Ved lov nr. 113/2001 ble det vedtatt ny § 16-40
i skatteloven om fradrag i skatt for kostnader til prosjekter vedrørende
forskning og utvikling (FoU).
I forbindelse med notifikasjon av ordningen overfor EFTA Surveillance
Authority (ESA) har overvåkningsorganet reist innvendinger
mot de vedtatte reglene. Det er vist til at intensiteten i støtten overskrider
det maksimalt tillatte i ESAs retningslinjer til EØS-avtalen
med hensyn til såkalt "utvikling før konkurransestadiet"
(precompetitive activity).
Departementet legger til grunn at innsigelsene fra ESA gjør
det nødvendig med endringer i skatteloven § 16-40
for å oppnå endelig godkjennelse av ordningen.
Det fremmes nå forslag om å beholde den vedtatte
avgrensningen av hvilke skattytere som kan omfattes av ordningen,
men der det innføres to ulike fradragssatser for å imøtekomme
ESAs krav. Fradragssatsen på 20 pst. opprettholdes
for de bedrifter som også oppfyller tilleggsvilkår
med hensyn til bedriftsstørrelse og uavhengighet (ikke
konserntilknytning) for virksomheten. Dette åpner i henhold
til ESAs retningslinjer for høyere støtteintensitet
uten å komme i strid med forbudet mot ulovlig statsstøtte. For
foretak som ikke oppfyller disse tilleggsvilkårene, reduseres
fradragssatsen til 18 pst. Departementet antar at de fleste
bedrifter som ville vært omfattet etter de vedtatte reglene
fortsatt vil kvalifisere til 20 pst. fradrag.
Endelig fremmes det forslag om en presisering i lovteksten av
at også fradrag for kostnader til innkjøpte forskningstjenester
forutsetter en godkjennelse av prosjektet fra Norges forskningsråd.
Endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2002.
Videre foreslår departementet en utvidelse av ordningen
med virkning fra og med inntektsåret 2003. Fra 2003 foreslår
departementet at ordningen skal omfatte alle foretak uten noen begrensning
med hensyn til størrelse mv. For foretak som tilfredsstiller ESAs
definisjon av SMB foreslås det en sats for fradraget på 20 pst.
For alle andre skattytere gis det fradrag med en sats på 18 pst.
Den utvidede ordningen vil bygge på de samme regler som
den vedtatte ordningen hva angår krav til godkjennelse
fra Norges forskningsråd, hvilke former for forskning som
omfattes, og hvordan fradraget beregnes.
I proposisjonen punkt 3.2 omtales den vedtatte ordningen og ESAs
innvendinger nærmere. Departementets vurderinger og forslag
knyttet til dette er omtalt i punkt 3.3 i proposisjonen. I punkt
3.4 og 3.5 i proposisjonen omtales hhv. forslaget om godkjennelseskravet
og forslaget om utvidelse av ordningen nærmere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til vedtak
II om endring av skatteloven § 16-40 for inntektsåret
2002 og til forslag til vedtak V om endring av skatteloven § 16-40
med ikrafttredelsesbestemmelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Norge bruker en vesentlig lavere
andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.
Det er først og fremst den private forskningen som er
mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne
oss med. Disse medlemmer ser på forskning
og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver
krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt
verdiskapning. Disse medlemmer er derfor positive til
skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter
derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får
trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer ser
det som klart positivt at Regjeringen har foreslått forbedringer
i forhold til hvilke grupper som faller inn under denne ordningen
og vil slutte seg til denne endringen. Disse medlemmer viser
imidlertid til at Hervik-utvalgets innstilling, som Stortinget har
sluttet seg til, ennå ikke er fulgt opp når det
gjelder prosentsats. Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2003 om å øke prosentsatsen til
25 pst.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk
Venstreparti viser til dei gode erfaringane ein hadde med
statlege tilskott til verksemder øyremerka forsking og
utvikling, den såkalla FUNN-ordninga. Ordninga sette som
vilkår at statlege tilskott skulle løyse ut løyvingar
frå næringslivet. Ordninga som for 2001 hadde
ei økonomisk ramme på 200 mill. kroner,
vart for 2002 erstatta med ei skatteinsentivordning. Desse
medlemene syner til at Sosialistisk Venstreparti går
imot prinsippet om at skattefrådrag skal vere eit virkemiddel
for å nå viktige samfunnsmål. Desse
medlemene vil difor opprette ei tilskottsordning i tråd
med den opphavlege FUNN-ordninga, og vil hevde at denne er meir treffsikker
i høve til prioriterte forskingsområder. Dessutan
treff tilskott betre verksemder som ikkje er i skatteposisjon. Desse
medlemene foreslår difor å omfordele skatteinsentivordninga
til ei tilskottsordning, samt til auka tilskott til forskings- og
utviklingskontraktar og SND, med same ramme som den godtskrivne
effekten av SkatteFUNN.
Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:
"I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-40 med deloverskrift oppheves.
Nåværende § 16-50 med
deloverskrift blir ny § 16-40.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2002."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at dette medlem ved forrige budsjettbehandling gikk mot å fjerne
den meget vellykkede FUNN-ordningen som på en rask og ubyråkratisk måte
formidlet statlig støtte til bedrifter med FoU-prosjekter. Dette
medlem vil minne om at Regjeringens skattelette-baserte
ordning ikke ble operativ i 2002, og at endringen derved har bidratt
til mindre FoU-virksomhet. Dette medlem vil påpeke
at FUNN-ordningen ville vært den beste også fordi
statlige midler ble tilgjengelig tidlig i arbeidet. Dette medlem erkjenner
at det ikke er et flertall for å gjeninnføre den
ordning som det aller meste av næringslivet og de fleste
forskningsinstitusjonene ønsket å beholde, og
vil støtte en utvidelse av dagens regler om fradrag i skatt
for kostnader til forskning og utvikling. Dette medlem vil
understreke nødvendigheten av at regelverket og praktiseringen
av dette må tilpasses slik at det store antall små og
mellomstore bedrifter også kan få nytte av ordningen.