Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader er
omtalt i kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet viser til at lovens saklige virkeområde
vil fremgå av de enkelte bestemmelser om konsesjonspliktig
virksomhet, organisering av virksomheten mv., og at en generell
lovregel om saklig virkeområde bare vil ha en informativ
funksjon. Etter departementets syn er for øvrig Utvalgets
forslag til saklig virkeområde noe snevert i forhold til
de ulike forhold som vil reguleres i loven. Departementet finner
det derfor verken nødvendig eller hensiktsmessig med en
lovregel om lovens saklige virkeområde. Det vises for øvrig
til at børsloven ikke inneholder en lovregel om lovens
saklige virkeområde.
Et annet spørsmål er om det bør inntas
en lovregel om lovens stedlige virkeområde. Det er vanlig å innta en
lovregel om stedlig virkeområde i lover som pålegger
konsesjonsplikt for en viss type virksomhet. Et spesielt trekk ved
det foreliggende lovforslaget er imidlertid at utøvelse
av registreringsvirksomhet i seg selv ikke vil utløse konsesjonsplikt.
Konsesjonsplikt inntrer bare dersom foretaket ønsker å drive
registreringsvirksomhet med de særskilte rettsvirkninger
som følger av loven. Det vises i den forbindelse til at
utenlandske «registerforetak» i utgangspunktet
vil kunne etablere seg i Norge eller yte grensekryssende registreringstjenester
inn i Norge, uten at foretaket vil måtte søke
om særskilt tillatelse. Foretaket må imidlertid ha
tillatelse og i utgangspunktet oppfylle de lovbestemte organisasjonskrav
dersom foretaket ønsker at registreringen skal utløse
de rettsvirkninger som følger av loven. Det er derfor etter
departementets syn ikke nødvendig å angi når
selskapet driver virksomhet i Norge, jf. tilsvarende i Kredittilsynets
høringsuttalelse. Departementet vil på denne bakgrunn
ikke foreslå en lovregel om lovens stedlige virkeområde.
Det vises for øvrig til at det ikke gjelder harmoniserte
regler for registreringsvirksomhet innen EØS-området.
Den enkelte EØS-stat står derfor friere til å gi
regler om registreringsvirksomhet enn tilfellet ville vært
hvis det var gitt harmoniserte regler.
Etter departementets syn bør imidlertid loven ha en
formålsbestemmelse som bl.a. vil kunne ha betydning ved
løsningen av ulike tolkingsspørsmål som måtte
oppstå. Departementet foreslår derfor å lovfeste at
lovens formål skal være å «...legge
til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle
instrumenter og rettigheter i slike med de rettsvirkninger som er
bestemt i denne lov».
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 1-1.