Forhåndsstemmegivning, så vel innen Norges grenser
som utenriks, har lang tradisjon i vår valglovgivning,
og ordningen har over årene blitt forenklet og utvidet.
Siste større endring fant sted i forbindelse med stortingsvalget
i 1997, da Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen.
Utvalget går inn for å oppheve kravet om at
velgeren, for å kunne avgi forhåndsstemme, må være
forhindret fra å møte frem i et valglokale på valgdagen.
Ingen av høringsinstansene har spesielle merknader til
dette.
Departementet finner i likhet med utvalget at det er hensiktsmessig å bringe
lovens tekst i overensstemmelse med dagens praksis. Det fremmes
derfor ikke forslag om å videreføre regelen i
gjeldende lov som inneholder vilkår om at velgeren må være
forhindret fra å møte personlig på valgtinget
for å kunne forhåndsstemme.
Valglovutvalget foreslår at poststemmegivningen oppheves
og at kommunene igjen får ansvaret for forhåndsstemmegivningen.
Departementet slutter seg til forslaget.
Flertallet av kommunene som har avgitt høringsuttalelse,
støtter forslaget om tilbakeføring av ansvaret til
kommunene.
Utvalget går inn for at forbudet mot valgagitasjon skal
begrenses til å gjelde kun det rommet der stemmegivningen
foregår, og at forbudet ikke lenger skal gjelde for tilstøtende
rom slik ordningen er i dag.
Det er få høringsinstanser som uttaler seg
om spørsmålet om valgagitasjon.
Departementet foreslår at forbudet mot valgagitasjon
i forhåndsstemmelokalets tilstøtende rom ikke
videreføres og at forbudet således begrenses til å gjelde lokalet
hvor stemmegivningen finner sted.
Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk tilrettelegging
for stemmegivning om bord på skip og oljeinstallasjoner
utenriks oppheves og at departementet heller oppnevner stemmemottakere
i de tilfelle der det er nødvendig. Utvalget foreslår
videre at adgangen til såkalt brevstemme fra utlandet utvides
og gjøres enklere. Utvalget foreslår at velgeren
selv skal kunne ordne med forsendelse av stemmen og benytte stemmemateriell
som han eller hun har skaffet til veie på egen hånd,
gitt at velgeren vil ha problemer med å oppsøke
norsk utenriksstasjon eller stemmemottaker for eksempel på grunn
av store avstander.
Det har kommet kun få merknader i høringsrunden
til utvalgets konklusjoner.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler for å oppheve
ordningen med obligatorisk tilrettelegging av forhåndsstemmegivning
på skip og oljeinstallasjoner.
Departementet foreslår også at adgangen til
- og reglene for - stemmegivning per brev fra utlandet utvides og
forenkles.
Utvalget ønsker å korte inn på tidsrommet
for innenriks forhåndsstemmegivning, og anbefaler at forhåndsstemmegivningen
innenriks tar til 10. august og at forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen fortsatt skal ta til
1. juli.
De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet,
slutter seg til utvalgets forslag.
Departementet mener at starten på forhåndsstemmeperioden
bør settes til 10. august i tråd med
Valglovutvalgets innstilling.
Utvalget går inn for at forhåndsstemmegivningen kan
foregå til og med dagen før den offisielle valgdagen.
Utvalget går videre inn for at fristen for når
stemmene må være kommet inn til valgstyret endres
fra kl. 24 dagen etter valgdagen til kl. 20 på valgdagen.
Flere av høringsinstansene uttrykker bekymring for at
forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge
at stemmene må forkastes, dersom utvalgets forslag følges.
Forslaget synes likevel å samle bred oppslutning.
Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov
om at forhåndsstemmegivning ikke må foregå senere
enn siste fredag før den offisielle valgdagen, videreføres.
Tidspunkt for når forhåndsstemmene skal ha nådd
rett valgstyre for å bli regnet med i valgoppgjøret,
endres til kl. 20 på valgdagen.
Utvalget ønsker å redusere dagens formkrav
til søknad om såkalt ambulerende forhåndsstemmegivning,
uten å forandre betingelsen om at sykdom/uførhet
må ligge til grunn for en søknad om å kunne
avgi forhåndsstemme i eget hjem. Betingelsen om at søkeren
ikke oppholder seg på en institusjon hvor forhåndsstemmemottak
likevel vil foregå, foreslås også opprettholdt.
Utvalget nøyer seg med å påpeke at dagens
frist for å søke om å få avgi
stemme hjemme er siste tirsdag før valgdagen kl. 15 og
tar ikke ut over det stilling til hva fristen bør være.
Departementet sier seg enig i utvalgets vurderinger. Det foreslås
således at kravet om skriftlighet ved søknad om å få avgi
forhåndsstemme i eget hjem, samt kravet om erklæring
fra person over 14 år som bekrefter riktigheten av de opplysninger
søkeren gir, ikke videreføres. For øvrig
foreslås gjeldende rett stort sett videreført.
Departementet har imidlertid kommet til at det bør overlates
til valgstyret å sette frist for når søknaden
om å få stemme hjemme må være
kommet inn til kommunen. Fristen bør fastsettes til mellom
siste tirsdag og fredag før valgdagen.
Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk valgkort
til alle velgere videreføres, med den endringen at valgstyret
får ansvaret for produksjon og utsendelse. Imidlertid foreslår
utvalget at alle utgifter knyttet til forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg, fortsatt skal bæres av staten.
Høringsinstansene uttaler seg ikke særskilt
om valgkortene. Departementets erfaring er imidlertid at den statlig
finansierte ordningen har vært meget populær.
Departementet foreslår at utsending av valgkort ikke
videreføres som obligatorisk ordning for alle stemmeberettigede.
Bruk av valgkort bør allikevel opprettholdes som obligatorisk
ordning ved forhåndsstemmegivning.
Utvalget foreslår at det tas inn i loven en bestemmelse
om at det skal være to stemmemottakere tilstede når
stemmegivningen foregår hjemme hos den enkelte velger eller
andre steder utenom rådhuset. Utvalget går inn
for at rådhuset gjøres til lovbestemt sted for mottak
av forhåndsstemmer.
Departementet mener at det bør overlates til valgstyret å finne
egnede lokaler for forhåndsstemmegivning i kommunen, og
at det ikke pålegges valgstyret noe i loven angående
stemmesteder og antall stemmemottakere. Det legges til grunn at
kommunene selv vil finne hensiktsmessige og betryggende løsninger,
tilpasset lokale forhold.
Loven fastsetter at stemmemottakeren skal gi velgeren en trykt
stemmeseddel med kandidatnavn for hver godkjent valgliste i kretsen.
Velgere som ikke har stemmerett i kretsen skal få utlevert
en stemmeseddel for hvert parti som deltar ved valget. Disse stemmesedlene
lyder bare på partinavn uten å ha med kandidatnavn.
Departementet støtter utvalgets forslag om å gå bort
fra ordningen med stemmeseddelsett ved forhåndsstemmegivningen.
I stedet bør velgere som ikke har stemmerett i kretsen
få utlevert kun én stemmeseddel med rubrikk for
avkryssing. På denne vil alle partinavn være trykket,
og med plass til eventuelt å påføre navnet
på valgliste som ikke utgår fra et registrert parti.
Utvalget foreslår at det på stemmeseddelen
til bruk for velgere som ikke har stemmerett i kretsen, også skal
være en rubrikk for blank stemme. Departementet slutter
seg ikke til dette forslaget.
Før poststemmegivningen ble innført i 1997,
kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen, selv om de hadde
forhåndsstemt. Dagens ordning innebærer at forhåndsstemmegivningene
er endelige.
Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov
som fastslår at en godkjent forhåndsstemme er velgerens
endelige stemme, ikke blir videreført.
Komiteen viser til at dagens ordning
med at Posten organiserer forhåndstemmegivningen foreslås fjernet,
men vil understreke at det etter forslaget vil være full
frihet for den enkelte kommune til å avgjøre hvor
forhåndsstemmegivningen skal finne sted, postkontorer inkludert,
med forbehold for tilgjengelighet for brukere med ulike typer funksjonshemninger. Komiteen viser
til merknader under pkt. om "bistand til velgere som har behov for
det ved stemmegivningen".
Under komiteens høring om valglovutkastet ble
det fremholdt at ordningen med angrefrist for forhåndsstemmer
har vært svært lite anvendt. Ordningen er derimot
svært arbeidskrevende. Samme synspunkter ble fremholdt
av valglovutvalget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, vil på denne bakgrunn anbefale
at dagens ordning uten angrefrist opprettholdes. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"§ 10-1 første ledd bokstav f) skal lyde:
§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:
§ 10-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før
valgdagen i den utstrekning det er mulig.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd
skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet
ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride
mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte
så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
departementets forslag om at forhåndsstemmene ikke skal
være endelige. Etter disse medlemmers syn
er prinsippet om at valgresultatet skal avspeile velgernes synspunkter
på valgdagen, så viktig at dette rettferdiggjør
noe ekstra arbeid som følge av ordningen. Disse
medlemmer fremmer følgende lovforslag i tråd
med dette:
”§ 10- 1 første ledd bokstav f) skal
lyde:
§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:
Komiteen mener det er viktig å sikre
at de velgere som har behov for hjelp av en tilstedeværende person,
ikke blir utsatt for innflytelse over eller kontroll av sin valghandling. Komiteen er
kjent med de innvendinger som er reist mot ordningen med at bare en
stemmemottaker er tilstede ved forhåndsstemmegivningen.
Særlig har ordningen med stemmegivning til landpostbud
vært utsatt for kritikk, fordi landpostbud ofte kan ha
en spesiell posisjon i forhold til de velgerne de oppsøker. Komiteen vil
sikre at stemmegivningen foregår i betryggende former. Komiteen foreslår
derfor å endre loven slik at det blir påkrevd å være
to stemmemottagere tilstede når stemmer mottas hjemme hos
velger, på institusjoner og på andre steder der
valgstyret har bestemt at det skal foregå forhåndsstemmegivning.
I lokaler som defineres som stemmelokaler bør det være
nok med en stemmemottaker. Dette forslag er i tråd med
Valglovutvalgets innstilling.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"§ 8-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon
skal det være minst to stemmemottakere til stede."