Valgloven fastsetter at stemmetiden bør være rommelig.
Utvalget mener at det kan være på sin plass å ta skritt
i retning av standardiserte åpningstider for valglokalene.
Utvalget foreslår at en holder fast ved kravet om minst
fem timers åpningstid for valglokalene, men at stemmegivningen
skal avsluttes kl. 20. Der det er todagersvalg, går utvalget
inn for at valglokalene skal være åpne minst tre
timer den første valgdagen.
Høringsuttalelsene viser at det er divergerende oppfatninger
blant dem som ønsker en sterkere regulering av åpningstidene.
Lokale forhold spiller trolig en stor rolle her.
Departementet mener at dagens bestemmelser om stemmetiden er
unødig detaljerte. Det vil etter departementets mening
være tilstrekkelig å fastsette i loven at valgstyret
har ansvar for å fastsette stemmetiden, og at det presiseres
at det avgjørende må være at velgerne gis
en rimelig anledning til å avgi stemme. Bestemmelsene om
antall timer valglokalene skal holdes åpne, kan tas ut
av loven. Det samme gjelder reguleringen av klokkeslett, og valgstyrets
adgang til å stenge tidligere. Departementet foreslår å lovfeste
at kl. 20 skal være siste tidspunkt for å kunne
avgi stemme på valgdagen.
Valgloven slår fast at valgtingene skal holdes i høvelige
lokaler som velges av valgstyret.
Utvalget mener det må være et rimelig krav
at valglokalene som offentlige lokaler skal være tilgjengelige
for alle, også funksjonshemmede. Etter utvalgets mening
er det likevel å gå for langt i detaljregulering
overfor kommunene dersom dette blir tatt inn i loven. Utvalget forutsetter
at departementet - i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner
- henstiller kommunene om å være oppmerksomme
på denne velgergruppens behov og ta spesielt hensyn til
dem.
Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.
Departementet vil foreslå at loven endres slik at det
som utgangspunkt er kommunestyret som fastsetter antall stemmekretser
og hvor stemmegivningen skal foregå, men at det åpnes
adgang til å delegere denne myndigheten til valgstyret. Å ta
stilling til i hvilke lokaler i kretsen stemmegivningen skal foregå er
et mer praktisk spørsmål som fortsatt kan legges
direkte til valgstyret.
Departementet er enig med utvalget i at det er viktig at valglokalene
er lett tilgjengelige for alle, også for personer med fysiske
funksjonshemninger. Departementet er også enig med utvalget
i at selve lovteksten ikke bør inneholde særlige
bestemmelser om dette. Det vil imidlertid være naturlig
at det blir fastsatt nærmere bestemmelser om valglokalenes
tilgjengelighet i forskrift.
Valglovutvalget går inn for å videreføre
lovens regler om hvilke aktiviteter som ikke skal være
tillatt i tilknytning til selve valghandlingen, og de prosedyreregler
som skal gjelde i slike tilfelle. Utvalget foreslår en
begrensning i forhold til dagens lovgivning når det gjelder
det geografiske området forbudet skal gjelde. Valgagitasjon
m.m. bør kun være forbudt i selve valglokalet,
ikke i tilstøtende rom og i nærheten av valglokalet.
Det er ulike oppfatninger om dette spørsmålet blant
de få høringsinstansene som uttaler seg.
Departementet vil gå inn for å endre dagens
lovtekst som setter forbud mot visse aktiviteter "i valglokalet,
i tilstøtende rom eller i umiddelbar nærhet av valglokalet".
Etter departementets forslag vil forbudet mot valgagitasjon m.m.
begrenses til å omfatte stemmelokalet og de rom velgeren
må passere på vei til stemmelokalet.
Utvalget går uten nærmere begrunnelse inn for
at dagens ordning videreføres, med én liten endring: Forbudet
foreslås hevet kl. 20 valgdagen, mot nå kl. 21.
Dette har sammenheng med utvalgets forslag om at alle valglokaler
skal stenge senest kl. 20.
Organisasjoner som representerer mediene har noen synspunkter
på dette forslaget.
Departementet mener at forbudet mot offentliggjøring
av meningsmålinger foretatt på valgdagen(e) og
valgdagsmålinger bør videreføres i den
nye loven. Det samme må gjelde forbudet mot offentliggjøring av
valgresultater før alle valglokaler er stengt.
Valglovutvalget går uten videre begrunnelse inn for å videreføre
gjeldende ordning på dette området.
Departementet mener at ordlyden i dagens lov synes å være
tilstrekkelig presis. Det viktigste må være at
stemmestyret har hjemmel for å kunne kreve at en velger
godtgjør sin identitet. Departementet finner ikke grunn
til å foreslå at stemmestyret "skal" kreve legitimasjon.
Heller ikke bør loven regulere hva som skal godkjennes
som legitimasjon.
Utvalget foreslår at loven endres slik at det blir adgang
til å avgi stemme ved ambulerende stemmemottak også på valgdagen.
Det må være et vilkår for å kunne
benytte seg av denne muligheten at man er blitt syk eller ufør
så nær opp til valgdagen at man ikke har kunnet
avgi forhåndsstemme. Ordningen bør i store trekk
bygge på dagens regler for ambulerende forhåndsstemmegivning
og stemmegivning på valgdagen umiddelbart utenfor stemmelokalene.
Det er noen kommuner som uttaler seg om ambulerende stemmegivning.
Departementet finner innvendingene mot en ordning med ambulerende
stemmegivning på valgdagen såpass tungtveiende
at en ikke finner å kunne følge Valglovutvalgets
forslag på dette punktet. Ordningen med ambulerende stemmemottak
bør fortsatt være begrenset til å gjelde
i forbindelse med forhåndsstemmegivningen.
Utvalget foreslår at stemmeseddelkonvolutten avskaffes
ved stemmegivningen på valgdagen. I stedet bør
det innføres en prosedyre der velgeren tar en stemmeseddel
i avlukket og bretter den sammen, slik at det ikke er mulig for
andre å se hvilken valgliste seddelen gjelder, før
han eller hun går ut av avlukket og bort til stemmestyrets
bord. Der skal et av medlemmene i stemmestyret stemple seddelen
med et offisielt stempel før velgeren selv legger seddelen
ned i urnen.
Utvalgets forslag støttes av et flertall av høringsinstansene.
Departementet mener at de momenter som utvalget peker på og
som taler for å sløyfe stemmeseddelkonvolutten
ved stemmegivningen på valgtinget, er så tungtveiende
at en bør gå inn for at stemmegivningen gjennomføres
uten bruk av slik konvolutt.
Departementet er også enig med Valglovutvalget i at
stemmesedlene skal stemples av stemmestyret før de legges
i urnen.
Utvalget foreslår dagens ordning videreført
uten noen nærmere drøfting av reglene.
Reglene på dette punkt er kun berørt i en høringsuttalelse.
Departementet vil gå inn for at det uttrykkelig slås fast
i loven at velgeren selv må ta initiativ til å få hjelp, ved
at han eller hun tar dette opp overfor stemmestyret. Dersom en annen
person kommer med en slik henvendelse, bør stemmestyret
ta kontakt med velgeren for å forsikre seg om at det er
velgerens eget ønske som kommer til uttrykk.
Den som yter assistanse til velgeren inne i stemmeavlukket er
pålagt taushetsplikt med hensyn til det vedkommende får
vite om velgerens stemmegivning. Departementet foreslår
at valglovens bestemmelser om taushetsplikt ikke videreføres
i den nye loven. Forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt
vil omfatte valgstyre- og stemmestyremedlemmer og funksjonærer,
siden disse er offentlige tjenestemenn i forvaltningslovens forstand.
Den som utpekes som velgerens medhjelper - uten å inneha
en av de foran nevnte funksjonene - omfattes imidlertid ikke av
forvaltningslovens regler. Det er derfor nødvendig med
en særskilt lovbestemmelse som pålegger velgerens
medhjelper å bevare taushet om det vedkommende får
vite om innholdet i stemmegivningen. Departementet foreslår
at det tas inn en slik bestemmelse i lovforslaget.
Utvalget går inn for at gjeldende regler videreføres
i store trekk, men at lovteksten gjøres noe mindre detaljert
enn det som er tilfellet i dag.
Departementet mener at valgloven bør ha visse regler
om avslutning av stemmegivningen og om oppbevaring og transport
av valgmateriell. Dagens regelverk synes imidlertid unødig
detaljert og bør kunne forenkles en del. Det bør
være tilstrekkelig at loven inneholder de overordnede prinsippene
om plikt til å sørge for betryggende behandling
av materiellet. En mer detaljert regulering kan mer hensiktsmessig
foretas i forskrifter.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å sikre alle adgang til valglokalene og likeledes at
man i valglokalet legger til rette for brukere med ulike typer av funksjonshemninger.
Dette gjelder ved utforming av stemmeavlukke, plassering av lister
osv. Ordninger med stemmegivning utenfor valglokalet bør
helst ikke forekomme.
Komiteen støtter forslaget om at valglokalenes tilgjengelighet
fastsettes i forskrift.
Komiteen mener Stortinget bør be Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift. Komiteen fremmer således følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for
at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift."