ 14-10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13-22 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper.
§ 15-1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 og åpningsbalanse i § 2-8 gjelder tilsvarende, likevel slik at åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingens beslutning.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1-4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3-9, § 6-5, § 6-16 første ledd, § 6-35 femte ledd, § 8-5, §§ 8-7 til 8-10 og § 9-8.
§ 1-4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for datterselskap med utenlandsk morselskap: § 4-25, § 6-16 første ledd, § 8-7 første og annet ledd, §§ 8-8 til 8-10, § 9-1 første ledd og § 9-8.
§ 1-4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4-25 og 6-16 gjelder ikke for utenlandsk datterselskap.
§ 2-8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kravet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12-1 første ledd nr 2 eller 3, kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8-1 første ledd.
§ 13-8 nr. 3 tredje punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn det som følger av annet punktum.
§ 14-10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13-23 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtakende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av andre overtakende selskaper.
VII
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Endringane i del I, II og IV gjeld likevel straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 6. desember 2001
Trond Helleland |
Carsten Dybevig |
Jan Arild Ellingsen |
leder |
ordfører |
sekretær |