5.1 Sammendrag

Etter lovens § 22 treffer Utlendingsdirektoratet vedtak om innreisetillatelse for overføringsflyktninger. Disse kan også omfatte utlendinger som ikke antas å være flyktninger.

§ 21 annet ledd indikerer at spørsmålet om flyktningstatus avgjøres etter ankomst til Norge. Det synes imidlertid ønskelig å kunne ta endelig stilling til dette spørsmålet samtidig med vedtaket om innreisetillatelse. I høringsbrevet av 17. februar 2000 foreslo departementet derfor at § 21 annet ledd endres slik at spørsmålet om flyktningstatus kan avgjøres både før innreise og etter ankomst til Norge.

16 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget, flere av disse går mot lovendringen.

Departementet bemerker at noen høringsinstanser har knyttet kommentarer til at det fremgår av høringsbrevet at det kan overføres utlendinger som ikke antas å være flyktninger, og mener at alle bør få flyktningstatus. Det følger imidlertid av utlendingsloven at det kan overføres utlendinger til Norge selv om de ikke er flyktninger, jf. lovens § 22 annet ledd.

Forslaget til lovendring foreslås opprettholdt. Det er satt frem for å effektivisere arbeidet med overføringsflyktninger, og vil være til gunst for flyktningen. Det vil være både tids- og ressursbesparende for direktoratet å fatte vedtak om status samtidig med vedtak om innreisetillatelse. Praksis i dag er at Utlendingsdirektoratet gir flyktningen innreisetillatelse, og deretter kommer flyktningen til Norge. Etter ankomst foretar politiet et intervju av flyktningen, og sender saken til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse av status. Til slutt gir Utlendingsdirektoratet tillatelse til å oppholde seg og arbeide her, som hovedregel i form av asyl. Forslaget innebærer at saksbehandlingstiden kan bli vesentlig kortere dersom status innvilges samtidig med innreisetillatelse.

Endringen har utelukkende betydning for vedtakstidspunktet og vil verken innebære endringer når det gjelder hvem som gis flyktningstatus eller at overføringen til Norge vil ta lengre tid, slik enkelte er inne på. En avgjørelse om ikke å gi flyktningstatus vil kunne påklages på samme måte som i dag.

Selv om den store hovedregelen etter endringen antas å bli at statusspørsmålet avgjøres samtidig med at det gis innreisetillatelse, anser departementet det hensiktsmessig å formulere bestemmelsen slik at statusspørsmålet også kan avgjøres etter innreise.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil presisere at de vurderingene som gjøres av UNHCR bygger på andre forutsetninger enn når norske myndigheter vurderer om en person er flyktning. Det avgjørende for UNHCR er at personer i flyktningleirer har et gjenbosettingsbehov uansett hva som er årsaken. Flertallet mener i utgangspunktet det er ønskelig at norske myndigheter har en felles forståelse med UNHCR hvem som er en flyktning. Dette gjelder uavhengig av om søkeren er spontan asylsøker eller overføringsflyktning. Flertallet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at UNHCRs avgjørelse om den enkeltes status som flyktning ikke skal overprøves av norske myndigheter. Når UNHCR først har lagt til grunn at et menneske er å betrakte som flyktning, er det urimelig at enkeltland i ettertid avhengig av egen lovgivning omdefinerer den enkeltes status. Disse medlemmer er imidlertid ikke av den oppfatning at kun de som UNHCR har gitt status som flyktning skal kunne vurderes overført til Norge. Det er i den anledning viktig at de ytterst få dette gjelder får innreisetillatelse og innvilges opphold på humanitært grunnlag, sikres klageadgang, rettshjelp og informasjon om adgangen til dette.

Etter disse medlemmers mening gis utlendingsmyndighetene med den foreslåtte lovendringen god mulighet for å få klarlegge forholdene knyttet til den enkelte søker i forkant av innreise til Norge. Det er derfor urimelig at usikkerheten om status skal påhvile den enkelte flyktning. Prinsippet må være at vedkommende får innvilget status som flyktning, dersom det var dette vedkommende var forespeilet av norske myndigheter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 21 annet ledd annet punktum skal lyde:

Når dette avgjøres etter innreise, skal direktoratet i slike saker innvilge status som flyktning dersom søker hadde grunn til å regne med å bli behandlet som dette."