Kombinerte pensjonsordninger vil innebære at foretak
må fastsette og vedlikeholde to regelverk, og forholde
seg til to sett av lov- og forskriftsbestemmelser. Kombinerte pensjonsordninger
vil derfor kunne innebære noe mer administrasjon for foretaket
enn om foretaket kun hadde én pensjonsordning. Man legger imidlertid
til grunn at foretak som oppretter kombinerte pensjonsordninger
har ansett at fordelene ved en slik løsning oppveier eventuelle
ulemper.
Det vil for arbeidstaker kunne være krevende å få oversikt
over samlede ytelser fra pensjonsordningene, noe som fordrer at
arbeidsgivere og institusjoner benytter ressurser til å gi
tilstrekkelig og god informasjon.
Innføringen av kombinerte ordninger vil innebære at
bestemmelsene i lover og forskrifter blir noe mer komplekse. Dette
vil kunne medføre noe økt ressursbruk for myndigheter
som utvikler og vedlikeholder regelverket, i hovedsak Finansdepartementet
og Kredittilsynet. Dersom ordningene får et visst omfang,
vil dette også gjelde Kredittilsynet i egenskap av tilsynsmyndighet.
Kredittilsynets utgifter utliknes imidlertid på tilsynsenhetene.
Hvis adgangen til å ha kombinerte ordninger fører til økt
utbredelse av skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, vil det
gi økt provenytap for staten. Det er imidlertid ikke holdepunkter
for å si om omfanget vil øke av noen betydning
på bakgrunn av en slik adgang. Skattefradrag ved foretakets
innbetaling til administrasjonsreserve, jf. forslag til skatteloven § 6-46
første ledd bokstav f og forslag til lov om foretakspensjon § 2-12
fjerde ledd, vil også innebære noe provenytap
for staten. Det er vanskelig å anslå størrelsesorden
på bakgrunn av usikkerhet med hensyn til omfanget og utformingen
av kombinerte pensjonsordninger.
Den foreslåtte presiseringen i lov om foretakspensjon § 8-1
annet ledd vil ikke ha økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Lovendringene i kredittilsynsloven § 9 om utlikning
av Kredittilsynets utgifter antas å ha beskjedne økonomiske
og administrative konsekvenser.
For private institusjoner som kommer inn under Kredittilsynets
tilsyn i løpet av budsjettåret, innebærer lovendringene
at disse nå vil bli utliknet for sin forholdsmessige andel
av Kredittilsynets utgifter for det aktuelle år. Beregningskriterier
knyttet til omsetning og lignende medfører likevel at belastningen
ikke antas å bli uforholdsmessig stor. Samtidig vil de øvrige institusjoner
under tilsyn få en samlet tilsvarende reduksjon i de utliknede
beløp.
For det offentlige vil endringene ikke påvirke det samlede
utlikningsbeløp eller få andre konsekvenser for
statsbudsjettet. Administrativt arbeid med utlikningen antas ikke å bli
påvirket i nevneverdig grad.
Forslaget om opphevelse av loven om Statens Banksikringsfond
innebærer at kapitalen til Statens Banksikringsfond tilbakeføres
til statskassen. Pr. november 2001 utgjorde fondets kapital (overskuddslikviditet)
ca. 70 mill. kroner som er plassert som kontolån i staten.
Gjennomføringen av endringsdirektiv til innsynsdirektivet
i norsk rett antas å få beskjedne økonomiske og
administrative konsekvenser da forpliktelsene antas å omfatte
et fåtall foretak.
Endringen i verdipapirhandelloven antas ikke å få økonomiske
og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til orientering.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk
Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad under kapittel
1 der desse medlemene går imot forslag til kombinerte pensjonsordningar. Desse
medlemene tek elles orienteringa til vitande.