Billettinntektene er den viktigaste delen av finansieringa av
kollektivtransporten. Selskapa er difor avhengige av å kunne
reagere mot reisande som ikkje oppfyller sin del av transportavtala
gjennom betaling av billett. Det vart våren 2000 gjennomført
ei høyring av eit forslag til endring av samferdselslova
som ville gje ruteselskap rett til å halde tilbake reisande
utan gyldig billett og som ikkje vil oppgje personalia. Dette forslaget
blir no i staden fremja som ein del av utkastet til ny lov om yrkestransport.
Med heimel i samferdselslova/jernbanelova har transportselskapa
fått godkjend transportvedtekter som mellom anna krev at
reisande må betale eit nærare fastsett gebyr dersom
dei ikkje har gyldig billett.
Samferdselsdepartementet finn at gebyr er ein rimeleg sanksjon
mot personar som ikkje har løyst billett.
Transportselskapet sin rett til å halde personer utan
gyldig billett tilbake er etter gjeldande rett basert på reglane
i straffeprosesslova. Det har imidlertid vore reist spørsmål
om desse reglane gir tilstrekkeleg heimel for å halde reisande
tilbake i dei typiske kontrollsituasjonane.
Samferdselsdepartementet ser det som naudsynt at det blir etablert
ein sikker heimel for retten til å halde reisande tilbake
i dei aktuelle tilfella. Departementet meiner at ein slik heimel
vil ha stor preventiv verknad. Først og fremst i forhold
til å få reisande med kollektivtransport til å løyse
billett, men óg med tanke på å få reisande
utan gyldig billett, som ikkje betaler gebyr på staden,
til å oppgje tilstrekkelege personalia til at gebyr kan
drivast inn i ettertid.
Eit utdrag av høyringsfråsegnene går
fram av kap. 7.2 i proposisjonen.
I proposisjonen blir det vist til at det i høyringsfråsegnene
er synt til at det kan vere problematisk at andre enn politiet skal
ha rett til fysisk å gripe inn overfor privatpersonar.
Samferdselsdepartementet finn grunn til å understreke
at retten for transportselskapa sine kontrollørar til å halde
reisande tilbake, ut frå omsynet til rettstryggleiken,
må vere svært snever. Retten vert difor avgrensa
til tilfelle der ein person har reist utan gyldig billett og ikkje
kan eller vil betale gebyret på staden, og heller ikkje
vil oppgje personalia.
Samferdselsdepartementet finn ikkje at det i dei tilfella der
dei nemnde føresetnadene er til stades, vil vere eit uforholdsmessig
inngrep å halde ein person tilbake. Grunngjevinga er særleg
at ein person har all moglegheit til å hindre at han kjem
i ein slik situasjon at retten til å halde vedkommande
tilbake vert utløyst. Det er viktig å understreke
at transportselskapa sine kontrollørar med denne heimelen
ikkje får nokon utstrekt rett til bruk av fysisk makt.
Når det gjeld mindreårige, kan det ikkje aksepterast
at dei aller yngste vert haldne tilbake. Utgangspunktet er at personar
under 15 år ikkje bør haldast tilbake.
Det er i interessa til dei reisande som betaler for seg at alle
reisande løyser billett. Når nokre reisande ikkje
betaler for seg, vil det føre til at transportselskapa
får mindre inntekter som igjen kan føre til at
billettprisane blir høgre og tilbodet generelt dårlegare.
Det er under alle omstende viktig at heimelen for å halde
tilbake reisande i dei aktuelle tilfella er klar. På bakgrunn
av uklarheiten om heimelen etter gjeldande rett, finn Samferdselsdepartementet
det nødvendig å gje ein eigen heimel for å regulere
slike tilfelle der reisande vert haldne tilbake i samferdselslova
og jernbanelova.
Komiteen sitt fleirtal, medlemmnene frå Høgre,
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti registrerer at
høringsinstansane er delt i synet på forslaget
om korvidt transportselskap skal kunne halde tilbake personar uten
gyldig billett og som ikkje vil oppgje personalia.
Fleirtalet ser innvendingane mot at andre enn politiet
skal kunne fysisk gripe privatpersonar. Samtidig utgjer billettinntektene
den viktigaste delen av finansieringa for transportselskapa, og
det er viktig at dei reisande betalar for tenestene dei nyttar.
Det er etter fleirtalet si meining difor nødvendig
at transportselskapa vert gjeve moglegheit til å halde
tilbake personar uten gyldig billett og som ikkje vil oppgje personalia. Fleirtalet støttar
Regjeringen sitt forslag med presiseringane som er framført
i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er betenkt over å utvide
private personers rett til å bruke maktanvendelse, og mener
det i alt overveiende grad er politiets oppgave å utøve
makt overfor privatpersoner. Disse medlemmer er spesielt
kritiske til å innta en særregel i en spesiallov som
yrkestransportloven. Slike regler hører hjemme i straffeloven.
Disse medlemmer vil peke på at reglene
for pågripelse er skjønnsmessige og derfor vanskelig
for private å håndtere. Faren for at "snikere"
blir pågrepet i større utstrekning enn loven åpner
for, og for at det blir brukt mer makt og tvang enn lovlig, vil
være til stede. Dette kan også resultere i at
den som utøver tvangsmyndighet selv kan komme i et strafferettslig ansvar.
Disse medlemmer vil peke på at pågripelse også ved
"snikeri" kan vise seg ikke å være helt ufarlig og
mener kontrollørenes sikkerhet taler for ikke å utvide
denne adgangen.
Disse medlemmer mener at i tilfeller som "snikeri"
hvor det i stor grad dreier seg om små verdier,
bør transportselskapene ivareta sine interesser gjennom
forebyggende arbeid i form av adgangskontroll og lignende, og ved
den myndighet den har til å foreta pågripelse
med det siktemål å få "tyvegodset" (her
menes betaling for reisen) levert tilbake jf. Straffeprosessloven § 173.
Disse medlemmer vil dessuten vise til at i forhold
til "seriesnikere" vil straffeskylden grunnet gjentakelse ikke anses
som liten. Forholdet vil bli subsummert som tyveri, slik at private
vil kunne pågripe etter dagens regelverk.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget
til § 33 leddene 2, 3, 4 og 5.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at transportselskapenes
behov kan løses på en langt smidigere måte
ved at man endrer straffeprosesslovens § 173 slik
at den som nekter å gi bevis for sine personalia kan pågripes. Disse
medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis merknader i innstilling til Ot.prp. nr. 66 (2001-2002)
hvor følgende forslag fremmes:
""Tillegg til straffeprosesslovens §173 1. ledd:
"Det
samme gjelder den som påtreffes på fersk gjerning,
og som på forlangende fra fornærmede eller representant
for denne nekter å gi bevis for sine personalia.""