Samandrag

Etter dei reglane som gjeld i dag fører brot på kravet til "god inkassoskikk" i inkassolova § 8 til at retten til inkassosalær fell bort. Vidare kan brot på inkassolova føre til inndraging av inkassoløyvet. Fleire eller grove brot på § 8 kan også føre til straffansvar.

Departementet bad i høyringsbrevet om høyringsinstansane sitt syn på forslaga om særskilt ansvar for saksutgifter og rutinemessig oversending av fråsegner til Kredittilsynet.

Alle høyringsinstansane som har uttalt seg om spørsmålet, er positive til ei styrking av sanksjonsmidla ved brot på kravet til "god inkassoskikk" i inkassolova. Dei fleste instansane støttar også dei konkrete forslaga i høyringsbrevet til skjerping av sanksjonssystemet i inkassolova. Ingen av høyringsinstansane har innvendingar mot forslaget om å innføre ein regel om at inkassator ved grove brot kan påleggjast å betale klagenemnda sine kostnader i den aktuelle saka. Jamvel høyringsframlegget om å innføre ei ordning med rapportering til Kredittilsynet frå nemnda får tilslutning frå dei fleste som har uttalt seg om dette.

Basert på innspela i høyringsrunden foreslår Justisdepartementet at ein inkassator kan påleggjast å betale klagenemnda sine kostnader ved grove brot på kravet om "god inkassoskikk". Dette ansvaret kjem i tillegg til ei eventuell "abonnementsavgift" utmålt etter omsetnaden til foretaka.

Justisdepartementet går vidare inn for at klagenemnda kan oversende fråsegner til Kredittilsynet, anten rutinemessig eller utfrå eit særskilt utval. For å fremje effektiviteten og den preventive verknaden av dette sanksjonsmidlet, foreslår departementet at fråsegnene ikkje vert oversende i anonymisert form. Kredittilsynet vil ha teieplikt om innhaldet i meldingane så langt det følgjer av kredittilsynslova og forvaltningslova. Rapporteringsplikta har eit todelt formål: For det første kan vissa om rapportering til Kredittilsynet i seg sjølv verke preventivt. For det andre kan ei rapporteringsordning styrke effekten av dei eksisterande sanksjonsmidla.

Departementet registrerer at nokre av høyringsinstansane tek til orde for at Kredittilsynet bør få heimel til å bøteleggje inkassoforetaka ved grove eller gjentekne brot på god inkassoskikk. Justisdepartementet foreslår ikkje noka føresegn om administrativ ileggjing av straff. Forslaget har ikkje vore på allmenn høyring. Ei slik føresegn krev ei nærmare vurdering av tilhøvet til Grunnlova og til menneskerettsreglane, som det berre er grunn til å gjere dersom framlegga i denne proposisjonen skulle vise seg å vere utilstrekkelege.

Komiteens merknader

Komiteen er enig med departementet i at sanksjonsmidlene ved brudd på god inkassoskikk i dag ikke er gode nok. Eksisterende regler må håndheves bedre, og komiteen støtter forslaget til nye bestemmelser.

At inkassoforetaket skal betale klagenemndas saksomkostninger ved grove brudd på bestemmelsen er ikke urimelig. Spørsmålet er om foretaket også må betale omkostningene ved mer ordinære brudd på kravet til god inkassoskikk. Etter en totalvurdering av reglenes hensikt, behovet for innskjerping, rettstekniske hensyn og rimelighet, har komiteen konkludert med at inkassoforetaket bør kunne pålegges å betale saksomkostningene også ved de overtredelsene som ikke kan karakteriseres som grove. Bestemmelsen er fortsatt fakultativ, slik at man i de tilfellene hvor dette ikke er rimelig kan unnlate å pålegge inkassator å betale nemndas saksomkostninger. Komiteen foreslår derfor at benevnelsen "grove" i forslagets § 25 utgår.

Komiteen er videre av den oppfatning at nemnda ved brudd på god inkassoskikk skal (og ikke "kan") rapportere til Kredittilsynet. Komiteen ser ingen gode grunner til at slike brudd ikke skal rapporteres. Det motsatte vil kunne innebære en tilfeldig rapportering.

Komiteen foreslår derfor:

"Ny § 24 skal lyde:

Nemndene skal oversende uttalelser om brudd på inkassoloven til Kredittilsynet."

For øvrig mener komiteen at Kredittilsynet ikke bør kunne bøtelegge. Dette innebærer et uheldig tosporet system som man bl.a. av rettssikkerhetsgrunner og av praktiske hensyn også bør unngå på andre områder innen forvaltningen. Domstolene skal ha funksjonen med å idømme straff. Et slikt bøtesystem kan også komme i konflikt med Grunnloven og menneskerettighetene, og da særlig hensynet til å unngå dobbeltstraff.