Til Odelstinget
Departementet foreslår i proposisjonen flere lovendringer
for å bekjempe ulovlig bruk av våpen.
For det første fremmes det forslag til endringer i politiloven
for å utvide adgangen til visitasjon etter våpen.
For det andre foreslår departementet å øke strafferammen
for den som bærer kniv på offentlig sted og den
som griper til kniv under slagsmål, fra 3 til 6 måneder.
Departementet foreslår også å heve strafferammen
for ulovlig befatning med skytevåpen og ammunisjon.
I de senere årene har voldskriminaliteten i større grad
enn tidligere blitt preget av våpenbruk, og særlig bruk
av kniv. Stortinget vedtok sommeren 1999 en midlertidig § 10
a i politiloven, som på nærmere vilkår
gir politiet adgang til å visitere personer på offentlige
steder. Justisdepartementet oppnevnte i august 2001 en arbeidsgruppe
for å vurdere politiets behov for utvidet adgang til visitasjon
av kjøretøyer på offentlig sted.
I 1998 ble det gjort straffbart uten aktverdig grunn å bære
skytevåpen på offentlig sted. I Innst. S. nr.
186 (2000-2001) ba justiskomiteen regjeringen om å vurdere
om strafferammen for å bære kniv på offentlig sted
burde heves.
Departementet har sendt på høring forslag om
ulike lovtiltak mot terrorisme. Høringsnotatet inneholdt blant
annet forslag om å heve strafferammen for å bære/bruke
kniv, og for befatning med skytevåpen og ammunisjon.
Straffeprosessloven hjemler bruk av tvangsmidler, bl.a. ransaking,
som ledd i straffeforfølgning. Dette forutsetter skjellig
grunn til mistanke om at en straffbar handling har funnet sted.
Politiloven på sin side hjemler inngrep for å forebygge
lovbrudd.
Etter politiloven § 7 kan politiet på nærmere
vilkår gripe inn for å stanse forstyrrelser av
den offentlige ro og orden. I § 7 andre ledd er
det angitt hvilke inngrep politiet kan benytte seg av. Arbeidsgruppen antar
at visitasjon av person og kjøretøy allerede er hjemlet
innenfor dagens § 7. Dette er imidlertid ikke klargjort
i loven. Politiloven § 8 gir politiet adgang til å innbringe
bl.a. den som på offentlig sted forstyrrer ro og orden.
Etter politiloven § 10 kan politiet foreta såkalt
aksessorisk visitasjon, det vil si visitasjon som følger
etter at politiet har foretatt et annet ordensmessig inngrep i h.t. §§ 7-9.
Politiet kan i medhold av denne bestemmelsen bl.a. visitere enhver
som fjernes, anholdes eller innbringes for å søke
etter våpen eller andre farlige gjenstander.
I § 10 a er det gitt en midlertidig
regel om utvidet adgang til visitasjon etter våpen. Visitasjon
av person skal kunne foretas på offentlig sted, i situasjoner
eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves,
når det er grunn til å undersøke om personen
er i besittelse av våpen. Visitasjon etter § 10 a
skal normalt foretas som planlagt tiltak, og fortrinnsvis ved hjelp
av teknisk hjelpemiddel.
En kort redegjørelse om tilsvarende regler i Danmark
og Sverige gis i pkt. 3.2 i proposisjonen.
Det fremgår av evalueringen av § 10 a
at politiet opplever at adgangen til å visitere person
i henhold til bestemmelsen letter utførelsen av tjenesten.
Bestemmelsen antas videre å ha forebyggende effekt. Flere distrikter
melder imidlertid at det ofte vil være større behov
for visitasjon av kjøretøy enn av personer, og
at det synes unødvendig å ha en begrensning til
"steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves". Det anses
også som en svakhet at bestemmelsen ikke kan brukes for tilfeldig
visitasjon, og beslutningsprosedyrene er for tungvinte.
Politidirektoratet er enig i at det er behov for å se på muligheten
for å utvide anvendelsesområdet i bestemmelsen.
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) har i art. 8 en
bestemmelse som tar sikte på å verne om privatliv
og familieliv. Det å bli stanset på gaten og visitert
av politiet er i seg selv et inngrep i privatlivet. For at inngrepet
ikke skal stride mot EMK, kreves det at inngrepet foretas for å oppnå ett
eller flere av de formålene som er nevnt i art. 8(2), at
det er i samsvar med lov, og at det er nødvendig i et demokratisk
samfunn.
Arbeidsgruppen foreslår at bestemmelsen som nå er
i politiloven § 10 a utvides til også å omfatte
visitasjon av kjøretøy, og at bestemmelsen gis
som ny § 7 a i politiloven.
Kravene i § 10 a om at visitasjon fortrinnsvis
skal foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel, og om særskilt
opplæring, utgår. Arbeidsgruppen foreslår
videre at kompetansen til å samtykke til slike planlagte
visitasjoner senkes fra politimesternivå til "politimesteren eller
den han bemyndiger".
De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, støtter
arbeidsgruppens forslag. Blant annet Datatilsynet er uenig i en
del av forslagene, bl.a. i at det ikke settes en uttrykkelig grense
for hvor langt ned beslutningskompetansen kan delegeres. Politiets
Fellesforbund mener på sin side at kompetansen bør
legges til operasjonsleder.
Høringsinstansenes syn gjengis i proposisjonen pkt.
3.6.
For å gi den nødvendige signaleffekt og preventive
virkning, går departementet inn for at visitasjonsadgangen
som følger av politiloven § 10 a, med
enkelte justeringer gjøres permanent som en ny § 7
a. Bestemmelsen vil gjelde planlagt visitasjon av person og kjøretøy
på offentlig sted i tilfeller der det er grunn til å undersøke
om noen har våpen. Departementet er enig i arbeidsgruppens
forslag om at beslutningskompetansen legges til politimesteren eller
den han bemyndiger. Det er viktig at kompetansen i praksis ikke legges
på for lavt nivå.
Beslutningen om visitasjon skal begrunnes og som i dag, nedtegnes
skriftlig, så vidt mulig på forhånd.
Beslutningen skal være begrenset til et nærmere angitt
tidsrom og angi hvilke omstendigheter som legges til grunn. Kravene
om bruk av teknisk hjelpemiddel, og om særskilt opplæring
av de tjenestemennene som skal utføre visitasjonen, sløyfes.
Departementet bemerker at det i forslaget til § 7
a stilles klare vilkår til i hvilke situasjoner visitasjon
kan gjennomføres. Disse reglene reduserer faren for misbruk
og bidrar til at bestemmelsen, og praktiseringen av den, er forenlig
med EMK.
Arbeidsgruppen antar at politiloven § 7 allerede
i dag åpner for visitasjon av person og kjøretøy
som ledd i å opprettholde ro og orden, men mener dette
bør presiseres i lovteksten. De fleste høringsinstansene som
uttaler seg om dette forslaget slutter seg til det, men ikke alle
høringsinstansene er enige i arbeidsgruppens forståelse
av gjeldende rett. Departementet slutter seg til forslaget. For
ikke å komme i konflikt med EMK, må vilkårene
for å foreta kjøretøyvisitasjon etter
politiloven § 7 formuleres presist i lovteksten.
Arbeidsgruppen foreslår videre at overskriften til politiloven § 10
endres til: "Sikkerhetsvisitasjon m.v.". Departementet mener at
"etterfølgende" visitasjon er et bedre alternativ, og foreslår
det.
Etter straffeloven § 161 kan den som anskaffer, tilvirker
eller oppbevarer sprengstoff eller særlig farlig redskap
i den hensikt å begå en forbrytelse, straffes med
fengsel inntil 6 år. Skytevåpen omfattes ikke
av bestemmelsen. Etter våpenloven § 33
er straffen for ulovlig erverv av våpen og ammunisjon fengsel
i inntil 2 år, og inntil 4 år ved grov overtredelse.
Forskjellen i strafferammen i straffeloven § 161
og våpenloven § 33 har prosessuell betydning.
Ved etterforskningen etter straffeloven § 161
kan politiet foreta kontroll av trafikkdata og plassere peileutstyr
på gods. Disse metodene kan ikke brukes ved brudd på våpenloven.
Departementet foreslår å utvide straffeloven § 161 til
også å omfatte anskaffelse av våpen og
ammunisjon. Behovet for å bruke de nevnte metodene er trolig omtrent
det samme ved overtredelse av våpenloven § 33
som ved overtredelse av straffeloven § 161. Det kan
også forekomme at et våpen som skal brukes til
en forbrytelse anskaffes på lovlig vis. Dette rammes ikke av § 33.
De høringsinstansene som uttaler seg til forslaget, stiller
seg overveiende positive.
Departementet foreslår videre at strafferammen i § 161
heves til inntil 10 års fengsel når det foreligger særdeles
skjerpende omstendigheter.
Departementet foreslår at strafferammen for overtredelse
av straffeloven §§ 352 a (den
som ulovlig bærer kniv på offentlig sted) og 385
(den som griper til kniv under slagsmål) heves fra bøter
eller fengsel inntil 3 måneder, til bøter eller
fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. En slik ramme
synes å være mer dekkende for straffverdigheten
ved lovbruddene. Samtidig vil den mistenkte kunne pågripes
og varetektsfengsles hvis vilkårene for dette er oppfylt.
Det er noe ulike syn på forslaget blant høringsinstansene.
Stortingsrepresentant Jan Simonsen foreslo i Dokument nr. 8:48
(2001-2002) tiltak for å begrense bruk av kniv til å skade
andre mennesker. Forslagene lyder:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til endring av lovgivningen slik at politiet gis adgang
til å foreta ransaking og visitasjon av personer på offentlig sted,
når det er grunn til å undersøke om personen
er i besittelse av våpen, inkludert kniv eller lignende
skarpe redskap som det er forbudt å bære på offentlig
sted, uten at det stilles krav om at det er et sted eller en situasjon
hvor vold erfaringsmessig lett utøves, om forutgående
samtykke fra politimester eller hans stedfortreder, eller om benyttelse
av tekniske hjelpemidler.
II
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til endring av Straffeloven § 231
slik at minstestraffen økes fra 2 års fengsel
til 6 års fengsel, samt forslag om minstestraffer og økte
maksimumsstraffer også for mindre alvorlige tilfeller av
legemsbeskadigelser.
III
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til endring av lovgivningen slik
at enhver knivbruk som ikke er i selvforsvar og som medfører
at offeret dør, straffes etter de samme regler og med de
samme konsekvensene for straffeutmålingen som i dag gjelder
for forsettelig drap, og ikke lenger etter et regelverk for legemsbeskadigelse
med døden til følge.
IV
Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag til endring av lovgivningen slik
at overlagt drap kan straffes med fengsel på livstid, og
forsettelig drap kan straffes med fengsel i inntil 30 år."
Departementet viser til at Simonsen foreslår å gi politiet
adgang til å foreta ransaking og visitasjon uten at det
stilles krav om sted eller situasjon hvor vold erfaringsmessig lett
utøves, om forutgående samtykke fra politimesteren
eller hans stedfortreder, eller om benyttelse av tekniske hjelpemidler.
Departementet mener at en lovhjemmel som favner så vidt,
trolig vil krenke EMK art. 8. Departementet går derfor
ikke inn for dette forslaget, men peker på at departementets forslag
har enkelte fellestrekk med Simonsens forslag.
De øvrige forslagene, som i hovedsak innebærer en
betydelig heving av straffenivået for knivbruk med legemskrenkelse
eller død til følge, vil departementet komme tilbake
til i oppfølgingen av Straffelovkommisjonens delutredning
VII.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig
Folkeparti, Einar Holstad og Unni Hennum Lie og fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at voldskriminaliteten
de senere årene i større grad er blitt preget av
bruk av våpen, og særlig bruk av kniv. Økende
bruk av og trusler med våpen er et stort problem, og flere hendelser
den siste tiden har ført til tap av menneskeliv. Komiteen understreker
betydningen av at samfunnet reagerer sterkt på denne form
for kriminalitet, og ønsker effektive virkemidler for å forebygge
og hindre bruk av våpen. Komiteen er glad
for at Regjeringen legger stor vekt på trygghet for liv
og helse, og her fremmer forslag som gir politiet bedre muligheter
til å hindre bruk av våpen i det offentlige rom. Komiteen mener
disse lovendringene gir et viktig signal om nulltoleranse overfor
innehavere av ulovlige våpen, og anser dette for å være
et viktig kriminalitetsbekjempende tiltak.
Komiteen viser til Stortingets vedtak
av den midlertidig bestemmelsen i politiloven § 10 a
i 1999, som gir politiet adgang til å visitere personer
på offentlig sted. Evalueringen foretatt av Politidirektoratet viser
at politiet har positive erfaringer med bestemmelsen, den letter
utførelsen av tjenesten og antas å ha hatt forebyggende
effekt. Komiteen merker seg at politiet har uttrykt
behov for et utvidet anvendelsesområde for visitasjonsadgangen
fordi kriminelle har funnet andre måter å skaffe
seg tilgang til våpen på, særlig ved å oppbevare
våpen i biler som man lett får tilgang til ved
behov. Komiteen støtter forslaget om å utvide
visitasjonsadgangen til også å omfatte kjøretøy,
da dette antas å ville ha stor forebyggende effekt og kan
hindre at menneskeliv går tapt ved voldshandlinger.
Komiteen har merket seg de prosessuelle forenklinger
som foreslås i forhold til dagens § 10 a,
som innebærer enklere beslutningsprosedyrer og en enklere
beslutningskompetanse. Komiteen vurderer at hensynet
til å ha et effektivt og raskt reagerende politi nødvendiggjør
at beslutningskompetansen blir enklere enn i politiloven § 10 a.
Det vil i mange situasjoner, særlig om natten og i helgene
når overtredelsene ofte skjer, være upraktisk
for politiet med omstendelige formalprosedyrer for å visitere
personer og kjøretøy. Komiteen viser
også til at det er ulike behov i de forskjellige politidistrikt,
og at omfanget av kriminaliteten varierer.
Komiteen slutter seg til høringsuttalelsen
fra Politiets Fellesforbund, som mener at beslutning om visitasjon
bør fattes av en person med tilstedeværelse og
fagkompetanse. På dette grunnlag ber komiteen departementet
finne frem til en delegering som er hensiktsmessig for de ulike
politidistrikt. Komiteen er tilfreds med at kravene
om bruk av teknisk hjelpemiddel og særskilt opplæring
av tjenestemenn som skal utføre visitasjonen, sløyfes.
Komiteen har merket seg at forslaget anses å være
i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) artikkel 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært positive til alle tiltak som kan redusere den stadig økende
kriminalitet. Tiltak som kan begrense vold mot kvinner, ungdom og
andre, og gi et klart signal om at kriminell atferd er uakseptabel,
må prioriteres. At departementet nå fremmer forslag
som vil styrke adgangen til visitasjon er positivt, men disse
medlemmer mener likevel at forslaget ikke er effektivt nok.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i Innst. O. nr. 97 (1998-1999) fremmet forslag om visitasjon som
ville gitt en langt mer effektiv og målrettet visitasjonsbestemmelse
enn den stortingsflertallet vedtok. Disse medlemmer støtter
intensjonen i den foreslåtte endringen i politiloven § 7 a,
men vil legge frem et tilsvarende forslag som det Fremskrittspartiet
fremmet i Innst. O. nr. 97 (1998-1999). Disse medlemmer mener
at dette forslaget vil være mer treffende enn departementets
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
skal ny § 7 a skal lyde:
Politiet kan på offentlig sted visitere
person eller kjøretøy når det er grunn
til å undersøke om noen er i besittelse av eller
oppbevarer våpen. Med våpen menes skytevåpen
eller våpen det er forbudt å inneha i medhold
av våpenlovgivningen. Videre menes kniv eller lignende
skarpt redskap som er forbudt å bære på offentlig
sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller farlige
gjenstander som kan tas i forvaring i medhold av politiloven § 7."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å få på plass
en kvitteringsordning for politiet når de foretar visitasjon,
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning
for politiet som sikrer at personer som visiteres får en
kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen,
tid, sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår
av kvitteringen."
Bakgrunnen for forslaget, som flere ganger har vært
fremmet i media av OMOD (Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering),
er at flere rapporter har vist at mange personer med minoritetsbakgrunn
opplever at de stoppes uforholdsmessig ofte på gata av
politiet. Myndighetene har også erkjent at kontroll har
vært en stor belastning for lovlydige personer med minoritetsbakgrunn.
Forslaget om kvitteringsordning er viktig av flere grunner. For
det første fordi den som kontrolleres vil kunne dokumentere
hyppigheten av kontrollene. For det andre vil man kunne dokumentere
overfor nye kontrollører når man sist ble kontrollert.
For det tredje vil dette kunne oppfylle anbefalingen fra ECRI (Den
europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) om å etablere
et overvåkningssystem som kan sørge for at hyppigheten
av kontroller utført på medlemmer av forskjellige
etniske grupper blir dokumentert, slik at man kan få en
oversikt over omfanget av dette problemet, og hvordan det arter
seg. Dette kan igjen gi et incentiv til politiet om å foreta
nødvendige endringer dersom det viser seg at problemet
er omfattende og reelt. Et slikt system finnes allerede i England.
Forslaget fra OMOD støttes av mange ulike privatpersoner
og organisasjoner, hvorav disse medlemmer ønsker å nevne
følgende: Biskopene Rosemarie Køhn og Gunnar Stålsett,
Unge Høyres Landsforbund, Kristelig Folkepartis Ungdom,
LNU, Norsk Folkehjelp, Det Mosaiske Trossamfunn, NOAS, Selvhjelp
for Innvandrere og Flyktninger, Professor Kristian Andenæs,
Barneombudet, SOS Rasisme og Rådet for psykisk helse.
Komiteen viser til at straffeloven § 161
har en strafferamme på fengsel inntil 6 år
for den som anskaffer, tilvirker eller oppbevarer sprengstoff eller særlig
farlig redskap i den hensikt å begå en forbrytelse.
Skytevåpen omfattes ikke av bestemmelsen, men våpenloven § 33
rammer ulovlig erverv av våpen og ammunisjon og har en
strafferamme på fengsel i inntil 4 år.
Komiteen er tilfreds med forslaget om å utvide § 161
til også å omfatte anskaffelse av våpen
og ammunisjon. Dette innebærer for det første
en viktig straffeskjerpelse, særlig i forbindelse med kjøp
av større våpenlager til bruk innenfor organisert
kriminalitet eller som et ledd i terrorhandlinger. Komiteen viser
i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 61 (2001-2002) om lovtiltak mot
terrorisme.
Komiteen ser, i likhet med departementet, ingen
grunn til at anskaffelse av våpen skal ha en lavere strafferamme
enn anskaffelse av sprengstoff. Komiteen har merket
seg at en utvidelse av § 161 vil gi politiet adgang
til å benytte seg av utvidete etterforskningsmetoder. Det
blir blant annet adgang til å benytte seg av teknisk sporing
etter straffeprosessloven (strpl) § 202 b. Komiteen understreker
at dette vil være viktige virkemidler for å avdekke
bakmenn og organisert kriminalitet, og kan også ha betydning
i kampen mot terrorisme.
Komiteen støtter departementets forslag
om å heve strafferammen til fengsel i inntil 10 år
under særdeles skjerpende omstendigheter. Dette vil gi
politiet adgang til å ta i bruk ytterligere ekstraordinære
etterforskningsmetoder, jfr strprl. § 202 c. Komiteen innser
at den organiserte kriminaliteten må bekjempes med tøffere
metoder, og en heving av strafferammen gir politiet effektive virkemidler
for å avdekke kriminelle bakmenn.
Komiteen viser til strl. §§ 352 a
og 385 som begge har en strafferamme på tre måneder
hvis man bærer kniv på offentlig sted eller griper
til kniv under slagsmål. Voldskriminalitet ved bruk av
kniv er økende, og de siste årene har mange blitt
drept eller alvorlig skadet som følge av dette. I de større
byene har vi sett flere eksempler på blodige gjengoppgjør,
men også mer tilfeldig voldsutøvelse med bruk
av kniv. Komiteen konstaterer at problemene må løses
blant annet ved i større grad å hindre at kniver
tas med på offentlig sted.
Komiteen er for øvrig særlig
opptatt av at vi snarest mulig må få på plass
et sentralt våpenregister. Ifølge Politidirektoratet
er det nesten en million uregistrerte våpen i Norge. Komiteen vil
derfor be Regjeringen påskynde arbeidet med å etablere
et våpenregister, i tråd med synspunktene i Innst.
O. nr. 39 (1997-1998). Komiteen forutsetter at våpenregisteret
skal være på plass innen 1. januar 2003.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering
om at bøter eller fengsel i inntil seks måneder
er mer dekkende for straffverdigheten ved slike lovbrudd. Flertallet ønsker
en strengere reaksjon overfor de som bringer kniv med seg i det offentlige
rom, og ser dette som et viktig forebyggende tiltak.
Flertallet har merket seg at en heving av strafferammene
gir politiet mulighet til å pågripe eller varetektsfengsle
personer som bærer kniv. Sett i sammenheng med forslaget
om utvidet visitasjonsadgang, gir dette politiet viktige og effektive
virkemidler i det kriminalitetsforebyggende arbeid.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om
at Regjeringen, i forbindelse med etablering av et sentralt våpenregister,
iverksetter registreringsplikt for hagler ervervet før
1. oktober 1990.
Når det gjelder den foreslåtte endring
i § 352 a, mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet at den foreslåtte endringen
er for passiv. Disse medlemmer viser til at det svært ofte
begås straffbare handlinger hvor resultatet ble verre enn
tilsiktet fordi det var medbrakt kniv eller lignende. Disse
medlemmer foreslår derfor at strafferammen i § 352 a
første punktum endres, og fremmer følgende forslag:
"I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai
1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 352 a første
punktum skal lyde:
Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller
grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende
skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser."
Med utgangspunkt i den økende bruk av kniv mv. i forbindelse
med voldsforbrytelser, mener disse medlemmer videre
at heller ikke den foreslåtte endring i straffeloven § 385
er tilfredsstillende, og ikke vil virke tilstrekkelig avskrekkende.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 385 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes den som under slagsmål
griper til kniv eller annet særlig farlig redskap."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
glad for at det blir flertall for en endring i straffeloven som
innebærer at strafferammen for å bære
kniv på offentlig sted og for den som griper til kniv under
slagsmål heves fra 3 til 6 måneder.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti
i 1998 foreslo følgende endring i våpenloven § 33
første ledd:
"Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av denne lov
eller regler som er gitt i medhold av loven, straffes med bøter
eller fengsel i inntil 6 måneder, med mindre forholdet
rammes av strengere straffebud."
Overtredelse av våpenloven eller brudd på straffelovens
bestemmelser om bruk av våpen bør straffes strengt,
og det er av avgjørende betydning at folk som tar med seg
våpen i sammenhenger hvor våpen overhodet ikke
hører hjemme, eller for øvrig ikke overholder
våpenlovens regler, forstår alvoret i dette. Dette medlem foreslår
en endring i våpenloven § 33 i samsvar
med forslaget som nevnt ovenfor.
Dette medlem mener det er på tide å skjerpe kravene
til å inneha håndvåpen i Norge. Ifølge
Politidirektoratet er det tilsynelatende et stort sprik mellom antallet
registrerte håndvåpen (pistol/revolver)
og den reelle aktiviteten på norske skytebaner. Dette medlem tar
derfor opp igjen forslaget til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
fra 1998, som lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpenloven
slik at erverstillatelse for våpen må fornyes hvert
5. år."
Dette medlem fremmer dessuten følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften slik
at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag
før man får samtykke til erverv av gevær."
Når det gjelder forslag I i Dokument nr.
8:48 (2001-2002) viser komiteen til merknadene ovenfor,
og de endringer som nå foreslås i visitasjonsbestemmelsen
i politiloven.
Øvrige forslag i Dokument nr. 8:48 (2001-2002) gjelder
straffeskjerpelser i ulike bestemmelser i straffeloven.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet vil komme tilbake
til disse forslagene i oppfølgingen av Straffelovkommisjonens
utredning. Flertallet finner det naturlig å avvente
dette arbeidet for å få en mer helhetlig vurdering
av strafferammene i straffeloven, og går derfor ikke nærmere
inn på disse forslagene nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det eksisterende straffenivået for voldsforbrytelser
er altfor lavt. Disse medlemmer viser til at en samlet
justiskomite tidligere i flere innstillinger har gitt uttrykk for
det samme syn - jf. blant annet Innst. S. nr. 168 (1997-1998), og disse medlemmer fremmer
forslag til straffeskjerping i straffeloven §§ 352 a
og 385 som nevnt ovenfor.
Disse medlemmer finner også behov for å sette
fokus på straffelovens maksimumsgrense for fengselsstraff
på 21 år, bl.a. med utgangspunkt i den praksis
som i hovedsak gjelder med prøveløslatelse. I tilfeller
hvor en person dømmes til 21 års fengsel og ovennevnte
praksis slår inn, vil vedkommende være ute av
fengsel etter 14 år. Disse medlemmer mener
at denne praksis ikke er i tråd med folks rettsoppfatning.
Disse medlemmer har merket seg at den sittende
regjering i Sem-erklæringen har tatt til orde for å "gjennomgå straffenivået
i ulike typer saker for å få et bedre samsvar
mellom forbrytelser og straffenivå". Disse medlemmer mener
at Ot.prp. nr. 58 (2001-2002) i så måte er et
skritt i riktig retning. Straffenivået for straffelovens
alvorligste forbrytelser er imidlertid for lavt. Disse medlemmer vil
derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
slik at strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven økes
fra 21 års fengsel til 30 års fengsel."
Disse medlemmer er ellers bekymret for domstolenes
bruk av betinget straff i saker hvor alvorlig kriminalitet er begått. Disse
medlemmer mener at også dette er med på å svekke
folks tillit til rettsvesenet. Et eksempel er en sak nevnt i Rt
2001 s. 1354 hvor Høyesterett omgjorde en dom der en mann
var dømt for seksuell omgang med en jente på 13 år.
I lagmannsretten ble vedkommende dømt til 1 års
ubetinget fengsel. Høyesterett stadfestet straffen på 1 år, men
gjorde halve tiden betinget.
Disse medlemmer vil også vise til at
førsteamanuensis Svein Slettan ved Institutt for offentlig rett
ved Universitetet i Oslo i en artikkel i Aftenposten 29. januar
2002 sier at "domstolene omgår straffeloven, og at dette
gjøres ved blant annet å gjøre deler
av straffen betinget". Slettan mener at domstolene gjør dette
fordi de mener at minstestraffene er for høye.
Disse medlemmer er bekymret for bruk av betinget
straff i saker hvor grov vold er utøvet. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å begrense domstolenes adgang til å idømme
betinget straff i grove voldssaker."
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kontroll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) skal ny § 7 a lyde:
Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Med våpen menes skytevåpen eller våpen det er forbudt å inneha i medhold av våpenlovgivningen. Videre menes kniv eller lignende skarpt redskap som er forbudt å bære på offentlig sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller farlige gjenstander som kan tas i forvaring i medhold av politiloven § 7.
Forslag 3
§ 352 a første punktum skal lyde:
Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettelig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 385 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes den som under slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig redskap.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbrytelsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års fengsel.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å begrense domstolenes adgang til å idømme betinget straff i grove voldssaker.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. gjøres følgende endring:
§ 33 første ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebud.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i våpenloven slik at erverstillatelse for våpen må fornyes hvert 5. år.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag før man får samtykke til erverv av gevær.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen)
I
Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) endres slik:
§ 161 skal lyde:
Med fengsel inntil 6 år straffes den som i den hensikt å begå en forbrytelse, anskaffer, tilvirker eller oppbevarer
a)skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller
b)særlig utstyr for å tilvirke eller anvende slike gjenstander.
Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 10 år idømmes.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 352 a første punktum skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.
§ 385 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som under slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig redskap.
II
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) endres slik:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a. Visitasjon for å avdekke våpen
Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare
a)i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner sted, eller
b)i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.
Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og skånsomt som mulig.
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger. Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde for et nærmere angitt tidsrom.
Overskriften i § 10 skal lyde:
§ 10. Etterfølgende visitasjon m.v.
§ 10 a oppheves.
III
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 4. juni 2002
Trond Helleland |
Carsten Dybevig |
Jan Arild Ellingsen |
leder |
ordfører |
sekretær |