Lov om betalingssystemer mv. § 4-2 gir en regel om
rettsvern for avregnings- og oppgjørsavtaler i interbanksystemer
og verdipapiroppgjørssystemer. Hovedregelen er at avtaler
om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter
sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker
i systemet, når oppdraget er lagt inn i systemet før
det er innledet insolvensbehandling, jf. § 4-2
første ledd. I tredje ledd gis en særregel om
rettsvern for oppdrag som blir lagt inn i systemet etter at insolvensbehandling
er innledet. Bestemmelsene gjennomfører forpliktelser i
henhold til EØS-regler som svarer til Rådsdirektiv
98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem
og i oppgjerssystem for verdipapir.
I brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 1. november
1999 ble § 4-2 på enkelte punkter foreslått
endret for å få bedre samsvar mellom direktivets bestemmelser
og lovteksten. Det vises til brevets punkt 3.2 og 3.3 på side
29-30 i Innst. O. nr. 13 (1999-2000). Finanskomiteen sluttet seg
til finansministerens vurderinger i brevet og gikk inn for å fremme
forslag til § 4-2 i samsvar med dette, jf. side
15 og 22 i innstillingen. Ved en inkurie ble likevel ikke endringene
tatt inn på alle punkter i den endelige lovteksten. Det
foreslås at dette nå rettes opp. For så vidt
gjelder § 4-2 tredje ledd er det i nevnte brev
punkt 3.3 vist til at bestemmelsen må forstås
slik at avregningssentral, sentral motpart eller oppgjørsbank
må kunne godtgjøre at de har vært i god
tro på det tidspunktet da oppdraget ble lagt inn i systemet.
Det foreslås at tidspunktet for god tro også presiseres
i lovteksten i § 4-2 tredje ledd.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 19 om endring av betalingssystemloven § 4-2.
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 19 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder den lovtekniske
plasseringen av vedtaket.