Forslagene til endringer i politiloven

Komiteen viser til Stortingets vedtak av den midlertidig bestemmelsen i politiloven § 10 a i 1999, som gir politiet adgang til å visitere personer på offentlig sted. Evalueringen foretatt av Politidirektoratet viser at politiet har positive erfaringer med bestemmelsen, den letter utførelsen av tjenesten og antas å ha hatt forebyggende effekt. Komiteen merker seg at politiet har uttrykt behov for et utvidet anvendelsesområde for visitasjonsadgangen fordi kriminelle har funnet andre måter å skaffe seg tilgang til våpen på, særlig ved å oppbevare våpen i biler som man lett får tilgang til ved behov. Komiteen støtter forslaget om å utvide visitasjonsadgangen til også å omfatte kjøretøy, da dette antas å ville ha stor forebyggende effekt og kan hindre at menneskeliv går tapt ved voldshandlinger.

Komiteen har merket seg de prosessuelle forenklinger som foreslås i forhold til dagens § 10 a, som innebærer enklere beslutningsprosedyrer og en enklere beslutningskompetanse. Komiteen vurderer at hensynet til å ha et effektivt og raskt reagerende politi nødvendiggjør at beslutningskompetansen blir enklere enn i politiloven § 10 a. Det vil i mange situasjoner, særlig om natten og i helgene når overtredelsene ofte skjer, være upraktisk for politiet med omstendelige formalprosedyrer for å visitere personer og kjøretøy. Komiteen viser også til at det er ulike behov i de forskjellige politidistrikt, og at omfanget av kriminaliteten varierer.

Komiteen slutter seg til høringsuttalelsen fra Politiets Fellesforbund, som mener at beslutning om visitasjon bør fattes av en person med tilstedeværelse og fagkompetanse. På dette grunnlag ber komiteen departementet finne frem til en delegering som er hensiktsmessig for de ulike politidistrikt. Komiteen er tilfreds med at kravene om bruk av teknisk hjelpemiddel og særskilt opplæring av tjenestemenn som skal utføre visitasjonen, sløyfes.

Komiteen har merket seg at forslaget anses å være i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til alle tiltak som kan redusere den stadig økende kriminalitet. Tiltak som kan begrense vold mot kvinner, ungdom og andre, og gi et klart signal om at kriminell atferd er uakseptabel, må prioriteres. At departementet nå fremmer forslag som vil styrke adgangen til visitasjon er positivt, men disse medlemmer mener likevel at forslaget ikke er effektivt nok.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. O. nr. 97 (1998-1999) fremmet forslag om visitasjon som ville gitt en langt mer effektiv og målrettet visitasjonsbestemmelse enn den stortingsflertallet vedtok. Disse medlemmer støtter intensjonen i den foreslåtte endringen i politiloven § 7 a, men vil legge frem et tilsvarende forslag som det Fremskrittspartiet fremmet i Innst. O. nr. 97 (1998-1999). Disse medlemmer mener at dette forslaget vil være mer treffende enn departementets forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) skal ny § 7 a skal lyde:

Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Med våpen menes skytevåpen eller våpen det er forbudt å inneha i medhold av våpenlovgivningen. Videre menes kniv eller lignende skarpt redskap som er forbudt å bære på offentlig sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller farlige gjenstander som kan tas i forvaring i medhold av politiloven § 7."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å få på plass en kvitteringsordning for politiet når de foretar visitasjon, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen."

Bakgrunnen for forslaget, som flere ganger har vært fremmet i media av OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering), er at flere rapporter har vist at mange personer med minoritetsbakgrunn opplever at de stoppes uforholdsmessig ofte på gata av politiet. Myndighetene har også erkjent at kontroll har vært en stor belastning for lovlydige personer med minoritetsbakgrunn. Forslaget om kvitteringsordning er viktig av flere grunner. For det første fordi den som kontrolleres vil kunne dokumentere hyppigheten av kontrollene. For det andre vil man kunne dokumentere overfor nye kontrollører når man sist ble kontrollert. For det tredje vil dette kunne oppfylle anbefalingen fra ECRI (Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) om å etablere et overvåkningssystem som kan sørge for at hyppigheten av kontroller utført på medlemmer av forskjellige etniske grupper blir dokumentert, slik at man kan få en oversikt over omfanget av dette problemet, og hvordan det arter seg. Dette kan igjen gi et incentiv til politiet om å foreta nødvendige endringer dersom det viser seg at problemet er omfattende og reelt. Et slikt system finnes allerede i England.

Forslaget fra OMOD støttes av mange ulike privatpersoner og organisasjoner, hvorav disse medlemmer ønsker å nevne følgende: Biskopene Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett, Unge Høyres Landsforbund, Kristelig Folkepartis Ungdom, LNU, Norsk Folkehjelp, Det Mosaiske Trossamfunn, NOAS, Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger, Professor Kristian Andenæs, Barneombudet, SOS Rasisme og Rådet for psykisk helse.

Forslagene til endringer i straffeloven § 161

Komiteen viser til at straffeloven § 161 har en strafferamme på fengsel inntil 6 år for den som anskaffer, tilvirker eller oppbevarer sprengstoff eller særlig farlig redskap i den hensikt å begå en forbrytelse. Skytevåpen omfattes ikke av bestemmelsen, men våpenloven § 33 rammer ulovlig erverv av våpen og ammunisjon og har en strafferamme på fengsel i inntil 4 år.

Komiteen er tilfreds med forslaget om å utvide § 161 til også å omfatte anskaffelse av våpen og ammunisjon. Dette innebærer for det første en viktig straffeskjerpelse, særlig i forbindelse med kjøp av større våpenlager til bruk innenfor organisert kriminalitet eller som et ledd i terrorhandlinger. Komiteen viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) om lovtiltak mot terrorisme.

Komiteen ser, i likhet med departementet, ingen grunn til at anskaffelse av våpen skal ha en lavere strafferamme enn anskaffelse av sprengstoff. Komiteen har merket seg at en utvidelse av § 161 vil gi politiet adgang til å benytte seg av utvidete etterforskningsmetoder. Det blir blant annet adgang til å benytte seg av teknisk sporing etter straffeprosessloven (strpl) § 202 b. Komiteen understreker at dette vil være viktige virkemidler for å avdekke bakmenn og organisert kriminalitet, og kan også ha betydning i kampen mot terrorisme.

Komiteen støtter departementets forslag om å heve strafferammen til fengsel i inntil 10 år under særdeles skjerpende omstendigheter. Dette vil gi politiet adgang til å ta i bruk ytterligere ekstraordinære etterforskningsmetoder, jfr strprl. § 202 c. Komiteen innser at den organiserte kriminaliteten må bekjempes med tøffere metoder, og en heving av strafferammen gir politiet effektive virkemidler for å avdekke kriminelle bakmenn.

Forslaget om heving av strafferammen i straffeloven §§ 352 a og 385

Komiteen viser til strl. §§ 352 a og 385 som begge har en strafferamme på tre måneder hvis man bærer kniv på offentlig sted eller griper til kniv under slagsmål. Voldskriminalitet ved bruk av kniv er økende, og de siste årene har mange blitt drept eller alvorlig skadet som følge av dette. I de større byene har vi sett flere eksempler på blodige gjengoppgjør, men også mer tilfeldig voldsutøvelse med bruk av kniv. Komiteen konstaterer at problemene må løses blant annet ved i større grad å hindre at kniver tas med på offentlig sted.

Komiteen er for øvrig særlig opptatt av at vi snarest mulig må få på plass et sentralt våpenregister. Ifølge Politidirektoratet er det nesten en million uregistrerte våpen i Norge. Komiteen vil derfor be Regjeringen påskynde arbeidet med å etablere et våpenregister, i tråd med synspunktene i Innst. O. nr. 39 (1997-1998). Komiteen forutsetter at våpenregisteret skal være på plass innen 1. januar 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering om at bøter eller fengsel i inntil seks måneder er mer dekkende for straffverdigheten ved slike lovbrudd. Flertallet ønsker en strengere reaksjon overfor de som bringer kniv med seg i det offentlige rom, og ser dette som et viktig forebyggende tiltak.

Flertallet har merket seg at en heving av strafferammene gir politiet mulighet til å pågripe eller varetektsfengsle personer som bærer kniv. Sett i sammenheng med forslaget om utvidet visitasjonsadgang, gir dette politiet viktige og effektive virkemidler i det kriminalitetsforebyggende arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at Regjeringen, i forbindelse med etablering av et sentralt våpenregister, iverksetter registreringsplikt for hagler ervervet før 1. oktober 1990.

Når det gjelder den foreslåtte endring i § 352 a, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at den foreslåtte endringen er for passiv. Disse medlemmer viser til at det svært ofte begås straffbare handlinger hvor resultatet ble verre enn tilsiktet fordi det var medbrakt kniv eller lignende. Disse medlemmer foreslår derfor at strafferammen i § 352 a første punktum endres, og fremmer følgende forslag:

"I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endring:

§ 352 a første punktum skal lyde:

Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser."

Med utgangspunkt i den økende bruk av kniv mv. i forbindelse med voldsforbrytelser, mener disse medlemmer videre at heller ikke den foreslåtte endring i straffeloven § 385 er tilfredsstillende, og ikke vil virke tilstrekkelig avskrekkende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 385 skal lyde:

Med fengsel inntil 2 år straffes den som under slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig redskap."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for at det blir flertall for en endring i straffeloven som innebærer at strafferammen for å bære kniv på offentlig sted og for den som griper til kniv under slagsmål heves fra 3 til 6 måneder.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i 1998 foreslo følgende endring i våpenloven § 33 første ledd:

"Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av denne lov eller regler som er gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, med mindre forholdet rammes av strengere straffebud."

Overtredelse av våpenloven eller brudd på straffelovens bestemmelser om bruk av våpen bør straffes strengt, og det er av avgjørende betydning at folk som tar med seg våpen i sammenhenger hvor våpen overhodet ikke hører hjemme, eller for øvrig ikke overholder våpenlovens regler, forstår alvoret i dette. Dette medlem foreslår en endring i våpenloven § 33 i samsvar med forslaget som nevnt ovenfor.

Dette medlem mener det er på tide å skjerpe kravene til å inneha håndvåpen i Norge. Ifølge Politidirektoratet er det tilsynelatende et stort sprik mellom antallet registrerte håndvåpen (pistol/revolver) og den reelle aktiviteten på norske skytebaner. Dette medlem tar derfor opp igjen forslaget til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe fra 1998, som lyder som følger:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpenloven slik at erverstillatelse for våpen må fornyes hvert 5. år."

Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag før man får samtykke til erverv av gevær."

Forslagene i Dokument nr. 8:48 (2001-2002)

Når det gjelder forslag I i Dokument nr. 8:48 (2001-2002) viser komiteen til merknadene ovenfor, og de endringer som nå foreslås i visitasjonsbestemmelsen i politiloven.

Øvrige forslag i Dokument nr. 8:48 (2001-2002) gjelder straffeskjerpelser i ulike bestemmelser i straffeloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet vil komme tilbake til disse forslagene i oppfølgingen av Straffelovkommisjonens utredning. Flertallet finner det naturlig å avvente dette arbeidet for å få en mer helhetlig vurdering av strafferammene i straffeloven, og går derfor ikke nærmere inn på disse forslagene nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det eksisterende straffenivået for voldsforbrytelser er altfor lavt. Disse medlemmer viser til at en samlet justiskomite tidligere i flere innstillinger har gitt uttrykk for det samme syn - jf. blant annet Innst. S. nr. 168 (1997-1998), og disse medlemmer fremmer forslag til straffeskjerping i straffeloven §§ 352 a og 385 som nevnt ovenfor.

Disse medlemmer finner også behov for å sette fokus på straffelovens maksimumsgrense for fengselsstraff på 21 år, bl.a. med utgangspunkt i den praksis som i hovedsak gjelder med prøveløslatelse. I tilfeller hvor en person dømmes til 21 års fengsel og ovennevnte praksis slår inn, vil vedkommende være ute av fengsel etter 14 år. Disse medlemmer mener at denne praksis ikke er i tråd med folks rettsoppfatning.

Disse medlemmer har merket seg at den sittende regjering i Sem-erklæringen har tatt til orde for å "gjennomgå straffenivået i ulike typer saker for å få et bedre samsvar mellom forbrytelser og straffenivå". Disse medlemmer mener at Ot.prp. nr. 58 (2001-2002) i så måte er et skritt i riktig retning. Straffenivået for straffelovens alvorligste forbrytelser er imidlertid for lavt. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års fengsel."

Disse medlemmer er ellers bekymret for domstolenes bruk av betinget straff i saker hvor alvorlig kriminalitet er begått. Disse medlemmer mener at også dette er med på å svekke folks tillit til rettsvesenet. Et eksempel er en sak nevnt i Rt 2001 s. 1354 hvor Høyesterett omgjorde en dom der en mann var dømt for seksuell omgang med en jente på 13 år. I lagmannsretten ble vedkommende dømt til 1 års ubetinget fengsel. Høyesterett stadfestet straffen på 1 år, men gjorde halve tiden betinget.

Disse medlemmer vil også vise til at førsteamanuensis Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i en artikkel i Aftenposten 29. januar 2002 sier at "domstolene omgår straffeloven, og at dette gjøres ved blant annet å gjøre deler av straffen betinget". Slettan mener at domstolene gjør dette fordi de mener at minstestraffene er for høye.

Disse medlemmer er bekymret for bruk av betinget straff i saker hvor grov vold er utøvet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å begrense domstolenes adgang til å idømme betinget straff i grove voldssaker."