Dagens navnelov godtar ikke en del navn som følger av
utenlandsk navneskikk. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør
det i betydelig grad åpnes for aksept av utenlandske navneskikker.
Arbeidsgruppen foreslår også å lovfeste
gjeldende praksis om at en utenlandsk statsborger bosatt i Norge
vil kunne få godtatt navneendringer foretatt av statsborgerlandet.
Ingen høringsinstanser har uttalt seg kritisk til at navneloven
bør åpne for å ta navn etter utenlandske navneskikker,
og departementet slutter seg til dette.
Arbeidsgruppen anser det som vesentlig at det som hovedregel
ikke innføres særregler som bare skal gjelde overfor
personer med utenlandsk bakgrunn og/eller tilknytning.
Enkelte høringsinstanser anbefaler på den annen
side at man ikke legger seg på en altfor liberal praksis
overfor norske statsborgere (uten utenlandsk slektstilknytning)
som ønsker endring til et etternavn med utenlandsk preg.
Departementet finner det verken hensiktsmessig eller ønskelig
at det utarbeides særregler for de med en utenlandsk tilknytning.
Også personer som ikke har en utenlandsk tilknytning, bør
som den klare hovedregel kunne ta navn med utenlandsk klang eller
skrivemåte.
Arbeidsgruppen foreslår at ektefellens, en av foreldrenes
eller en av besteforeldrenes fornavn skal kunne tas som etternavn
dersom navnet har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom
fornavn og etternavn. I de tilfellene hvor aksept av navnet klart
vil kunne medvirke til å uthule skillet mellom tradisjonelle
norske fornavn og etternavn, vil man etter omstendighetene kunne
avslå navnesøknaden under henvisning til lovutkastet § 10
som gir adgang til å avslå en søknad dersom «sterke
grunner» tilsier det.
Departementet støtter arbeidsgruppens forslag.
I tilfelle fornorskningspolitikken har medført at en person
har tatt et annet etternavn enn sitt opprinnelige, vil en etterkommer
av personen i rett nedstigende linje etter dagens praksis kunne
ta personens opprinnelige navn selv om slektskapet ligger lenger
tilbake enn det som er kurant etter navneloven. Arbeidsgruppen er enig
i denne praksisen.
Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler at den generelle
adgangen til å ta tilbake slektsnavn utvides til å omfatte
tippoldeforeldre og muligens også til tipp-tippoldeforeldre.
Subsidiært anbefales at den særordning som forutsettes
etablert for personer som hører til en nasjonal minoritet,
utvides til å omfatte også navn som har gått
av bruk gjennom kvinners giftermål. Også Sametinget
mener det bør gis adgang til å ta opp igjen gamle
slektsnavn som tidligere generasjoner i slekten er fratatt.
Departementet foreslår at det innføres en alminnelig adgang til å ta etternavn
som har vært en av tippoldeforeldrenes etternavn når
det ikke er ervervet ved et tidligere giftermål. For eldre
etternavn må det vurderes etter regelen om særlig
tilknytning i lovutkastet § 4 første
ledd nr. 9 om vedkommende kan ta navnet. Dersom det er sannsynlig
at fornorskningspolitikk var medvirkende til at et navn ikke ble
ført videre, bør vedkommende gis anledning til å gå lenger
tilbake i slekten.
Personer som ønsker å følge spansk
og portugisisk navneskikk vil kunne velge om de vil ha foreldrenes navn
som mellomnavn og etternavn, eller som doble etternavn med bindestrek.
En av foreldrenes fornavn med avstamningsending skal også kunne
velges som etternavn.
Særlige problemer oppstår i forhold til navn
som er vanlige i en del av innvandrerkulturene, men som er lik norske
tabu- eller belastende ord. Hvor grensen konkret skal gå,
bør trekkes opp og utvikles gjennom praksis.
Sametinget uttaler at adgangen til å bruke samiske fornavn
må anerkjennes slik at det ikke er nødvendig å argumentere
hver gang et barn skal ha et samisk navn med en samisk skrivemåte.
Departementet påpeker at skjerpingen av ulempevilkåret
for å kunne nekte et navn, innebærer at flere navn
må godkjennes enn det som er tilfellet etter dagens navnelov.
Samiske fornavn anses etter gjeldende lov ikke å kunne
bli til ulempe for bæreren.
Komiteen slutter seg til departementets
synspunkter når det gjelder forholdet til navneskikker blant
innvandrere, samer og nasjonale minoriteter.