Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at voldskriminaliteten
de senere årene i større grad er blitt preget av
bruk av våpen, og særlig bruk av kniv. Økende
bruk av og trusler med våpen er et stort problem, og flere hendelser
den siste tiden har ført til tap av menneskeliv. Komiteen understreker
betydningen av at samfunnet reagerer sterkt på denne form
for kriminalitet, og ønsker effektive virkemidler for å forebygge
og hindre bruk av våpen. Komiteen er glad
for at Regjeringen legger stor vekt på trygghet for liv
og helse, og her fremmer forslag som gir politiet bedre muligheter
til å hindre bruk av våpen i det offentlige rom. Komiteen mener
disse lovendringene gir et viktig signal om nulltoleranse overfor
innehavere av ulovlige våpen, og anser dette for å være
et viktig kriminalitetsbekjempende tiltak.
Komiteen viser til Stortingets vedtak
av den midlertidig bestemmelsen i politiloven § 10 a
i 1999, som gir politiet adgang til å visitere personer
på offentlig sted. Evalueringen foretatt av Politidirektoratet viser
at politiet har positive erfaringer med bestemmelsen, den letter
utførelsen av tjenesten og antas å ha hatt forebyggende
effekt. Komiteen merker seg at politiet har uttrykt
behov for et utvidet anvendelsesområde for visitasjonsadgangen
fordi kriminelle har funnet andre måter å skaffe
seg tilgang til våpen på, særlig ved å oppbevare
våpen i biler som man lett får tilgang til ved
behov. Komiteen støtter forslaget om å utvide
visitasjonsadgangen til også å omfatte kjøretøy,
da dette antas å ville ha stor forebyggende effekt og kan
hindre at menneskeliv går tapt ved voldshandlinger.
Komiteen har merket seg de prosessuelle forenklinger
som foreslås i forhold til dagens § 10 a,
som innebærer enklere beslutningsprosedyrer og en enklere
beslutningskompetanse. Komiteen vurderer at hensynet
til å ha et effektivt og raskt reagerende politi nødvendiggjør
at beslutningskompetansen blir enklere enn i politiloven § 10 a.
Det vil i mange situasjoner, særlig om natten og i helgene
når overtredelsene ofte skjer, være upraktisk
for politiet med omstendelige formalprosedyrer for å visitere
personer og kjøretøy. Komiteen viser
også til at det er ulike behov i de forskjellige politidistrikt,
og at omfanget av kriminaliteten varierer.
Komiteen slutter seg til høringsuttalelsen
fra Politiets Fellesforbund, som mener at beslutning om visitasjon
bør fattes av en person med tilstedeværelse og
fagkompetanse. På dette grunnlag ber komiteen departementet
finne frem til en delegering som er hensiktsmessig for de ulike
politidistrikt. Komiteen er tilfreds med at kravene
om bruk av teknisk hjelpemiddel og særskilt opplæring
av tjenestemenn som skal utføre visitasjonen, sløyfes.
Komiteen har merket seg at forslaget anses å være
i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) artikkel 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært positive til alle tiltak som kan redusere den stadig økende
kriminalitet. Tiltak som kan begrense vold mot kvinner, ungdom og
andre, og gi et klart signal om at kriminell atferd er uakseptabel,
må prioriteres. At departementet nå fremmer forslag
som vil styrke adgangen til visitasjon er positivt, men disse
medlemmer mener likevel at forslaget ikke er effektivt nok.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i Innst. O. nr. 97 (1998-1999) fremmet forslag om visitasjon som
ville gitt en langt mer effektiv og målrettet visitasjonsbestemmelse
enn den stortingsflertallet vedtok. Disse medlemmer støtter
intensjonen i den foreslåtte endringen i politiloven § 7 a,
men vil legge frem et tilsvarende forslag som det Fremskrittspartiet
fremmet i Innst. O. nr. 97 (1998-1999). Disse medlemmer mener
at dette forslaget vil være mer treffende enn departementets
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
skal ny § 7 a skal lyde:
Politiet kan på offentlig sted visitere
person eller kjøretøy når det er grunn
til å undersøke om noen er i besittelse av eller
oppbevarer våpen. Med våpen menes skytevåpen
eller våpen det er forbudt å inneha i medhold
av våpenlovgivningen. Videre menes kniv eller lignende
skarpt redskap som er forbudt å bære på offentlig
sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller farlige
gjenstander som kan tas i forvaring i medhold av politiloven § 7."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å få på plass
en kvitteringsordning for politiet når de foretar visitasjon,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning
for politiet som sikrer at personer som visiteres får en
kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen,
tid, sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår
av kvitteringen."
Bakgrunnen for forslaget, som flere ganger har vært
fremmet i media av OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering),
er at flere rapporter har vist at mange personer med minoritetsbakgrunn
opplever at de stoppes uforholdsmessig ofte på gata av
politiet. Myndighetene har også erkjent at kontroll har
vært en stor belastning for lovlydige personer med minoritetsbakgrunn.
Forslaget om kvitteringsordning er viktig av flere grunner. For
det første fordi den som kontrolleres vil kunne dokumentere
hyppigheten av kontrollene. For det andre vil man kunne dokumentere
overfor nye kontrollører når man sist ble kontrollert.
For det tredje vil dette kunne oppfylle anbefalingen fra ECRI (Den
europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) om å etablere
et overvåkningssystem som kan sørge for at hyppigheten
av kontroller utført på medlemmer av forskjellige
etniske grupper blir dokumentert, slik at man kan få en
oversikt over omfanget av dette problemet, og hvordan det arter
seg. Dette kan igjen gi et incentiv til politiet om å foreta
nødvendige endringer dersom det viser seg at problemet
er omfattende og reelt. Et slikt system finnes allerede i England.
Forslaget fra OMOD støttes av mange ulike privatpersoner
og organisasjoner, hvorav disse medlemmer ønsker å nevne
følgende: Biskopene Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett,
Unge Høyres Landsforbund, Kristelig Folkepartis Ungdom,
LNU, Norsk Folkehjelp, Det Mosaiske Trossamfunn, NOAS, Selvhjelp
for Innvandrere og Flyktninger, Professor Kristian Andenæs,
Barneombudet, SOS Rasisme og Rådet for psykisk helse.
Komiteen viser til at straffeloven § 161
har en strafferamme på fengsel inntil 6 år
for den som anskaffer, tilvirker eller oppbevarer sprengstoff eller særlig
farlig redskap i den hensikt å begå en forbrytelse.
Skytevåpen omfattes ikke av bestemmelsen, men våpenloven § 33
rammer ulovlig erverv av våpen og ammunisjon og har en
strafferamme på fengsel i inntil 4 år.
Komiteen er tilfreds med forslaget om å utvide § 161
til også å omfatte anskaffelse av våpen
og ammunisjon. Dette innebærer for det første
en viktig straffeskjerpelse, særlig i forbindelse med kjøp
av større våpenlager til bruk innenfor organisert
kriminalitet eller som et ledd i terrorhandlinger. Komiteen viser
i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) om lovtiltak mot
terrorisme.
Komiteen ser, i likhet med departementet, ingen
grunn til at anskaffelse av våpen skal ha en lavere strafferamme
enn anskaffelse av sprengstoff. Komiteen har merket
seg at en utvidelse av § 161 vil gi politiet adgang
til å benytte seg av utvidete etterforskningsmetoder. Det
blir blant annet adgang til å benytte seg av teknisk sporing
etter straffeprosessloven (strpl) § 202 b. Komiteen understreker
at dette vil være viktige virkemidler for å avdekke
bakmenn og organisert kriminalitet, og kan også ha betydning
i kampen mot terrorisme.
Komiteen støtter departementets forslag
om å heve strafferammen til fengsel i inntil 10 år
under særdeles skjerpende omstendigheter. Dette vil gi
politiet adgang til å ta i bruk ytterligere ekstraordinære
etterforskningsmetoder, jfr strprl. § 202 c. Komiteen innser
at den organiserte kriminaliteten må bekjempes med tøffere
metoder, og en heving av strafferammen gir politiet effektive virkemidler
for å avdekke kriminelle bakmenn.
Komiteen viser til strl. §§ 352 a
og 385 som begge har en strafferamme på tre måneder
hvis man bærer kniv på offentlig sted eller griper
til kniv under slagsmål. Voldskriminalitet ved bruk av
kniv er økende, og de siste årene har mange blitt
drept eller alvorlig skadet som følge av dette. I de større
byene har vi sett flere eksempler på blodige gjengoppgjør,
men også mer tilfeldig voldsutøvelse med bruk
av kniv. Komiteen konstaterer at problemene må løses
blant annet ved i større grad å hindre at kniver
tas med på offentlig sted.
Komiteen er for øvrig særlig
opptatt av at vi snarest mulig må få på plass
et sentralt våpenregister. Ifølge Politidirektoratet
er det nesten en million uregistrerte våpen i Norge. Komiteen vil
derfor be Regjeringen påskynde arbeidet med å etablere
et våpenregister, i tråd med synspunktene i Innst.
O. nr. 39 (1997-1998). Komiteen forutsetter at våpenregisteret
skal være på plass innen 1. januar 2003.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering
om at bøter eller fengsel i inntil seks måneder
er mer dekkende for straffverdigheten ved slike lovbrudd. Flertallet ønsker
en strengere reaksjon overfor de som bringer kniv med seg i det offentlige
rom, og ser dette som et viktig forebyggende tiltak.
Flertallet har merket seg at en heving av strafferammene
gir politiet mulighet til å pågripe eller varetektsfengsle
personer som bærer kniv. Sett i sammenheng med forslaget
om utvidet visitasjonsadgang, gir dette politiet viktige og effektive
virkemidler i det kriminalitetsforebyggende arbeid.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om
at Regjeringen, i forbindelse med etablering av et sentralt våpenregister,
iverksetter registreringsplikt for hagler ervervet før
1. oktober 1990.
Når det gjelder den foreslåtte endring
i § 352 a, mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at den foreslåtte endringen
er for passiv. Disse medlemmer viser til at det svært ofte
begås straffbare handlinger hvor resultatet ble verre enn
tilsiktet fordi det var medbrakt kniv eller lignende. Disse
medlemmer foreslår derfor at strafferammen i § 352 a
første punktum endres, og fremmer følgende forslag:
"I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai
1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 352 a første
punktum skal lyde:
Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller
grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende
skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser."
Med utgangspunkt i den økende bruk av kniv mv. i forbindelse
med voldsforbrytelser, mener disse medlemmer videre
at heller ikke den foreslåtte endring i straffeloven § 385
er tilfredsstillende, og ikke vil virke tilstrekkelig avskrekkende.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 385 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes den som under slagsmål
griper til kniv eller annet særlig farlig redskap."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
glad for at det blir flertall for en endring i straffeloven som
innebærer at strafferammen for å bære
kniv på offentlig sted og for den som griper til kniv under
slagsmål heves fra 3 til 6 måneder.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
i 1998 foreslo følgende endring i våpenloven § 33
første ledd:
"Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av denne lov
eller regler som er gitt i medhold av loven, straffes med bøter
eller fengsel i inntil 6 måneder, med mindre forholdet
rammes av strengere straffebud."
Overtredelse av våpenloven eller brudd på straffelovens
bestemmelser om bruk av våpen bør straffes strengt,
og det er av avgjørende betydning at folk som tar med seg
våpen i sammenhenger hvor våpen overhodet ikke
hører hjemme, eller for øvrig ikke overholder
våpenlovens regler, forstår alvoret i dette. Dette medlem foreslår
en endring i våpenloven § 33 i samsvar
med forslaget som nevnt ovenfor.
Dette medlem mener det er på tide å skjerpe kravene
til å inneha håndvåpen i Norge. Ifølge
Politidirektoratet er det tilsynelatende et stort sprik mellom antallet
registrerte håndvåpen (pistol/revolver)
og den reelle aktiviteten på norske skytebaner. Dette medlem tar
derfor opp igjen forslaget til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
fra 1998, som lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpenloven
slik at erverstillatelse for våpen må fornyes hvert
5. år."
Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften slik
at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag
før man får samtykke til erverv av gevær."
Når det gjelder forslag I i Dokument nr.
8:48 (2001-2002) viser komiteen til merknadene ovenfor,
og de endringer som nå foreslås i visitasjonsbestemmelsen
i politiloven.
Øvrige forslag i Dokument nr. 8:48 (2001-2002) gjelder
straffeskjerpelser i ulike bestemmelser i straffeloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet vil komme tilbake
til disse forslagene i oppfølgingen av Straffelovkommisjonens
utredning. Flertallet finner det naturlig å avvente
dette arbeidet for å få en mer helhetlig vurdering
av strafferammene i straffeloven, og går derfor ikke nærmere
inn på disse forslagene nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det eksisterende straffenivået for voldsforbrytelser
er altfor lavt. Disse medlemmer viser til at en samlet
justiskomite tidligere i flere innstillinger har gitt uttrykk for
det samme syn - jf. blant annet Innst. S. nr. 168 (1997-1998), og disse medlemmer fremmer
forslag til straffeskjerping i straffeloven §§ 352 a
og 385 som nevnt ovenfor.
Disse medlemmer finner også behov for å sette
fokus på straffelovens maksimumsgrense for fengselsstraff
på 21 år, bl.a. med utgangspunkt i den praksis
som i hovedsak gjelder med prøveløslatelse. I tilfeller
hvor en person dømmes til 21 års fengsel og ovennevnte
praksis slår inn, vil vedkommende være ute av
fengsel etter 14 år. Disse medlemmer mener
at denne praksis ikke er i tråd med folks rettsoppfatning.
Disse medlemmer har merket seg at den sittende
regjering i Sem-erklæringen har tatt til orde for å "gjennomgå straffenivået
i ulike typer saker for å få et bedre samsvar
mellom forbrytelser og straffenivå". Disse medlemmer mener
at Ot.prp. nr. 58 (2001-2002) i så måte er et
skritt i riktig retning. Straffenivået for straffelovens
alvorligste forbrytelser er imidlertid for lavt. Disse medlemmer vil
derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
slik at strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven økes
fra 21 års fengsel til 30 års fengsel."
Disse medlemmer er ellers bekymret for domstolenes
bruk av betinget straff i saker hvor alvorlig kriminalitet er begått. Disse
medlemmer mener at også dette er med på å svekke
folks tillit til rettsvesenet. Et eksempel er en sak nevnt i Rt
2001 s. 1354 hvor Høyesterett omgjorde en dom der en mann
var dømt for seksuell omgang med en jente på 13 år.
I lagmannsretten ble vedkommende dømt til 1 års
ubetinget fengsel. Høyesterett stadfestet straffen på 1 år, men
gjorde halve tiden betinget.
Disse medlemmer vil også vise til at
førsteamanuensis Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett
ved Universitetet i Oslo i en artikkel i Aftenposten 29. januar
2002 sier at "domstolene omgår straffeloven, og at dette
gjøres ved blant annet å gjøre deler
av straffen betinget". Slettan mener at domstolene gjør dette
fordi de mener at minstestraffene er for høye.
Disse medlemmer er bekymret for bruk av betinget
straff i saker hvor grov vold er utøvet. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å begrense domstolenes adgang til å idømme
betinget straff i grove voldssaker."